ORDFORKLARINGAR TIL HISTORIEDELEN
|
ORD |
FORKLARING |
| Antikken | Perioden frå 500 f.Kr. til rundt Jesu fødsel i Hellas og Roma. |
| Renessansen | Renessanse tyder atterføding. Då vart interessa for antikken fødd på nytt. |
| Koloni | Område som ein stat har tatt utanfor sine eigne grenser, som regel ved makt, og området vert styrt frå moderlandet. |
| kjettarar | Folk som ikkje var kristne og medlem av det kristne fellesskap. |
| kolonisering | Å erobre andre land/område, mest vanleg å erobre dei i andre verdsdelar enn den verdsdel erobrarlandet ligg i. |
| Filosofi | Det tyder å vere glad i visdom og kunnskapar, eller interesse for å søka sanninga om verden og tilvære rundt oss. Filosofi er å tenke om det å tenke. |
| kjettar | Folk som ikkje var kristne og medlem av det kristne fellesskap. |
| naturlovene | Lover menneske har laga for å forklare kva som skjer i verda rundt oss og i universet. |
| Resonnere | Det er å tenkje seg fram til ting ut frå det du veit frå før, trekke slutningar om noko. |
| pergament | Reinskrapa, utglatta dyrehud brukt til å skrive på. |
| xylografien | Trykkemetode der ein bruker plater av harde tresortar. |
| litografien | Steintrykk. Feit farge vert teikna på sandstein, som så vert handsame med ein gummi/syreblanding og så overført til papir. |
| epoke | Tidsrom/tidsavsnitt. Tidspunkt som innleiar eit nytt tidsrom, til dømes ei tidsrekning. |
| aktstykke | Dokument/bevis |
| typar | Teikn og bokstavar laga av metall, og som har ei viss form. |
| lavinaktig | Spreiar seg utover som eit stort snøskred, farta er rimeleg stor og det dekkjar eit stort område. |
| avskriving | Det er å skrive av bøker for hand, å lage ein kopi. |
| Columbus | Italienar som vert rekna som oppdagar av Amerika. |
| Vasco de Gama | Portugisar som var den første som fann sjøvegen rundt Afrika, til landa i Austen. |
| Magellan | Vert rekna som den første som segla rundt heile jorda, sjølv om han sjølv ikkje kom fram i live. |
| pergament | Reinskrapa, utglatta dyrehud brukt til å skrive på. |
| typografi | Trykking av ark og bøker med lause typar. |
| typesnitt | Forma på teikna, slik som dei bokstavane dette er skrive med (Times New Roman) |
| matrise | Fordjupa støypeform. |
| gravering | Risse eller skjere i metall og andre harde råmaterialer. |
| patrisiarslektene | Overklasseslekter, nærast adelege. |
| handverkslaug | Samanslutningar av lokale handverkarar. Kvar type handverkar danna sine laug, og ingen kunne til dømes gjere gullsmedarbeid utan å vere med i gullsmedlauget. |
| foliobind | Bøker i stort format, sidene var 30 * 40 cm store. |
| rasjonalismen | Tiltru til fornufta, lære som tek utgangspunkt i fornufta og tenking som kjelde til å forstå verda rundt oss. |
| naturvitskapen | Dei vitskapar som studerar kva som skjer i naturen, i verdsrommet og på jorda. Omfattar botanikk, zoologi, kjemi, fysikk, astronomi og geologi. |
| Filosofane | Dei som søker etter sanninga om verden og tilvære rundt oss. Filosofi tyder å vere glad i visdom og kunnskapar. |
| moral | Skikk og bruk. Regler og normer for kva som er rett og gale i eit samfunn, og oppføre seg i samsvar med desse reglane og normene. |
| autoritetar | Dei som har makt og myndigheit, dei som kan befale over andre. Kan og vere å ha vørdnad på grunn av fagleg dugleik og kunnskap. |
| liberalisme | Den enkelte og deira rettar er viktige, staten sine inngrep overfor den enkelte er ein uting, derfor må staten si makt avgrensast mest mogleg. Størst mogleg fridom for kvar enkelt vil føre til best mogleg resultat for samfunnet som heile. |
| individualisme | Holdning eller syn som legg hovudvekt på den enkelte sin rett og verdi i forhold til organisasjonar, myndigheiter og samfunn. |
| umyndiggjering | Det vil seie at du ikkje styrer ditt eige liv sjølv, noko eller nokon gjer at du taper kontroll med eige liv og lagnad. |
| encyklopedistar | Franskmenn som jobba med å samle all kunnskap i eit stort leksikon, all kunnskap skulle vere med i dette leksikon. |
| franske revolusjon | Då gjorde folket opprør mot kongedøme i Frankrike. Kongen vart drepen og nasjonalforsamlinga i landet tok over. Det vart skipa ein republikk i Frankrike. |
| intellektuelle | Dei som vektlegger forstand og kunnskap. Ofte brukt om folk med høg utdanning og som dyrkar høgkultur og filosofi. |
| renessansen | Renessanse tyder atterføding. Då vart interessa for antikken fødd på nytt. |
| rokokkoen | Stilperiode 1720-1770 som oppstod i Frankrike. Prega av eit lett og elegant formspråk. |
| føyrromantikken | Periode i Europa frå 1170 til 1800. |
| mystikk | Lære som seier at ein ikkje får kunnskap gjennom å tenke fornuftig, men gjennom intuisjon og følingsopplevingar. Ekte kunnskap får ein gjennom sansane og ikkje gjennom fornufta og det å tenkje. |
| pessimisme | Ei tru på at livet er meiningslaust og verdilaust, alle framsteg er heilt verdilause. Ein ser svart på alt. |
| dannande middelklasse | Den delen av foket som budde i byen, hadde ein viss grad av utdanning, tente rimeleg godt og derfor var interessert i kultur og filosofi. |
| folkeopinionen | Den meininga som store delar av folket hadde. |
| Preussia | Ein delstat i nordlige del av det som no er Tyskland. |
| etikk | Morallære, korleis oppføre seg moralsk og sedelig rett. |
| estetikk | Læra om det skjønne i kunsten. |
| idealisme | Teori som seier at det me ser rundt oss ikkje er verkeleg, men berre er noko kvar enkelt av oss skaper inne i oss. |
| rasjonalismen | Tiltru til fornufta, lære som tek utgangspunkt i fornufta og tenking som kjelde til å forstå verda rundt oss. |
| empirismen | Teori som seier at all kunnskap om røynda får me gjennom det me sansar, me kan ikkje tenke oss til kunnskap åleine. |
| radikalar | Innan politikk og religion må ein gå grundig til verks å endre ting, og ein må vere villig til å akseptere endringar same kor omfattande og djuptgripande dei er. Kan gi store endringar i tilvante førestillingar og haldningar. |
| liberalar | Ein som meinar at den enkelte og deira rettar er viktige, staten sine inngrep overfor den enkelte er ein uting, derfor må staten si makt avgrensast mest mogleg. Størst mogleg fridom for kvar enkelt vil føre til best mogleg resultat for samfunnet som heile. |
| eineveldet | At ein person styrer heile landet og tek alle avgjersler. kongedøma var einevelde der kongen sitt ord var lov. |
| klassisk litteratur | Dikt, historie og skodespel frå det gamle Hellas og Rom, frå før Jesu vart fødd. |
| jesuitterskulen | Jesuittane var ein munkeorden, og deira kloster var nokre av dei få plassane der ein kunne få seg ei utdanning. |
| rasjonalismen | Tiltru til fornufta, lære som tek utgangspunkt i fornufta og tenking som kjelde til å forstå verda rundt oss. |
| individuell | Den enkelte person, kvar for seg, ikkje saman som gruppe. |
| parlament | Tilsvarer vårt storting, der representantar for ulike parti sit og lager lover som landet vert styrt etter. |
| utøvande makt | Styrer landet etter lover og reglar gitt av eit parlament. Fordeler pengar og lagar skattar. |
| lovgivande | Dei som lager lovene landet skal styrast etter. |
| demokrati | Eit styresett der folket avgjer kva som skal skje, enten direkte ved folkeavstemming eller indirekte ved å velje representantar som sit i eit parlament. |
| filosof | Ein som søker etter sanninga om verden og tilvære rundt oss. Filosofi tyder å vere glad i visdom og kunnskapar. |
| essayist | Ein som skriv korte avhandlingar (stykke) om vitskapelege eller litterære emne. |
| ateist | Ein som nektar for at det finst nokon Gud. |
| skeptikar | Ein som har ein tvilande og kritisk haldning til alt, tviler på at ein kan få kunnskap om noko. Er det noko vits i dette ? |
| fornufta | Evne til å tenke rasjonelt/praktisk sans/sunt vett |
| empiristane | Dei som trur på teorien som seier at all kunnskap om røynda får me gjennom det me sansar, me kan ikkje tenke oss til kunnskap åleine. |
| vitskap | Døme på vitskapar er kjemi, matematikk, biologi, m.m. |
| eksperimentell | Det at ein kan sjekke om noko er "sant" ved å setje opp og utføre forsøk. |
| moralske | At noko følgjer skikk og bruk. Følgjer dei regler og normer for kva som er rett og gale i eit samfunn, og oppføre seg i samsvar med desse reglane og normene. |
| induksjon | Betyr
å tilføre eller avlede. Ein logisk metode der ein sluttar noko om det
generelle ut frå det spesielle. Døme: dersom du berre har sett kvite sauer sluttar du ut frå det at alle sauer, sjølv dei som du ikkje har sett, er kvite. |
| romantikken | Periode der ein sette hjarte over hjerne, viktig å legge vekt på kjensler, stemningar og fantasi. |
| utvida demokrati | I dei første demokrati var det berre menn med eigedom, over 25 år, som kunne røyste. |
| kalvinistiske | Kristen trusretning der trua på Gud sin allmakt og lydigskap mot Gud sin lov er det sentrale. Har ein sterk fordøming av alle verdslege gleder. Starta av Jean Calvin. |
| paradoks | Noko som stri mot den allmenne fornuft eller meining. Sjølvmotseiande eller urimeleg. |
| paranoid | Har tvangsforsestelningar om noko, forfølgingsmani. |
| romantikken | Periode der ein sette hjarte over hjerne, viktig å legge vekt på kjensler, stemningar og fantasi. |
| franske revolusjon | Då gjorde folket opprør mot kongedøme i Frankrike. Kongen vart drepen og nasjonalforsamlinga i landet tok over. Det vart skipa ein republikk i Frankrike. |
| direkte demokrati | Det tyder at foket kan avgjere saker ved folkeavstemming. |
| astronom | Ein som studerar stjernehimmelen og planetane. |
| dekret | Paveleg skriv/påbod/forordning |
| akse | Ei tenkt midtlinje gjennom ein figurar, lekamar eller system. |
| inkvisisjonen | Kristen domstol som hadde som oppgåve å oppspore og utrydde kjettarar, dvs. folk som ikkje trudde på Gud. tortur vart lovleg i 1235 og straffa dersom du vart funnen skyldig var brenning på bålet. |
| bannlysing | Kyrkjeleg straff i form av utstøyting frå kyrkjesamfunnet. Ein vart då ein kjettar. |
| eksperiment | Forsøk/utføre. |
| observasjon | Måling/registrering/iaktakelse |
| akselerasjon | Fartsendring pr. tidseining. Dvs. kor mykje ein aukar farta med til dømes per. sekund |
| fallovene | Seier at ting fell like fort same kva masse dei har, dersom ein ser bort frå luftmotstanden. |
| mekanikken | Læra om ting sin likevekt og rørsle. Korleis vil ting flytte seg når dei verte utsett for krefter, kva skjer når ting kolliderar, m.m. |
| filosof | Ein som søker etter sanninga om verden og tilvære rundt oss. Filosofi tyder å vere glad i visdom og kunnskapar. |
| Dominikanarordenen | Ein munkeorden grunnlagt i 1215 av den spanske presten Dominicus for å kjempa mot kjettarar. Fekk leiinga av inkvisisjonen. |
| inkvisisjonen | Kristen domstol som hadde som oppgåve å oppspore og utrydde kjettarar, dvs. folk som ikkje trudde på Gud. tortur vart lovleg i 1235 og straffa dersom du vart funnen skyldig var brenning på bålet. |
| kjettar | Ein som ikkje var kristen og medlem av det kristne fellesskap. |
| astronomi | Å studerar stjernehimmelen og planetane. |
| optikk | Læra om lyset og synet. |
| elliptiske | Samantrykt eller utdradd sirkel, ser ut som ein amerikansk fotball. |
| observasjonar | Måling/registrering/iaktakelse |
| kosmos | Verdsaltet, ordet tyder orden og venleik. |
| kjettar | Ein som ikkje var kristen og medlem av det kristne fellesskap. |
| astronom | Dei som studerar stjernehimmelen og planetane. |
| observasjonar | Måling/registrering/iaktakelse |
| fysikar | Studerer den naturvitskap som tek for seg korleis stoff er bygd opp, og dei krefter som ligg til grunn for naturprosessane. |
| gravitasjonslova | Seier noko om tiltrekking mellom lekamar. Alle lekamar tiltrekker kvarandre, og tiltrekkingskrafta aukar med aukande masse og går ned med aukande avstand mellom lekamane. |
| mekanikken | Læra om ting sin likevekt og rørsle. Korleis vil ting flytte seg når dei verte utsett for krefter, kva skjer når ting kolliderar, m.m. |
| lekamar | Ein ting med masse, som menneske, ski, stein, åme, osv. |
| differensialrekninga | Matematisk disiplin som tek for seg samanhengande aukingar eller minkingar. Ein studerer uendeleg små endringar og ut frå desse utledar ein funksjonen sin eigenskap. |
| magnetteorien | Elektron som flyttar seg, dvs. straum gjer at det vert danna magnetfelt. |
| optikk | Læra om lyset og synet. |
| astronomi | Å studerar stjernehimmelen og planetane. |
| derivasjon | Sjå differensiallikning. |
| reformasjonen | Martin Luther gjorde at den katolske kyrkja vart delt og ein fekk den lutherske retning. Fordi det var for stor avstand mellom kyrkja si lære og det som står i bibelen. |
| konfesjonalisering | Truvedkjenning/Tilståing/Skriftemål. |
| Inkvisisjonen | Kristen domstol som hadde som oppgåve å oppspore og utrydde kjettarar, dvs. folk som ikkje trudde på Gud. tortur vart lovleg i 1235 og straffa dersom du vart funnen skyldig var brenning på bålet. |
| kjetteri | Ein som ikkje var kristen og medlem av det kristne fellesskap. |
| apokalyptiske | Spådomar om korleis denne verda skulle gå under, og kva som skal skje i dei siste tidene. Kristne venter på det som står i Johannes openberring. |
| intellektuelt | Å vektlegger forstand og kunnskap. Ofte brukt om høg utdanning og dyrking av høgkultur og filosofi. |
| Antikrist | Satan sin son som skal kome og herske på jorda i 1000 år før den går under. Alle vert då hardt plaga og forfølgd. |
| Malleus Maleficarum | Ei bok med oppskrift for korleis ein skal oppdaga hekser og kva ein skal gjere med desse hekser. oppskrift for tortur og dreping, brukt av folk som jakta etter hekser. |
| moralske | Følger skikk og bruk. Overheld regler og normer for kva som er rett og gale i eit samfunn, og oppføre seg i samsvar med desse reglane og normene. |
| indisium | Tyder teikn og merke. Det beviser ikkje at noko er slik og slik, men det peiker i den retning. |
| justisprotokollar | Skriftlege referat frå rettsakar. |
| sivilisasjonsoptimisme | Å tru at det i framtida skal verte betre i land og kanskje også verden. |
| humanismen | filosofi som set menneske og menneskelege verdiar i sentrum. Menneske kan verte betre ved å utdanne seg og lese dei gamle klassikarar frå antikken |
| irrasjonelt | Ufornuftig/Upraktisk/formålslaust/Lite planlagt |
| koloniane | Område som ein stat har tatt utanfor sine eigne grenser, som regel ved makt, og området vert styrt frå moderlandet. |
| einveldig | At ein person styrer heile landet og tek alle avgjersler. kongedøma var einevelde der kongen sitt ord var lov. |
| ekspansjon | Utvide/Auke. |
| imperiet | Verdsrike/Stormakt med mange område det styrer over. |
| abdiserte | Gå av. |
| transkontinentale | Handel mellom verdsdelane. |
| reformasjonen | Martin Luther gjorde at den katolske kyrkja vart delt og ein fekk den lutherske retning. Fordi det var for stor avstand mellom kyrkja si lære og det som står i bibelen. |
| protestantiske | Dei som følgde Martin Luther si lære. |
| kompromiss | Avtale der begge parter gir innrømmingar. |
| kvalifikasjonar | Skikka/kompetent/Ha dei nødvendige krav tilfredsstilt. |
| korrupt | Moralsk forderva, ein person som tek mot smøring. |
| demokrati | Folket avgjer korleis landet skal styrast gjennom val. |
| inkvisisjonen | Kristen domstol som hadde som oppgåve å oppspore og utrydde kjettarar, dvs. folk som ikkje trudde på Gud. tortur vart lovleg i 1235 og straffa dersom du vart funnen skyldig var brenning på bålet. |
| bastard | Born utafor ekteskap. |
| protestantisk | Dei som følgde Martin Luther si lære. Gud sitt ord er i bibelen og ein må lese den for å lære Gud sitt ord. Når protestantar ber gjer dei det ofte til Jesus eller Gud direkte. |
| katolsk | Paven er overhovud og hans ord betyr mykje. Prestar skal tolke det som står i bibelen for katolikkane. Skal ikkje be direkte til Gud, men ber til Maria og helgenar slik at dei kan frambringe bodskapen til Gud og Jesus. |
| bannlyste | Kyrkjeleg straff i form av utstøyting frå kyrkjesamfunnet. Ein vart då ein kjettar. |
| kapitalismen | produksjon og sal av varer for og med pengar. |
| konfesjonar | Trussamfunn. |
| konstitusjonelt | Etter grunnlova. |
| monarkiet | Kongedøme. |
| diktator | styre der ein eller nokon få tek alle viktige avgjersler. |
| republikk | Stat med president og ikkje med konge som overhovud. |
| kalvinistisk | Kristen trusretning der trua på Gud sin allmakt og lydigskap mot Gud sin lov er det sentrale. Har ein sterk fordøming av alle verdslege gleder. Starta av Jean Calvin. |
| borgarkrig | Krig innan eit land, mellom borgarar i landet. |
| eineveldig | Ein person styrer slik han vil. |
| tyrannisk | Ein person styrer og han gjer det på ein grufull måte. |
| høgforræderi | Svik mot staten sin tryggleik eller sjølvstende. |
| plantasjar | Stor jordeigedom i tropiske strøk, dyrka der nokre få vekstar i stor stil. Kunne dyrke sukkerroer, gummi, bananar, te, tobakk. |
| koloniane | Område som ein stat har tatt utanfor sine eigne grenser, som regel ved makt, og området vert styrt frå moderlandet. |
| guvernør | Person som styrer ein landsdel, provins eller koloni. |
| parlamenter | Eit land si nasjonalforsamling, som vårt storting. |
| stendene | Adelsklassar |
| manipulasjonar | Påverke andre ved knep og midlar som dei ikkje kan klare å oppdage og derfor ikkje kan verje seg mot. |
| veto | Nekte å godkjenne noko. |
| sensurerte | Hindra bøkene i å verte utgitt, eller delar av dei. |
| privilegium | Forrett/Særrett/Fordel/Særleg favorisering. |
| intriger | Renkespel/Lureri/Knep eller påfunn for å skade ein annan person. |
| protestantisk | Dei som følgde Martin Luther si lære. Gud sitt ord er i bibelen og ein må lese den for å lære Gud sitt ord. Når protestantar ber gjer dei det ofte til Jesus eller Gud direkte. |
| hugenottane | Tilhengjarane av reformasjonen i Frankrike, mest kalvinistar. |
| katolikkane | Har paven som overhovud og hans ord betyr mykje. Prestar skal tolke det som står i bibelen for katolikkane. Skal ikkje be direkte til Gud, men ber til Maria og helgenar slik at dei kan frambringe bodskapen til Gud og Jesus. |
| formyndarstyre | Verje for ein person. |
| autoritet | Maktbase. |
| Habsburgerne | Fyrsteslekt som regjerte store delar av Europa gjennom erobringar og inngifte. |
| forvaltninga | Leiinga for det offentlege. |
| monarkiet | Kongedøme. |
| monopol | Einerett på noko. |
| despot | Einherskar som brukar si makt vilkårleg og omsynslaus, ein eigenmektig og tyrannisk person. |
| statssekretærar | Person tilsett i administrasjonen og jobbar for ein minister i ei regjering. |
| borgarskapet | Først stod det for dei som jobba og budde i ei borg, seinare gjaldt det dei som levde i byane. I motsetning til bønder og adel. |
| administrasjon | Administrere tyder å styre eller forvalte. |
| barokken | Stilretning i vesten 1580-1740. Utgjort blant anna av musikk, arkitektur, målarkunst og skulptur. |
| paranoid | Har tvangstankar og forfølgingsmani. |
| regent | Den som styrar landet, når kongen er sjuk, fråverande eller liknande |