Tema: Skottland
Henrik
A. Eddie
|
Tema: Skottland |
|
Henrik
A. Eddie
|
Den første anerkjente bosetting på de skotske øyer kan ha kommet fra Østersjølandene allerede omk.år 1300 før Kristi fødsel. Som en følge av denne og senere innvandring ble Skottland tidlig et flerkulturelt samfunn. De evige stridigheter ellers i Europa medførte at mange folkeslag reiste til de britiske øyer.
Disse folk fra forskjellige land kom først til det vi idag kaller England og Wales, og etterhvert flyttet noen av disse videre nordover til Skottland. Senere kom de mer kjente romerne - som ble en tid - men forlot de britiske øyer på begynnelsen av det 5.århundre etter Kristi fødsel. I Skottland finner vi nå hovedgrupper av folk som blir kalt skoter, briter, saxere, piktere og attacotis. Etter dette kommer så en enda mer kjent gruppe folk - nemlig vikinger.
I år 396 e.K. introduseres kristendommem i Skottland av St.Ninian og noe senere i år 563 grunnlegger St.Columba et kloster på øya Iona i vest skottland. Dette blir begynnelsen til “kristningen” av landet.
Vi aner nå den første dannelse av klaner blant folket i det skotske høylandet, hvor stammer med sine landeier-høvdinger har stor grad av selvstendighet. Skottland hadde på den annen side godseiere og småkongedømmer. Tross dette utviklet klansystemet seg spesielt i høylandet, også når de “nye” erobrerne i det 6.århundre la under seg mye av det skotske lavlandet. Språket i høylandet var “skotsk gælisk” egentlig keltisk opprinnelse og her møter vi på det spesielle ved klan-navnene nemlig Mac som står foran selve navnet (prefiks) og betyr sønn av. Denne formen betyr i praksis at alle som bruker f.eks. MacDonald som “slektsnavn” er etterkommere av den opprinnelige klanshøvdingen. På en tid var det omk. 70 betydelige klaner men langtfra alle hadde Mac foran navnet. Noen eksempler på det er Cameron, Fraser, Gordon, Grant, Sinclar og Stewart (Stuart). For disse navn er det en annen bakgrunn - som f.eks. betyr Cameron kroknese - kanskje hadde den første med dette navn kroket nese fra de mange stridigheter skotter gjennom historien har vært igjennom ? En annen form er også det velkjente Macintosh som betyr høvdingsøn.
Alle klaner har sitt “motto” og drakt som blir kalt kilt eller tartan. Tartan betegner den spesielle mønster oppbyggingen som kjennetegner alle skotske kilter!
Klanveldet virket i mange år og sto sterkt i det skotske folk inntil slaget ved Colloden den 16. april 1746 - hvoretter det led en langsom død.
Fra ståsted i norge - vil vel de fleste som søker slektsopplysninger i Skottland måtte gjøre dette pr. korrespondanse. Noen tar muligens veien over Nordsjøen for selv å se på de arkiver som det er mulig å få se. Selv dette kan koste mye, om ikke direkte i penger, så iallefall av tid. Arkivverket i Skottland er nok i bunn og grunn ikke så veldig forskjellig fra det norske, men alt er ordnet/tilgjengelig på britisk vis, og så er det sproget da!
Hovedsetet for “skotsk arkivverk” ligger i Edinburgh under statistikk-kontoret Scottish Record Office og heter New Register House. Her finner vi det skottene betegner som basis kilder og består bl.a. av følgende:
For den som starter sin søken pr. brev, kan en henvendelse til slektsforsker-foreninger være en god start og en sansynlig nødvendighet. Disse tar seg selvfølgelig betalt, men de kjenner systemet og vil på grunnlag av dine opplysninger gi tilbakemelding om muligheten for å gå videre og hva dette eventuelt vil koste.
Den kanskje mest anerkjente foreningen Scots Ancestry Research Society ble stiftet i 1945 av daværende statsråd for Skottland - som en “uten fortjeneste men selvforsørgende” organisasjon til hjelp for personer av skotsk avstamning som ønsker å spore opp sine forfedre i Skottland. I løpet av årene har foreningen undersøkt mer enn 50000 (!) henvendelser fra hele verden. Foreningen nytter sin egen gruppe av erfarne granskere som er styrt av et råd som representerer skotske historikere - og sentrale og lokale bibliotek.
Hovedkilder er de samme som nevnt for New Register House med tillegg av opptegnelser for arv og eiendom lokalt. Gjennomsnittlig håper foreningen å spore en familie bakover 200 år. Resultat av granskingen blir samlet i en melding ført nøyaktig slik som innført i det originale register. I tillegg til garantert gransking og supplerende beretning, kan avskrifter og oversettelser av dokumenter utføres. Betaling for slike oppdrag avhenger av utstrekningen og type arbeid. Beregninger blir gjort på forespørsel.
Skjema med opplysninger om navn - sted - dato for fødsel og ekteskap eller død i Skottland. Likeså eventuelle kjente nære slektninger vil kunne gi viktig hjelp til å identifisere personer.
P.g.a. mangelfulle opptegnelser i kartotek er det ikke alltid mulig å finne riktig person og slektshistorielaget vil alltid gjøre en vurdering om videre gransking er tilrådelig.
Den som ønsker å benytte seg av foreningens tilbud må gi fullmakt til å bruke en “gitt sum” i tillegg til engangspris. Den avtalte sum vil ikke bli overskredet uten at oppdragsgiver gir ny fullmakt og eventuelt ny sum.
Som det fremgår av navnet - Aberdeen and North East Scotland Family History Society - har denne foreningen sitt virkeområde i det nord-østre hjørnet av landet. Her kan man tegne medlemskap og får dermed en rekke opplysninger og tilbud. Bl.a. utfører medlemmer for en rimelig penge søking i arkivene og du får medlemsblad 4-5 ganger i året. Spørsmål kan sendes bladet uten omkostninger for medlemmer. For ikke medlemmer koster dette ca. £ 1. Foreningen har medlemmer over hele verden og medlemsmatrikkel kommer årlig. Matrikkelen for 1993 inneholdt over 2000 medlemmer - men kun en fra Norge !
Frittstående slektsforskere i Skottland er gjerne personer som har gjort sin hobby eller lidenskap til en inntektskilde. Erfaringer viser at en gjerne får god hjelp i begynnelsen - selvfølgelig for å gi et godt inntrykk. Hvis resultatene av dennes arbeid/gransking er gode kan en god personlig kontakt oppnås - til fordel for oppdragsgiver. Generelt er det ikke store utgifter forbundet med den første fasen, men hvis det blir vanskelig å få frem resultater, så kan selvfølgelig arbeidet være tidkrevende og utgiftene stiger. Men, det er jo alltid opp til enhver å stoppe prosessen når en synes det er nok.
I seiersrusen etter den andre verdenskrig ble båndene mellom Norge og Skottland nok engang knyttet. Britiske militærpersonell var i tiden etter frigjøringen i Norge, og blant dem endel skotter. Disse sammen med noen nordmenn kom sammen den 11 sept.1946 i Oslo og dannet det som senere skulle bli The Caledonion Society of Norway. Foreningen vokste etterhvert og ble i 1959 tilsluttet den verdensomspennende World Federation of Scottish Societies and Individuals. Formålet med foreningen i Norge er å fremme mellommenneskelige forhold mellom nordmenn og skotter. Foreningen statutter sier blant annet hva som må ligge til grunn ved søknad om medlemskap:
Du må være skotsk født - eller nordmann med skotsk forhistorie/forbindelse, eller ved styrets skjønn - person med spesiell interesse for skottland og dets kultur.
Foreningens aktiviteter består vesentlig av skotsk underholdning/musikk og foredrag holdt av kapasiteter fra begge land. Til festlig samvær bruker skottene sine berømte nasjonaldrakter - kilt. For den som måtte ønske å stifte nærmere bekjentskap med foreningen, kan sekretæren David E. Brookes tilskrives på følgende adresse: Revesporet 5B 1347 Hosle.
Den aller siste forbrødring av betydning mellom nordmenn og skotter har jo også en interessant historie genealogisk sett. Også dette i etterkrigstiden i forbindelse med militære - sjøfolk/hvalfangere som i sitt virke kom det skotske folk nær innpå og hvor mang en pakt ble dannet. For oss bosatt i Vestfold blir det fra tid til annen å treffe noen med bakgrunn i nettopp skottland. Dette er “nyere” historie og ikke mindre interessant av den grunn, men den må komme fra dem selv, og det oppfordres til å sende Gjallarhorn materiale om slekt og historie.
20.01.2001 © - Genea Contemplator