Tema: Danmark
	Are S. Gustavsen

	Innhold
	Forord Danske Arkiv Slektshistoriske Foreninger i Danmark Volkert Erik Breckling - en friser på Nøtterøy Færøyene - en del av Danmark

---

Forord

Vi har siden 1995 hatt spesielle tema i Gjallarhorn. I hver annen utgave (juleutgaven) har vi sett på muligheter for slektsforskning i andre land. Som det 4. land i vår serie ser vi nå på Danmark.

På grunn det lange kongefelleskap med Danmark fremstår vårt naboland i syd som spesielt interessant. Ikke bare har en lang rekke norske familier slektsforbindelser til Danmark, men endel arkivmateriale vedrørende norske forhold oppbevares ved danske arkiver.

Vi har såvidt vært innom Danmark i tidligere utgaver av Gjallarhorn. Vi publiserte en side med oversikt over Slægtshistoriske foreninger i Danmark i Gjallarhorn nr. 6 på side 312. I tillegg hadde vi en to siders omtale av Hvem forsker Hvad i Gjallarhorn nr. 10 på side 44 og 45.

Nå prøver vi å få til en mer omfattende og oppdatert oversikt over Danske arkiv, foreninger og ymse institusjoner som kan bistå i forskning på og i Danmark. Siden forrige gang vi skrev noe om Danmark (1990/1993) er internett blitt et meget godt søke- og arbeidsverktøy. Vi har derfor med de nettadresser vi har kommet over. Disse sidene er ikke ment å være uttømmende, så er det andre som har tips til ytterligere suppleringer av hva vi har funnet frem til, så vær vennlig å ta kontakt med redaksjonen.

Omtaler av de forskjellige arkiv, foreninger etc. er beholdt i den danske språkdrakt, da vi har klippet dette direkte fra de respektive nettsidene.

Danske Arkiv

Rigsarkivet i København står i en særstilling for oss nordmenn. Her er det fortsatt oppbevart mange godbiter omhandlende også norske forhold. Etter den siste store avlevering til Riksarkivet i Oslo i 1996 (mye diplommateriale), er behovet for å dra til Danmark for å forske på Norge blitt redusert. Til tross for dette finnes det fortsatt interessante dokumenter i Danmark. Privatarkiv etter danske lensherrer med len i Norge er et eksempel på steder å lete etter genealogiske opplysninger. Nå er det slik at mye av materialet kan lånes til arkivet i Oslo. Her kontakter du Riksarkivet på Kringsjå for nærmere informasjon.

Rigsarkivet opbevarer arkivalier fra centraladministrationen og landsdækkende statslige myndigheder. Hertil kommer arkiver fra private personer og organisa-tioner. De ældste arkivalier går tilbage til 1100-tallet og de nyeste helt op til vor umiddelbare nutid.

Landsarkivet for Sjælland, Lolland-Falster og Bornholm Jagtvej 10, DK-2200 København N Tlf. (+45) 31 39 35 20, Fax. (+45) 31 39 05 35 E-post: mailbox@lak.sa.dk http://www.sa.dk/lak/ Landsarkivet for Fyn Jernbanegade 36, DK-5000 Odense C Tlf. (+45) 66 12 58 85, Fax. (+45) 66 14 70 71 E-post: mailbox@lao.sa.dk http://www.sa.dk/lao/ Landsarkivet for Nørrejylland Lille Sct. Hans Gade 5, DK-8800 Viborg Tlf. (+45) 86 62 17 88, Fax: (+45) 86 60 10 06 E-post: mailbox@lav.sa.dk http://www.sa.dk/lav/ Landsarkivet for Sønderjylland Haderslevvej 45, DK-6200 Aabenraa Tlf: (+45) 74 62 58 58, Fax: (+45) 74 62 32 88 E-post: mailbox@laa.sa.dk http://www.sa.dk/laa/ Erhvervsarkivet Vester Allé 12 DK-8000 Århus C Tlf. (+45) 86 12 85 33 Fax. (+45) 86 12 85 60 http://www.sa.dk/ea/ Erhvervsarkivet, Statens Erhvervshistoriske Arkiv, er en del af Statens Arkiver. Arkivet har til opgave at indsamle og bevare væsentligt historisk kildemateriale om dansk erhvervslivs udvikling og gøre det tilgængeligt for forskningen. Erhvervsar-kivet dækker hele landet. Erhvervsarkivets samlinger omfatter omkring 48 km. reolhylder. Det ældste materiale er fra 1500-årene. Fra slutningen af 1700-årene bliver samlingerne stadig mere fyldige, og hovedparten stammer fra perioden 1850-1950. Der findes omkring 7000 arkiver fra virksomheder af enhver art. Hovedvægten ligger på materiale fra handels-, industri- og håndværksfirmaer, men der er også betydelige samlinger fra bl.a. transportsektoren, penge-, kredit- og forsikringsselskaber samt liberale erhverv. Der er bevaret arkiver fra omkring 800 erhvervs- og fagorganisationer. Til de væsentligste hører omfattende samlinger fra erhvervenes hovedorganisationer og de store arbejdsgiversammenslutninger. Desuden findes nogle få hundrede privatarkiver, især fra erhvervsfolk og institutioner med tilknytning til erhvervslivet. Erhvervsarkivet er oprettet som en selvejende institution i 1948 og blev ved en særlig lov i 1962 overtaget af staten som Statens erhvervshistoriske Arkiv, for i 1992 med vedtagelsen af arkivloven at blive en del af Statens Arkiver. Arkivets formål ændres ikke af den nye lov, men er fortsat: «at modtage arkivalier fra erhvervslivets organisationer og virksomheder og fra enkeltpersoner med tilknytning til det økonomiske liv, at stille sådanne arkivalier til rådighed for den historiske forskning og selvstændigt at gennemføre forsknings-arbejder.» Dansk Data Arkiv Islandsgade 10, DK-5000 Odense C Tlf. (+45) 66 11 30 10, Fax: (+45) 66 11 30 60 E-post: mailbox@dda.dk http://ddd.sa.dk/dda/ Dansk Data Arkiv (DDA) er en landsdækkende databank som formidler data og dokumentation til forskere og studerende i Danmark og i udlandet. DDA er en selvstændig enhed under Statens Arkiver, som omfatter Rigsarkivet, landsarkiverne for Nørrejylland (i Viborg), Sønderjylland (i Aabenraa), Fyn (i Odense) og Sjælland m.v. (i København) samt Erhvervsarkivet i Århus og Dansk Data Arkiv i Odense.

København Stadsarkiv Rådhuset, DK-1599 København V Arbejderbevægelsens Bibliotek og Arkiv Nørrebrogade 66 D, 2200 København N Det Danske Udvandrerarkiv Postbox 1731, DK-9100 Aalborg Statens Arkivers Filmningscenter Landsarkivet for Nørrejylland Ll. Sct. Hans Gade 5, DK-8800 Viborg Tlf. (+45) 86 62 17 88 Fax. (+45) 86 60 10 06 E-post: SAF@sa.dk http://www.sa.dk/lav/text/safhome.htm Dette tilsvarer det svenske SVAR, med det unntak at man ikke låner, men kjøper microfiche av danske kirkebøker herfra. Bakdelen er at man ikke kan søke i noen katalog på nettet, men må kjøpe den på forhånd.

Slektshistoriske Foreninger i Danmark

Samfundet for dansk genealogi og Personalhistorie c/o Birgit Flemming Larsen, Klostermarken 13, DK-9900 ÅLBORG http://www.genealogi.dk/	Dette er den største slektsforskerforeningen i Danmark. Foruten Personalhistorisk Tidsskrift gir den også ut diverse bøker om genealogi og lokalhistorie.
Sammenslutningen af slægtshistoriske Foreninger (SSF) c/o Hans H.Worsøe Tækkerløkke 34a, DK 6200 Aabenraa

Slektshistoriske foreninger tilknyttet SSF

AMAGER Britta S. Mortensen Nålemagerstien 14 2300 København S. HERNING Ingelise L. Nielsen Granly 1 7451 Sunds ODENSE Jytte Skaaning Vinkældervej 6A 5000 Odense C SÆBY Jørgen Bruun Nielsen Karmisholtvej 20, Skæve 9352 Dybvad Slægtsforeningen Barfod-Barfoed Lars Hoffmann Barfoed Baldersvej 19, Tune 4000 Roskilde BORDING Jens Ernst Nielsen Gedhusvej 17 7441 Bording HJØRRING Per Maack Andersen Christiansgade 24A 9800 Hjørring RANDERS Karl Erik Jensen Præstegårdsvej 1a Ø. Velling 8900 Randers SØNDERJYLLAND Ole H. Jensen Kløvermarken 3 6430 Nordborg Samfundet for dansk genealogi og Personalhistorie Finn Andersen, Grysgårdsvej 2, 2400 København NV BRANDE Hans Andersen Krøsbærvej 4 7330 Brande HOLSTEBRO Jytte Knudsen Fabersvej 48 7500 Holstebro ROSKILDE Kit Bisgård Åstoften 14, Svogerslev 4000 Roskilde TREKANTOMRÅDET Jesper Ratjen Majsvænget 66, Bramdrup 6000 Kolding BRØNDERSLEV Christian Thøgersen Dannebrogsgade 119 9700 Brønderslev HVIDOVRE Dan Olsen Spurvehøjvej 17, st.tv 2650 Hvidovre RY Knud Aagaard Kirkevej 73 8670 Låsby VESTLOLLAND Helge Rasmussen Havebyen 17 4900 Nakskov BØLLING - NR. HORNE HERRED Kjeld Vinther Klostermarken 62 6900 Skjern KOLDING Søren Steengaard Jernbanegade 10 6580 Vamdrup SILKEBORG Ulla Nørskov Solbakkevej 67 8600 Silkeborg VESTSJÆLLAND Poul Brodersen Sejergårdsvej 1 4340 Tølløse FREDERIKSHAVN Casper S. Thomsen Vestergade 54 9900 Frederikshavn KORSØR Karin Vedel Højen 21 4220 Korsør STORSTRØMS AMT Ina Antonsen Nykøbingvej 65 4863 Eskildstrup VIBORG Peter Kudsk Søvej 7 B 8800 Viborg FUGLEBJERG Finn Bornhuus Lindevej 18 4262 Sandved KØBENHAVN, Jørgen Aasberg, MacDonald Alle 15, 2750 Ballerup SYDKYSTEN Jørgen Seide Petersen Gersangerparken 121, 1.tv 2650 Greve ØSTSJÆLLAND Dirck Jensen Kaprifolievej 1 4600 Køge GRINDSTED Jens Erik Starup Horsbølvej 13 7200 Grindsted MOLS Ib Asmussen Krokusvej 10 8500 Grenå SYDSJÆLLAND Henning Ballegaard Vagtelvej 35 4700 Næstved AALBORG Birgit Øskov Rolighedsvej 56 9400 Nørresundby HADERSLEV Orla Iver Madsen Skovbrynet 14 6100 Haderslev MORSØ Jakob Albrektsen Rørsangervej 37 7900 Nykøbing Mors SYDVESTJYLLAND J. Dieckmann Rasmussen Byhistorisk Arkiv, Torvegade 47 6700 Esbjerg ÅRHUS Tove Glud Rasmussen Nøddevej 2 8260 Viby J

Slektshistoriske foreninger ikke tilknyttet SSF

BORNHOLM Tove Marcher Bornholms Lokalhistoriske Arkiv Pingels Allé 1 3700 Rønne IKAST Erik Hansen H.C. Andersensvej 96 7430 Ikast NORDSJÆLLAND Arne Kej Stenhøjen 18, Hesbjerg 3250 Gilleleje

Hvem forsker hvad http://www.hvemforskerhvad.dk/ DIS-Danmark http://users.cybercity.dk/~dko6959 Hvem Forsker Hvad (kaldet HFH) er en årbog for slægtsforskere og lokalhistorikere, der udkommer hvert år i september måned. Formålet er at skabe kontakt mellem forskere i ind- og udland med fælles forskningsområder, således at disse kan udveksle oplysninger, hjælpe og inspirere hinanden i deres videre forskning. Hvem Forsker Hvad har godt 2600 abonnenter i ind- og udland, heriblandt biblioteker og arkiver. Ønsker du å bestille, eller eventuelt abonnere på denne årboken, så skriv til: Hvem Forsker Hvad Redaktør Elsebeth Paikin Kildevænget 37, DK-2100 København Ø. Fax: 39 27 24 33 DIS, Databehandling I Slægtsforskning, Sidor som berättar om den danska föreningen DIS och deras verksamhet. Här hittar du också länkar som leder dig vidare till andra sidor som handlar om släktforskning i Danmark. Ønsker du medlemskap i DIS-Danmark, så skriv til: DIS-Danmark v/ Werner Wittekind Ruderdalsvej 114, DK-2840 Holte Kontingenten var kr. 100,- for 1998.

Dansk Demografisk Database http://ddd.sa.dk/ddd.htm

Dansk Demografisk Database omfatter tre forskellige databaser med demografisk/genealogisk indhold. Folketællinger 1787 - 1911 Databasen med folketællinger omfatter perioden 1787 - 1911 og omfatter alle egne af landet, men med forskellig dækningsgrad. På en oversigt er vist hvilke sogne, der er lagt ind i databasen. Udvandrerarkivet 1868 - 1903 Databasen over udvandrede personer omfatter politiets protokoller for 1868 - 1903. Her er der desuden mulighed for at se de originale kilder, idet de er scannet ind og kan hentes frem, når de ønskede data er fundet. Indvandrerdatabasen Databasen over indvandrede omfatter en tabel over personer, der har fået arbejdsophold i Frederiksborg Amt 1812 - 1914 og en tabel over personer, der har fået indfødsret 1776 - 1915. Denne tabel er landsdækkende. Den tredie tabel omfatter personer udvist fra Danmark 1875 - 1919.

Arne Aronsen: Volkert Erik Breckling - en friser på Nøtterøy I Lorens Bergs Nøtterø. En bygdebok (1922) er det på side 685 et bilde av en ung mann som skiller seg ut fra de andre Nøtterøy-folkene som er avbildet. Han ser ut som om han kommer rett fra riksforsamlingen på Eidsvoll; med stivet, hvit skjortekrage og dårelokker i pannen. Bildet er eldre enn de andre fotografiene; et maleri laget omkring 1814, og mannen har det utenlandsk klingende navnet Volchert Erik Breckling. I følge Lorens Berg kom han fra øya Föhr i Slesvig. Men ellers er det lite vi får vite om ham i Nøtterøyboka.

Volkert Erik Breckling Kopi fra L. Berg: Nøtterø.

Av og til opplever slektsgranskeren at en grein går ut av landet. Da er det ikke mye hjelp å få i bygdebøkene, og det er ikke alltid så lett å få tilgang til utenlandsk kildemateriale. Det bygdebøkene for Nøtterøy kan fortelle om Volkert Erik Breckling, er at han var gift med Rebekka, datter av den temmelig velstående gårdbrukeren, skipperen og skipsrederen Per Rasmussen Tømmereik. Paret bodde på Svendsrød, og fikk seks barn (fire døtre, og to sønner som begge døde unge). Breckling ble kaptein på svigerfarens brigg, Patrioten, som forliste og ble borte i 1825. To av døtrene, Berte Maria og Anne Maria, giftet seg på Nøtterøy og ble boende på Torød og i Buerstad. Men merkelig nok kan Lorens Berg fortelle at da mora døde i 1871, bodde de to andre, Helene og Rebekka, på farens fødested, Föhr. Der hadde de giftet seg begge to, og Rebekka var nå enke.

Dette var utgangspunktet da jeg bestemte meg for å prøve å finne ut mer om Volkert Erik Breckling. Hva slags forhold kom han fra, hvorfor kom han til Nøtterøy, og hvorfor i all verden hadde to av døtrene flyttet til Föhr? På biblioteket i Tønsberg kom jeg over bokverket Middelalderfamilier i Flensborg og Nordfrisland og deres efterkommere i Danmark, Tyskland og Norge av Knud Gether, hvor flere prominente personer med navnet Breckling var omtalt. Kunne Volkert Erik være i slekt med noen av dem? Øya Föhr ligger utafor kysten av Schlesvig-Holstein og er en av de nordfrisiske øyer. I dag er øya et populært turistmål, og jeg kunne naturligvis ha reist dit og spurt meg for.

Som det moderne menneske jeg er, begynte jeg i stedet å søke på internett. Etter en stund støtte jeg på stiftelsen Ferring Stiftung, som blant annet har som oppgave å motivere til forskning i frisisk historie. Jeg skreiv til denne stiftelsen, som hadde adresse på Föhr, og har fått flere hyggelige brev tilbake. Stiftelsens initiativ-taker viste seg til alt overmål å være i slekt med ektemannen til Brecklings datter, Helene. Og jo da, på Föhr kjente de godt historien om Erik Breckling. De hadde til og med Nøtterøy-boka i biblioteket sitt! Hvilket lykketreff. På Föhr var det altså fremdeles mennesker som kjente historien om den unge skipperen som havnet på Nøtterøy, mens etterkommerne her i landet for lengst har glemt hva som skjedde. I disse dager forberedes et personalhistorisk bokverk om de mennesker som har tilhørt St. Johannes' menighet på Föhr, og kopi av relevante sider fra dette verket har gjort det mulig å rekonstruere en del av Brecklings anetavle. Dessuten ble jeg gjort oppmerksom på at det eksisterte en egen slektskrønike for slekten Breckling, og den har jeg fått tilsendt fra Tyskland.

Volkert Erik Breckling ble født 30. januar 1789 i byen Nieblum på Föhr. Faren hans, Hans Hinrich Breckling, dreiv et vertshus i Nieblum med eget bryggeri og skal også ha vært prokurator. Mora het Herrlich Boyen og kom fra en gammel Föhr-familie. Slekta Breckling har imidlertid sin opprinnelse i Breklum i dagens Nord-Tyskland. Den første kjente Breckling er Jens Hansen, født i Breklum omkring 1480. Sønnen hans, født like etter 1500, kalte seg Hans von Breklum og ble kjøpmann og borger i Flensburg. Hans etterkommer, Johann Hansen eller Johannes Johannis Breklingius (1531 - 1621), pastor i Breklum fra 1573, tok navnet fra sitt fødested.

Han ble etterfulgt i embetet av sin sønn Johannes Johannis Breklingius (1559 - 1630) og hans sønn igjen, Johannes Hansen Brekling (1588 - 1637). Fra Johannes Johannis Breklingius lar slekten seg følge fram til vår tid. Alle kjente familier i dag med navnet Brekling eller Breckling er etterkommere etter hans annen sønn Jens Johannes Brekling eller hans tredje sønn Detlef.

I åras løp har det også framkommet et familievåpen for slekten Breckling. Det eldste skal være fra 1647 og kan ses på prekestolen i Bredstedt kirke. I Fortegnelse over danske og norske Officerer 1648 - 1814, som fins i Det kongelige Bibliotek i København, er det ved Hans eller Johan(nes) Breckling fra 1658 innført et våpen som forestiller tre mannshoder. Fra 1698 er det en innskrift på gravplaten etter Margareta Nicolay, født Breckling. Steinplaten ligger i Enge kirke foran sydportalen, og er i dag svært slitt. Det er visst likevel mulig å gjenkjenne tre mannshoder og et hjerte i en presse. Svært tydelig er imidlertid våpenet på gravplaten til pastor Johann Brekling (1623 - 1705) i Lindholm kirke. Her skal man tydelig kunne se et rødt hjerte i en presse under bokstavene CCEHDND og tre skjeggete mannshoder.

I en ungeflokk på elleve var Volkert Erik den tredje yngste. En av brødrene hans døde som nittenåring, og en ble lærer, men fire ble sjøkapteiner. Og det var kaptein han skulle bli sjøl også. For gutter som vokste opp på Föhr, var sjøen en naturlig arbeidsplass. Mange av de frisiske skutene fant veien til Norge, og det er vel ikke så underlig at en og annen frisisk sjømann også kunne finne seg ei jente her i landet. På en av sine ferder måtte Breckling søke nødhavn på Nøtterøy, og mens han lå her og fikk skader på skipet utbedret, har skjebnen grepet fatt i ham. Da Erik Breckling forliste i 1825, har pussig nok to av døtrene hans blitt sendt ned til Föhr. Kona hans giftet seg igjen først etter noen år, og har tydeligvis ikke sett seg i stand til å ta seg av dem. På Föhr vokste de opp hos onkelen sin, Peter Bandix Breckling, og begge giftet seg der. Helene fikk ingen barn, men Rebekka fikk åtte, som har gitt en mengde etterkommere både i Tyskland og i USA. Fra de to gjenværende døtrene i Norge, Anne Maria og Berte Maria, er det i dag også mange etterkommere, både i Norge, Tyskland, England, Danmark og USA. Her skal bare nevnes Anton Brechlin Andersen (1844-1928), skipsreder og skipsmegler i Tønsberg. Han fikk slektsnavnet som mellomnavn, og gav alle de åtte barna sine navnet Brechlin. Flere av dem utvandret til USA. I og med at Volkert Erik Breckling bare hadde døtre som vokste opp, er det i dag ingen i Norge som heter Breckling.

Heller ikke navnet Brechlin har overlevd, menfaktisk er det en familie som heter Brekkling. Bakgrunnen for det er at kona til Volkert Erik Breckling giftet seg igjen noen år etter at han forliste. Og en av hennes datter-datters dattersønner (f. 1934) fikk navnet Brekkling som mellomnavn og tok det seinere som etternavn. Han har sannsynligvis hatt både slekts- og historiebevisste foreldre.

I dag har jeg god oversikt over både aner og etterslekt for Volkert Erik Breckling. Jeg har nok vært heldig, men mitt inntrykk er at slektsgransking er ganske utbredt i Schleswig-Holstein, og spesielt i de frisiske områdene. På Föhr er det gitt ut mye litteratur, både av lokalhistorisk og kulturhistorisk art, og også flere bøker om slekter på øya. Opplysninger om dette kan en få ved å henvende seg til:

Ferring Stiftung

Süderweg 5, D-25938 Alkersum/Föhr

For den som vil leite etter slekt i Schleswig-Holstein, bør internett-adressen http://www.rootsweb.com/~deuscn/ være et sted å besøke. Det er en innholdsrik internettside med blant annet stoff om Schleswig-Holsteins historie, kart over distriktene i Schleswig-Holstein, lenker til en rekke andre nettsteder, og adresser til arkiver og genealogiske foreninger i Schleswig-Holstein. Og ikke minst, her kan du få lagt inn dine egne etterlysninger.

Det er flere steder på internett hvor en kan finne oversikter over personer som forsker på aner fra Schleswig-Holstein, med e-postadresser og adresser til hjemmesider. En ganske fyldig hjemmeside er lagt ut av Sharon Hagler på http://www.webpak.net/~shagler/

Om frisiske slekter i Norge

I begynnelsen av 1950-årene skrev Olaus Schmidt artikkelen: «Nord-Frisland og Norge. Litt om norske slekter av frisisk opprinnelse». Denne finnes i NST XIII (s. 121-131), og handler bl.a. om slekten Luytkis i Trondheim.

Wenche Steier Bjønness:

Færøyene - en del av Danmark

Da jeg på forsommeren 1998 hørte at Danmark skulle være tema i neste vinternummer av "Gjallarhorn", tenkte jeg at herunder kunne også være en artikkel om slektsforskning på Færøyene. Som kjent er jo Færøyene en del av Danmark, men med eget hjemmestyre.

Som tenkt, så gjort. I august sendte jeg E-post til Føroya Landsbókasavn (landsbiblioteket) i Tórshavn, for å høre om de kunne gi meg noen opplysninger. Kort tid etter fikk jeg E-post tilbake om at det kunne de dessverre ikke, men de hadde videresendt min henvendelse til Landsskjalasavn Føroya (landsarkivet). Deretter hørte jeg ikke noe mer, og ga egentlig opp hele prosjektet.

Men endelig, i slutten av november, fikk jeg brev fra Maria Jacobsen. Hun skrev: "Jeg har undervist i slektsforskning i 14 år, det matriale som vi bruger, er hovedsagelig: Folketællinger, kirkebøger, skifteprotokoller, kirkegaardsprotokoller og al den historiske litteratur om Færøerne, som vi kan få fat på. Jeg synes at materialet som vi har, dækker rimelig godt folks behov for oplysninger. En slektsforskningsforening er under opsejling, og bliver nok en realitet i løbet af vinteren. Da du kan læse færøysk, kan dette blad, som jeg vedlægger, måske interesse dig."

Ja, jeg kan faktisk lese færøysk, selv om det går noe sakte og jeg nå er ute av trening. Jeg har stor interesse for øyene. Folket der er i "nær" slekt med oss nordmenn og vi har mye av den samme kulturen. De føler seg mer som nordmenn enn som dansker. Jeg har besøkt øyene hele 5 ganger, og har også fått enkelte gode venner der

Men tilbake til saken. Det bladet som Maria Jacobsen sendte meg heter "Keraldið". En kerald er, ifølge min ordbok, en gammel trekopp med hank og lokk _ slett ikke noe dårlig navn på et slikt historieblad. "Keraldið" blir utgitt av Fornminnisfelagið á Glyvrum (Glyvrar Historielag) og Maria er redaktør. I bladet står det både slektsartikler, slik vi kjenner de fra "Gjallarhorn", og andre artikler.

Noen av oss har helt sikkert slektninger fra Færøyene. Språket kan høres vanskelig ut, men det har likevel så mye felles med norsk (spesielt sunnmørsk) at det slett ikke er umulig å forstå. I tillegg snakker jo alle færøyinger dansk. Som en prøve for leserne av "Gjallarhorn" har jeg tatt inn "oddagreinin" (lederen) i "Keraldið", både på originalspråket og i min oversettelse.

Dersom noen av dere har slekt på Færøyene, som dere ønsker å finne ut mer om, kan dere forsøke å ta kontakt med Maria.

Maria Jacobsen

Langanes

FO-625 GLYVRAR

Færøyene

Ættartræðrir Tríðja árið á rað kemur nú, Keraldið útaftur, og vóna vit, at tað verður væl móttikið. Innihaldið er fyri tað mesta hiðani av okkara leiðum, tað er jú eisini endamálið við blaðnum, tó er okkurt sum røkka langt, og sum hevur áhuga hjá nógvum fólki. Í hesum tíðum, har so nógv kemur niður úr luftini, at vit hava allan heimin inni í stovuni, er tað kanska ikki heilt av leið, at kunna seta seg niður, taka eitt føroyskt blað upp í hondina og verða settur aftur til meira friðaligar tíðir, tá ið fólk einki kendu til at síggja sjónvarp og lurta eftir útvarpi. Vónandi fara komandi ættarlið ikki at drukna í nýmótans tøkni, men eisini líta aftur um bak, sa tað framvegis verður fløvi á tí føroysku grúgvuni og tað ikki gerst øskukalt. Keraldið ynskir lesarum sínum eini gleðilig jól og eitt av Harranum vælsignað nýttár.

Ættetanker Tredje året på rad, kommer nå Keraldið ut, og vi håper at det blir vel mottatt. Inneholdet er for det meste fra våre egne trakter, det er jo også formålet med bladet, men det er noe som dekker mer og har interesse for folk flest. I disse tider, da det kommer så mye nedbør, og vi alle holder oss mest hjemme i stuene, er det kanskje ikke helt galt å kunne sette seg ned, ta et færøysk blad i hendene og bli satt tilbake til mer fredelige tider, da folk ikke kjente til det å se fjernsyn og høre på radio. Forhåpentligvis vil ikke kommende ætteledd drukne i moderne tanker, men også se seg bakover, slik at den færøyske fortid holdes varm og ikke blir kald som aske. Kerladið ønsker sine lesere en gledelig jul og et av Herren velsignet nyttår.

20.01.2001 © - Genea Contemplator