|
Nytt på nett |
| ASG: |
Nytt på nett
|
||
| Som leserne forhåpentligvis har lagt merke til lider ikke Gjallarhorns redaksjon av data-fobi. Ei heller er vi fanatiske (vel å merke etter eget syn) i vår bruk av datamaksiner og tilhørende programmer. Hittil har vi forsøkt å integrere data- og internettstoff på en mest mulig nøytral måte i bladet, men etter hvert som utviklingen nå skyter fart innen bruk internett som kommunikasjonskanal, ser vi oss nødsaget til å vie enkelte nyvinninger spesiell oppmerksomhet. | |||
| Redaksjonen har lenge ønsket å kunne publisere flere kildeskrifter. Problemet har vært at kildeskrifter ”stjeler” en god del plass, plass som vi helst vil bruke på artikler i prosaform. Det er derfor svært hyggelig å kunne konstantere at en del av den aktivitet som har foregått på kildeskriftsfronten i Buskerud endelig har blitt til produkter tilgjengelig for allmenheten. Det vil si den del av allmenheten som har tilgang til internett. Dette vil jo per definisjon si alle, da de fleste folkebibliotek nå tilbyr netttilgang for sine brukere. | |||
| I forbindelse med Buskerud Slektshistorielags introduksjon av egen hjemmeside medio september 1999, har også materiale fra Registreingsgruppa for historiske kilder (RHK) i Sande funnet sin plass i internett-verdenen. RHK har valgt å benytte seg av Universitetet i Bergens fremragende ekspertise, for å¨få til en god tilgjengeliggjøring av sitt registrerte materiale. Som kjent så har jo Jan Oldervoll ved Historisk Institutt (UiB) stått i spissen for at vi fikk Folketellingen 1801 på nett allerede i november 1995. Siden har det kommet flere tilbud i samarbeid med arkivene. Spesielt morsomt var det at Oldervoll i mars 1999 valgte å ”dumpe” alle rådataene til manntallene 1663-66 ut på nett (Digitalarkivet). Holdningen hadde inntil da, vært at alt skulle være korrekturlest før dataene ble tilgjengeliggjort. Dette ser nå ut til å ha endret seg. Man legger ut data, men med en ”merkelapp” (advarsel) om at dette er såkalte ”rådata”, slik at brukeren selv må kontrollere. Kritiske røster vil kanske hevde at dette vil forringe den kvalitetsikring vi har hatt på området fra universitetenes side. Jeg tror derimot at fordelen ved å kunne mobilisere en større brukerkrets, oppveier de unøyaktigheter og feil som vil måtte finnes i databasene. | |||
| Vel, så har Digitalarkivet åpnet sine armer for amatørinitierte kildeavskriftsarbeider. Etter det Gjallarhorn forstår, var det RHKs ønske om å få den transkriberte kirkeboken (og klokkerboken) for Sande 1753-1903(1918) inn under Digitalarkivet, som skapte nyvinningen Digitalpensjonatet. Som navnet indikerer, får det transkriberte materiale tilbud om losji hos Arvikverket. De som avleverer materiale til Digitalpensjonatet beholder eiendomsretten til dataene, samtidig som Arkivverket bistår med tilretteleggelse av databasefunksjonene og bidrar med nødvendig plass på server hos Arkivverket. Som leserne kan se av bildet, er også Eiker og Modum kommet med i Digitalpensjonatet. Eiker Historelags gotisk gruppe har lagt ut ekstraskatten (eiendomsskatten) 1765 for Eiker. Kontaktperson er Arnt Hole på telefon 32 20 21 00. Buskerud Slektshistorielag har lagt samme skatteliste for Modum. Spørsmål vedrørende materialet kan her sendes Buskerud Slektshistorielag, Postboks 1575, 3007 Drammen, eller du kan sende en e-post til: tore.lowe@c2i.net | |||
| ASG: |
Slektsforskerbasen på beina i oktober
1999
|
||
|
- også egne postlister for hvert fylke
|
|||
| Et nytt organiseringstilbud for oss slektsforskere så dagens lys primo oktober 1999. Torleif Haugødegård på Hamar tok initiativ til å sette opp en nettside, hvor man kunne registrere seg digitalt i kjent gammel ”Hvem forsker Hva”-stil. Haugødegård har lagt opp til dekning av hele landet på kommunebasis, og har inkludert hele 800 gamle og nye kommuner man kan registrere seg på. | |||
| Hensikten med denne basen tør være å få til en mer strukturert oversikt over de slektsforskere som finnes i Norge. Ved at alt foregår per internett, så kan man rakst komme i kontakt med andre som forsker i samme distrikt. | |||
| Mange har allerede registrert seg i både Vestfold og Buskerud. Av hittil 496 (pr. 27. desember 1999) registrert i slektsforskerbasen, var 25 fra Buskerud og 21 fra Vestfold. Jeg hadde imidlertid litt problemer med å komme inn på registreringssiden med min gamle hjemmsnekrede DX 486 fra 1994/96 (ble født i 1988 som en 286), da jeg sliter med lite minne og gammelt modem. På en lånt Pentium-maskin med noe mer minne gikk det hele nokså greit. Haugødegård har lagt inn en begrensing på 20 kommuner, når man skal registrere seg. Jeg syntes dette var noe lite, da det var flere kommuner jeg ønsket å registere, men her er det vel mulig å få til endringer etter hvert. | |||
|
Uansett gikk jeg til det skritt å registrere hvilke kommuner jeg forsker mest i, og fikk denne kvitteringsmeldingen:
|
|||
| Fylkeslister for hele landet | |||
| I tilknytning til Sleksforskerbasen har Torleif Haugødegård også satt 19 fylkesvise postlister (mailinglister), hvor man bl.a. kan sende etterlysninger knyttet til det aktuelle fylket. Det var ganske mange påmeldinger til listene for Vesfold og Buskerud i oktober og november. Dette stilnet noe av nå før nyttår, uten at det behøver å bety noe. Jeg har tilbudt listeeier Haugødegård å kunne publisere etterlysninger som fremkommer på postlisten, i det nestkommende Gjallarhorn. |