Ordet stammer fra det latinske occultus som betyr det skjulte og det hemmelighetsfulle. Ifølge okkultistene er målet for deres virksomhet å nå frem til en erkjennelse og direkte erfaring av de skjulte åndelige krefter i mennesket og i det store kosmos. Disse krefter er ikke tilgjengelige for de fysiske sanser, men kan kun erfares ved å utvikle nye, "åndelige" sanser. Grovt sett kan man si at okkultisten har et to-delt mål: å utvikle nye erkjennelsesorganer i mennesket, og deretter, gjennom disse organer, erfare den skjulte, åndelige virkelighet som gjemmer seg i menneskets indre og bak naturens ytre fasade. En okkultist vil også hevde at alle mennesker har muligheten til og utvikle slike erkjennelsesorganer. Men det krever en åndelig aktivitet og våkenhet som for mange i dag blir en uutholdelig pine.
For okkultisten har den skjulte verden en objektiv eksistens, men utfolder seg i en annen dimensjon enn den materielle virkelighet. Derfor ser ikke okkultisten på sin virksomhet som et romantisk og intuitivt svermeri, men som en vitenskap. Okkultisten mener at det finnes metoder som kan et menneske i stand til å arbeide med de skjulte krefter på samme måte som vitenskapsmannen arbeider i sitt laboratorium. At bare de færreste anerkjenner eksistensen av en slik skjult virkelighet, bekymrer ikke okkultisten. Han ser det slik at den som først får et glimt av den høyere verden, han vet at den eksisterer, og at virkelighetens natur ikke kan avgjøres ved flertallsbeslutning.
Den okkulte visdom betegnes ofte som esoterisk. Ordet stammer fra det greske esoterikos, som betyr en viten forbeholdt en krets av utvalgte mennesker, det vil si de innviede. Det motsatte er en eksoterisk viten, som er for de uinnviede, og som er allment tilgjengelig. Begrepene har i dag mistet noe av sin opprinnelige betydning, i og med at den okkulte visdom som tidligere ble holdt strengt hemmelig, i vårt århundre i stor utstrekning er offentliggjort. Det som tidligere pr. definisjon var en esoterisk viten er nå i ferd med å bli eksoterisk. Allikevel har man i den okkulte litteratur forsatt å bruke begrepet esoterisk i dets egentlige betydning, og det samme vil bli gjort i denne fremstillingen. Begrepene okkult og esoterisk møtes i et skjæringspunkt der meningen blir synonym. Uttrykkene "okkult visdom" og "esoterisk visdom" betyr det samme. Det gjelder også uttrykkene en okkult eller en esoterisk bevegelse.
Fenomener som okkultisme og mystikk, henholdsvis okkulte og mystiske opplevelser, er ofte vanskelig å holde fra hverandre. Begge strever mot et felles mål og det kan iblant synes som om veiene ddit er identiske. Det er imidlertid en klar grunnforskjell. For mystikeren går veien direkte til en sterkt følelsesmessig erfaring av guddommen i dens umanifesterte aspekt. Mystikerens mål er unio mystica, den totale forening mellom menneskets ånd og guddommen, hvor all form er transcendert og hvis kvalitet er en ren Væren. I så måte har mystikerens unio mystica en tydelig likhet med buddhistens nirvana.
Okkultistens mål er å erkjenne guddommen i dens manifesterte aspekt. Okkultisten vil hevde at der mellom guddommens formløse og umanifesterte essens og den materielle verden eksisterer en sammenhengende kjede av forskjellige oversanselige nivåer, som alle er aspekter ved guddommen. Detter er okkultismens "høyere verdener", som i forskjellige okkulte ideologier er gitt ulike navn. Gjennom å utvikle nye, åndelige sanseorganer mener okkultisten seg i stand til å bli "seende" i de høyere verdener. Men reisen inn i guddommens manifestasjoner er samtidig en reise inn mot seg selv. Det er en bevisstgjøring av de amorfe og underbevisste energier som utgjør storparten av alle menneskers indre verden. Okkultisten mener at på dypet av underbevissthetens hav ligger en glitrende edelsten og venter på å bli funnet og hentet fram i lyset. Det er menneskets høyere Jeg, den gnist av guddommens vesen som skjult finnes i vert menneske, men må opppdages og erkjennes. Det er "juvelen i lotusblomsten", som det heter i tibetansk buddhisme. Reisen inn til seg selv blir derfor en ferd gjennom farefylte og ukjente makro- og mikrokosmiske områder.