Grunnprinsippene i moderne magi finnes formulert så tidlig som for to tusen år siden i de hermetiske skrifter. "Som der oppe, så her nede", og "Like tiltrekker like" er vel de to mest kjente og iblant misforståtte magiske forestillinger som har vandret ned gjennom tiden fra hermetiske litteraturs unnfangelse og inn i det tyvende århundre. Omkring vår tidsregnings begynnelse var det dramatiske bevegelser og omkalfatringer innen forskjellige tankeretninger i den hellenistiske verden. Det dramatiske, ble ikke minst understreket gjennom et sterkt innslag av esoterisk visdom. Det var en tid med tydelige apokalyptiske overtoner, noe som gjorde mysteriereligionene, med deres vekt på åndelig frigjørelse og frelse, svært populære. En variant av denne hellenistiske okkultisme finnes i de hermetiske skrifter, med den såkalte Corpus Hermeticum som den sentrale kilde. Disse skriftene oppsto i tidsrommet 100 f.kr. - 200 e.kr. og betegnelsen hermetisk henspiller på den egyptiske visdomsguden Thot som grekerene kalte Hermes Trismegistos (Hermes den tre ganger store). Skriftene fremviser en noe forvirrende blanding av gresk, jødisk og egyptisk religion og filosofi, med et sterkt innslag av okkulte og magiske elementer. Mange av forestillingene antas å være av gnostisk opprinnelse, og tradisjonen fra Pythagoras og Platon er synlig. De utgjør allikevel en original helhet, noe som gjør det forsvarlig å skille innholdet av de hermetiske skrifter ut som en egen filosofisk-religiøs tendens. Formidlet gjennom et arkaisk symbolspråk, magiske formularer og mytologiske bilder, møter vi forestillingen om at menneskeånden kan utvikle seg til en guddom. Få andre steder i den hellenske kulturarv blir menneskets muligheter løftet til så guddommelige høyder som i den hermetiske tradisjon. Gjennom mystiske erfaringer kan menneskets ånd bli frigjort fra materien og oppnå en gudelignende status. I et av skriftene heter det:
"La din bevissthet vokse til en uendelig storhet som sprenger alle materiens grenser, la din bevissthet heves utover tidenes begrensning. Da skal du erkjenne Gud".
På bakgrunn av forestillingen om at "like treffer like" vil sitatet i realiteten bety at det i mennesket som erkjenner Gud, i erkjennelsens øyeblikk er Gud. Det menneskesyn som trer frem i de hermetiske skrifter er virkelig grensesprengende. Intet er umulig for det menneske som har skaffet seg sann innsikt. Man kan finne ansatser til et lignende menneskesyn i de antikke mysteriereligioner, og det er tydelig at det i sen-antikken fantes et nærmest desperat behov for å sprenge de tradisjonelle rammer og mønstre. Hermetikerens menneskebilde er et forsøk på å bryte ut av tusenår gamle religiøse tradisjoner, der mennesket er underlagt gudene og presteskapet. Det nye menneske er av hermetikeren sidestilt med gudene og har et ubegrenset potensiale. Noen hovedpunkter fra den hermetiske visdom kan kaste lys over den vei hermetikeren måtte gå for å virkeliggjøre sine skjulte krefter og bli et allmektig menneske. Mennesket er et mikrokosmos. Alle krefter og kvaliteter som finnes i makrokosmos finnes også forvandlet form i mikrokosmos. Mellom det store og det lille kosmos eksisterer der en skjult, men intim forbindelse - en magisk sympati og antipati. Den muliggjøres gjennom en usynlig kraft som binder alt i tilværelsen sammen. På den måten korresponderende deler av makro- og mikrokosmos i direkte forbindelse med hverandre. Det er et hermetisk aksion at ALT LEVER. Hele det synlige og usynlige univers er bundet sammen i et nettverk av sympatier og antipatier, og gjennom dette nettverk pulserer en livgivende energi. Det legendariske skrift Tabula Smaragdina uttrykker dette slik: " Himmel der oppe, himmel her nede. Stjerne der oppe stjerne her nede. Alt der oppe er som det her nede, og alt det her nede er som det der oppe." En viktig del av den hermetiske innvielse besto i å lære å kjenne og å bruke denne skjulte kraft. Man Hevdet at en innviet gjennom magiske ritualer kunne manipulere med den usynlige energistrøm, og på den måten fremkalle virkninger som var gunstige for hans indre utvikling. Han ble i slik i stand til å akselerere prosessen mot å bli som Gud. Man kan kalle det en bevissthetsutvidelse gjennom magisk manipulasjon. Fremfor alt var det viktig for hermetikeren å studere de kosmiske lover og naturens lovmessighet. Ved å forstå den ytre natur ville han langsomt kunne trenge gjennom materiens slør og lære å kjenne de skjulte krefter som han så kunne bruke i sin egen åndelige utvikling. På denne bakgrunn kan man forstå at Hermes Trismegistos ble betraktet som den guden som avslørte naturens hemmeligheter for den søkende, og som magiens skaper og mester. I et skrift heter det: "Jeg er Thoth, skaperen og giveren av de magiske midler og magiske skrifter." Med "magi" må også her forståes en bevisst manipulasjon med usynlige krefter for å trenge inn i en oversanselig verden. De var en del av den høyere selverkjennelse, og må ikke forveksles med den banale nytte-magi som på et primitivt nivå finnes i de fleste kulturformer.