Start ulvejakta nå!
Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF) går i disse dager ut med en sterk oppfordring om å starte ulvejakt. Bak dette kravet ligger et velfundert syn på naturen der også ulven har sin plass, men ingen særstilling som et hellig dyr!
NJFF arbeider får å stimulere til en forvaltning av naturgrunnlaget som sikrer naturen som leveområder for flora og fauna i et langsiktig perspektiv. Vi ønsker å forvalte vår natur på en slik måte at vi har levedyktige vilt- og fiskearter som vi kan høste av. Ulven har i mange år hatt et strengt vern, noe også NJFF har støttet opp om. Bakgrunnen for denne vernepolitikken har vært å forhindre utryddelse av den Sør-Skandinaviske ulvebestanden. I løpet av de siste årene har vi hatt en sterk vekst i ulvestammen. Dagens situasjon er en helt annen enn for bare noen få år tilbake. Stortingets målsetting om minimum åtte-ti familiegrupper i Sør-Skandinavia er nådd, og vel så det. Den raske veksten tilsier at vi nå må bevege oss fra et strengt verneregime og over til en forvaltning av ulven på lik linje med det som legges til grunn for andre viltarter. Det betyr i praksis en aktiv forvaltning der bestandsregulering gjennom jakt blir et sentralt virkemiddel.
Jakt er konfliktdempende: Ulven har et betydelig vekstpotensial, den Sør-Skandinaviske ulvebestanden ligger nå på en årlig tilvekst på rundt 30 prosent. Det betyr i realiteten muligheter for en fordobling av ulvebestanden i løpet av tre år. Skal vi ha kontroll med denne raske bestandsutviklingen og være i stand til å avveie hensynet til å ha en ulvebestand opp mot de negative effektene dette medfører for ulike andre samfunnsinteresser, betinger det en aktiv forvaltning av ulven. En aktiv rovdyrforvaltning må forsøke å kombinere målsettingen om å ha en ulvebestand med nødvendige konfliktdempende tiltak. I en slik sammenheng er det viktig å innse at bestandsregulering er en forutsetning. Det betyr i praksis at det må åpnes for lisensjakt på ulv. Gjennom lisensjakt kan en styre bestandsutviklingen og legge til rette for å dempe konfliktnivået, samtidig som en har muligheten til å fordele belastningen ved å ha ulv. En forutsetning for jakt på ulv er imidlertid at det finnes en gitt minimumsbestand. Jakt på ulv er således ikke å betrakte som et nei til ulv, men som en forutsetning for fortsatt å kunne ha ulv.
Skadefelling er ikke jakt: All ulv som er felt i Norge etter at ulven ble totalfredet har skjedd som skadefellinger. Dette er ikke jakt! En skadefelling er en tids- og geografisk avgrenset tillatelse til å ta ut ett eller flere nærmere definerte individer med bakgrunn i skadevoldelse. Skadefellingen skjer gjerne ved hjelp av erfarne og lokalkjente jegere, men har altså ingenting med jakt å gjøre. NJFF mener at ulvejakt bør drives som lisensjakt, der fylkesmannen gir den enkelte jeger lisens til å drive jakt på gitte vilkår etter søknad. Vi ønsker at jakta kan kobles mot elg- og hjortejakta samt en vinterjakt som for eksempel kan følge jakttiden på gaupe. Evner man ikke å regulere bestandsutviklingen gjennom lisensjakt får man også ty til skadefellinger. Skadefellinger bør primært benyttes utenfor fastsatt jakttid. Målet må allikevel være at vi får en ulvejakt som kan balansere stammen slik som for andre viltarter.
La oss dele byrdene: Det er hevet over enhver tvil at det av svært mange oppfattes som byrdefullt å ha ulven i sitt nærområde. Dagens samfunn er i liten grad tilpasset de voksende bestander av store rovdyr. Ved siden av at jakt er en høyt verdsatt friluftsaktivitet, innebærer jakt også betydelige næringsinntekter for grunneiere, som har fått signaler om å hente en stadig større del av sine inntekter fra utmarksbaserte næringer. Introduksjon av ulv og andre rovdyr betyr selvsagt at en andel av de øvrige viltbestandene, inklusive hjorteviltet, blir tatt ut i form av predasjon. Et annet konfliktområde er problematikken ulv og jakthunder. Det legges ned mye ressurser i å få fram gode jakthunder, både gjennom avl og aktiv trening av den enkelte hunden. Bruk av jakthunder er sentralt for å få en god og effektiv jakt innenfor en rekke jaktformer, og jakthunder står sentralt i forhold til human jakt og avliving av skadet vilt. Dette gjelder også i forhold til ettersøk av trafikkskadet vilt. Gjennom generasjoner har vi utviklet ulike jaktformer med bruk av løshund som passer dårlig sammen med sterkt revirhevdende familiegrupper av ulv. Resultatet har vi sett, i enkelte områder er det bokstavelig talt slutt på å slippe halsende eller losende bikkjer på jakt. I indre Akershus og i deler av Østfold og Hedmark har det de siste åra gått med et tyve-tredvetalls jakthunder i konflikten hund/ulv. Sett i lys av disse konfliktene vil det være riktig å fordele byrdene ved å ha ulv i sin nærhet. NJFF går derfor inn for å åpne for lisensjakt i hele ulvens utbredelsesområde, og ikke avsette enkelte deler av landet som kjerneområde for ulv.
Siri Parmann, fagleder NJFF
og Espen Farstad,
informasjonssjef NJFF

Leserinnlegg Østlendingen 04.07.2000

Forkastelig nei til helikoptersøk

Byråkratene i Direktoratet for naturforvaltning (DN) er seg selv lik. Nå har de igjen tatt i bruk sendrektighet som våpen i misforstått kamp for bjørnen. Trass i et hundretall sauekadavre, pluss et like stort antall morløse lam skrikende rundt i fjellet i Dalsbygda i Os, velger naturforvalterne å sitte på gjerdet som tilskuere. Utslitte saueeiere vet knapt sin arme råd etter mange døgns leting i terrenget. Fellingstillatelsen på slagbjørnen er forlenget til i formiddag, men dryg saksbehandling, vanskelig terreng og dårlig vær har reddet den og gjort at den kom seg unna. Som i ulvejakta i Østfold eller jervejakta i Nord-Norge kunne helikoptersøk være den hjelpa jegerne trengte.
Avslaget fra DN er vel det en kan vente fra den kanten. Med sine egne firkantede fortolkninger av politiske vedtak truer DN næringsgrunnlaget i Bygde-Norge. Det er ikke noe rart at småfeholdere over hele Hedmark kommer i harnisk. Bjørn og ulv er for lengst blitt en dagligdags trussel. Os-ordfører Arnfinn Nergård snakker på vegne av alle når han sier at helikopteravslaget var enda et slag i ansiktet på alle som er rammet. Dyrevernleder Arne Grue sier det er som å tråkke på folk som allerede ligger nede. At DN anmeldes for dyremishandling er en nyttig markering som de politiserende byråkrater knapt vil bry seg om. Det er noe en må leve med.
Men det blir helt meningsløst og patetisk når DN påberoper seg Bern-konvensjonen og etikk som begrunnelse for avslaget. Etiske krav skal det iallfall stilles til myndighetspersoner som stilltiende ser på dyretragediene - denne gang i Os, en annen gang på Hedemarken, i Glommadalføret eller i Trysil-Engerdal. Hva med etikken bak sikker viten om de mange fortvilte menneskene som dag som natt leter og finner sine dyr maltraktert? Hva med etikken bak sikker viten om minst hundre morløse lam i fjellet, uten mat og utsikt til sikker død?
Aldri før har slagbjørnen tatt så mange sau på så kort tid i Hedmark. Nå må noen ta til vettet og sette en stopper for råskapen.

Leder Østlendingen 03.07.2000

Ulvehybrider i Østfold blir avlivet

De såkalte ulvehybridene i Østfold skal avlives fordi de med stor sikkerhet er en blanding av ulv og hund.

Miljøvernminister Guro Fjellanger (V) opplyste dette i en interpellasjonsdebatt med stortingsrepresentant Kjellaug Nakkim (H) i Stortinget fredag.

Nakkim sa seg glad for at testen av ulveflokken som har vært i Skiptvedt i Østfold endelig er ferdig, slik at denne gruppen nå kan bli avlivet.

(NTB) 28.01.00

Av MADS LARSEN
Dagbladet Onsdag 6. oktober 1999

Ulven la heldigvis på sprang da joggeren kom 20 meter unna.det var en ulv jeg så, sier Jan Nygaard til Dagsavisen i dag.

Det var ved Grønmo fyllplass det overraskende møtet fant sted. Ulveeksperter leter nå etter spor for å bekrefte den sensasjonelle historien. Ulv så nært hovedstaden er langt fra hverdagskost, men eksperter avviser ikke at det kan ha vært ulv.

Flere steder i Østfold er det ulv, og det kan ha vært en av disse som mandag kveld var på tur til hovedstaden. Dyrene kan streife 20-25 mil i løpet av et døgn eller to.

Østmarkas venner frykter at ulveobservasjonen vil skremme folk fra skogen.

Kona til joggeren Nygaard har i hvert fall ikke tenkt seg ut i marka på en stund.

- Jeg kommer ikke til å gå i Østmarka igjen, sier hun.

Ulv tok sau i Tynset:
Hedmark-sauer vernes for 9 mill.

Nærmere 9 millioner kroner koster det staten å verne sauen mot rovdyr bare i Hedmark denne sommeren. Foreløpig har ulven tatt en søye og et lam.

GUNNAR TORE LARSEN
Aftenposten 15.06.99

Aldri tidligere har norske myndigheter satser sterkere på å skjerme sauen mot rovdyrskader enn denne sommeren. I tillegg til de 9 millioner kronene som er øremerket Hedmark fylke, har landets øvrige fylkesmenn enn pott på rundt 12 millioner kroner til beredskapstiltak.

I Hedmark ble de første sauene sluppet i fjellet sist helg, men de fleste sauebøndene nøler fortsatt med slippet. Det forhindrer ikke at rovdyrene allerede har gjort sine innhugg i saueflokkene. Natt til mandag mistet Eyvind Brennbakken i Tynset kommune en søye og et lam. Dyrekadavrene viste tydelig merke av ulv, mener rovdyrkonsulent Odd Brun hos fylkesmannen i Hedmark.

- Sauene gikk på innmarksbeite bare 200 meter fra våningshuset, sier Brun, som ikke har noen formening om hvor ulven hører hjemme. - Det vi vet er at det er ulv både i Rendalen og Stor-Elvdal, sier Brun.

Minst ni dyr
Ifølge rovdyrekspertenes observasjoner skal det nå være minst syv ulver i en stamme på østsiden av Glomma, i Rendalen og Stor-Elvdal. I tillegg kommer ulveparet vest for Glomma, som kan ha fått hvalper denne våren. Ulvebestanden i Østerdalen har bidratt til at Direktoratet for naturforvaltning (DN) tidligere i år gikk inn med rundt 6 millioner kroner til forskjellige tiltak for å gi sauen et sikrere sauebeite øst for Glomma. Fylkesmannen i Hedmark har dessuten fått 2,8 millioner til å forebygge rovdyrskader vest for Glomma.

- Vi har aldri brukt mer penger på sau-rovdyr-problematikken enn vi gjør i år, sier seksjonsleder Jørn Berg hos fylkesmannen i Hedmark.

Sauebøndene i de mest utsatte rovdyrområdene i Hedmark føler seg likevel ikke beroliget. Fjorårets tapstall og ulvens herjinger i saueflokkene på Koppangkjølen tidlig i beitesesongen gjør at mange mener at myndighetenes tiltak ikke er tilstrekkelige til å hindre en gjentagelse denne sommeren.

- Vi mener direktoratet burde gitt oss det dobbelte av dagens bevilgning. Først da kunne vi ha fått prøvd ut en beredskap som hadde vist oss om det er mulig å verne sauen mot et så stort antall rovdyr som vi nå har i dette området, sier ordfører Sigmund Vestad i Stor-Elvdal.

Flere tiltak
De offentlige midlene skal fordeles på flere tiltak innenfor sauenæringen i de to kommunene i Østerdalen. - Vi er i ferd med å sy sammen et opplegg som blant annet skal gi et bedre oppsyn med sauen på begge sider av Glomma, sier leder av rovdyrutvalget i Stor-Elvdal, Knut Olav Haugland. Ifølge Haugland vil det også denne sommeren bli gående sau på dyrkbar mark nede i bygden. Et stort antall dyr er dessuten flyttet til nye beiteområder i håp om å unngå rovdyrangrep. Om det lykkes, vet man først om et par uker. Da er flere tusen sauer på plass i fjellet i Østerdalen.