Odd Brun flår jervtatt sau i Skaret.
Hvorfor skal vi akseptere ynglende bestander av jerv i Nord-Østerdalen?
Tynset kommune ligger utenfor kjerneområdene for rovdyr, men hele kommunen ligger innenfor en jervkorridor mellom kjerneområdet i Sør-Norge og Sverige. Forvaltningen av jerv i denne korridoren er svært uklar.
Sjøl
om det er for det meste små besetninger utgjør
saueholdet i Tynset ca. 85 årsverk. Det er fortsatt mange bruk hvor
sauehold er hovednæring.
Det er de siste årene registrert en sterk økning i rovdyrskader fra flere av de fredede rovdyrene.
Det er i dag en betydelige økning i tap av sau og særlig lam som er dokumentert siste to til tre beitesesonger i kommunene i Nord Østerdal. Ser en på oversikten over innvilgede erstatninger, illustrerer den negative tapsutviklingen i stor grad en vekst i jervbestanden utenfor kjerneområdet for jerv.
Det foreligger i dag ikke praktisk anvendelige og kostnadseffektive forebyggende tiltak som kan tilrås den enkelte sauebruker. Saueholdet i Nord Østerdal har betydelig omfang, og betyr mye som fundament for bosetting og sysselsetting. Stortingsmelding 35 96/97 er todelt. Den ser på både opptrapping av rovdyrbestandene og fortsatt beitebruk i utmarka. Så langt må det konkluderes med at forvaltningen har lykkes med opptrapping av jervebestanden, mens målet om fortsatt og samtidig beitebruk i utmark, ikke er hensyntatt i det hele tatt.
Hvilke konsekvenser får økningen i tapstallene for den enkelte sauebonde?
Psykiske
problemer
Stadig funn av rovdyr-tatt sau på
beite og mye uro for dyra på beite, blir en psykisk belastning for den enkelte
sauebonde. Dårlige framtidsutsikter for sauenæringen da tapene blir større
for hvert år, er med på å øke den psykiske belastningen.
Dårliger
avlsdyr
I besetninger med høye tapstall er utrangeringen nå styrt av hvilke dyr som
tapes på utmarksbeitet. Dette gjør et strukturert avlsarbeid meget vanskelig.
Videre svekker dette framtidig lønnsomhet for den enkelte bonde.
Saueholdet
blir
meningsløst
Målet for den enkelte produsent er å produsere kjøtt og ull av best mulig
kvalitet. Det legges ned et betydelig arbeid døgnet rundt i f.eks.
lammingsperioden, og når denne innsatsen raseres av rovdyrskader, oppleves
arbeidsplassen i sauefjøset som meningsløs.
Økonomi
Mye arbeid med ekstraordinært tilsyn, leting og registrering av kadaver,
avliving av skadde dyr, mye uro i saueflokken skiller lammene fra mora som
videre gir lavere slaktevekt på lam osv. Alt
dette er med på å svekke økonomien i saueholdet.
Odd Brun flår jervtatt sau i Skaret.