CARVING
Dette er bare morro og må oppleves!
Skiene gir en følelse av å "akselererer" ut av svingene i en voldsom fart. Og de svinger nærmest av seg selv. Alt jeg må gjøre er å være i balanse. For en utrolig følelse!

LITT HISTORIKK.
Siden 92/93 har vi opplevd en rivende utvikling innenfor produksjon av alpin- og telemarkski. Denne utviklingen har hatt sitt utgangspunkt i storslalåmski på World Cup-nivå. Resultatet er nye materialer og produksjonsmetoder som i større grad enn tidligere optimalisere forholdet mellom skiens vridningsstivhet og flex. Ordet "flex" angir skiens fleksibilitet i lengderetningen. Nye materialer og produksjonsmetoder gjør at man kan lage ski med større innsving uten at dette påvirker skiens vridningsstivhet negativt. Stor grad av vridningsstivhet er avgjørende for skiens kantfesteegenskaper på hardt underlag og bratt terreng. En ski med større innsving forutsetter nødvendigvis en mykere flex for at man skal kunne utnytte innsvinget på skien. Skiens flex må være så myk at man kan ""trykke ut" innsvinget når skien er kantet mot underlaget. På denne måten danner skien en bue som angir skiens svingradius. Tidligere ble ski med større innsving ofte karakterisert som frikjøringsski fordi skienes myke flex resulterte i en tilsvarende redusert vridningsstivhet. Ved kjøring på hardt underlag var det nesten umulig å få feste med slike ski. Vridningsstive ski for hardt underlag fikk på samme måte en hard flex slik at innsvinget derfor måtte begrenses. Med slike egenskaper var disse skiene lite egnet utenfor preparerte løyper.

Dagens carvingski representerer noe helt nytt i så måte. Stor grad av vridningsstivhet kombinert med en myk flex og et større innsving sikrer et unikt resultat. Med disse skiene kan enhver frikjører med litt tilvenning kjøre rene skjærende svinger – også på hardt underlag. Det er dette som er carving.

LITT OM SKIENE.
Carvingski har normalt et innsving i forskien og bakskien på henholdsvis 35 mm og 30 mm. Carving handler om å kjøre skjærende svinger på en enklere måte. Erfaringer har vist at dersom man starter med de mer moderate variantene vil man gradvis søke ski med mer innsving. Erfaringer har imidlertid også vist seg at det kan være hensiktsmessig å beholde det nevnte utgangspunkt om forholdet mellom innsvinget i forski og bakski. Det vil si at bakskien fremdeles bør være noe smalere enn forskien.

Carvingski er både svært lettsvingte og stabile selv om slike ski skal velges noe kortere enn tradisjonelle ski. Skiene blir enda mer livlige når man korter noe ned på lengden. Man kan uten problem gå ned omtrent 25 cm. i forhold til  tradisjonelle ski.

Som tidligere nevnt er det av avgjørende betydning at skiens flex er myk. Utvalget av carving -alpinski har etterhvert blitt meget godt og det skulle ikke by på problemer å finne en ski som passer for dine ferdigheter og din kjørestil. I alle tilfeller bør du forlange å få prøve skiene før du bestemmer deg. Dette er mulig hos de fleste forhandlere. Det blir også hver vinter arrangert skitester ved flere skisteder rundt om i landet. Her har du mulighet til å prøve skiene på varierte underlag og i varierende terreng. Slike skitester er en unik mulighet for deg til å finne "din" ski. Når det gjelder carving-telemarkski er utvalget noe mer begrenset. Her er det imidlertid fullt mulig å velge fra utvalget av carving-slalåmski. Men vær oppmerksom på at gode telemarkski krever en enda mykere flex enn slalåmski. Løs hæl og tåbindinger med og uten hælstropp gir ikke samme optimale kraftoverføring til skiene som moderne slalåmutstyr. Det anbefales derfor å velge de mykere variantene. Slalåmski er i tillegg normalt noe bredere i midtpartiet i forhold til telemarkski. Dette kan gjøre det tyngre å kante skiene. Klosser under bindingene vil imidlertid avhjelpe dette. Uansett er klosser som bygger minimum 2 cm absolutt nødvendig på carvingski for at bindingene ikke skal gå ned i snøen.

FRA NYBEGYNNER TIL EKSPERT.
Som nybegynner vil du oppnå store fordeler ved å benytte carvingski fremfor tradisjonelle ski under innlæring av svingteknikk. Ved å ta utgangspunkt i et tilnærmet flatt terreng vil du oppdage at du på kort tid kan kjøre med parallell skiføring. I meget lav fart kan du svinge kun ved å kante skiene. Revolusjonen for deg som nybegynner ligger i at det i mindre grad enn for tradisjonelle ski er påkrevet med balanse over ytre ski. Som et resultat av skiens mykere flex er det ikke nødvendig å sentrere kroppsmassen over ytterski for å sette skien i spenn. Du kan under slike forhold utføre svingen i en tilnærmet likevektsposisjon. Progresjonen mot flere sammenhengende svinger blir på denne måten betydelig raskere. I en slik situasjon vil du hurtigere få en følelse av mestring og trygghet. Du vil komme inn i en positiv spiral der faktorer som trygghet, mestring og selvtillit vil motivere deg mot nye utfordringer.

Når det gjelder nybegynnere i en kjøpssituasjon er disse fremdeles offer for tildels sviktende produktkunnskaper i bransjen. Her har utstyrsprodusentene fortsatt en stor oppgave i forhold til produktinformasjon og opplæring mot detaljleddet. Er du i tvil om hvilke type carvingski du skal velge i forhold til dine ferdigheter, kan du kontakte en skiskole for mere opplysninger.

Som aktiv frikjører vil du ha enda større forutsetninger for å utnytte potensialet i en carvingski. For virkelig å få fullt utbytte av skienes egenskaper er det nødvendig å innarbeide en lavere posisjon. På den måten frigjør du større bevegelighet fra hoftepartiet og nedover. Målet er at overkroppen i størst mulig grad skal være stabil og følge fallretningen for terrenget, samtidig som bena nærmest "pendler" fra side til side. I forhold til fart og terreng regulerer du kantingen ved innoverlening og noe hoftevinkel. Resultatet er rene skjærende svinger. Etter noe tilvenning er det på tide å la stavene stå hjemme. Da er det bare carving som gjelder.

Carving er funksjonell skikjøring på sitt beste når utøveren selv bestemmer svingradius og terreng. En skjærende sving er nemlig den mest rasjonelle svingteknikk med hensyn til energiforbruk og tid. Kanting ved innoverlening og hoftevinkel utgjør enkle og naturlige bevegelser som genererer bedre bevegelsesøkonomi, som igjen gir øket effektivitet og bedre utnyttelse av utstyret.

Ski med stort innsving kan ha enkelte begrensninger som særlig gjør seg gjeldende ved kjøring i raske slalåmløyper. Under slike forhold kan det hevdes at i og med at skiene er såpass lettsvingte kan de være vanskelige å kontrollere ved raske tempo- og retningsvariasjoner. Dermed kan det oppstå en skrens som kan være spesielt ubehagelig med carvingski. Skiene kan altså ha en tendens til å "kjøre fra" utøveren som følge av svingegenskapene. Sannsynligvis er det hos personen på skiene hvor begrensningen ligger.Utfordringen for utøveren ligger i alltid å være i midtposisjon med hensyn til frem/bak-balanse. Men dette er forhold som bare utgjør et problem i spesialslalåm på et høyere konkurransenivå. Uansett vil utviklingen naturlig gå i retning av skjærende svinger også her. Muligens vil vi om noen år se World Cup konkurranser der løperne "skjærer" ned løypa uten staver! Prøv selv – stavene er etter hvert bare til hinder for en funksjonell kjørestil. Både Lasse Kjus og Kjetil Andre Aamodt kjører på det vi kan kalle carvingski! På damesiden er carvingski blitt brukt i flere år allerede!

Carvingskiene har gitt en renessanse for alpine frikjørere innenfor både telemark og alpint.
Du som skal anskaffe nye ski denne vinteren har det heldigvis mye letter en tidligere. I dag er utvalget av carvingski meget godt; carvingski kan i dag kalles vanlige ski, og skulle du bli tilbudt noen annet må du pent takke nei!
God skivinter!           
                        Fritt etter Axel Meldahl, skilærer i Tryvann Skiskole,  ved Per Inge.