Flau vindkraft

Politikere både i Norge og i andre land er fascinert av at gratis vind uten CO₂-utslipp kan brukes til å generere elektrisk kraft. Motforestillinger har hatt vanskelig for å komme til orde, fordi folk i media har støttet opp om sine favorittpolitikere.

Det som driver vindmøllene rundt er et medium som inneholder forholdsvis liten energi per volumenhet sammenlignet med vann av høyt trykk i vannkraftverk og damp av høyt trykk og temperatur i varmekraftverk. Dette har store konsekvenser for plassbehov og størrelse av maskineriet.

Norges største vindkraftanlegg med 68 vindmøller ligger på Smøla. Det båndlegger 18 kvadratkilometer og dominerer landskapet både på øya og store deler av området rundt. Hver vindmølle har et tårn som er 70 meter høyt og diameteren av de roterende vingene er 83 meter. De er synlige på flere mils avstand. Likevel er årsproduksjonen for hele anlegget bare litt over 10 prosent av produksjonen på den ene vannkraftstasjonen Tonstad, som ligger bortgjemt inne i et fjell i Rogaland.

Det puslete utbyttet av et enormt maskineri kan også forklares ut fra hvor sakte vindmøllene går rundt. I et varmekraftverk går maskineriet med 3000 omdreininger per minutt. Det kan kanskje levere en million kilowatt. Lar man nå det samme maskineriet gå med turtallet 15 omdreininger per minutt som en stor vindmølle, går leveransen ned fra en million til bare 5000 kilowatt, eller en halv prosent. Det skyldes en av fysikkens lover som sier at effekt er lik moment ganger vinkelhastighet. Det kan ingen politikere gjøre noe med, uansett hvor mange milliarder skattekroner de bruker på såkalt forskning.

Et annet stort problem med vindmøller er at de ikke kan stanses ved å skru av vinden, slik man kan med vann og damp som driver maskineriet i konvensjonelle kraftverk. Vindmøller kan bare stanses ved hjelp av en mekanisme som dreier vingene til nøytralstilling. Denne mekanismen kan dessverre svikte av og til, og konsekvensene er katastrofale. YouTube har en video av det som skjer. Man kan se den ved å søke på ”Windmill failure Denmark”. Mindre enn to døgn etter denne hendelsen skjedde det igjen et annet sted i Danmark. Det har også skjedd fire ganger i Norge.

Et problem både med teknikk og økonomi er upålitelig produksjon. Når den er avhengig av en vindstyrke som kan gå ned til null og selv meteorologer har problemer med å forutsi, blir man avhengig av like mye reservekraft som alltid må være tilgjengelig. Det gjør vindkraften mindre verdifull og lite attraktiv.

Vindmøller flytende i sjøen langt til havs er blitt populært hos politikere som har forstått at folk ikke vil ha dem til å ødelegge naturen i sitt nabolag på land. Når de på denne måten er ute av syne, er ikke lenger miljøet det store problemet, men problemer med økonomi og teknikk blir bare mye verre.

I tillegg til tekniske problemer på land, vil man ha et stort problem med korrosjon og ødeleggelse av elektriske komponenter i et saltholdig miljø. Et annet stort problem når vindmøllene flyter i sjøen er at de ikke ligger stille. Maskineriet sitter i toppen av høye tårn, og det må være tilgjengelig for inspeksjon, vedlikehold og av og til reparasjon. Høy sjø gjør det umulig. Også svaiing i godvær krever folk uten høydeskrekk og med liten tendens til sjøsyke for å utføre slikt arbeid. At vindmøller kan bidra til å løse jordens energiproblemer er ikke helt troverdig, hverken på land eller langt til havs.

Odd W. Andersen

Pensjonert professor i elkraftteknikk