Vindkraft får nytt håp

Organisasjonen ”Stopp rasering av kysten” ble dannet først og fremst for å få stoppet planene for hundrevis av gigantiske vindmøller like utenfor Atlanterhavsveien og i annen verdifull natur langs mørekysten. Den har vokst seg sterk og har lykkes med å få stoppet de aller fleste vindkraftplanene langs hele kysten. Enoksen har nå måttet betale for å la seg påvirke av denne organisasjonen og er blitt tvunget til å gå av. Med en ny olje- og energiminister som vil satse på fornybar energi kan vi vente oss at planene blir forsøkt gjenopplivet.

Hvor ødeleggende dette vil bli for miljøet forstår man kanskje best ved å sammenligne med noen alternativer. I Finland bygges nå et atomkraftverk, hvor én dampturbin og én generator i én bygning kan produsere hele 1600 MW (1,6 millioner kilowatt) og ca. 13 TWh, mer enn 10% av hele Norges årsproduksjon. Med norsk satsing på vindkraft som på Smøla, vil det trengs ca. 2000 vindmøller for å produsere like mye. Satt opp på en rekke, vil rekken ha en lengde på ca. 600 km, lenger enn langs veien Oslo-Trondheim. At produksjonen fra vindmøllene er upålitelig fordi den avhenger av vindstyrken er en annen sak, også at de enorme viftene er synlige på flere mils avstand.

Mer aktuelt i Norge er gasskraftverk som på Tjeldbergodden, hvor 860 MW installert effekt i én bygning kan produsere ca. 7 TWh, litt over halvparten av det finske atomkraftverket. Slike kraftverk kan bygges nær forbrukerstedene med mindre behov for overføringslinjer, noe som også er bra for miljøet. Den forferdelige kraftlinjen Sogn-Møre vil bli overflødig, også alle de forurensende mobile gasskraftverkene som måtte kjøpes inn for å redde vår landsdel fra altfor stor kraftmangel.