Innvendinger mot vindkraft
Hvis innvendingene skulle uttrykkes i bare én setning, ville jeg velge meg denne fra journalist Erling Gjelsvik i Bergensavisen: ”Det mest provoserende ved vindkraftsatsingen er det ekstreme misforholdet mellom belastningen den påfører naturen og det tarvelige utbyttet i form av energi”. I en mer ordrik utredning kan innvendingene gjerne deles inn i tre litt overlappende grupper - miljø, økonomi og teknikk.
Miljø
Den visuelle forurensningen fra ca. 4000 planlagte vindmøller langs kysten hele veien fra Lindesnes til Vardø er nok det som opprører folk mest. Januarnummeret 2006 av Miljømagasinet fra Norges Miljøvernforbund har på forsiden et kart over Norge med inntegnet beliggenhet av aktuelle vindparker. De ligger tett i tett, slik at en seilas langs kysten vil gi et synsinntrykk dominert av vindmøller hele veien, hvis alle planene realiseres. Hele bladet er viet organisasjonens kamp mot vindmøller, som er blitt deres fremste satsingsområde.
Aksjonen ”Stopp rasering av kysten” ble dannet i desember 2005
i Ålesund først og fremst som en reaksjon på planene om de fire
Havsul-prosjektene langs mørekysten. Bare Havsul 2
omfatter 178 vindmøller med tårnhøyde
At det er drept ni havørn på Smøla
bare siden en vindpark ble åpnet i september 2005 har fått dyrevernere i
harnisk, og de forlanger vindmøllene stoppet. At de er livsfarlige ikke bare for
fugler, men også for mennesker, ble demonstrert på Hundhammerfjellet i
Trøndelag sist vinter. Først brakk en vinge av under oppstarting av en
vindmølle og traff maskinhuset
At vindparker båndlegger store arealer hvor det før har vært turområder med fri ferdsel irriterer mange. Å gå på veier mellom vindmøller og kraftledninger er ikke helt det samme, hvis det overhode blir tillatt.
Støy fra vindmøller varierer med vindstyrken og kan være irriterende sterk. Irriterende er også lange skygger av roterende vinger som sveiper over landskapet når solen står lavt på himmelen.
Vindmøller truer også sikkerheten for ferdsel til sjøs og i luften,
Økonomi
Regjeringens ”satsing på vindkraft” har ført til at det statlige organet Enova ofte har delt ut et beløp i 100 millioner-klassen til et kraftselskap som har fått konsesjon på en vindpark. Kraftselskapene har også vært forespeilet garantert avsetning til høye priser, som forbrukerne skulle tvinges til å betale gjennom en ordning med ”grønne sertifikater”. Dette har gjort det så attraktivt for kraftselskapene å satse på ellers svært dyr vindkraft at de har kunnet tilby kommuner et titalls millioner kroner hvert år i den 25 år lange konsesjonsperioden for å få adgang til deres områder. Utsiktene til å få råd til etterlengtede sykehjem, aldershjem og barnehager har fristet mange kommuner til å gå med på galskapen.
Reiselivsnæringen har fått øynene opp for at turister er mer interessert i å se norsk uberørt kystnatur enn en skog av vindmøller, og at hele deres næring er truet. Mange bedrifter og individer truer også med å flytte ut av områder hvor vindmøller etableres.
Det er sådd tvil om at subsidieringen fra Enova kan tillates av EØS-reglene. Planene om grønne sertifikater forutsatte samarbeide med Sverige, hvor forhandlingene nylig brøt sammen. Siden vindkraftutbygging forutsetter slike massive subsidier, er mange planer nå lagt på is, også der konsesjon allerede foreligger. Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk NTE har gjort det klart at de fortsatt forventer løfte fra regjeringen om garantert avsetning fra sine planlagte vindparker til en pris av minst 20 øre mer enn vanlig markedspris, eventuelt 50 øre pr. kilowatt-time, før de går videre med sine planer. Hva reglene blir for bruk av de 20 milliarder ekstra kroner som regjeringen nå vil bruke til energitiltak gjenstår å se. Slik norske politikere har uttalt seg om vindkraft tidligere er det overhengende fare for at reglene blir tilnærmet slik NTE ber om, og at enorme beløp blir brukt til å ødelegge vår unike kystnatur i et fåfengt håp om å redde jordens klima.
Teknikk
Elektrisk kraft produseres i kraftstasjoner av enheter bestående av en turbin og en generator. Energitettheten i mediet som driver turbinene er avgjørende for størrelsen på maskineriet og hvor mye man får ut av det. Vann av høyt trykk i vannkraftverk kommer godt ut. Enhetene kan her være på over 800 MW (nesten en million kilowatt). Damp av høyt trykk og temperatur i varmekraftverk kan gi enda større enheter, opptil ca. 1500 MW. I begge tilfeller har enhetene mindre dimensjoner og gir mange hundre ganger større ytelse enn Norges største vindmølle, som er på bare 3 MW og rager 130 meter over bakken.
Produksjonen i varmekraftverk kan gå kontinuerlig nesten hele året, og i vannkraftverk så lenge det er vann. Vindmøller kan ikke produsere noe når det er lite vind, heller ikke når det er for mye. Det kan der aldri regnes med full produksjon mer enn ca. en tredjedel av året. En eneste turbin og generator i et varmekraftverk kan over året produsere like mye som ca. 1500 store vindmøller.
Vindmøller står utsatt til og slites og ødelegges av vær og vind. I verdens hittil største vindpark til havs, Horns Rev utenfor Esbjerg med 80 store vindmøller, måtte samtlige generatorer og transformatorer skiftes ut etter bare halvannet års drift. Altfor sterk vind, lynnedslag og saltholdig luft er noen grunner til at vindmøllene ødelegges.
At maskineriet befinner seg i toppen av et stort antall høye tårn på relativt utilgjengelige steder vanskeliggjør og fordyrer montasje, vedlikehold og reparasjoner.
Siden produksjon fra vindmøller ikke kan planlegges detaljert fordi den avhenger av uforutsigbar vind, er den mye mindre verdifull enn annen elektrisk kraft, som alltid må være tilgjengelig. At det forventes å få en høyere pris for vindkraft er derfor helt meningsløst.