Nei til vindkraft

 

Ordet fritt 20.8. har to interessante innlegg om vindkraft. Av ”Positivt med vindkraftplan” fremgår at noen politikere og såkalte naturvernere har innsett at vindmøller ødelegger naturen, og at det derfor er nødvendig å verne enkelte områder mot utbygging. Likevel vil de erklære andre områder som så lite verneverdige at utbygging kan tillates. Dessverre fremgår det ikke klart i hva slags områder det skal være tillatt å la enorme vindmøller dominere synsinntrykket av høydedrag langs kysten på flere kilometers avstand.

 

Innlegget ”Uaktuelt med samlet plan for vindkraft” gjør det klart at utbyggere og myndigheter vil ha seg frabedt den slags innblanding i hvor vindmøller kan plasseres. Det forbeholder de seg retten til å bestemme selv.

 

 

Denne krangelen kan selvfølgelig føre til at utbygging av vindkraft stopper opp, noe jeg ikke vil ha det minste imot. Selv håper jeg å ha bidratt til en slik utvikling ved også å benytte økonomiske og tekniske argumenter.

 

Dessverre er det vanskelig å diskutere teknikk i dagspressen. Nå vil jeg likevel fremheve et aspekt ved teknikken, som muligens vil få folk til å forstå hvor håpløst det er å basere sin elektrisitetsforsyning på vindkraft.

 

Argumentasjonen er knyttet til 3 MW (megawatt) vindmøllen på Hundhammerfjellet i Trøndelag, Norges største. I denne spesielle vindmøllen er turbinen koblet direkte til generatoren uten å gå veien om gir, slik at de begge går med samme hastighet, her 10-15 o/min (omdreininger pr. minutt). Det gjør argumentasjonen enklere enn om man hadde to forskjellige hastigheter å forholde seg til, slik det er i de fleste vindmøller. I gasskraftverk er også turbinene koblet direkte til generatorene, men hastigheten (eller turtallet) her er hele 3000 o/min.

 

Effekten ut av en generator er knyttet til produktet av spenning og strøm, hvor spenningen er direkte proporsjonal med turtallet. Det lave turtallet gjør at maskineriet for vindmøllen på Hundhammerfjellet blir enormt stort i forhold til ytelsen, sammenlignet med forholdene i et gasskraftverk.

 

I Elektro nr. 1 i år sto det et bilde av dette maskineriet på en vogn med 12 hjul på hver side, på vei til fjells for å bli heist opp i et 84 meter høyt tårn. De enorme dimensjonene er meget avslørende. Størrelsen på generatoren tilsvarer i volum en gasskraftgenerator med flere hundre ganger større ytelse. Det må være et tankekors at produksjonen i form av kilowatt-timer i løpet av et år selv fra Norges største vindmølle er mindre enn en promille av det man får ut av en helt vanlig generator i et gasskraftverk.