Skolenes
Landsforbund

I Skolen

Lenker

Gjestebok

Kontakt oss

Nyhetsbrev
 

Høstens lokale forhandlinger i Oslo kommune - resultet

I Oslo kommunes virksomheter ble de lokale forhandlingene sluttført senest fredag 31. oktober. For SLs vedkommende ble det ikke brudd noe sted. Resultatet i de virksomhetene der SL har medlemmer, er blitt som følger:

1. UTDANNINGSETATEN
Alle som var ansatt i etaten 1. januar i år, har fått ett lønnstrinns tillegg. Mange har fått to og noen fikk enda flere lønnstrinn. SL krevde en flatest mulig fordeling av potten, og en slik tenkning har vi langt på vei fått gjennomslag for.
Skoleassistenter, SFO-assistenter og renholdere ville vi ha opp i minst det femte alternativet i lønnsramma. Dette lyktes vi med.
Det vi prosentmessig fikk ut av potten, er i samsvar med det antall arbeidstakere som vi har som medlemmer i etaten.

2. BYDELENE
De fleste SLerne som har en av Oslos bydeler som arbeidsgiver, er ansatt i en barnehage. Disse har fått mellom ett og fem lønnstrinns tillegg. De lavest lønte assistentene og pedagogiske ledere fikk de største tilleggene i f.eks. Sagene bydel.

3. ARBEIDSTRENINGSBEDRIFTEN
De av våre medlemmer som har vært fast ansatt som fagpedagoger i Arbeidstreningsbedriften, er nå overført til stillingskode 143 Konsulent. Dette har medført tillegg på mellom ett og to lønnstrinn.

Kvalitet i utdanningen krever statlig styring

Det har de siste månedene vært mange innlegg i debatten om norsk skole. Utgangspunktet for debatten er internasjonale sammenlignende undersøkelser som PISA og PIRLS, samt nasjonale tester. Resultatene viser at norske barn scorer dårligere i lesing, skriving, regning og naturfag enn elever i mange av de landa vi pleier å sammenligne oss med.
Fagfolk, politikere og representanter for organisasjoner har deltatt i debatten, og en del av dem har vært inne på at det er noe galt med styringssystemet i skoleverket.
Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund er enig med dem som hevder at utviklingen vi har vært vitne til, har fjernet lærerne fra elevene sine. Det har skjedd på den måten at våre medlemmer har blitt pålagt flere og flere oppgaver. Det dreier seg om stadig økende forpliktelser når det gjelder

-         dokumentasjon
-         rapportering
-         møter
-         vurdering
-         testing

Skal lærerne rekke alle disse nye oppgavene, må dette gå utover andre deler av det daglige arbeidet. De har m.a.o. ikke lenger den samme tid som før til forberedelse av undervisningen,  personlig kontakt med og oppfølging av elevene og egen faglig ajourføring.
Disse forholdene fører til at altfor mange lærere velger å førtidspensjonere seg. De orker ikke lenger det stresset de blir utsatt for i hverdagen. Det er for dem kun en liten trøst at hensikten med den arbeidsmåten som her er skissert, bl.a. er å styrke elevenes rettssikkerhet. Det at slik byråkratisering også har skjedd i andre virksomheter – det blir gjerne vist til helsesektoren –, løser heller ikke de akutte problemene.
Problemene vil kun kunne løses dersom det opprettes flere pedagogstillinger. Det er behov for flere lærere, deriblant spesiallærere og fagfolk innen rådgivnings- og sosiallærertjenesten. I tillegg vil man måtte se på lesepliktene på de ulike skoletrinn. Opplæringsloven og den tilhørende forskriften legger i stor grad opp til bruk av skjønn når skolene skal tildeles ressurser. Dette har ført til underfinansiering og til dels store forskjeller mellom fylker og kommuner og skolene imellom. Det skoleverket trenger, er lovfestede minstestandarder som f.eks. regler for maksimal klassestørrelse.
Den store arbeidsbelastningen både lærere og skoleledere nå er utsatt for, øker ytterligere i og med at det på politisk hold legges opp til økt konkurranse skolene og lærerne imellom. Stikkord her er

-         stykkprisfinansiering
-         såkalt fritt skolevalg
-         prestasjonslønn
-         Kontroll
-         Offentliggjøring av resultater

Dessverre har staten gitt fra seg viktige styringsinstrumenter. Det meste er nå overlatt til fylker og kommuner noe som har forsterket de kvalitetsmessige forskjellene i utdanningen betydelig. Storting og regjering må ta grep. De må gi skolene reell mulighet til å gjøre den jobben de er pålagt.

NYE BESTEMMELSER FOR LØNN TIL KONTAKTLÆRER OG TIDSRESSURS FOR BYRDEFULL UNDERVISNING

I Oslo-skolen er godtgjøring for kontaktlærertjeneste fra 1.1.2008 kr. 5000 pluss
kr. 525 pr. elev man er kontaktlærer for, dog slik at kontaktlærere i grupper med færre enn 6 elever får kr. 8000. Tidligere avtaler om godtgjøring til kontaktlærere (klassestyrere) opphører fra iverksettelsestidspunktet.

Der hvor det foreligger en ordning der kontaktlærertillegget er høyere, har man rett til å beholde dette ut skoleåret 2007/08.

Tidsressurs til kontaktlærere skal dog beregnes på grunnlag av gjeldende avtaler.

Ressurs til lærere med byrdefull arbeidssituasjon fastsettes fra 1.1.2008 til 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte grunnskole - og 2 årsrammetimer pr. elev ved den enkelte skole i videregående opplæring beregnet for hele Oslo kommune, grunnskolen og videregående skole hver for seg.

Ved den enkelte skole/enhet fordeles tidsressursen til lærere med byrdefull arbeidssituasjon etter drøftinger med de tillitsvalgte. Formålet med avtalen om byrdefull-ressurs er å tilpasse arbeidet for å redusere berørte læreres arbeidsbelastning gjennom å redusere antall undervisningstimer.

UTTALELSE OM NEDLEGGELSE AV SANDAKER VIDEREGÅENDE SKOLE

Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund vil protestere mot forslaget om å nedlegge Sandaker videregående skole. En nedleggelse vil innebære at bydel Sagene vil miste sin eneste videregående skole, og det vil føre til at det videregående skoletilbudet i Oslo indre øst vil bli vesentlig svekket.

Sandaker videregående skole er en kombinert videregående skole med avdelinger for helse- og sosialfag, service og samferdsel, formgivingsfag (på Vg1 studiespesialisering med formgivingsfag), allmennfaglig påbygning, en avdeling for spesialundervisning i mindre grupper og en avdeling for døve og hørselshemmede. Avdelingen for helse- og sosialfag er den største i landet med over 200 elever, og den gir et bredt tilbud innenfor en sektor som er prioritert både på nasjonalt og lokalt nivå. Avdelingen for service og samferdsel er den største i Oslo. Den fokuserer på elevbedrifter og har partnerskapsavtaler med bl.a. ICA Norge. Sandaker har mange elever med minoritetsbakgrunn, og på grunn av sin store erfaring på området er den den videregående fokusskolen for NAFO (Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring) i fylket. Skolen samarbeider også nært med MIRA-senteret.

På Sandaker har døve og sterkt tunghørte hatt et tilrettelagt skoletilbud i egne klasser siden slutten av 1960-tallet. I dag har skolen status som knutepunktskole for Oslo og deler av Østlandsområdet. Som kjent har hørselshemmede elever etter Opplæringsloven rett til opplæring i og på tegnspråk, og de har rett til å gå på en knutepunktskole om de ønsker det. Det går rundt 40 elever i egne grupper på Sandaker, og noen elever går integrert i enkeltfag eller i sin helhet i hørende grupper. Skolen har bygget opp stor kompetanse, og det er f. eks. rundt 20 ansatte som behersker tegnspråk. Noen av disse har hele sin jobb i gruppene for hørselshemmede, men på grunn av det brede fagtilbudet underviser de fleste både i disse gruppene og i ordinære grupper for hørende. Både på elev- og lærersiden er avdelingen for hørselshemmede og resten av skolen så sterkt sammenvevet at det er umulig å flytte den uten at det vil få store negative konsekvenser. Den samlede kompetanse alle tilsatte har om hørselshemmede, vil det ta mange år å bygge opp et annet sted.

For 30 år siden begynte Sandaker som den første videregående skole i Oslo, og muligens i landet, å ta inn hjerneskadde og psykisk utviklingshemmede elever. I dag har skolen en avdeling for tilrettelagt undervisning i egne grupper med 45 elever. Avdelingen har bygget opp stor kompetanse over lang tid, og også dette fagmiljøet er svært vanskelig å flytte. Mange lærere underviser både i de små gruppene på avdelingen og i ordinære grupper på skolen. Det tar lang tid å få elever med spesielle behov, som elevene på tilrettelagtavdelingen på Sandaker, integrert  naturlig i et elevmiljø. En eventuell oppsplitting av tilbudene på skolen vil derfor også få store sosiale og menneskelige konsekvenser for dem.

En eventuell nedleggelse eller oppsplitting av Sandaker videregående skole vil altså få store konsekvenser. Oslo fylkeslag av Skolenes landsforbund vil derfor protestere mot dette. Det må i alle fall ikke fattes et vedtak om nedleggelse før man har planene klare for framtiden til skolen og dens elever.