17 Mai rømming

Det var Mai, 17 Mai. Det er den dagen i året jeg hater mest av alle årets dager. Folk går rundt og roper hurra og spiser junk food (evt grillmat). Jeg har hatet denne dagen siden jeg var veldig ung. Jeg bare liker ikke ideen med at man skal tvinges av foreldre/skolevesen til å ta på deg ukomfortable klær og rope hurra for noe du ikke har noe særlig forhold til. For meg er det i hvert fall unaturlig og vifte med flagg og rope hurra. Selvfølgelig er jeg glad for at Norge er et selvstendig land, men jeg går ikke akkurat rundt og roper hurra for det hver dag.

Så var det at jeg på en slik dag ble vekket av fæl korpsmusikk. Jeg sto opp, familien min var opptatt med 17 mai arrangement på min brors skole. Så jeg bestemte meg for å dra til byen og se på alle de dumme folka. I byen var folka like dumma som alle andre 17 mai. Plutselig fikk jeg en god ide. Jeg kunne dra til Sverige. Som sagt så gjort, 20 min senere satt 15 åringen (min alder da) på bussen til Göteborg, uten returbillett.

Når jeg var kommet til Göteborg promenerte jeg litt rundt i byen før jeg bestemte meg for å dra hjem. Men til min store overraskelse var siste toget og bussen gått. Hmmmm ikke bra tenkte jeg. Så jeg lette litt rundt etter hoteller/ungdomsherberger. Alt var fullt eller for dyrt for mitt 600 kroners prosjekt. Derfor spiste jeg på restaurant og promenerte litt til før jeg satte meg på togstasjonen og venta på nattoget. Vel hjemme ble jeg møtt av mine foreldre. Som syntes dette var en original måte og feire 17 mai på. Men de antydet at jeg burde si ifra neste gang.