Mt Kenya Nationnal Park

Min tredje dag i Kenya satte jeg kursen mot Kenyas største fjell Mt.Kenya. Jeg og guiden min satte oss inn i en Peugot stasjonsvogn sammen med 12 andre personer. Jeg satt i forsetet med sjåføren og to småunger (jeg hadde et på hvert fang). Bilen gikk i overaskende høye hastigheter til å være lasta så valdsamt. Etter ca fem timer var vi fremme i Nanyuki ca 2000moh. Vi tok inn på Riverside hotel. der vi også møtte bæreren vår. Jeg la meg i elleve tida, ca tre timer senere banka det på døra. Trøtt og kun iført bokser lukka jeg opp døra. Det var to fleskeberg av noen prostituerte kvinner som så gjerne ville inn og "give you a good time" Jeg takka høflig nei. Og gikk og la meg igjen, tenkte at denslags hadde nok neppe skjedd på Gjendebu i Jotunheimen. Dagen etter forlot vi byen Nanyuki og satte oss inn i Landroveren som skulle ta oss til foten av fjellet.
Jeg spurte om jeg kunne få kjøre, og det fikk jeg etter å ha betalt sjåføren 40spenn. Kjørte i ca 10min før jeg stoppa i en politikontroll. Jeg ga politimannen pass og førerkort. Han gikk og kom tilbake og sa at dette førerkortet ikke var gyldig.
- You are in big trouble, you come with us and you go to prison today, and tomorrow we will take you to court.
Jeg så for meg selv i fangedrakt i en kenyansk fengselscelle.
Jeg prøvde og prate fornuft med mannen men han nekta, og var i full gang med og fylle ut arrestasjonspapirer. Jeg trygla og ba enda en gang. Og etter nei og flere nei sa han plutselig:
- It is OK sir you can drive now. Takk som byr sa jeg og kjørte vekk derfra så fort jeg kunne.
Etterpå når jeg spurte bileieren om hvorfor allt plutselig ordna seg sa han at
- I give the policeman a little something. (20 kroner.)
Etter det skumle møtet med politiet kom vi inn på den verste veien jeg noensinne hadde sett. Hovedveien jeg kom fra med asfalt var ille nok, alle hulla i veien gjorde at man holt seg både på høyresida og venstresida om hverandre. Men den veien jeg kom inn på nå var to bittesmå hjulspor i bakken og halvmetersdype humper hver tredje meter. Jeg var gjennomsvett da jeg var fremme etter ti kilometers kjøring på denne kjerreveien.
Etter at vi hadde registrert oss hos Park Rangerne begynte vi og gå opp. Guiden og Bæreren min bærte ca 20 - 25 kg hver med mat kokeutstyr og klær. Etter ca 4 timers gåing kom vi til Old Moses som var Camp 1. Den lå på ca 3200moh. Jeg satte meg ned og snakka med noen tre svensker og to Israelere. Mens vi prata kom maten. Og for et måltid det var. Aldri har jeg sett et slikt måltid komme fra en primus før. Det var like godt som det var stort.
Etter solnedgang ble det kaldt i ekspressfart. Så jeg gikk og la meg klokka 10:00.

Etter å ha spist bacon og egg til frokost satte jeg i gang mot camp 2. Starta samtidig med Israelerne og brukte bare tre timer opp til Camp 2 (3980 moh) Israelerne kom en time senere. Da jeg kom opp merka jeg en svak hodepine. Etter bare to timer ble hodepinen helt jævlig. Og da jeg fikk maten servert klarte jeg ikke å spise i det hele tatt. Istedet kastet jeg opp istedet. Og nå var jeg plutselig blitt så trøtt at jeg bare la meg ned på gulvet hodepina ble verre og verre det kjentes rett og slett ut som om hjernen var for stor for hodet og for hvert hjerteslag kjentes det som om det skulle eksplodere. Guiden mente vi skulle gå ned. Men jeg sa til han at det var uaktuelt, det var såvidt jeg klarte og stå, hvordan skulle jeg klare og komme meg ned fra et fjell i mørke. Slik jeg så det var det bedre om jeg la meg til og sove. Jeg var nemlig trøtt. Og det verste som kunne skje var jo at jeg ble verre og da kunne jeg jo bare bli redda av helikopter så det var jo ikke noe problem. Gikk og la meg fikk litt alternativ medisin av Israelerne og ble velsignet på hebraisk for sikkerhets skyld.
Våknet neste morgon følte meg bedre, og gikk umiddelbart nedover igjen, ble frisk nesten med en gang jeg var kommet ned 200 meter. Og med det ble toppturen avbrutt, men det gjorde ikke så mye, fin tur likkavæl.