Ole Michael Selberg
28.12.2003
Går man til
norske ordbøker og ordlister fordi man er i tvil om hvordan et ord kan
deles, får man stort sett liten hjelp. Hverken Bokmålsordboka eller Tor Guttus Norsk illustrert ordbok sier et ord om prinsippene for orddeling i
brukerveiledningen, og ingen av dem markerer mulige delingspunkter i
oppslagsordene.
Noen hakk bedre er Tanums
store rettskrivningsordbok (1996)
og Bokmålsordlista (1992).
I begge disse gis det i innledningen en summarisk omtale av reglene for
orddeling.
Ifølge Tanum (s. XXI) skal orddeling skje slik:
1)
I usammensatte
ord skal det gå én konsonant til ny linje: gå-te,
grøns-ke. Fra denne
regelen gis det følgende unntak
a.
Det skal aldri
deles mellom s og j i –sjon: sta-sjon, forma-sjon.
b.
Ord med gj og kj skal deles slik: fyl-gje, bik-kje.
2)
Ved
bøyningsendelser kan man dele etter regel 1 eller mellom roten og
endelsen: hus-et el. hu-set,
veg-gene el. vegg-ene,
kjø-per el. kjøp-er.
3)
Sammensatte
ord deles i sine enkelte ledd: bleik-sott, lese-bok, gards-drift. Slik deler man også fremmedord: atmo-sfære,
pro-blem, inter-esse.
Kjenner man ikke ordenes oppbygning, deler man etter regel 1: dif-tong,
prob-lem.
4)
Ord med
forstavelser og etterstavelser (prefikser og suffikser) kan i regelen deles
på samme måte som sammensatte ord: an-stand, be-stikke,
mis-unne; tro-skap, dikt-er, ideal-isme, drøft-ing, rens-else. Men man kan også dele etter regel 1.
Det
er flere ting som er problematiske i disse reglene:
For
det første er unntakene under 1a og 1b ufullstendige, siden de ikke tar
hensyn til ord som bre-sje, depe-sje, eta-sje, kale-sje, mane-sje,
planta-sje. Her burde det
heller stått det samme som i innledningen til Bokmålsordlista (s. XX): «del ikke –gj-,
kje-, -sj-, -ski- når
disse bokstavkombinasjoner betegner én lyd. Riktig deling: re-gjering,
bik-kje, na-sjon, dro-sje, ma-skin.»
For det annet
åpner carte-blanche-tillatelsen i regel 3 til å dele etter regel 1 i
de tilfeller hvor man ikke kjenner ordenes oppbygning, ikke bare for utbredte
og alment godtatte uetymologiske delinger som hek-tar, he-likop-ter,
pa-norama, sy-nonym, mens
også for klart uakseptable delinger som agg-resjon, akk-reditere, komp-lett, kong-ress, konk-lusjon,
supp-lere.
For det tredje er
den siste setningen i regel 4, om prefikser og suffikser, formulert så
generelt at den synes å sanksjonerer helt umulige delinger av typen ans-tand,
bes-tikke, mi-sunne, tros-kap.
En mer dekkende formulering kunne være: «I ord med suffikser som
begynner på en vokal, kan man også dele etter regel 1. Foran
suffiksene –aktig
og –inne skal det
likevel alltid deles som ved sammensatte ord: grønn-aktig,
stor-aktig, italiener-inne, løv-inne.»
For det fjerde sies
det ingenting om delingen av sammensatte ord av typen oppasser, tollettelse,
trafikkaos, tørråte,
som må deles opp-passer, toll-lettelse, trafikk-kaos,
tørr-råte. Her
kunne man eventuelt nøyd seg med å henvise til omtalen av
bindestrek på s. XIX, og så under denne tilføyd et nytt
punkt 6: «[Bindestrek bruker vi] foran den siste av tre like konsonanter:
buss-sjåfør, toll-loven, tørr-råte (dersom vi ikke setter bindestrek i slike
sammensetninger, må vi sløyfe den siste konsonanten: bussjåfør,
tolloven, tørråte)».
I hovedordlisten i Tanum oppføres
sammensetninger med trippelkonsonant dels som hovedoppslag: «opp-passer el. oppasser, opp-pløgd el. opp-pløyd el. oppløgd el. oppløyd»; dels plassert i rede
under sammensetningens førsteledd: «toll, -en; toll-angivelse,
[…] _kvote, -lette, -lettelse, -lovgiv(n)ing (el. tollette osv.)».
Som man ser, skjelnes det i redeoppføringene mellom sammensetninger med
og uten trippelkonsonant ved at sisteleddet i de førstnevnte innledes
med bindestrek i stedet for med bindebue (her vist som _). Ufrivillig leverer
ordboken selv diverse eksempler på at deling av ord med forenklet
trippelkonsonant byr på problemer. Under settingen er nemlig både
«oppløgd» og «tollette» havnet i slutten av en
linje og blitt feildelt som «opp-løgd» og
«tol-lette».
En noenlunde dekkende oversikt over de offisielle reglene for norsk
orddeling finner man på http://www.sprakrad.no/ordd.htm.
Heller ikke her sies det imidlertid noe om behandlingen av sammensatte ord med
trippelkonsonant.