Bilete frå Tysnes Rundt Sjøsetjing 19.mai 1997 Start og mål var kaien på Årbakka. Ut Onarheimsfjorden. Mannskap frå vestlandet, austlandet og Canada. Ikkje utprega lettrodd. Låg til tider sist i feltet. Avreise frå Neshamn, etter kvile nysteikte vafler og kaffi. Godt å koma til Våge, til meir kvile, meir vafler og kaffi - og jammen vart det tid til ein visitt på Mandelhuset.  Søndagsmorgon - tidleg. Avreise frå den idylliske Solstråleøya.  Laromsbåten i fri dressur gjennom ei perle av ein kanal ved Lunde.  På veg frå Stussvik til Ulvenes og naustet igjen.

Ladrumsbåt fra Ulvenes i Ølve, Hordaland. Denne båten er en representant for en meget sjelden båttype. I Hordaland ble ladrums- eller larumsbåtene brukt til småfrakt ; gårdsprodukter til byen, sauer på beite , høy fra utslåtter og meget annet. Båtene ble også brukt til fiske. Etter 1850 ble typen avløst av storbåter , som oftest av den nyere, litt listerbåtinspirerte typen. Hordamuseet og Sunnhordland Folkemuseum har hver sin ladrumsbåt, brugdebåten som var midtsidebåt i KYSTEN 1-1993 er også bygget som en ladrumsbåt. Hordamuseets båt og brugdebåten har hatt råseil. Dagens båt er den fjerde, flere er ikke kjent. Båten er fyldig, og klart bygget for å ta rikelig last. Den kan ros med 5 par årer, men keipene i to rum er ikke felt ned i esingen, slik at de lett kan tas vekk når båten skal lastes, eller hvis den skal brukes i fiske. Da er det greit å ha to rum med glatt esing, slik at garn eller not ikke henger seg opp i noe. Lasterummene har band uten bete. Med last eller fiskeredskap i bunkerrummene er det plass til to roere foran og en bak last eller redskap. Vi vet ikke når eller hvor båten er bygget, men den er av strandebarmertype, og jeg vil gjette på at den til ladrumsbåt å være er forholdsvis sen, kanskje er den bygget en gang i 1870-80-årene til en bruker som ikke ville ha en tung, nymotens storebåt. Det er ganske værhardt ved naustet på Ulvenes, slik at det kan ha vært viktig å ha en båt som ikke var for tung. Håndverket er elegant og det er brukt gode materialer. Båten er bygget med fire bord og kjølrenne, og har hogne halser framme. De siste gangene båten var i bruk, var til saueføring, slik at den hadde påspikrede grinder. Eieren ville gjerne ha båten satt i sjødyktig stand. Det som var nødvendig var å klinke opp her og der i suene, tjærebre og ta av grindene. Så var båten klar til innsats i roturen Tysnes Rundt 1997. Som ventet var den ikke utpreget lettrodd, den har for mye lastebåtfasong til det. Riggen er priseil og fokk. En typisk bruksrigg, ikke for stor. Valget av seilduk er nokså spesielt. Duken er antakelig bomull, muligens lin, det er ikke så merkelig, men vevingen er spesiell. Bindingsmønsteret er ikke den vanlige toskaften, lerretsbindingen som vi kan vente i et seil. Denne duken er ikke lik på begge sider, og ser ut til å være en treskaft. Treskaftvevet vil finnes som seilduk, både i middelalder og seinere, men etter det jeg vet, er denne bindingen ikke kjent som seilduk i lin eller bomull. På et råseil som har en fast forside og bakside er det greit med duk som har forskjellige sider, men det er vanskelig å forklare på spriseil og fokk. Duken virker maskinvevet. Min foreløpige gjetting er at stoffet er beregnet til noe annet, kanskje klær, og at seilmakeren har brukt det i mangel av vanlig seilduk, der og da. Seilene er i relativt bra stand, men ikke sterke nok til bruk. Mast og spristake lå i naustet, men både stående og løpende rigg er vekk. Det er jernbeslag for ett vant og stag, og solid klamp for mastefoten på en tilje. Siden denne båten er en stor sjeldenhet, er det enighet om at den skal brukes med stor omhu og forsiktighet, og elles tas godt vare på. Det ville være spennende om noen med bruk for romslig turbåt fikk bygget og rigget en kopi, slik at vi også kunne få prøvet hva båten duger til under seil, med og uten last.