 |
||||||||||||||
REISERAPPORT FRA ENGLANDSTUREN AUGUST 2003 DEL I Undertegnede startet turen fra Trondheim tidlig morgen fredag den 22 august sammen med mitt reisefølge som var Thomas Halsli og Thomas Langørgen. Turen startet med en 6 timer lang biltur fra Trondheim til Gardermoen. På Gardermoen ble det fortært både mat og drikke før flyet gikk til Standsted i London. På Gardermoen traff vi på flere Spurs supportere som skulle over. Bl.a. traff vi Henning Danielsen (skribent i supporter bladet til Tottenhams Venner) og hans følge (6-7 mann), og noe av reisefølget til Jarle Svanæs (6-7 stykker der også). Vi var spente på hvordan denne 9-dagers turen ville bli, og vi fikk en fin start på turen da vi allerede på Stansted gikk oss på eks-Spurs spiller Neil Ruddock i passkontrollen. Det var en selvfølge at jeg gikk bort til han og spurte om vi kunne knipse et par bilder av han sammen med oss.
Vel framme på hotellet sent fredag kveld så var det bare å slenge i fra seg pikk-pakket og komme seg så fort som mulig ned i hotell-baren. Der ble vi sittende og ta oss en del pints og annet godt. Kom i prat med en ihugga Ipswich supporter som også var over for en drøy uke. Bless him!! Tok en rimelig tidlig kveld da en måtte være i toppform til morgendagens oppgjør mot Leeds United på White Hart Lane. Var tidlig oppe lørdags morgen. Spenningen var stor og vi kunne ikke vente lenge før vi dro opp til White Hart Lane. Ingenting som slår synet av stadion når du passerer med tog. Du føler at NÅ er du endelig hjemme!! Første stoppested ble the Hotspur Cafe der frokosten ble fortært. Omelett med skinke og chips er absolutt å anbefale. Når maten var fortært var det bare å komme seg videre. Ruslet rolig forbi WHL og betraktet det nydelige synet før vi gikk ned i enden av Park Lane der vi skulle møte Jim Duggan og resten av gjengen som holder til på Topspurs message board på puben The Park. Det var stekende sol denne dagen så vi fant det best å trekke ut i bakgården og finne oss noen benker der.
Mange gamle og nye fjes var å se. Kom i prat med mange hyggelige likesinnede og de med "inside information" hadde en rekke ting å fortelle en uke før deadline. Fikk også et hyggelig møte med Jarle Svanæs, en kar som er en drivkraft bak Tottenhams Venners web-side, for første gang. Pints og whiskey (for min del) florerte og vi kom skikkelig i kampstemning. Snaut en time før avspark fant vi det best å begynne å rusle opp til stadion igjen. Nå kjente vi for alvor at det kriblet i magen og vi var klar til å se Tottenham i aksjon igjen. Vi fant plassene våre i Park Lane Block 32 (absolutt en plass å anbefale hvis du er ute etter å finne den beste plassen på WHL hvor det synges!!) og da var vi i gang!! "Hello Hello we`re the Tottenham boys, hello hello we`re the Tottenham boys, and if you are an Arse**l fan surrender or you`ll die cos we will follow the Tottenham.....", "We are Tottenham, super Tottenham, from the Lane, we are Tottenham super Tottenham.......", og "Glenn Hoddle`s Blue & White Army" runget utover White Hart Lane. Selv et tidlig Leeds mål ved Alan Smith etter bare 5 minutter satte ikke en stopper for stemningen, men jeg skal ærlig innrømme at jeg ble en smule betenkt og at tankene gikk innom at "faan skal vi virkelig tape i vår første hjemmekamp mot et middelmådig Leeds lag".
Men spillerne skuffet ikke denne dagen. Et godt kollektivt sammarbeid sørget for at vi gikk til pause med 1-1 etter at Mauricio Taricco utlignet 4 minutter før pause da han fikk en kjempe treff på ballen som føk opp i krysset! Tottenham spilte virkelig bra denne dagen og presset så og si hele kampen. Leeds kom vel til kun 2-3 farlige avslutninger, hvorav 1 gikk i mål. Frederic Kanoute kom inn for Bobby Zamora etter en drøy time, og han brukte ikke lange tiden før han ble matchvinner. En dårlig avklarering inne i straffefeltet til Leeds havnet i fotene til Kanoute som vippet opp ballen og dro til på hel-volley og ballen føk i nettet bak Leeds` målvakt Paul Robinson, 2-1 og vi var i ekstase. Tottenham kontrollerte ut og tok sesongens første 3-poenger. Og gutta fra trønderlag kunne ikke ha fått en bedre start på oppholdet! Blide og fornøyde gikk turen ned til The Park der vi møtte våre engelske svirebrødre igjen. Sesongens første 3-poenger måtte bare feires! Hvordan den kvelden endte er en helt annen historie. ;o)
Her følger flere deler fra turen: |
||||||||||||||
