Libanon
Her kommer litt historie om Libanon:
Libanon (etter fjellkjeden Libanon) ligger i Midtøsten, ved østkysten av Middelhavet. Landet har, særlig siden 1975, vært preget av konflikter med nabolandene og borgerkrig, og har i en årrekke vært delt i ulike maktsfærer som staten har hatt liten kontroll over. Fra 1991 er det delvis brakt kontroll over de ulike militser, og en rekonstituering av landet kan øynes.
Styreform og forvaltning: Republikk. Presidenten velges for 6 år av et folkevalgt deputertkammer (128 medlemmer). Presidenten skal være kristen, statsministeren sunnimuslim, og regjering og deputertkammer religiøst forholdsmessig sammensatt; presidenten i deputertkammeret skal være sjiamuslim.
Administrativ inndeling: Landet er delt i 5 guvernementer.
Forsvar: Det finnes en rekke mil. grupperinger; største grupper er kristne militser, druserne og Amal-militsen (sjia-muslimer). Den nasjonale styrken hadde 1993 anslagsvis 35 700 i hæren, 400 i marinen og 800 i luftvåpenet. I 1992 stod det ca. 35 000 syriske tropper i landet. FN har en fredsbevarende styrke (UNIFIL) stående i sør.
Naturforhold: Smalt, fruktbart lavland langs middelhavskysten, berglendt i det indre. Mellom fjellkjedene Libanon (høyeste punkt er Qurnat as-Sawda; 3088 m o.h.) og Anti-Libanon ligger det fruktbare jordbruksområdet, Beka'a-dalen.
Klima: Middelhavsklima, tørrere i innlandet. Årlig middeltemp. i Beirut 20 °C, årlig middelnedbør st. 520 mm.
Befolkning: Den politiske situasjonen har medført usikre befolkningsdata, men årlig tilvekst var 1987-92 beregnet til 1,0% og middellevealder 67 år. Ca. 60% er muslimer og ca. 40% kristne. Forholdet mellom de kristne og muslimene har tradisjonelt vært spent, og gruppene er innbyrdes splittet. Tettbefolket kystsone, spredt bosetning i fjellene. Beirut er største by.
Næringsliv: Mye av industrien og jordbruket er ødelagt el. sterkt skadet og mesteparten av handelen går gjennom uoffisielle kanaler. Tradisjonelt har jordbruk og fedrift hatt en bred plass i næringslivet. Det dyrkes hvete, mais, frukt, oliven, grønnsaker, tobakk, bomull. Det utvinnes noe lignitt og jernmalm. Industrien omfatter petroleumsraffinering, næringsmiddel-, sement-, tekstil- og lettindustri.
Det eksporteres smykker, tekstiler og farmasøytiske produkter. Importen består av forbruksvarer, matvarer, maskiner og transportutstyr, petroleumsprodukter m.m. Samhandelen med Saudi-Arabia er viktigst.
Samferdsel: Veinettet er relativt godt utbygd, men store deler er av lav standard. Den internasjonale lufthavnen i Beirut er delvis ødelagt og har i perioder vært stengt. Viktigste havner er Beirut, Tripoli og Juniyah. Tripoli og Sidon (Sayda) er oljehavner og endepunkt for rørledninger fra Irak og Saudi-Arabia.
Historie
Ca. 2000 f.Kr. Fønikisk innvandring
Ca. 1000 f.Kr. De fønikiske byene Tyros og Sidon danner en mektig stat. Kolonisering rundt Middelhavet
Ca. 700 f.Kr. Nedgangstid for Fønikia
500-tallet f.Kr.-500-tallet e.Kr., se <Syria (historie)
500-tallet e.Kr. Kristen kolonisering
637-639 Arabisk erobring
1000-tallet De seldsjukkiske tyrkerne tar makten i landet
1098-1289 Korsfarerriker
1289-1516 Libanon underlagt den egyptiske mamelukksultan
1516 Osmansk erobring, men libaneserne oppnår et visst selvstyre
1860 Tyrkerne setter i gang kristenforfølgelser; Frankrike griper inn. En kristen, autonom provins blir opprettet i Midt-Libanon
1920 Fransk mandat
1926 Republikk under fransk beskyttelse. Fordeling av den politiske makt mellom kristne, sjiitter og sunnitter
1939-41 Fransk administrasjon
1941-46 Okkupasjon av britiske og frie franske styrker
1944 Den franske London-regjeringen anerkjenner Libanons selvstendighet
1945-46 Mislykkede franske fremstøt for å sikre seg baser i landet
1945 Medlem av Den arabiske liga og FN
1948 Den palestinske flyktningstrømmen begynner
1950-årene Økende muslimsk motstand mot regimet fører til borgerkrig og amerikansk intervensjon (1958)
Ca. 1960-75 Rask økonomisk vekst; landet blir Midtøstens finanssentrum. Fra slutten av 1960-årene blir palestinske geriljabaser opprettet, men regjeringen deltar ikke i krigene mot Israel
1975-76 Borgerkrig. Kamper mellom venstreorienterte muslimer og palestinske geriljastyrker på den ene siden og kristne, for det meste konservative "falangister" på den andre
1976 Syriske styrker intervenerer
1978 Israel rykker inn i Sør-Libanon. FN oppretter fredsstyrke (UNIFIL). Israel trekker seg ut, overlater kontrollen til falangistmilits
1981 Kamper mellom syriske styrker og kristen milits i Beirut
1982 Ny israelsk invasjon, fremrykning til Beirut; fredsstyrker fra vestlige land ankommer. PLO må forlate Libanon. Den nyvalgte president blir myrdet; broren Amin Gemayel velges til president. Massakre i Sabra og Shatila
1983 Israel trekker seg tilbake til Sør-Libanon
1984 De vestlige fredsstyrker forlater Libanon
1985 Israel kunngjør full tilbaketrekking
1987 Statsminister Karame blir myrdet
1988 Gemayel går av, ingen etterfølger utpekes; betyr i praksis at Libanon midlertidig opphører som én stat
1989 R. Muawad president, men myrdes før innsettelsen. Elias Hrawi ny president. Borgerkrig mellom kristne militser og mellom kristne og sunni-muslimer. Flere sjiamuslimske militser også involvert i kamphandlingene
1990 Den kristne general Michel Aoun styrtes av syriske styrker. Delingen av Beirut opphører
1990 Forsoningspolitikk fra president Hrawi. En forsoningspakt blir vedtatt av nasjonalforsamlingen; ny samlingsregjering under sunni-muslimen Omar Karami
1992 Valg til parlamentet. Rafikal Hariri ny statsminister
1993 Politisk stabilisering, men fortsatt kamper i Sør-Libanon mellom israelske styrker og libanesiske militsgrupper. Masseflukt nordover etter at Israel truer med å gjøre Sør-Libanon ubeboelig. (det kommer mer senere)