Israel
Litt historie om Israel
Israel ligger i Midtøsten, innerst i Middelhavet. Etter "Seksdagerskrigen" i 1967 holder landet store arabiske områder okkupert, bl.a. Vestbredden (inkl. Øst-Jerusalem), Gaza-stripen og Golan-høydene. Israel kontrollerer også deler av Libanon.
Navnet er opprinnelig patriarken Jakobs tilnavn, og navn på det folk som nedstammet fra ham, Israels barn.
Styreform og forvaltning: Republikk med flerpartisystem. Presidenten velges for 5 år av nasjonalforsamlingen, Knesset, som har ett kammer (120 mdl.) valgt for 4 år ved direkte valg.
Administrativ inndeling: 6 distrikter. To grupper domstoler, borgerlige og religiøse. Høyesterett har sete i Jerusalem.
Forsvar: Verneplikt for menn og ugifte kvinner, med henholdsvis 3 og 2 års tjenestetid. Kun jøder og drusere har tjenesteplikt, kristne og muslimer kan tjenestegjøre frivillig. Styrketallene var 1993 for hæren 134 000, for marinen 10 000 og flyvåpenet 32 000.
Naturforhold: Innenfor den 20-40 km brede fruktbare kystsletta, ligger et høyland bygget opp av kalk og basalt. Høyeste punkt er Berg Meron (1208 m o.h.), i Galilea. Sørlige del av høylandet består av det tørre Negev, som strekker seg ned til Eilat innerst i Akaba-bukta. I øst løper Jordan-senkningen. I denne ligger Gennesaret-sjøen og Dødehavet (Jordens dypeste depresjon). Ørken i sør og øst.
Klima: Middelhavsklima med årsnedbør rundt 1000 mm i nord. Svært sparsom nedbør i sør, med steppe eller ørkenklima.
Befolkning: Årlig befolkningsvekst var 1987-92 3,4% og middellevealder 76 år. Befolkningen har vokst meget raskt både ved innvandring og naturlig tilvekst. 82% er jøder. Største minoritet er arabere. Den arabiske del av befolkningen viser en høyere naturlig tilvekst enn den jødiske. Betydelig innvandring av jøder, særlig fra det tidligere Sovjetunionen. Befolkningstettheten er størst på den sentrale del av kystsletta, mens Negev-ørkenen i sør er svært tynt befolket. De fleste araberne lever i de israelsk-okkuperte områdene på Vestbredden og i Gaza-stripen. Største byer er Jerusalem og Tel Aviv-Jaffa.
Næringsliv: I. er en industristat med et intensivt jordbruk. Store forsvarsutgifter innebærer en belastning på økonomien, og landet er avhengig av økonomisk bistand og lån fra utlandet, hovedsakelig fra USA. Jordbruket, som i stor grad er basert på kunstig vanning, er konsentrert til den nordlige del av landet. 80% av jordbruksarealet tilhører staten eller det jødiske nasjonalfond. Det produseres appelsiner o.a. frukter, korn, vin m.m. Fiske og fiskeoppdrett. Landets mineralforekomster er konsentrert til området ved Dødehavet og Negev-ørkenen. Det utvinnes kaliumkarbonat, brom o.a. salter, kobber og noe petroleum.
Industrien er allsidig og er dominerende næringsgren. Viktigste bransjer er kjemisk industri og lettindustrien (tekstil-, plast-, lær- og glassindustri), samt en betydelig våpenindustri med produksjon av bl.a. fly. Ellers petroleumsraffinering, stålverk, maskin-, sementproduksjon m.m. En betydelig turistnæring er rammet av det palestinske opprøret i de okkuperte områdene.
Det eksporteres særlig maskiner, diamanter (slepne), kjemikalier, tekstiler og jordbruksvarer. Importen består bl.a. av metaller, kjemikalier, diamanter (uslepne), petroleum og petroleumsprodukter. Viktigste handelspartnere er USA, Tyskland og Storbritannia.
Samferdsel: Samferdselsnettet er godt utbygd. Jernbaneforbindelse mellom de største byene. Jernbanen til Beersheba nyttes for det meste til tungtransport; en videre forlengelse til Eilat er under bygging. Veinettet er omfattende og av god standard. Viktigste internasjonale lufthavn er Ben Gurion utenfor Tel Aviv. Viktigste havnebyer er Haifa og Ashdod ved Middelhavet og Eilat ved Akaba-bukta innerst i Rødehavet.
Historie
Se også <jøder og <Palestina
1882 Første innvandring av jøder til Palestina
1917 Palestina kommer under britisk styre
1920-årene Kibbutz-systemet organiseres
1947 FN anbefaler at en jødisk og en arabisk stat blir opprettet i Palestina, med Jerusalem som internasjonalt område
1948 Israel blir proklamert som en parlamentarisk republikk. David Ben-Gurion blir den første statsminister; Arbeiderpartiet beholder makten til 1977
1948-49 Krig mellom jøder og arabere i Israel. De første store grupper av palestinske flyktninger forlater landet; flyktningproblemet skjerper motsetningene i området
1950-årene Innvandringen av jøder fortsetter, og en moderne industri- og jordbruksstat blir etter hvert skapt
1956 Suezkrigen: Israel sikrer adgangen til Rødehavet
1964 Den palestinske frigjøringsorganisasjon, PLO, blir stiftet
1967 Seksdagerskrigen (5-10. juni): Store israelske erobringer (Sinai, vestbredden av Jordan-elva med Jerusalem, Golanhøydene i Syria)
1970-årene Omfattende israelsk kolonisering i okkuperte områder. Stadige geriljaangrep mot israelsk og israelsk-okkupert område og israelske aksjoner mot arabisk område. Økende internasjonalt press mot Israel, bl.a. i FN
1973 Yom Kippur-krigen: Israel lider store tap, men beholder de okkuperte områdene fra 1967
1978-79 Fredsavtale mellom Israel og Egypt ved USAs mellomkomst; israelsk tilbaketrekning fra Sinai begynner
1980-årene Kjøligere forhold mellom Israel og USA, bl.a. som følge av israelske angrep i Libanon og Irak. Stadig nye bosettinger på Vestbredden
1982 Israel invaderer Libanon og rykker frem til Beirut, som blir utsatt for kraftig bombardement. PLO tvinges til å forlate byen
1984 Sterk inflasjon fører til politisk krise og nyvalg. Storkoalisjon mellom Likud og Arbeiderpartiet (1984-88)
1985 Tilbaketrekningen fra Libanon planlagt avsluttet
Fra 1987 Opprør (intifada) i de okkuperte områdene (Gaza og Vestbredden)
1991 Israel angripes av irakiske raketter under Golfkrigen
1992 Fredsforhandlinger med nabostatene i kjølvannet av Golfkrigen
1993 Oppsiktsvekkende avtale fører til at Israel anerkjenner PLO og inngår en prinsippavtale om palestinsk selvstyre i Gaza og deler av Vestbredden
1994 Avtalen om palestinsk selvstyre forsøkt satt ut i livet, men møter sterk motstand både fra palestinere og israelere. (kommer mer )