USAs LO-leder, John Sweeny, ga svaret til republikanernes strateger som hadde spådd at partiets kandidater ville feie frem fra valgseier til valgseier både i Representantenes Hus og frem til et "veto-sikkert" flertall i Senatet, men som fikk oppleve det motsatte: tilbakegang i begge kammer. "De har pengene, men vi har menneskene", sa han på pressekonferansen den 4. nov. i LO-hovedkvarteret. "Og i går beviste de fagorganiserte at vi faktisk har makt."
Sweeny sa at fagforeningsmedlemmer stod for 23% av det totale antallet stemmer og at 71% av dem stemte for Demokratenes kandidater.
Gerald McEntee som ledet USA-LOs (AFL-CIO) aksjonskomite, fortalte at fagbevegelsen lyktes i å "snu debatten tilbake til det vesentlige" utover i valgkampen.
Sweeny sa at 1998-valgene varslet en ny "æra for en folkestyrt politikk med fagforeningsmedlemmers deltagelse på rekordhøyt nivå og med deltagelse fra ulike befolkningsgrupper, f.eks afro-amerikanere og mennesker med latin-amerikansk bakgrunn, langt over valget for 4 år siden."
Linda Chavez-Thompson, USALOs (AFL-CIOs) visepresident, sa at enhetspolitikken var avgjørende for at en lang trend med tilbakegang for den sittende presidenten ved mellomvalgene ble brutt ved dette valget.
"Da Sweeny og hans folk overtok USA-LO sverget vi på å starte koalisjonsbygging med vennene våre i de Latin-amerikanske gruppene, blant afro-amerikanerne og i forhold til kvinneorganisasjonen i alle saker hvor vi har felles interesser", sa Chavez-Thompson, "og det har vi gjort".
Tirsdag 3. november knuste velgerne forhåpningene til de republikanerne som hadde blåst opp egoene sine med forhåpninger å vinne 5 nye senatsplasser. De klarte så vidt å holde flertalle sitt på 55 (mot demokratens 45).
Det mest ødeleggende nederlaget for Republikanerne hadde de i California hvor de mistet ledelsen over delstaten og hvor de heller ikke klarte å lure Matt Fong inn i Senatet som erstatning for Barbara Boxer som beholdt plassen sin.
I tillegg til at Boxer fortsatte som senator fikk også demokraten Patty Murray sikret sentaplassen sin fra Washington. Motkandidaten var en av det republikanske partiets religiøse yndlinger, Linda Smith.
Dessuten måtte republikanerne se at to av partiets mer uklare stjerner, Senator Alfonse D'Amato i New York og Lauch Faircloth i Nord-Carolina, gå nedenom og hjem. Fagorganiserte stod for 34% av stemmene i New York sammenlignet med 22% i 1994.
Heller ikke gjorde Republikanerne det noe bedre i valget til Representantenes Hus hvor 6 medlemmer av "Gingrich-Banden på 73" ble slått ut. Bare en av demokratene som var på valg ble slått ut.
I tillegg til den store oppslutningen fra de fagorganiserte fikk også demokratene sterk støtte fra USA afro-amerikanere, som særlig i sør bidro til at demokratene fikk styrket oppslutning. Mer enn 90% av afro-amerikanerne stemte på dem.
De republikanske lederne brukte ikke lang tid på å finne syndebukken for dette nederlaget: Newt Gingrich. Mange komentatorer er enig i at dette valget vil ha mer dyptgående konsekvenser for republikanerne.
På grunn av fremgangen i Sør hindret demokratene republikansk fremgang også ved guvernørvalgene.
Art Guzman, en fagforeningsaktivist som sammen med mange andre bidro til dette valgresultatet, deltok på LO-leder Sweenys pressekonferanse. "Vi er overveldet av denne seieren", sa han. Høyresiden hadde Clinton som målskive fordi han satt på veto-blyanten - den han hadde brukt for å hindre den 105 Kongressen fra å demontere fagbevegelsen og den han brukte for å stopp "The Contract on America". (Høyresidens politiske program).
Denne artikkelen er oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner. Den er hentet fra USA Kommunistiske Partis internet-utgave av avisa Peoples Weekly World, lagt ut på nettet den 7. nov 1998.
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |