Storfusjonen mellom Kreditkassen, Fokus Bank og Postbanken, som mektige personer innen "det økonomiske næringsliv" i all hemmelighet har drevet frem, blir begrunnet med viktigheten av å ha en storbank som kan konkurrere på like vilkår med utenlandske banker som opererer i Norge. Det er en dårlig søkt begrunnelse.
Initiativtakerne til storfusjonen vet jo så utmerket godt at det bare er et fåtall utenlandske banker som har funnet det oportunt å etablere seg i Norge. De har bare en liten del av det norske marked, og utgjør ingen som helst reell konkurranse til de norske. Og hva konkurranse angår: den vil nesten eller helt utebli hvis herrene bak storfusjonsplanene får gjennomslag hos myndighetene.
Det vil heller ikke, under de rådende samfunnsmessige forhold, være til gunst for vanlige lånekunder eller sparere, som vil få sine betingelser diktert av det nye bankgigant-foretaket. Nei. Det de mektige herrer bak fusjonsplanene åpenbart er ute etter, er å sikre størst mulig økonomisk makt på et fåtall hender, med muligheten for maksimal profitt som resultat. Gjennom en senere deprivatisering av det nye bankforetaket, vil vinnerne i storfusjonsspillet ikke bli staten, men de fra før rike, toppsjiktet i det private næringsliv.
Avgjørelsen om sammensmelting av de tre bankene er tatt bak de ansattes rygg. Grunnen til det er ikke minst de bebudete innskrenknings- og rasjonaliseringsplaner - hvor mellom 900 og 1000 ansate skal sies opp - blant annet fordi filialer skal legges ned. Sjokkerte og forbitrede vender de seg nå til myndighetene med bønn om at det nye bankforetaket nektes konsesjon. Det kan Stortinget og regjeringen gjøre, men vil det skje?
Allerede nå har Venstres statsråd Odd Einar Dørun gått ut og sagt at fusjonsforetaket er en god ting. Det samme har utrolig nok Senterpartiets parlamentariske leder, Johan J Jakobsen, gitt uttrykk for - med en distriktspolitisk begrunnelse fordi den nye storbanken skal legges til Trondheim.
Skjønner han virkelig ikke at en slik "gulrot" etter en viss tid kan visne på rot, med tilbakeflytting til Oslo etter en tid, og at saken har helt andre aspekter enn distriktspolitiske? At han i denne saken får støtte fra Senterpartiets leder, tidl. fungerende statsminister Anne Enger Lahnstein, og Sps stortingsgruppe, har mange vanskelig for å tro. Fra dette hold har men jo gang på gang advart mot "turbokapitalismens" herjinger. Og det er nettopp hva storfusjonen illustrerer.
Arne Jørgensen
Tidl red. av NKPs
avis Friheten