Angola: Krigens røtter.


Denne artikkelen er hentet fra Sør-Afrikas Kommunistiske Partis Tidsskrift Umsebenzi sin internet-utgave fra aug.98. Den er oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner.

Angola glir ennå engang mot ny krig. Både den MPLA-ledete regjeringen og UNITA-styrkene ruster seg og forbereder seg til nye store militære operasjoner i tørketiden som nå nærmer seg. Større massakre fra UNITA-styrkene av landsbyer har allerede forekommet.

Men hvorfor driver Angola mot denne elendigheten fem år etter at undertegningen av Lusaka-fredsavtalen fant sted?

Hovedansvaret hviler på UNITA og lederen Jonas Savimbi. Ansvar ligger også hos UNITAs bakspillere i Afrika (særlig Togo og Elfenbenkysten) og internasjonalt. UNITA har aldri på alvor prøvet å etterleve sin del av fredsavtalen. Den har tydelig strittet imot å demobilisere sine væpnete styrker og har nektet å akseptere regjeringens behov for suverenitet over hele Angolas territorium.

UNITAs få og halvhjertede innrømmelser er gitt for å unngå internasjonale sanksjoner og for å frata Luanda-regjeringen argumenter til å starte en militær offensiv. I virkeligheten nekter Savimbi å rikke seg fra det diamantrike nordvestområdet. UNITAs stahet irreterte til sist i så stor grad FNs Sikkerhetråd at det i begynnelsen av juli vedtok tilleggssanksjoner. Disse innebærer en nedfrysing av bank-konti som kontrolleres av UNITA-lederne og en fordømmelse av handel med diamanter fra det UNITA-kontrollerte området.

Sør-Afrikas Kommunistiske Parti (SACP) hilser disse forsterkede virkemidlene velkommen. De må imidlertid effektivt settes ut i livet. Tidligere runder med FN-vedtatte sanksjoner har aldri blitt overholdt. De har inkludert tiltak som å stenge internasjonale UNITA-kontorer og fordømmelse av flyging til UNITA-kontrollerte områder.

Noe av den vedvarende innflygingen til UNITA-områdene har sin opprinnelse i Sør-Afrika. Det er derfor nødvendig at vi alle er så kollektivt våkne som mulig.

SACP forkaster fullstendig de synspunkter med jamne mellomrom kan sees i enkelte lokale media at "begge parter er like ansvarlige for elendigheten." Det har imidlertid vært gjort store feil fra MPLA-siden, noe enhver frigjøringsbevegelse må lære av.

I over tredve år var Angola herjet av krig. Sør-Afrikas rolle i den fryktelige borgerkrigen som ble påført Angola er velkjent. Vi er også klar over de store solidaritetsoffer som våre kamerater i MPLA og det angolanske folket gjorde for oss i vår kamp for frigjøring av Sør-Afrika fra Apartheid. Mange kamerater døde også i kampene mot UNITA.

Med disse forholdene i bakhodet er det likevel nødvendig å merke seg visse bekymringsfulle trekk i den angolanske situasjonen. Særlig er det bekymringsfullt at store deler av oljeinntektene forsvinner. Angola produserer rundt 750 000 fat olje daglig, men bare halvparten av oljeinntektene vises i statsbudskjettet. Hva skjer med resten?

Selv om hovedårsaken er krigen, er ikke det den eneste grunnen til at ikke statstjenestemenn og soldater i Angola har fått lønn siden januar. Bare soldater som er utplassert i tidligere UNITA-områder mottar betaling. Resten av regjeringens væpnete styrker stasjonert ellers i landet får det ikke. Dette er en sikker oppskrift for bandittvirksomhet og generell hersing med sivilbefolkningen.

I løpet av de siste 5 årene har den angolanske regjeringen forhandlet seg frem til dyre kortsiktige lån for å dekke sitt økende budskjettunderskudd. Den skylder nå rundt 10 milliarder $. Den internasjonale kapitalistiske krisen har rammet eksportprisene, ikke minst på olje.

Denne fører til et tilleggspress på Luanda-regjeringen. Den store faren for Angola springer ikke bare ut fra krigstrusselen, men er også knyttet til to konkurrerende enklave-økonomier (avgrensete områder med naturressurser, den ene diamanter og den andre olje). Hvert av disse to områdene er dominert av eliter som i økende grad er knyttet tett opp til imperialistiske interesser og de svingende internasjonale prisene.

Denne fremtidsmuligheten må ikke få inntre. Men for å forhindre det må det en langt mer aktiv inngripen fra de tre utenlandske maktene som står bak Lusaka-avtalen: USA, Russland og Portugal. Det krever internasjonalt press og effektiv isolasjon av UNITA. Det krever også en styrking av MPLA og en nasjonal regjering som virkelig er opptatt av befolkningens velferd og utvikling




TIL MERE MARXISTISK LITTERATUR. (KLIKK HER.)
(der i blant)INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.