For det første har JPK hatt stor fremgang ved en rekke viktige valg: I 1996 til nasjonalforsamlingen, i 1997 til lokalvalget i Stor-Tokyo og valget til Overhuset hvor Liberal-demokraten mistet sitt flertall.
Hvis LDP mister flertallet i neste parlamentsvalg vil det være nødvendig for opposisjonspartiene å prøve å utarbeide et grunnlag for en koalisjonsregjering.
For det andre, den mer enn 20 år gamle feilaktige politikken for å "ekskludere JKP" har mislyktes og en siksakk-politikk (fra sak til sak) for å forene kreftene mellom opposisjonspartiene med JKP som støtte, utvikles nå i parlamentet (Diet). I og med at muligheten for at LDP skal miste sitt reine flertall ved neste valg nå er realistisk, vil det kunne oppstå en situasjon hvor spørsmålet om en koalisjonsregjering som inkluderer JKP melder seg.
Basert på slike vurderinger av situasjonen har endel media meldt sin interesse for vårt syn på en slik regjering.
Faktisk før det siste valget på overhuset, ventet vi at regjeringsspørsmålet ville komme på dagsorden som et resultat av den politiske utviklingen. På det møtet hvor vi samlet 4000 lokalvalgte representanter for JKP, det først møtet i sitt slag i vår regi, tok jeg opp regjeringsspørsmålet og sa at JKP vil "handle fleksibelt i samsvar med den politiske utviklingen uten å forlate prinsippene våre."
I anstrengelsene for å få til en bedre regjering enn den nåværende er det en fast målsetting å oppnå en demokratisk koalisjons-regjering. Men våre standpunkter er ikke passive i den forstand at vi sitter og venter på at forholdene skal legge seg til rette og modnes i vår favør. Vi vil fortsette å forfølge aktivt muligheten for å få til det vi kaller en "bedre regjering enn den nåværende".
EN DEMOKRATISK KOALISJON
I 1970 på JKPs 11. landsmøte la vi frem det konkrete perspektivet om en demokratisk koalisjons-regjering. Dette standpunktet ble utdypet og forsterket i 1973 på JKPs 12 . Landsmøte.
I oktober 1974 da Tanakas regjerings plutokratiske korrupsjon ble avslørt og regjeringen stod overfor en alvorlig krise, foreslo JKP et valgt foretningsministerium som hadde støtte fra alle som var imot politisk korrupsjon. Ved valget i 1989 til overhuset foreslo vi en lignende regjeringskoalisjon.
I 1970 og i 1980-årene da vi fremmet våre forslag var den politiske konstellasjonen slik at våre forslg kunne overhøres.
Nå er den politiske situasjonen annerledes. Selv om en koalisjonsregjering nå ikke er umiddelbart mulig må det taes med som en mulighet at parlamentet (Underhuset) kan bli oppløst og et nyvalg bli utskrevet i nærmeste fremtid. Det politiske bankerott som LDP nå opplever er av en slik karrakter at vi er tvunget til å regne med stor sansynlighet for en overføring av politisk makt fra LDP til opposisjonapartiene.
KOALISJONSREGJERING
Vårt nåværende nærmeste mål er å etablere en demokratisk koalisjonsregjering. På vårt 21. Landsmøte besluttet JKP å arbeide for å etablere en demokratisk samlingsregjering ved inngangen til det 21. århundre. Denne skulle være basert på en allianse av politiske partier, organisasjoner og mennesker som var enig i målet om å skape en politisk endring. En slik regjering skulle sørge for politisk kursendring som skulle føre til en grunnleggende endring i oppbyggingen av Japan.
Vi sier i dag at LDP-poltikken for Japan er bankerott og at oppgaven for en demokratisk regjeringskoalisjon må være å fjerne hele grunnlaget for LDPs politikk og snu det vi beskriver som en opp-ned politikk som fører til at det brukes 50 trillioner yen på offentliger byggeprosjekter mens bare 20 trillioner går til sosial sikkerhet.. Den må også oppheve sikkehetsavtalen mellom Japan og USA, som tillater USA å bruke Japan som en strategisk base.
Opphevelse av Sikkehetspakten mellom USA og Japan er en av tre forutsetninger for en progressiv endring og vil måtte være en vesentlig del av av politikken til en demokratisk samarbeids-regjering. En slik politikk må baseres på en nasjonal motstand til denne sikkerhetspakten og ha et gunnlag i flertallet i Japans befolkning. Det må være enighet i befolkningen om å trekke seg fra denne miltæralliansen. De siste meningsmålingene viser at rundt 30% av befolkningen er motstandere av denne miltær-pakten.
Uten at motstanden i befolkningen utvikles og forsterkes vil det ikke kunne foreslåes en demokratisk regjering som en umiddelbar politisk målsetting.
Med utgangspunkt i de politiske partiene som er representert i Diet (nasjonalforsamlingen) er det bare JKP som i dag støtter opphevelsen av Sikkerhetsavtalen mellom USA og Japan. Vi må forsterke og utvide i vesentlig grad mangfoldet av kreftene i Diet som kjemper mot denne avtalen som et ledd for å fremme denne demokratiske koalisjonen.
I denne sammenheng, både i forhold til folkeopinionen og de ulike partienes standpunkter til denne avtalen, ligger ikke forholdene i dag til rette for en slik regjerings-koalisjon.
HVILKEN BETYDNING VIL EN SLIK REGJERING HA?
Skal vi fjerne oss fra spørsmålet om en fremtidig regjering helt til forholdene for den ligger til rette? Nei, det er ikke måten å løse spørsmålet om en fremtidig regjering i poltikken. Og nettopp av den grunn blir vårt langsiktige standpunkt og krav om en "regjering som er bedre enn den nåværende", meget viktig.
Vi har ennå et godt stykke politisk vei å tilbakelegge før vi kan reise spørsmålet om å realisere en demokratisk koalisjons-regjering, men den store muligheten ligger i det faktum at LDPs flertalls-styre vil kunne falle sammen. Når diskusjonen mellom opposisjons-partiene om en regjeringskoalisjon melder seg vil vi delta i slike forhandlinger. Og hvis slike forhandlinger når en viss grad av enighet vedrørende politkken og andre forhold som har betydning for et regjeringsgrunnlag, er vi klar til å delta i den.
Vedr. spørsmålet om måten opposisjonspartiene skal følge opp etableringen av en regjering til erstatning for LDP-regjeringen, tror jeg at maksimum felles kamp på særskilte politiske avgrensete saker er viktigst.
Akkurat nå er det viktige politiske forskjeller mellom opposisjonspartiene, men selv her kan det være saker av felles enighet som er i samsvar med befolkningens interesser. F.eks. er det mellom JKP og det Liberale Partiet svært ulikt syn på skattepolitikken, men i det siste overhusvalget gikk begge partiene inn for å redusere forbruksskatten med 3% som et øyeblikkelig skritt for å dytte i gang økonomien. I teori og i praksis eksisterer det betingelser for en felles kamp i bestemte politiske spørsmål slik tilfellet var i denne saken. Det er muligheter for å utvikle denne typen enighet mellom de ulike partiene. Og ikke bare i skattespørsmål men f.eks i finansspørsmål og spørsmål knyttet til "retnigslinjene" i forsvarsavtalen mellom USA og Japan.
JKP vil fortsette å arbeide med øyeblikkelige tiltak for å bringe Japan ut av den økonomiske nedgangen og redusere forbruks-skatten. Samtidig vil vi så sterkt vi kan presentere retningen for en progressiv endring i den nasjonale poltikken. Vi vil fremme perspektivet for en mulig demokratisk koalisjons-regjering som skal stå for denne poltikken som innebærer oppheveles av USA-Japan avtalen og et grunnleggende brudd med den poltikken som tjener storselskapenes interesser. Dette er måten vi vil henvende oss til befolkningen for å få støtte til en poltikk for progressiv endring i Japan.
HVA GJØR VI MED SIKKERHETSAVTALEN MELLOM USA OG JAPAN?
I Japan er det bare kommunistpartiet som for tiden går inn for opphevelse av denne avtalen. Når vi snakker med de andre partiene om muligheten for en koalisjons-regjering, betyr dette logisk nok en regjering av partier som både er for og imot denne avtalen. Vi har hevdet siden 1971 og frem til i dag at det ikke finnes noe alternativ for en slik regjering enn å endre den gamle politikken som har opprettholdt denne sikkerhets-avtalen og en rekke andre tilstøtende problemer som er knyttet til opprettholdelsen av denne avtalen.
Hvis en ny "omsorgs(caretaker)regjering" ikke håndterer de problemer denne sikkerhets-avtalen reiser betyr det at en "fryser" tingens tilstander i denne sammenheng. Helt presist må da følgende skritt taes av en "omsorgsregjering" vedr. Sikkerhets-avtalen:
1. Den må ta seg av saker innen eksisterende avtaleverk og lover.
2. Den kan ikke gjøre noen snu-operasjoner vedr. avtalen.
3. Den kan ikke foreta seg noe for å oppheve avtalen.
Naturligvis vil dette føre til indre problemer både for de partiene som ønsker å oppheve sikkerhetsavtalen og som fortsetter å insistere på det, men også for de partiene som vil fortsette avtalen innenfor de rammene som eksisterer. Ikke misnt hvis diskusjonen bare skjer innen partiene. Men hvis vi får en regjerings-koalisjon av både motstandere og tilhengere av avtalen må dette føre til at regjeringens sikkerhetsrelaterte politikk må "fryses".
F.eks er retninglinjene for denne avtalen til stadighet under revisjon. Dette er forhold som regjeringen til LDP arbeider med. Slike reviderte retninglinjer vil også måtte "fryses" under en ny "omsorgsregjering" som ikke vil kunne forventes å akseptere resultatet av LDP-regjeringens forhandlinger.
Hvis opposisjonspartiene kan komme til enighet og forståelse at en "omsorgs-regjering" vil virkelig "fryse" holdningen til sikkerhets-pakten melom USA og Japan og ikke etterpå endre den, vil det ikke være noe i veien for å etablere en slik koalisjons-regjering. Etterhvert vil denne regjeringen ta for seg mer nøyaktig ulike problemer på konsultajsonsbasis grunnlagt på denne "frys"-politikken i forhold til USA-Japan pakten.
Og hvis opposisjonspartiene hadde en slik felles holdning ville etableringen av en "omsorgs"-regjering, selv om sikkerhetavtalen ville forbli i sin nåværende form, et skritt mot en ny poltikk i Japan i samsvar med befolkningens ønsker. Hvis vi lykkes med dette er det virkelig mulig med en koalisjonsregjering som vil kunne spille en fremtredende rolle for den historiske utviklingen av poltikken i Japan.
Men vil ikke dette bli en repetisjon av feilene til Hosokawa og Murayamas regjeringer?
Hovedproblemet for disse var at de var begge regjeringer som videreførte LDPs poltikk og arbeidet innen den politiske rammen som var lagt av dette partiet. Det var bare fargen på partiflagget som endret seg gjennom disse regjeringene. Disse regjeringene svek befolkningenes forventninger om en ny politikk.
I motsetning til disse vil en en "omsorgs-regjering" som vi sloss for, ha kraft og vilje til å bryte ut av det Liberal-Demokratisk Partiets (LDPs) rammeverk og realisere befolkningens krav. Dette er en vesentlig forskjell som kan føre til en kursendring bort fra LDPs politikk og derfor til en grunnleggende endring.
Hvis det ikke er rom og garantier for en løsrivelse fra de rammer LDPs poltikk har satt i Japan i slike spørsmål som befolkningens leveforhold og demokrati, vil JKPs deltagelse i en slik regjering være utelukket.
For at JKP skal delta i en ny regjering må den ha et politisk program og politisk enighet hvor det klart fremgår hva som skal endres og hvordan. Det er sagt at en slik regjering skal fremme en "frys" (moratorium) i USA-Japan pakten, noe som er helt forskjellig fra LDPs holdning om å opprettholde denne avtalen. Og hvis en slik ny regjering blokkerer revisjonen av denne avtalen vil det betyr at den spiller en langt bedre "rolle" i befolkningens interesse.
Et "moratorium" i spørsmålet om USA-Japan-avtalen vil bety at en ny regjering gir en pause i et nasjonalt spørsmål det er uenighet om. Det vil gi rom for en fremtidig løsning på et spørsmål av stor nasjonal interesse. Det betyr ikke at JKPs poltikk om opphevelse av avtalen vil fryses. Men det betyr at vi vektlegger betydningen av at denne avtalen ikke revideres av en "omsorgs-regjering" som vi deltar i.
I dette spørsmålet hadde det daværende Sosialistpartiet en helt annen holdning. I nesten alle henseender oppgav Sosialistpartiet sin grunnleggende politikk og offentlige løfter; de omfavnet grunntrekkene i LDPs poltikk og ble til og med iverksetteren av økingen av forbruksskatten.
Sosialistpartiets holdning vedr. sikkerhetsavtalen mellom USA-Japan.
Sosialistpartiet har i denne saken ganske enkelt fulgt den poltikken LDP (liberaldemokratene) har stått for. De har aldri uttrykt reservasjoner i forhold til denne avtalen men endret posisjon fra å være kritisk til støtte for opprettholdelse av den Slik sett har Sosialistpartiet samarbeidet med LDP for å fremme revisjonen av avtalen i tilknytning til den felles deklarasjonen om sikkerhet og nye retninglinjer for forsvarssamarbeidet mellom USA og Japan.
Når det gjelder deltagelsen i en koalisjonsregjering er det to ulike tilnærminger: Den ene går ut på en forlengelse og til og med forsterkning av LDP-politikken, og den andre er å ta skritt mot en ny poltikk for det 21. århundre for å erstatte LDP-politikken.
Har Japans KP endret kurs?
Japan KPs program er nøkkelen til og grunnlaget for partiets politikk. Det skisserer to typer regjering som partiet sikter mot som en kortsiktig målsetting. Programmet beskriver den ene slik: "...partiet vil følge med stor oppmerksomhet og gjøre de nødvendige anstrengelser i spørsmålet om en regjering som kan være til hjelp for å fjerne styringet til US-imperialismen og Japans monopolkapital." Med andre ord vil det være en regjering som vil være et instrument for å fjerne LDPs politikk. Vi vil nøye forholde oss til dette spørsmålet som vil melde seg i ulike former og under forskjellige betingelser. En "omsorgs-regjering" (caretaker cabinet) eller en midlertidig regjering for særlige oppgaver vil måtte i hovedsak ivareta de oppgaver vi har skissert i programmet.
I forlengelsen av det sitatet fra programmet som jeg nettopp ga, heter det også videre: "Under spesielle betingelser vil partiet bestrebe seg for å etablere en samlingsregjering med begrenset målsetting, hvor alle demokratiske krefter kan oppnå en avgrenset og en midlertidig enighet." Dette viser til en demokratisk koalisjonsregjering.
JKPs program inneholder tilstrekkelig innsikt for å få til en slik handlingrekke. De ulike forslagene som JPC gjorde i tilknytning til regjeringen i 1970 og 80-årene representerte den praktiske politiske anvendelsen av programmet til den tids politiske spørsmål. Derfor ser vi ingen grunn til bekymring verken på den ene eller andre måten i forhold til "uventede konsekvenser" hvis vi skulle delta i en regjering.
Hvilke erfaring har vi i kampen mot forsvarsavtalen mellom USA og Japan?
I 1960-årene var det en utbredt nasjonal kamp mot revisjonen av forsvarsavtalen mellom USA og Japan. Vi studerte nøye de erfaringene som ble gjort i denne kampen og fikk frem i lyset den betydning dette politiske spørsmålet hadde. Programforslaget til JKPs 8. kongress hadde med særlige punkter i tilknytning til regjeringsspørsmålet. Dette forslaget ble vedtatt og gjelder fortsatt for partiet.
Den 20.mai, 1960, kjørte LDP med ekspressfart igjennom ratifiseringen av den reviderte USA-Japan-sikkerhetsavtalen, noe som skapte sinne i befolkningen. I og med at det var spørsmål om ratifisering av avtalen kunne LDP ved hjelp av manøvrer få igjennom avtalen. Og det var også det LDP ønsket. For å blokkere dette opplegget gjorde JKP et politisk utspill hvor vi gikk inn for å etablere et forretningsministerium støttet av alle de parlametariske gruppene med unntak av Statsminister Kishis gruppe. Dette skulle ha som formål utelukkenende å omgjøre den opprørende ratifiseringen av den reviderte avtalen. Dette var første gang JKP gikk inn for et forretningministerium med støtte av flertallet i parlamentet.
På et seinere tidspunkt i valgkampeen til parlamentsvalget fremmet vi forslag om å planlegge en "demokratisk koalisjonsregjering". Kampen mot forsvarsavtalen ble over hele Japan ledet av en enhetlig frontorganisasjon som het "Nasjonalrådet for å stoppe revisjon av sikkerhetsavtalen." Og slagordet "en demokratisk koalisjonsregjering" spillte en betydelig rolle i å utvide masseomfanget i den poltiske kampen.
I løpet av denne stormfulle kampen fremmet JPC slagord som pekte mot to typer regjering. Og det å ta med spørsmålet om en koalisjonsregjering ble bygget på en kombinasjon av politisk erfaring og teoretisk forståelse. Det viktigste er at denne forståelsen er fortsatt aktuell i dagens situasjon.
Under påskudd av at JPC har et "anderledes partiprogram" eller "har sosialismen som mål i fremtiden", er det noen som nekter å diskutere spørsmålet om koalisjonsregjering med JCP. Dette er en vanlig hindring som må overvinnes for å kunne utvikle en forent kamp mellom opposisjonspartiene.
Hva er en forent politisk kamp?
Alle politiske partier har tanker om hvilket samfunn de ønsker i fremtiden. Disse forestillingene er forskjellig partiene imellom. Det er derfor vi har ulike politiske partier. Det felles grunnlaget for en forent kamp mellom ulike partier, som har ulike perspektiver på fremtiden, er hvordan vi kan samordne det vi enige om for å møte befolkningens umiddelbare ønsker og behov her og nå.
En regjeringskoalisjon innebærer forenet kamp som en videreutvikling av felles kamp for enkeltsaker. Men den sentrale oppgaven er den samme: hvordan skal vi handle politisk for å møte befolkningens behov på den nåværende stadium av samfunnsutviklingen? Dette er kjernen i en styreplan. Hvis det er enighet på dette punktet dreier det seg om samarbeid mellom politiske partier på det muliges grunnlag, til tross for ulike oppfatninger om Japans fremtid. Dette er det sentrale grunnlaget som en koalisjonsregjering må stå på.
Hvis et parti nekter å delta i en slik regjering fordi partiets ideér om fremtiden skiller seg fra andre partier eller hvis det stiller som krav at andre partier skal slutte seg til egne fremtidsvyer, vil dette partiet da gjøre sin egen poltikk til det sentrale. Et slikt standpunkt vil undergrave en forent kamp mellom ulike politiske partier.
Forenet kamp mellom ulike partier er noe helt annet enn sammensmelting av ulike partier. Med mindre en overvinner forvirringen om dette spørsmålet vil ikke muligheten til å slå LDP foreligge.
"Eksklusjonen" av JCP fra det "gode politiske selskapet" startet i 1970-årene og varte ganske lenge. I løpet av denne perioden ble spørsmålet om forenet kamp ikke i vesentlig grad berørt. Bare spørsmålet om såkalt "opprettelse av politiske partier" ble drøftet. Dette spørsmålet dreier seg om sammensmelting av eksisterende partier eller danning av nye. Dette dreier seg om noe helt annet enn spørsmålet om felles kamp.
Den nye politiske situasjonen gjør det særlig nødvendig å oppdatere spørsmålet om forenet politisk kamp mellom opposisjonspartiene. Skal spørsmålet om en koalisjonsregjering av opposisjonspartiene kunne realiseres kommer en ikke utenom dette. Vi vil med stor kraft følge opp dette temaet.
Hva med sosialismen?
Vi ønsker sosialismen som et fremtidig samfunn. Men mange har den stereotypien at Sovjetunionen representerte sosialismen. Jeg vil gjerne si noen ord om dette for å få slutt på de misforståelsene som gjør seg gjeldende om den fremdtiden vi ser for oss.
1. Vi går inn for en "skritt for skritt"-politikk i den samfunnsmessige utviklingen.
På det nåværende trinn i Japans sosiale utvikling sier vi rett ut at "demokratiske reformer under kapitalismen" er hovedoppgaven vår. Vi sier også at at den sosiale utviklingen i Japan ikke kan befinne seg i det uendelige på denne utviklingstrinnet. Dette betyr at vi ser for oss at Japans befolkning i fremtiden vil går inn for et høyere utviklet samfunnssystem.
Med et høyere utviklet samfunnsystem mener vi en samfunnsform som vil endre den nåværende "big-business-orienterte" politikken og søke demokratisk kontroll over stor-selskapene. Den umiddelbare hensikten med økonomisk virksomhet i et slikt samfunn vil være å få slutt på kapitalismens "profitt først"-prinsipp og fremme befolkningens interesser. Dette er et stadium av sosialismen. En skisse for denne utviklingen er lagt frem i JCP-programmet og i manifestet "For Frihet og Demokrati". Etter vårt syn vil denne formen for samfunn gi befolkningen langt større anledning til aktiv nasjonal deltagelse.
Det må legges til at den sosialismen vi ser for oss vil ha sin rot i det japanske samfunnet og vil ikke ha noe å gjøre med det sosiale systemet i tidligere Sovjetunionen.
Japan er et av de mest utviklede kapitalistiske samfunnene i verden. Hvis Japan klarer å gjennomføre demokratiske reformer og fortsetter å gjøre steg frem mot sosialismen, som er en høyere samfunnsform, vil dette være en virkelig utfordring til resten av verden og menneskeheten. Dette vil være et stort langsiktig prosjekt som bare vil kunne lykkes dersom visdom, kunnskap og anstrengelser fra Japans befolkning når det punktet som nødvendiggjør videre skritt i den retningen.
2. Vi har et slikt perspektiv for det fremtidige Japan. Men det er befolkningen, den sentrale kraften i samfunnet, som vil avgjøre om denne veien skal velges i fremtiden eller ikke og i hvor langt vi skal reise på denne veien. Dette kan ikke vikårlig avgjøres av et politisk parti.
Vi gjorde dette helt klart i vårt "Manifest for Frihet og Demokrati":
"Den veien som skal taes for sosial fremskritt, både når og hvor langt vi skal gå, er et spørsmål som skal avgjøres av menneskene, statsoverhodet og av befolkningen slik den uttrykker seg gjennom valg."
I og med at vi analyserer den nåværende situasjonen i det Japanske samfunnet og den politiske retningen vi må velge for å løse konfliktene, har JCP utviklet et perspektiv for samfunnsutviklingen og dette henvender vi oss til befolkningen med. Om vi skal ta steg for sosialt fremskritt avgjøres fra sak til sak av befolkningen.
3. Naturligvis vil det være mange mennesker som vil være uenige i vårt perspektiv for Japan i fremtiden. Som jeg har sagt tidligere: det er naturligvis derfor vi har ulike politiske partier. Spørsmålet dreier seg om vi skal betrakte disse ulikhetene i fremtidsperspektiv som hindringer i arbeidet med å forene en felles opposisjon. En opposisjon som vil være etter befolkningens ønske for å få slutt på de fryktelige virkningene av LDPs politikk og for å virkeliggjøre en politikk i befolkningens interesse.
På Japans Kommunistiske Partis siste Kongress i fjor klargjorde vi vår posisjon slik:
" Fremover vil det være forskjellige demokratiske partier som vi kan samarbeide med. Spørsmålet som vi nå reiser for Japan er demokratiske endringer under kapitalismen som til og med kan støttes av de krefter som ønsker å fornye kapitalismen, altså som i praksis ønsker å forsvare det kapitalistiske systemet."
Alle de som som tar sikte på å forevige det kapitalistiske sytemet, alle de som ønsker delreformer av kapitalismen og alle de som står for en Japansk sosialisme inviteres nå til å samle seg uansett ulikheter og forskjeller i fremtidsperspektiv. Å ta dristige skritt i retning av samarbeid for å få til en koalisjonsregjering, til tross for grunnleggende ulikheter, der er etter min mening, hovedoppgaven for oppsisjonspartiene fremover.
|
|
|
|
|
|---|---|---|---|---|
| Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. | For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. | For å lese Det Kommunistiske Manifest. | For å lese arbidspogramet til NKP. | Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur. |