Det er et kjennetegn ved imperialismen at maktfordelingen mellom landene og deres konserner bestemmes av de økonomiske og militære styrkeforhold. Dette gjelder sjølsagt også innafor EU, der Tyskland er sterkest både økonomisk og militært. EU er og blir en viktig medspiller i det å konsolidere og utvide Tysklands dominans både i Europa og i andre deler av verden. Det er derfor Tyskland står så fast på kravet om at EU skal ha en felles utenriks- og handelspolitikk som er overordnet medlemsstatenes nasjonale interesser. I de tyske planene inngår særlig de nye mulighetene i Øst-Europa. Her er det store behov for tilførsel av kapital som skal få gang i den økonomiske utviklingen. Dette har ført til voksende utenlandske investeringer som er dominert av Tyskland.
EU-tilhengere beskriver ofte EU´s samhandel med Øst- og Sentral-Europa som
hjelpsomhet overfor venner i en vanskelig situasjon. Virkeligheten er en
annen. Privatiseringer og frie kapitalbevegelser fører til at storkapitalen
i EU har adgang til billige oppkjøp av viktige ressurser i disse landene.
På grunn av det lave lønnsnivået etablerer bedrifter fra EU-land seg nå i
Øst-Europa. Derved brukes den økte samhandelen og de økte investeringene
til disiplinering av arbeiderklassen i EU.
EU´s østeuropapolitikk er et angrep på den alminnelige befolkningen både i de østeuropeiske landene og i EU. I tillegg til dette kommer at arbeiderne i EU i kraft av den skatten de betaler er med på å finansiere den EU-bistanden som skal brukes til å forbedre infrastrukturen i de landene i Øst-Europa som er aktuelle for EU- medlemskap.
Amsterdam-traktaten gir EU og dermed Tyskland bedre muligheter for å gjennomføre sin utenriks- og militærpolitiske stategi. WEU (Vestunionen) er i ferd med å utvikle seg til et viktig ledd i den militære innsatsen som forberedes der EU´s og dermed Tysklands interesser er truet. Videre har Tyskland begynt å føre sin egen utenriks- og militærpolitikk. Dette fremgikk tydelig da EU etter et langt og sterkt tysk press anerkjente Kroatia og Slovenia.
Da Tyskland lot tyske soldater marsjere inn på jugoslavisk område, ble det tydelig markert at den tyske imperialismen ikke bare er et fenomen fra fortiden, men at den er særdeles nærværende.
Asbjørn Andersen.
Medlem av Norges Kommunistiske
Partis (NKP.s) sentralstyre.