Redd for sannheten, Hernæs?


I et usaklig og utskjellende leserinnlegg i Nordlys den 30.07.98 og Harstd Tidende den 31.07.98 stempler Stortingsrepr. Bjørn Hernæs, Høyre, deler av NKPs (kommunistenes) krigsinnsats nærmest som landsforræderi. Han dokumenterer ikke påstandene sine, men bruker et løsrevet sitat fra NKPs hovedorgan som kilde. Vedkommende som skrev dette, Henry V. Kristiansen, ble seinere drept i kampen mot de tyske okkupantene vilket ikke forhindrer at Bjørn Hernæs i dag i full frihet kan skjelle han ut som landsforræder.

Hvorfor skriver Hernæs dette, hva er det som opphisser han?

I 1995 nedsatte Stortinget et utvalg som skulle fordele et beløp på rundt 16 millioner kroner for at dagens unge skulle ble bedre informert om krigstidens Norge. Alle relevante organisasjoner kunne søke. Et utvalg av krigsveteraner fra NKP og fra SV søkte om Kr.100 000,- til et bokprosjekt om krigstida. Dette prosjektet fikk avslag etter to søknader, noe utvalget med rette oppfatter som politisk motivert (sensur) og skrev et åpent brev til landets Statsminister om saken.

Dermed får Stortingsrepresentant Hernæs bånntenning fordi man drister seg til noe slikt!

La meg ta noen fakta: NKP var det første partiet som ble forbudt under krigen. NKPs hovedorgan var den første avisen som ble stengt av okkupsjonsmakten. Et NKP-medlem var den første som ble henrettet av den tyske okkupasjonsmakten. Av NKPs sentralstyre døde 21 medlemmer som følge av motstandskampen mot nazi-Tyskland, derav NKUs leder Arne Gauslaa. Lenge før angrepet på Sovjetunionen, 22 juni 1941, var kommunister over hele landet aktive i illegal virksomhet. I motsetning til alle de andre politiske partiene nektet NKP å bøye seg for partiforbudet under krigen.

Etter krigen, før den kalde krigen satte inn, ble NKP belønnet av det norske folk for sin virksomhet. Ved valget i 1945 med ca.12% oppslutning og f.eks ved at NKPs avis Friheten (utkommet første gang som illegal avis under krigen) en kort periode var landets nest største.

Dette er fakta. Spalteplassen gir ikke rom for en inngående diskusjon av disse forholdene. Men til dagens yngste generasjon som gjennom skoleverket systematisk er skeiv-informert om denne siden ved krigsårene vil jeg stille følgende spørsmål:

Når startet Høyres krigsinnsats? Hvilke høyreaviser, bortsett fra Morgenbladet i Oslo, ble forbudt under krigen? Hvor mange medlemmer av Høyres sentralstyre falt i motstanden mot den tyske okkupasjonsmakten? Hvor mange illegale aviser stod Høyre bak? Hvordan forholdt Høyre seg til sabotasjeaksjoner? I det hele tatt: Hva gjorde Hernæs sitt parti under krigen?

Så rosinen i pølsa som systematisk er fortiet i alle historiebøker i skoleverket:

I 1940 førte Stortingets presidentskap forhandlinger med okkupasjonsmakten hele sommeren og i slutten av september 1940 vedtok Stortinget med stort flertall å avsette konge og regjering til fordel for opprettelse av et riksråd der også 5 fremtredende nazister skulle sitte. Det var også flertall blant Høyres stortingsrepresentanter for dette. Er ikke dette sant Hernæs?

Til alle dere andre: Ikke stol på store ord fra opphissete stortingsrepresentanter! Sjekk sjøl historiske kilder!

Bøstad den 01.08.98

Knut Lindtner

Leder Norges Kommunistiske

Parti i Nordland



TIL MERE MARXISTISK LITTERATUR. (KLIKK HER.)
(der i blant)INNFØRINGSKURS I MARXISME.


Klikk her for å få kontakt med Nordland N.K.P. For å vite noe mere om han som vedlike holder disse sidene. For å lese Det Kommunistiske Manifest. For å lese arbidspogramet til NKP. Til NKUs sider der finer du linker til andre organisasjoner og littratur.