Nasjonalstatene på Nordkalotten er knyttet sammen gjennom en rekke
fellestrekk. Området er rikt på ressurser, både til havs og på land. Her er
trolig store potensielle ressurser som ikke er kartlagt: mineraler, malmer,
olje og gass.
Økosytemene på Nordkalotten består av få arter og de er sårbare fordi
artene lever under marginale klimatiske forhold.
Utviklinga på Nordkalotten preges av en del felles og gobale
utviklingstendenser:
- En økende konsentrasjon av kapital, styrt av den internasjonale
monopolkapitalen og støttet av regjeringene, slik Lenin beskrev det i
"Imperialismen som kapitalens høyeste stadium."
- Denne konsentrasjonen fører til at videreforedling av råvarer flyttes
nærmere markedene. Resultatet er et ensidig næringsliv og at området får
kolonistatus som råvareprodusent, særlig innenfor fisk og bergverk.
- Nedbygging av velferdsordninger. Den sterkt reduserte viljen til
samfunnsmessig styring betyr en stadig større underkastelse under
markedskreftenes frie spill. Statlige investeringer styres i økende grad av
kapitalistiske lønnsomhetsmotiver og ikke av menneskelige behov og
samfunnsøkonomiske prinsipper. Denne politikken forsterker problemene for
utkantområdene.
- Samfunnsutviklingen fremstilles av de fleste politikere som uungåelig,
nærmest som en naturlov. Folkets politiske innflytelse avtar i takt med den
økonomiske maktkonsentrasjonen.
Kommunistene umiddelbare politikk for Nordkalotten er:
- Først og fremst å kjempe frem, befeste og viderutvikle
sosialismen/kommunismen som det eneste helhetlige alternativ til
kapitalismen. Kommunistene vil bruke både positive og negative erfaringer
fra sosialismens historie for å stake ut en riktig linje for framtida:
- Å øke samfunnets ansvar for nødvendig infrastruktur (post,
telekommunikasjon, jernbane), og for sosial sikkerhet og for kulturen
(undervisning, helse- og sosialomsorg, barnehage, idrett, teater osv.).
- For å hindre rovdrift på mennesker og natur tas det sterkere miljøhensyn.
Miljøkontrollen av industriell virksomhet må styres sterkere.
Internasjonale avtaler må inngås og etterfølges.
- Dårlig vedlikehold av kjernekraftverk og avfallsdeponier er fortsatt en
trussel mot vårt område. En målrettet internasjonal innsats er nødvendig
for å løse problemene med atomsikkerhet i Barentsregionen.
- Den samiske og andre urbefolkninger er minoriteter i de respektive
nasjonalstatene. Urbefolkningen må få beskyttende myndighet til å styre
over sin kultur og må sikres kollektiv eiendomsrett over sine områder, i
samsvar med forpliktende internasjonale avtaler, spesielt ILO-konvensjonen
nr. 169.
- De folkelige organisasjoner må styrkes. Den utenomparlamentariske kampen
er nødvendig for å øke befolkningens deltagelse i politisk virksomhet.
- Det må arbeides for fred og avspenning i vårt område. Utbygging av
militære overvåkingstasjoner, som er finansiert og styrt av det amerikanske
Pentagon, er en opptrapping og ikke en avvikling av den kalde krigen.
Kommunistene på Nordkalotten går imot enhver utvidelse av NATO.
- For å kunne bekjempe storkapitalens stadig større makt og undertrykkelse
nasjonalt og internasjonalt, må det arbeidende folk samarbeide og erfare at
de har felles interesser i kampen for et mer rettferdig samfunn og en mer
rettferdig verden.
PROLETARER I ALLE LAND - FORÉN DERE - FOR FRED OG RETTFERD!
Finlands Kommunistiske
Arbeiderparti, Lappland.
Athi Matinlassi
|
Den Russiske føderasjonens
Kommunistiske Parti.
Mikhail Antropov
|
Sveriges Kommunistiske Parti.
Bror Wennström
|
|---|---|---|
| Olga Olaussen:N.K.P.Finnmark. | Torstein Engelskjøn:N.K.P.Troms. | Knut Lindtner:N.K.P.Nordland. |
