Av Tim Wheeler.
"Penger er som et nakotikum som overtar demokratiet i USA", sa Ryan McPherson, en talsmann for "Public Campaign", en gruppe som sloss for offentlig finansiering av føderale valg. "Storkapitalen regjerer. Det er ikke demokrati, men pengenes fåmannsvelde."
Javis Tyner, nestleder i USAs Kommunistiske Parti, sa at pengenes dominans i politikken i USA " har sine røtter tilbake til den tiden da bare mennesker med formue og eiendom kunne stemme og bli valgt. Nå har vi et system som tillater en ytterst liten, velstående avsondret minoritet til fullstendig å dominerer valgprosessen og forhindre uavhengige kandidater og partier noen som helst mulighet å vinne frem. Dette må endres."
Både Tyner og McPherson kommenterte det anslåtte valgbudsjettet på $300 millioner som både demokrater og republikanere til sammen tar sikte på å bruke til det kommende valget til Kongressen og som vil bli ny historisk rekord. De to store "Big-busines partiene" har allerede samlet inn $94 millioner. De venter at minst det dobbelte beløpet etterhvert vil strømme inn før 3. nov., mens valgoppslutningen forventes å bli lavere enn noensinne.
"Public Campaign" støtter lovforslaget til Shays-Meehan. Hvis det blir vedtatt vil det dempe pengestrømmen til partiene mer enn til partienes kandidater. Mye av pengene brukes i dag til å kjøpe negative annonser om motparten, slik rasisten Willie Hortons annonser ødela Michael Dukakiss kandidatur i 1988.
Republikanernes ledelse er fullstendig imot enhver demping av de økonomiske tilskuddene. De regner med disse tilskuddene som nødvendige for å bevare det spinkle flertallet som er nødvendig for å kontrollere Representantenes Hus og Senatet. De nektet å gå med på en politisk diskusjon eller stemme over lovforslaget før minst 200 medlemmer i Representantenes Hus undertegnet støtte til forslaget.
Disse samme lederne er sterke støttespillere til lovforslaget fra majoritetslederen i Senatet, Trent Lott (Republ. Mississippi), som går ut på å svekke arbeiderbeveglelsens politiske aksjonskomiteer (PAC). Hyklerisk kalles dette forslaget for "utbetalings-beskyttelse" fordi lovfoslaget krever at fagforeningene må få skriftlig tillatelse fra medlemmene hvis de ønsker tilskudd som skal brukes til politiske kampanjer. Dette anti-lønnstaker forslaget - en hevn for de meget effektive politiske aksjonene til den nasjonale fagbevegelsen (AFL-CIO) i 1996 som bidro til å fjerne mange yttreligående høyre-representanter fra sine posisjoner - skal det stemmes over i California ved folkeavstemningen 2. juni som forslag 226.
De nasjonale aksjonskomitter for business, den kristne koalisjonen, den nasjonale rifle-foreningen (NRA) og andre høyre-fløy organisasjoner har lansert et politisk lynangrep mot Capitol Hill for å blokkere Shays-Meehan lovforslaget. NRA og toabakksindustrien er blandt de største bidragsyterne til Reuplikanerne og andre ytterliggående høyrekandidater.
Steve Stockmeyer som er sjeflobbyist for næringslivet, fortalte en reporter at de hadde bedt økonomiske bidragsyter fra næringslivet om å bombardere Kongressen med krav om å stoppe Shays-Meehan forslaget. "Vi bruker penger for å beskytte retten til 20 millioner amerikanere til å delta i den politiske prosessen slik de selv ønsker det", sa han.
Representanten Shays repliserte at det ikke dreier seg om å nekte folk å delta. Det er en avsporing. Sannheten er at akkurat nå kan det sis de mest opprørende ting om hvem som helst uten at noen står til ansvar.
Becky Cain, leder av "League of Women Voters" sa at "vi hadde den dyreste valgkampen noensinne i 1996 og økte pengebruken med 73% og hadde samtidig den laveste valgdeltagelsen siden 1924. Pengene driver systemet. Holdbarhets-testen til kandidatene er deres evne til å samle penger, ikke deres politikk eller ønsket å representere de som stemmer på dem."
"Istedet for å sitte i Kongressen og ta vare på interessene til de som stemte dem inn, må representantene bruke mest tid på å jakte på den allmektige dollaren for å kunne bli gjenvalgt", påpekte Cain.
"Misbruk av valgkamp-penger er et av nasjonens mest alvorlig problemer", sa hun. "Det påvirker også borgernes perspektiv. De føler at de utestenges av en stor vegg av penger som står mellom dem og deres representanter."
Den stor vekten fjernsynet har bidrar også til å erstatte en personlig valgkamp. "Det er mindre viktig med grasrot-organisering, dør til dør kampanjer og telefon-hilsener hvor kandidatene og deres supportere kan snakke direkte med befolkningen", sa Cain. "Studier viser at det er 22 ganger større sjanse for at folk deltar ved valg hvis de har vært personlig kontaktet. Så langt i år har stemmedeltagelsen ved primærvalgene vært på 25%, noe som er fryktelig dårlig."
"Det er noe Kongressen kan gjøre etter ferien", sa Cain. De kan gi sin tilslutning til Shays-Meehan - lovforslaget. Men på samme tid må vi ikke tro at det er en billett til paradis. Også andre reformer er nødvendig for å heve regjeringens troverdighet i befolkningen."
Robert Richie, admin.dir. for "Center for Voting and Democracy", fortalte at også hans organisasjon ga sin tilslutning til lovforslaget, men advarte og sa at langt mer grunnleggende endringer var nødvendige. Han nevnte forholdstalls-representasjon som ville gjøre det mulig for andre partier å vinne oppslutning og representasjon. "Vinneren tar alt" - systemet svekker valgdeltagelsen fordi kandidatene ikke bryr seg om oppsluttningen så lenge de vinner."
Ved forholdsmessig representasjon, slik et lovforslag fra representanten Cynthia McKinney går ut på, vil setene i Kongressen bli fordelt i samsvar de de enkelte partienes andel av stemmer. På den måten vil partier som ikke får flest stemmer også kunne bli representert i Representantenes Hus og Senatet.
Denne artikkelen er hentet fra USAs Kommunistiske Partis avis Peoples Weekly World sine hjemmesider på internet, utlagt den 30 mai 1998. Den er oversatt og bearbeidet av Knut Lindtner.