Vi har hatt postombæring til husstandene i over hundre år, men ikke ut århundret. Og sentraliseringen er sakens natur i et kapitalistisk samfunn. Fra bedrifter og næringsliv vet vi så altfor godt at effektivisering ikke nødvendigvis betyr bedre forhold for arbeiderne, men økte profittmuligheter for arbeidsgiverne. Der det innføres ny teknologi og automatisering, er ikke følgen kortere arbeidstid f. eks., men omplassering og i verste fall tap av arbeidsplassen når konjunkturene svinger. Hadde det ikke vært for profitten, hadde ingen effektivisering funnet sted.
Disse forholdene gjelder nå også i offentlig sektor – med den vesensforskjell at offentlig virksomhet ikke skaper profitt. Den er tvert om avhengig av beskatning, og ikke minst viljen til å skattlegge profitten. Dette skulle vel innebære utbygde og bedre offentlige tjenster, ettersom det blir skapt større profitt enn noen sinne, vil et fornuftig menneske tenke. Men viljen og fornuften er sviktende, det er jo markedet som styrer, ikke politikerne. Det blir argumentert med at postverket må tilpasse seg Den Nye Tid med Nye Elektroniske Tjenester. Sist hørt ved forrige nedleggingsbølge av postkontor. Kunne ikke de ansatte heller fått en bedre hverdag med kortere arbeidstid og mindre stress? Det er ikke alle her i landet som har tilgang til Den Nye Tid med Elektroniske Tjenester. Det
Etter hvert merker vi følgene av de siste ti årenes høyredreining av politikken. Både i Norge, Europa og i resten av verden. Fra postkasser i samlestativ til rovdrift på ansatte. Nå er det fritt fram. Skanse etter skanse av opparbeidede rettigheter og felles goder faller, i arbeidsliv som i de offentlige tjenester vi trodde vi hadde krav på.
Hans Berger Landstyremedlem NKU (Norges Kommunistiske Ungdomsforbund)