Ca. 140 mill. Kr. ble til sammen trukket fra hyren satt inn på fond som
skulle brukes til å gi våre sjøfolk en ny start etter krigen. Dette
Nortrashipfondet ble krevet utbetalt av bl.a. Norsk Sjømannsforbund
umiddelbart etter 1945 til de hundrevis av fysisk og psykisk skadde
uteseilerne som trengte hjelp, og ikke minst som en praktisk anerkjennelse
for deres helteinnsats. Som på alle områder innen fagbevegelsen var Norges
Kommunistiske Parti aktive også i Stortinget. Partiet støttet kravet. Med
det vi vet om krigsseilernes skjebne i dag er det en skam at i allefall
Arbeiderpartiet ikke støttet kravene. Forblindet av den amerikanske
sovjethetsen og med egen partipolitisk vinnings hensyn kjørte Einar
Gerhardsen i sin «Kråkerøytale» i 1948 en bannbulle mot Norges
Kommunistiske Parti, kommunister og alle venstreinnstilte mennesker for å
knuse enhver sosialistisk opposisjon og konkurranse.
Kommunistene mener det er betimelig å ta et oppgjør med denne skampletten i
norsk etterkrigshistorie, som nok en historisk opprydning og avsløring av
hva antikommunismen i dette landet har ført til, ved siden av
Lund-kommisjonens avdekking av ulovligheter. Det er på tide at man fra
stortingets talerstol gir en uforbeholden unnskyldning til krigsseilerne og
beklager den irrasjonelle hets som ble rettet mot fremstående ledere i
Sjømannsforbundet på den tid. Vår egen konge har gitt partisanene i
Nord-Norge full oppreisning for få år tilbake. Vi krever at våre politiske
ledere må kunne gjøre det samme for krigsseilerne.
Harald Reppesgaard
Leder Kommunistisk Studieutvalg
I disse dager minnes frigjøringen fra den tyske okkupasjonen i Norge. Vi
priser høystemt de som ofret livet eller som ga helsen og sine beste år i
kampen mot nazismen hjemme og ute. De største bragder ble utført av de
tusenvis av sjøfolk som seilte i konvoier eller i marinen i alle
krigssårene. Uten dem hadde Sovjetunionens innsats i nordområdene vært
svært vanskeliggjort.
Under påskudd av at Sjømannsforbundet var en kommunistisk dekkorganisasjon
og styrt fra Sovjet, ble alle krav om å forvalte fondet til det beste for
de mest forkomne av uteseilerne avvist. Saken var oppe flere ganger i
Stortinget helt opp til 1980-tallet. Mens andre fikk sine
krigsdeltakermedaljer høytidelig overlevert av noblessen innen forsvaret og
politikken, fikk noen få uteseilere en medalje i posten mer eller mindre
tilfeldig i løpet av de siste 35 år. Mange har ikke en gang fått den. Mange
døde i ensomhet og fornedrelse varig skadet på kropp og sjel, men fortsatt
lever mange i dag med store psykiske lidelser. De har en bitterhet mot
nasjonen og et politisk lederskap etter krigen vi bare må forstå. Mange
fikk ikke en gang rasjoneringskort etter at de kom hjem. Mange fikk til og
med skattekrav helt fra 1938 i 1945 fordi de hadde vært sjøfolk.