***2897 TONSÅSEN***
|
|
TONSAASEN poståpneri ble første gang opprettet som poståpneri for august måned 1883.
Den 1. juni 1884 ble det åpnet på nytt, og skulle da inntil videre underholdes i sommersesongen. Det ble seinere samme året bestemt at poståpneriet fra 15. juli 1884 skulle underholdes hele året.
Datostempel av 2-rings vanlig type ble tilsendt poståpneriet ved opprettelsen.
Poståpneriet holdt til på Tonsåsens Sanatorium. Om poståpneriet var på sanatoriet hele tiden fram til 1905, da det flyttet til jernbanestasjonen er uklart, men i 1903 ble det for ruten mellom Tonsåsen og Bruflat opplyst at postbefordreren skulle gå "..om Tonsaasens Postaabneri saalenge dette er paa Sanatoriet."
Tidligere, antakelig fra den første tiden Tonsaasen Sanatorium ble åpnet, og fram til 1883 synes det også å ha vært et "privat" poståpneri på stedet med navnet "Tonsaasen Sanatorium". Dette "poståpneriet" hadde da et spesielt datostempel slik illustrasjonen viser:
(Etter Arne Bye's stempeloversikt)
|
|||
|
|
Sommeren 1883 var det inspektør H. Nilsen som var poståpner, og fra 1.6.1884 er det opplyst at inspektør Madsen var poståpner for sommersesongen. Da det ble bestemt at poståpneriet skulle være i virksomhet hele året fra 15.7.1884, ble baker Anders Pedersen Lie (f. 1839) ansatt som poståpner. Han hadde kr. 150.- i årlig lønn.
Siden har vi opplysninger om følgende poståpnere ved Tonsaasen fram til 1905/1906, da Valdresbanen ble åpnet:
Telegrafistinne Julie Gaarder, kst. 1.1.1890 " Sofie Pedersen, fra 8.6.1890 Frk. Fredrikke Eriksen, fra 1.12.1890 Baker Johannes Larsen, kst. 1893 Telegrafistinne frk. Johanne Larsen, fra 1.2.1893 Postfører A. Grøndal, i 14 dager fra 1.4.1893 Frk. Fredrikke Lorck, fra 5.11.1895 Enkefru Helena Geelmuyden, fra 15.1.1896 Frk. Karoline Høvere, kst. 23.6.1898 Inspektør P. E. Madsen, fra 1.9.1898 Sofie Madsen, kst 10.3.1903
Da Valdresbanen ble åpnet i 1905/1906 flyttet poståpneriet til jernbanestasjonen. Her ble stasjonsmester H. Christensen den nye poståpner. Han ble først kst. fra 16.8.1905 og siden fast ansatt fra 1.1.1906. Han hadde da kr. 150.- i årlig lønn av Postvesenet. Han sa opp stillingene som både stasjonsmester og poståpner fra 1.12.1916, og opplyste at han da skulle reise til Amerika.
I forbindelse med ledigheten i begge stillingene kom det bl.a. inn en søknad fra stasjonsmester Christian Foldvik, Fluberg st. om å overta begge stillingene. Driftsbestyreren for Valdresbanen opplyste imidlertid at man ønsket posten utskilt fra stasjonsmesterstillingen.
Poståpneriet måtte således flytte fra jernbanestasjonen, og kjøpmann S. T. Wold, som tidligere hadde vært poståpner ved Bruflat poståpneri, og som nå hadde begynt med forretning på Tonsåsen, ønsket at hans datter, Thora, burde få stillingen som poståpner. Hun var da 23 år (f.1.2.1894). Simen T. Wold kunne skaffe lokaler i sin far hus, ikke langt fra stasjonen.
På grunnlag av dette ble det i brev den 21. november 1916 til Amtmannen i Kristians amt, Lillehammer, anbefalt at Thora Wold ble ansatt som poståpner - uten forutgående kunngjøring. Lønna ble foreslått forhøyet fra 750.- til 800.- pr. år.
Handelsdepartementet, som behandlet saken, skrev i brev av 28.11.1916 at Thora Wold fikk ansettelse fra 1.12.1916, men kunne ikke gå med på lønnsforhøyelse.
Litt seinere samme året ble hun imidlertid tilstått 200 kroner årlig for posttransporten mellom stasjonen og poståpneriet - en avstand på ca 200 meter. Godtgjørelsen ble forhøyet til kr. 300.- årlig fra 1.10.1919, men det er siden uklart hvor lenge hun fikk utbetalt denne godtgjørelsen.
I begynnelsen hadde Thora Wold et eget lokale til posten i butikken, men dette opptok butikkens plass, slik at hun måtte flytte. I brev til postmesteren i Kristiania opplyste hun at poståpneriet ville flytte i løpet av juni måned 1917 til et eget lokale.
Hun søkte samtidig om å få husleiegodtgjørelse for det nye lokalet. Imidlertid synes det som om flyttingen ble utsatt til 1.7.1923. Fra dette tidspunktet ble hun tilstått kr. 300.- i årlig husleiegodtgjørelse.
|
|||
|
|
Endring av navnet fra TONSAASEN til TONSÅSEN ble trolig foretatt i forbindelse med ny rettskriving ca 1917-1919.
Thora Wold bodde i denne tiden på Tonsåsen Turisthotell, og da det ikke var pengeskap på poståpneriet, måtte hun hver natt ta med seg penger og andre verdier til sitt rom på hotellet. Den 9.9.1927 brøt det ut brann på hotellet, og i forbindelse med dette gikk det tapt postale verdier for kr. 1039,84. Seinere fikk Postverket refundert av Norges Bank kr. 850.- som erstatning for "brente penger".
I november 1929 søkte Thora Wold om å flytte poståpneriet tilbake til sin fars landhandleri på den andre siden av veien, hvor posten hadde vært tidligere fra 1916 til 1923.
I juni 1937 opplyste Thora Wold at faren hadde solgt forretningen til Erling Enge, og at hun ønsket å flytte poståpneriet tilbake til det forrige lokalet. Flyttingen ble foretatt den 17. juni 1937. Hun søkte da om å få benytte sin søster Gunhild Wold som fast assistent ved poståpneriet. Tillatelsen ble gitt på betingelsen ""hennes egen kostnad og vågnad". Gunhild Wold ble seinere gift med kjøpmann Enge.
Under krigsopserasjonene på Tonsåsen i tiden mellom 18. april og 9. mai 1940 måtte poståpneren rømme fra stedet til Bruflat. En del dokumenter og frimerket for tilsammen kr. 284,41, som hun hadde tatt med seg til Bruflat ble likevel borte, da bygningene i Bruflat ble brent. Kontantbeholdningen ble imidlertid reddet, fordi hun hadde oppbevart denne i en lomme i kåpa.
Fra 1944 og utover hadde poståpner Thora Wold en de sykefravær, og poståpneriet ble styrt av forskjellige vikarer. Det var imidlertid svært vanskelig å skaffe vikarer da arbeidstiden var meget uregelmessig på grunn av forsinkelser av togene.
En annen ting som gjorde forholdene vanskelige var den store postmengden til og fra poststedene i Etnedalen og Begndalen, som måtte transporteres mellom poståpneriet og jernbanestasjonen en strekning på ca. 200 meter. Thora Wold hadde mange ganger tatt opp spørsmålet om å få en ekstra godtgjørelse for dette arbeidet, og for tidsrommet 9.12.45-16.6.46 fikk hun etter søknad utbetalt kr. 180.- som betaling for denne transporten.
Hennes helse ble etter hvert svekket, og hun hadde som følge av dette vekselvis sykemelding og tjenestefri uten lønn i lange perioder. Hun overveide da å søke avskjed, og hennes svoger, kjøpmann Erling Enge, var villig til å overta posten dersom han fikk lov å flytte poståpneriet over i forretningen igjen.
Postmesteren i Oslo godkjente dette, og fra 9.9.1946 synes det som om poståpneriet ble flyttet til hans forretning. Det er likevel seinere nevnt forskjellige vikarer som styrte poståpneriet fram til 1950.
Thora Wold måtte søke avskjed fra 1.7.1950 av helsemessige grunner, og i forbindelse med ledighet ble da NSB forespurt om en eventuell overtakelse av poståpneriet på kombinasjonsvilkår.
NSB sa seg villig til å overta styret av poståpneriet "etter vanlige regler i henhold til overenskomsten". Godtgjørelsen for styre av posten utgjorde da kr. 3.29.50 pr. år.
NSB overtok styret av Tonsåsen poståpneri den 1.7.1950, og ved overtakelsen var det stasjonsmester Torbjørn Thoen som først var poståpner.
NSB besluttet å legge ned stasjonen i løpet av juni 1984. Det var da 8 husholdninger, 1 trevareindustri og 1 kolonialforretning som hentet posten på postkontoret. Resten av oppsitterne rundt Tonsåsen ble betjent av en landpostbudrute fra Etnedal.
I forbindelse med at NSB skulle avvikle trafikken ved stasjonen ble det bestemt at postkontoret skulle legges ned samtidig. Det ble imidlertid en del protester mot nedlegging av postkontoret, men beslutningen om å legge ned postkontoret ble opprettholdt. Etter dette ble postkontoret lagt ned fra 1.6.1984.
|
