***SØNDRE ETNEDALEN***

SØNDRE ETNEDALEN poståpneri ble opprettet den 1.7.1894 på gården "Trondhjem" i Etnedal herred, valdres fogderi, Kristians Amt, Hønefoss postdistrikt i postruta mellom Odnes og Hegg. Den første poståpner var Tron Trondhjem. I 1898 er det opplyst at lønna hans var kr. 100.- pr. år. Ved Kgl. res. av 3.11.1917 endret Etnedalen herred navnet til Etnedal, og poståpneriet endret i denne forbindelse navnet til SØRE ETNEDAL fra 1.10.1921. Datostempel ble skiftet ut i denne forbindelse (se ill.).

På gården Trondhjem var det også telefonsentral som poståpneren betjente. Poståpneren hadde dessuten kontrakt på postbefordring i bipostrute 1720 på strekningen Etna i Valdres - Søndre Etnedalen etter at Valdresbanen var åpnet, og poståpneriet Etna i Valdres ble oppretter i 1907. Fra jernbanestasjonen ti Søndre Etnedalen poståpneri var det bare en smal og bratt skogsti, ca 4 km, og postbefordreren klaget en del over denne besværlige posttransporten. Poståpner Tron Tronhjem døde den 6. august 1919, og stillingen som poståpner ble strakt kunngjort ledig. Det meldte seg bare en søker - sønnen Halfdan Trondhjem (f.6.6.1895). Etter at han først ble konstituert som poståpner fra farens død, fikk han fast ansettelse som poståpner fra 15.12.1919. Lønna var da kr. 525.- pr. år. Det er opplyst at han tidligere hadde utført postarbeid for faren helt siden 1908. I brev den 13. og 15 mars 1920 sa han imidlertid opp stillingene som poståpner og postbefordrer med fratreden 1.7.1920, og begge stillingene ble kunngjort ledige. Det meldte seg da ingen søkere til noen av stillingene. Lensmannen i Etnedal ble da bedt om å være behjelpelig med å få stillingene besatt. Lensmann Henning Astrup fikk Halfdan Trondhjem til å fortsette i begge stillingene, men Halfdan Trondhjem forbeholdt seg rett til å leie hjelp i postruta når han selv ikke kunne utføre transporten. Han stilte også en betingelse om å få "husleiegodgjørelse" for postlokalet. Postmesteren i Kristiania godkjente at han fikk 10 % av lønna i lokalegodtgjørelse, som ble kr. 55.- pr. år mot at "..De fortsetter som poståpner og postbefordrer." Det gikk imidlertid ikke lang tid før det oppsto problemer. Postmesteren i Kristiania måtte purre på anvisningsoppgjørene, og Trondhjem svarte heller ikke på brev og andre forespørsler. Halfdan Trondhjem sa opp begge stillingene igjen fra 10.2.1922. Etter på nytt å vært kunngjort ledig kom det denne gangen en søknad fra poståpneren i Akkarvik. Før tilsettingen ble foretatt, trakk Halfdan Trondhjem tilbake sin oppsigelse, men han frasa seg postbefordringen. En bror av Halfdan, Trond Trondhjem, fikk denne kontrakten for kr. 900.- pr. år.  Postmesteren i Kristiania gikk noe motvillig med på å la Halfdan Trondhjem fortsette som poståpner, og han påla ham imidlertid å sørge for at poståpneriet ble styrt på en tilfredsstillende måte i fremtiden, og strengt overholde alle givne instrukser. Det hjalp ikke stort. I brev av 7. mars 1922 til ordføreren i Etnedal beklaget postmesteren seg over styret av poståpneriet, og gjorde oppmerksom på at "..på denne måte kan det ikke lengere gå. Hvis der ikke er nogen som vil overta poståpneriet, må det snarest nedlegges." Ordføreren beklaget dette og opplyste bl.a. "..For os er det jo meget om at gjøre at poståpneriet ikke blir nedlagt selvfølgelig, og jeg skal gjøre hvad jeg kan for at bringe orden i saken."  Videre skrev han: "..det ville bli umulig for hele befolkningen i Sør-Etnedal om poståpneriet der ble nedlagt." I forbindelse med en inspeksjon av poståpneriet fra Kristiania postkontor den 12.7.1922 foreslo inspektøren at poståpneriet burde legges ned, og at landpostbudrute Bruflat - Lofthus kunne utvides til Øimoen med søknedaglig rute. Dette ville imidlertid bety dårligere postordning for gårdene Trondhjem, Madslangsrud og Lundstein landhandleri, men inspektøren opplyste at "..disse gårder får liten og ingen post, og dessuten sogner kredsen til Lundstein skole, så barna kan ta meg posten hver dag." Både ordføreren og lensmannen gikk inn for forslaget, som postmesteren i Kristiania straks fremmet ovenfor Poststyrelsen, som også ga sin tilslutning, og godkjente at Søre Etnedal poståpneri kunne legges ned fra 22. juli 1922. Da nedleggingen av poståpneriet så godt som var et faktum, kom det flere forslag og tilbud om å overta. Bl.a. kom det et forslag fra landhandler Ø. Lundstein som hadde fått J. H. Ruud ved Trondhjem til å overta poståpneriet og postruten. Kjøpmann Bernh. Lybæk, Øimoen kom også med et tilbud, og gjennom ordføreren i Etnedal kom det også et tilbud fra gårdbruker Ole A. Hovde, Nysveen ved Lundebroen. Herredsstyret behandlet postordningen i et møte den 26.7.1922, og anbefalte oppretting av poståpneri hos Hove ved Nysveen. Gjennom ordføreren i Nordre Land kom det en henvendelse som gjorde oppmerksom på at en del oppsittere i Madsstuen krets i Nordre Land, som lå like inn til herredsgrensen, ville være best tjent med et poståpneri hos Bernh. Lybæk. Postmesteren i Kristiania fant imidlertid ikke grunn til å endre den avgjørelse som først var truffet om nedlegging, og som også var godkjent av Poststyrelsen. Året etter ble det innlevert en underskriftsliste hvor 34 mannlige oppsittere hadde skrevet under et krav om å få opprettet poståpneriet igjen. Kjøpmann G. Lundstein hadde overfor disse sagt seg villig til å styre poståpneriet. Saken ble også denne gang lagt fram for herredsstyret i Etnedal som i møte den 26.3.1923 anbefalte søknaden. Postmesteren i Kristiania viste imidlertid til en beregning som påviste at nåværende ordning var 920.- kroner rimeligere for staten, og "..da det altså vil påføre staten utgifter etter å igangsette poståpneriet og ruten Søre Etnedal - Etna i Valdres, finner jeg det for tiden vanskelig å kunne anbefale andragendet." Etnedal formannskap v/ordfører O. Bruflat opplyste da at "..hvis andragendet ikke kan oppnå postmesterens anbefaling, vil det sikkert være liten hjælp i at forelegge saken for poststyrelsen." Saken endte med dette, og først i 1950 ble det opprettet et brevhus ved Sørmoen landhandleri med navnet "Sør-Etnedal".