***2896 RUST***

	Forhistorien til opprettelse av poståpneriet var denne: Fra befolkningen i Rust, Bakkene og Brusveen kretser var det ca 1946 kommet søknad om et poståpneri på Rust i Etnedal. Folk her syntes de var dårligere stilt med omsyn til postale tjenester enn de som bodde i Nordre Etnedalen og ved Steinsetfjorden. Denne delen av kommunen hadde helt siden 1.7.1891 hadde sitt eget poståpneri, Nordre Etnedal, ved Oset. De fjernestboende i dette området hadde bare 9 km til poståpneriet, mens fjernestboende i den delen son nå søkte om å få et fast poststed hadde 18 km til Flatøydegarden. Forskjellen i befolkningsgrunnlaget var også stor. Til Nordre Etnedal poståpneri soknet det 59 husstander med 230 voksne personer, mens det til et eventuelt poståpneri på Rust ville sokne 101 husstander og 300 voksne personer. Poståpneren i Flatøydegarden, N. Flatmark, som også uttalte seg i saken, foreslo at landpostbudruta kunne utvides til søknedaglig, noe som herredsstyret hadde foreslått i 1945. Ut fra de mange henvendelser og underskriftslister som kom til postmesteren i Oslo, var det neppe tvil om at befolkningen ønsket et poståpneri. Det viste seg også at handelsmann M. E. Solbrekken i ca. 25 år hadde tatt i mot post fra oppsitterne som ikke hadde kontakt med landpostbudrutene, og det var også her hvor landpostbudene møttes for å utveksle post til/fra Smiugarden og Bakkene. For disse tjenester fikk han ingen godtgjørelse av Postverket. Postmesteren i Oslo utarbeidet en plan som gikk ut på følgende: Det skulle opprettes et poståpneri på Rust med handelsmann M. E. Solbrekken som poståpner. Rutebilen Dokka - Rust, som tidligere hadde ført en postkasse, skulle fra samme tid overta postføringen til Rust. Landpostbudruta til Smiugarden kunne få utgang fra Rust og avkortes med strekningen Flatøydegarden - Rust. Landpostbudruta til Bakkene skulle få utgang fra det nye poståpneriet. Både fylkesmannen i Oppland og Etnedal herredsstyre sluttet seg til forslaget, men i brev fra Poststyret til postmesteren i Oslo den 10. juni 1947 blir forslaget likevel avslått slik:             "Poststyret finner ikke tilstrekkelig grunn til å gå til opprettelse av poståpneri på Rust i N. Etnedal." Det var også et par andre forhold som gjorde saken litt vanskelig: Stasjonsholderen ved Rust-Etnedal bicentral, Gudbrand Tandberg søkte om å få poståpneriet kombinert med telefonstasjonen dersom det ble opprettet. Telefonstasjonen lå imidlertid ca 600 meter fra "sentrum" og 80 meter fra hovedvei, slik at beliggenheten ikke var ønskelig. På den andre siden hadde Postverket en plikt til å kombinere post/telefon der dette var mulig. Oppsitterne på strekningen Flatøydegarden - Rust som tidligere hadde fått posten med landpostbudet, måtte i tilfelle det ble poståpneri på Rust hente sin post på Flatøydegarden. Disse gårdene var Bakken, Svingen, Sletten, Benstigen og Klop. Oppsitterne på disse gårdene protesterte mot dette. Samme året til poståpneri-saken en ny vending. Det skjedde det som ofte var tilfelle i saker om opprettelse av nye poståpnerier. En betydningsfull person, denne gang direktør (grosserer) Torsted, kom inn i bildet, og saken ble tatt opp på nytt. I brev av 21. august 1947 meddelte Poststyret at man ville opprette et poståpneri på Rust, og postgangen skulle ordnes slik at poståpneriet fikk posten med rutebilen Dokka - Rust.
	Slik gikk det til at RUST poståpneri ble opprettet med virkning fra  1.11.1947. Handelsmann Martin E. Solbrekken (f. 2.8.1893) ble ansatt som poståpner fra samme dato. Lønna var første året kr. 900.-, seinere skulle den være regulativmessig, avhengig av posttrafikken. For oppsitterne på strekningen Flatøydegarden - Rust ble det først fra 1.8.1951 ordnet med kasselegging fra bilruten ved stoppestedene Svingen og Haugrud pensjonat. Postbilruten til Rust gikk fra Dokka kl 1300 alle dager unntatt torsdager, da var avgangen kl. 1830. Rust poståpneri holdt til i et lokale hos M. E. Solbrækken landhandel. Martin E. Solbrekken fylte 70 år den 2.8.1963, og etter reglene måtte han fratre stillingen 1.9.1993. I forbindelse med dette ble det vurdert å erstatte poståpneriet med et brevhus, eventuelt telefonstasjon. Postmesteren i Fagernes foreslo at poståpneriet ble opprettholdt i sin daværende form og at stillingen ble kunngjort ledig på vanlig måte. Stillingen ble kunngjort (Sirk. nr. 28/1963). Det kom inn bare en søknad, fra Sigrid Hagaseth, som var datter at poståpneren. Sigrig Hagaseth hadde utført arbeid med posten for sin far siden 1.11.1947. Sigrid Hagaseth (f. 10.4.1922) ble konstituert som poståpner fra 1.11.1963. Hun fikk problemer med å gjennomgå kurset for poståpnere, og søkte om utsettelse inntil videre på grunn av hardt arbeid og sykdom i familien. Seinere søkte hun om å bli fritatt, men Poststyret gikk ikke med på å frita henne for kurset. Hun var fortsatt ikke villig til å ta kurset, og Poststsyrets ansettelsesråd sa henne opp med 3 måneders oppsigelse fra 1.6.1965. Hun anket ikke avgjørelsen og måtte fratre fra 1.9.1965. Faren, Martin E. Solbrækken overdrog butikken til sin datter og svigersønn i 1965. Da Sigrid Hagaseth ble sagt opp som poståpner gjorde hun samtidig oppmerksom på at poståpneriet ikke lenger kunne holde til i det tidligere lokalet, da det skulle brukes til forretningslokale. Stillingen som poståpner ble kunngjort ledig, men det meldte seg ikke noen søkere. Postmesteren i Fagernes var inne på tanken å legge ned poståpneriet og betjene stedet med landpostbudrute nr 1728 fra Flatøydegard ppoståpneri. Han foreslo nedlegging som en midlertidig ordning fra 1.9.1965. Det var vanskelig å få leid lokaler, men på grunn av mange protester mot midlertidig nedlegging av poståpneriet erklærte Sigrid og Olav Hagaseth seg villig til midlertidig å leie ut de tidligere postlokalene i forretningen over vinteren. I mellomtiden ble det ført opp et tilbygg ved siden av, hvor poståpneriet kunne flytte inn. Dette lokalet ble tatt i bruk 12.5.1966. Under ledigheten fra 1.9.1965 ble Kolbjørn Skogstad (f. 31.1.1942) konstituert som poståpner inntil stillingen på nytt ble kunngjort. Det kom denne gangen inn 3 søknader. Kolbjørn Skogstad hadde imidlertid en del uoppgjorte saker med politiet, bla. a. var han anmeldt for promillekjøring. Postmesteren i Fagernes ønsket å undersøke disse forhold nærmere før han innstilte til ansettelse. I løpet av vinteren var Skogstad så uheldig å ødelegge en fot i snøfreseren, og han ble innlagt på sykehus og sykemeldt. Den tidligere poststyrer Sigrid Hagaseth påtok seg vikartjeneste en tid, men gjorde oppmerksom på at hun hadde arbeid i forretningen, og kunne ikke være vikar lengre tid. Postmestern i Fagernes fikk da en tidligere vikar fra Grindaheim, fru Brit Gjevre til å overta. Seinere var Bergljot Fauske vikar fra 24.2.1966, inntil Kolbjørn Skogstad ble friskmeldt og konstituert på nytt som poståpner ved Rust poståpneri fra 1.10.1966. I mellomtiden var Ola Hagaseth i gang med å innrede de nye lokalene. Det ble bl. a. montert et boksanlegg. Poståpneriet flyttet inn i de nye lokalene den 12.5.1966. Kolbjørn Skogstad var imidlertid ikke lenge i stillingen. Året etter, den 18. mars 1967 sa han opp stillingen og flyttet ut fra bygda. Som grunn oppga han at han skulle gå inn i sin svigerfars transportforretning. Fra 3.4.1967 begynte Astrid Lysthaug (f. 22.6.1932) ved Rust for opplæring som vikar. Hun var villig til å overta som vikar fra 1.5.1967, og Kolbjørn Skogstad ble innvilget avskjed fra den 16.6.1967. Fra 1.5.1967 til 15.6.1967 ble han tilstått tjenestefri uten lønn.
	Stillingen ble kunngjort ledig, og bare Astrid Lysthaug søkte på stillingen. Hun ble først konstituert som poståpner fra 1.9.1967, og siden fast ansatt fra 1.3.1969. Astrid Lysthaug overtok de tidligere lokalene, og ble tilstått en lokalegodtgjørelse på kr. 1.200.- pr. år. Nyttårsaften, den 31.12.1981, brant forretningen og postlokalene ned til grunnen. Det var ikke mulig å skaffe andre tilfredsstillende erstatningslokaler på stedet. Postkontoret ble derfor midlertidig lagt ned fra samme dato. Poststyrer Astrid Lysthaug fikk i mellomtiden en midlertidig stilling ved Etnedal postkontor. Det ble inngått avtale med Haugens Kjøpesenter, om nye lokaler for postkontoret i et planlagt nybygg, og den 21.3.1983 kunne poståpneriet åpne i nye lokaler igjen.
	Astrid Lysthaug fortsatte som poståpner. Trafikken ved postkontoret var stadig synkende, og i 1996 ble det reist krav om rasjonalisering for å oppnå lønnsom drift av Posten. Det ble da foreslått å legge ned postkontoret og overføre landpostbudruta til Etnedal. Etter vanlig behandling i kommunale instanser ble postkontoret lagt ned 1.2.1997. Astrid Lysthaug søkte avskjed fra samme dato, og gikk over på førtidspensjon.