***2894 LISTØLEN BREVHUS***

	Våren 1941 var det kommet en søknad fra fru Alma Storsveen på vegne av befolkningen i Svilosen krets om en landpostbudrute opp til Nordre Garastølen, hvor hennes mann, lærer Storsveen hadde bygget seg et tømmerhus. Postforholdene for disse oppsitterne var nokså tungvinte, idet alminnelig post måtte utveksles nede i dalen med landpostbudrute 1728 Flatøydegarden - Bruflat. Vanligvis skjedde dette ved hjelp av landhandlerne der, enten landhandler Arne Hestekind eller hos Etnedal Samvirkelag, ca 5 km nord for Bruflat. Bokførte sendinger måtte de hente i Bruflat (Etnedal). Postmesteren i Oslo gikk inn for å imøtekomme søknaden slik at det ble opprettet et brevhus på Nordre Garastølen, og at posten dit skulle befordres med en bipostrute (postekspresse) fra Flatmarken. Fra Flatmarken til Garastølen var det 8,5 km. Oppsitterne ved Listølen, som hadde 13 km til Flatmarken protesterte på at ruta ikke skulle gå lengere enn til Nordre Garastølen, da de mente at Listølen alltid hadde vært et "sentrum" for hele åsen.
	Poststyret godkjente i brev av 7. februar 1942 at ruta ble opprettet og at de fra samme tid ble opprettet et brevhus i Listølen krets. Da Aslaug Flatmark (f.1920) var påtenkt tilsatt i bipostruta, fant man det også fordelaktig å forespørre henne om hun også kunne bestyre brevhuset. Da dette gikk i orden og nødvendig inventar var fraktet opp til Listølen, kunne brevhuset settes i virksomhet fra 16. mai 1942. Brevhusstyrer Aslaug Flatmark fikk ingen godtgjørelse av Postverket for å styre brevhuset, bortsett fra 2% rabatt ved kjøp av frimerker ved Bruflat poståpneri (Dette var samme betingelser som for frimerkeforhandlere). Brevhuset fikk vanlig navnestempel m/posthorn, og posten ble sendt til og fra brevhuset med landpostbudene over Flatmarken fra Bruflat poståpneri. Senere, antakelig omkring 1945-46, ble styret av brevhuset overtatt av Marie Flatmark (f. 31.7.1889), og i 1961 fikk hun forespørsel om hun var villig til å styret et brevhus I ved Listølen, i forbindelse med at det var søkt om lokalegodtgjørelse for å holde brevhuset. Et brevhus I kunne ekspedere verdipost (rekommanderte brev, verdipost og verdipakker) samt alminnelige pakker til og fra oppsitterne som soknet til brevhuset. Forslag om et slik utvidet virksomhet ved brevhuset ble tatt opp i forbindelse med at flere oppsittere hadde klaget over "...tildels lang vei og derfor vanskelig for å møte opp når landpostbudet kommer, så de kan få sendt post med budet."
	Distriktssjefen i 2. postdistrikt godkjente omgjøringen av brevhuset til brevhus I med virkning fra 1.9.1961.  Brevhuset ble tildelt nytt datostempel, og brevhusstyreren, Marie Flatmark, fikk en lokalegodtgjørelse på kr. 300.- pr. år med virkning fra 1.1.1961. Marie Flatmark søkte om å få slutte fra 1.4.1962, og hennes sønn, Odd Flatmark (f. 10.5.1929) overtok som brevhusstyrer. Da han overtok i 1962 var godtgjørelsen på kr. 900.- og den økte fra år om annet fram til den pr. 1.5.1977 var på hele kr.  6.342.- pr. år. Fra 1.10.1962 ble virksomheten utvidet til også å gjelde pengetjenester (Brevhus I P). Godtgjørelsen var imidlertid kr. 300.- pr. år fra 1.1.1961. Med virkning fra 1.10.1962 ble den endret til kr. 900.- pr. år. fra 1.1.1966 ble den forhøyet til 1.080.- pr. år. Da landpostbudrute Listølen - Hestkinn ble utvidet til søknedaglig rute med utgang fra Etnedal postkontor den 1.7.1978, ble Odd Flatmark fra samme dato løst fra sin stilling som brevhusstyrer, og brevhuset ble lagt ned. Odd Flatmark ble seinere (den 1.3.1979) ansatt som landpostbud i ruten Etnedal - Listølen.