***2895 FLATØYDEGARD***

	I 1905 var det kommet en søknad til postmesteren i Kristiania om å opprette et poståpneri på Flatøydegården. Landhandler Knut N. Klop ble forespurt om han i tilfelle var villig til å inngå en avtale om å styre poståpneriet gratis i 3 år. Saken ble også behandlet av både lensmannen og poståpneren i Bruflat før den ble sendt til amtmannen i Kristians amt den 14. september 1905. I søknaden var det opplyst at ca "..70 interesserende brug - resp. 140 voksne personer" ville få nytte av poståpneriet. I brev av 20. september 1905 ble det fra departementet godkjent at "...det bliver fra 1. oktober førstkommende og indtil videre at underholde et postaabneri paa Flatødegaarden Etnedalens herred, Kristians amt, for den post der kan blive befordret til og fra stedet med bipostruten Nordre Etnedalen - Bruflat. Postaabneriet bliver at benevne FLATØDEGAARDEN, og henlægges under Kristiania postkontor. Til postaabner antager man landhandler Knut N. Klop. .. Postaabneren har vedtaget at fungere som saadan uden løn af postvesenet i 3 aar."
	Det ble samtidig bitt beskjed til landpostbudet i ruten Skogstad - Flatødegaarden og til postbefordrene fra Bruflat og fra Nordre Etnedalen at de skulle utveksle posten gjennom Flatødegaarden poståpneri. Knut N. Klop hadde handelstedet på Sandvik, ca 1 km lengere sør for vegkrysset til N. Etnedalen og til Skogstad. Knut N. Klop sa opp stillingen sin som poståpner fra 1.6.1915, og stillingen ble kunngjort ledig. Lønna ble opplyst til å være kr. 500.- pr. år. Det meldte seg 5 søkere. Postbefordreren i ruta til Bruflat, Knut T. Øverli (50 år) ble ansatt fra 1.6.1915. I søknaden hadde han opplyst at han ville bygge nytt hus for posten i nærheten av det gamle poststedet. Ved ansettelsen ble han derfor minnet om dette. Knut T. Øverli hadde imidlertid kjøpt en tomt ved Espeset bru, som lå ca 1200 meter sønnenfor det tidligere poststedet. Da dette ble kjent, ble det protestert sterkt imot en slik flytting. Det kom bl.a. inn protestlister med 22 og 105 underskrifter mot at poståpneriet skulle flyttes lengere sydover. I et forsøk på å stilne striden tilbød fhv. poståpner Knut N. Klop å ta tilbake stillingen som poståpner. Oppsitterne fra Svilosen krets sendte en egen liste hvor de ønsket at poståpneriet skulle flyttes lengere syd, slik at deres vei til posthuset ikke ble så lang. Blant de som ønsket postkontoret flyttet lengere nordover var gårdbruker Vaagaar, Flatødegaarden. Han tilbød Knut T. Øverli gratis tomt til nytt posthus, og gårdbruker Even Solberg ville yte ham hjelp med kjøring av byggematerialer gratis. Postfullmekig C. Olsen fra Kristiania postkontor var på befaring, og han anbefalte Øverli å bygge på den tilbudte tomta. Likevel ble det satt i gang en voldsom agitasjon for å få tilsatt en annen poståpner. Denne kampanjen ble ledet av landhandler Eirik E. Bagn, som var kommet fra Bagn, og som var svært villig til å påta seg styret av poståpneriet. Da Øverli begynte som poståpner leide han først et hus for 1½ måned, og begynte å kjøre fram materialer til det nye huset på den tilbudte tomten. Han mente at så meget kunne være ferdig at han kunne flytte inn der når leietiden var ute. Det fortsatte å komme klager på Øverli. Nå gikk det ut over hans utførelse av poståpnerstillingen, og selv om han tilbød seg å flytte posthuset til "..et mere sentralt sted", fortsatte protestene mot ham. Knut T. Øverli synes å ha vært en noe spesiell type, som hadde egne meninger, og det syntes som han var på kant med mesteparten av befolkningen i området. På forskjellig vis ble det gjort nye forsøk på å få avsatt ham. Det forelå både trusler, anklager og protester mot ham personlig, og mot hans styre av poståpneriet, uten at det ble bevist at Øverli hadde foretatt seg noe galt. Han fikk også problemer med ekteskapet, og hans økonomiske situasjon ble også problematisk, bl.a. fikk han en dom for å ha sulteforet hesten som han brukte til postbefordringen. Situasjonen han var kommet opp i medførte da også forskjellige uregelmessigheter i poståpnerstillingen, og postmesteren i Oslo tok saken opp med Poststyret og foreslo at "..et personskifte nu er en bydende nødvendighet." Knut T. Øverli ble således suspendert fra sin stilling 11. september 1925, og fra 1.11.1925 ble han meddelt avskjed.
	Som poststyrer under ledighet i stillingen ble Nils N. Flatmark først midlertidig konstituert som poståpner fra 15.9.1925, og seinere fast ansatt fra 15.3.1926.  Nils Flatmark hadde tidligere vært assistent og vikar ved Bruflat poståpneri i 18 år. Han leide nå det samme huset hvor poståpneriet tidligere hadde holdt til. Da Nils Flatmark sluttet som poståpner ble Olav Smelhus (f.25.7.1912) ansatt fra 1.5.1950. Han hadde poståpneriet i den gamle skolestuen.
	Den 1.10.1921 hadde poståpneriet endret navn til FLATØYDEGARDEN. Poståpneren i Flatøydegarden tok høsten 1964 opp spørsmålet om å endre navnet på poståpneriet. Han begrunnet dette med at "Flatøydegard" ble brukt på vegskilt og karter m.v. Etnedal kommunestyre vedtok i møte den 24.9.1964 navneforandringen med 13 mot 4 stemmer. Poststsyret godkjente forslaget og med virkning fra den 1.1.1965 ble navnet endret til FLATØYDEGARD.
	Poståpneriet fikk nytt datostempel, signet og navneskilt på huset. Olav Smelhus gikk  etter lengere tids sykefravær fra 10.1.1970 over på tjenestefri uten lønn og med invalidepensjon fra 1.1.1971. Per Odd Smelhus og siden Bergljot Fauske fra Bruflat (Etnedal) var vikar på poståpneriet, inntil områdeplanen for Etnedal kommune ble gjennomført 1.6.1972, og Flatøydegard poståpneri ble lagt ned fra samme dato.