*** ANDRE FORSLAG OM BREVHUS I ETNEDAL***

LOFTHUS

Da landpostbudrute nr. 1729 Bruflat - Lofthus ble satt i virksomhet den 20.7.1914, ble oppsitterne ved rutens endepunkt, ved Lofthus, anmodet om å sette opp postkasser der. Det viste seg seinere at posten likevel ble lagt inn i huset til Inger Lofthus. I et brev av 16.11.1916 opplyser hun at "...postbudet kommer hertil i alminnelighet sent, og naar posten er forsinket, ofte langt paa nat, saa at jeg maa sidde oppe og brænde lys og ve..." Hun forlangte en godtgjørelse på kr. 25.- pr. år for denne "posttrafikken". Postmesteren i Kristiania foreslo opprettelse av et brevhus der, men poståpneren i Bruflat, Einar Wold "... syntes Posten ikke er saa stor i denne rute til utgangspunktet, at brevhus er nødvendig endnu." Det ble derfor ingen brevhus, og Inger Lofthus fikk heller ikke noen godtgjørelse. Ruta ble forlenget til Øimoen i 1922, da Søndre Etnedalen poståpneri ble lagt ned, men seinere samme året ble avstikkeren til Øimoen sløyfet, og ruta ble i stedet utvidet til Lundstein, på den andre siden av elva. Oppsitterne som til da hadde hentet posten sin hos Inger Lofthus, fikk dermed posten omdelt med landpostbudet.

LUNDSTEIN

KJØPMANN ØYSTEIN LUNDSTEIN

Da Søndre Etnedalen poståpneri ble lagt ned i 1922, ble landpostbudrute nr. 1929 Bruflat - Lofthus først forlenget til Øimoen. Dette ble siden gjort om slik at ruta skulle gå til Lundstein, og Øimoen ble sløyfet. Endepunktet i ruta var hos kjøpmann Øystein Lundstein, som hadde en forretning på gården Molde, langs vegen opp til Tonsåsen. Det var ikke langt fra Trondhjem, hvor Søndre Etnedalen poståpneri hadde vært tidligere. Hos Øystein Lundstein ble post til følgende gårder lagt inn: Kasaa                          Engen                           N. Fossheim Finstuen                        S. Madslangrud            Liahaugen N. & S. Rusten             Trondhjem                    Aslaug Bruflat Ringen                          Plassen                         Saglien Over Etna gikk budet over brua ved Madslangsrud. I fløtningstiden kunne ikke budet komme over brua, og måtte da gå rundt om Høljarast bru. Landpostbudet hadde ingen andre steder å levere posten til oppsitterne ved Lundstein, og folk som ventet på posten samlet seg i butikken, og kjøpmannen hadde heller ikke noe imot en slik ordning. Da Lundstein sluttet med forretningsdriften (før 1940) kom folk som før og ventet på posten, og det endte med at de kom inn i hans private bolig, hvor posten nå ble levert. Det ble også innlevert en del post her som landpostbudet skulle ta med seg, og Lundstein mente at han burde ha en godtgjørelse av Postvesenet for denne trafikken. Postmesteren i oslo tok dette opp med Poststyrelsen og anbefalte kr. 50.- pr- år. Poststyret godkjente dette med virkning fra 1.1.1942. I 1946 søkte Lundstein om å få godtgjørelsen forhøyet til kr. 100.- pr. år, men fikk avslag. Våren 1948 sa derfor Lundstein opp avtalen med Postverket, men både landpostbudet og befolkningen ellers fortsatte å bruke hans hus som vente- og utvekslingssted. Øystein Lundstein krevde da at han fortsatt måtte få utbetalt godtgjørelse av Postverket, men postmesteren i Oslo ga befolkningen ordre om å sette opp kasser innen 1. juli 1948 - ellers ville han pålegge landpostbudet enten å ta med posten til oppsitterne tilbake til Bruflat poståpneri, eller levere den hos kjøpmann Owe Lunde, Sørmoen for avhenting der. Under ingen omstendigheter skulle posten leveres i Øystein Lundsteins hus, og fra samme dato opphørte godtgjørelsen til Lundstein. Et og et halvt år etter, den 1.1.1950, ble det opprettet et brevhus I i forretningen til Owe Lunde, Sørmoen. Dette brevhuset fikk navnet Sør-Etnedal.

ROBØLE

Kjøpmann Arne Bruflat hadde en forretning som lå ved fylkesvegen gjennom Etnedalen, ca 3 km nord for Bruflat poståpneri, ved gården Robøle i landpostbudrute nr. 1728 Bruflat - Flatøydegarden. Her ble det utvekslet post med bipostrute nr. 1730, Robøle - Byfelii, som gikk 3 ganger i uka. Arne Bruflat hadde en del arbeid med posten, bl.a. ved å dele ut post til oppsitterne i bipostruta de dagene denne ikke ble utført. Dessuten hente det at budene ikke var presise. og Bruflat måtte da ta hånd om posten som skulle videre. Det var også mange oppsittere rundt Robøle som hentet sin post i butikken, samtidig som det også var innlevering av post her til begge rutene. Spørsmålet om å opprette et brevhus på stedet ble da tatt opp, men kjøpmann Bruflat var ikke interessert. Han ønsket ordningen slik den var, men han så gjerne at han fikk en godtgjørelse av Postvesenet for arbeidet han hadde. Det var dessuten ikke noe ledig lokale som kunne disponeres for brevhus i forretningen. Postmesteren i Oslo foreslo i 1949 at kjøpmann A. Bruflat skulle få kr. 120.- pr. år som "lokalegodtgjørelse", inkludert for arbeidet med utveksling av post mellom de to postrutene, og for arbeidet som han for øvrig hadde med posten året i gjennom. Poststyret godkjente dette, og kalte godtgjørelsen for "distribusjonsgodtgjørelse", som ble utbetalt fra 1.7.1949. Landpostbudrute nr 1732 ble lagt ned 1.6.1972 i forbindelse med gjennomføringen av områdeplanen for Etnedal. Kjøpmann A. Bruflat mottok likevel seinere utbetalingskort som han ekspederte. Forretningen opphørte fra 1.7.1974, og med virkning fra 1.8.1974 opphørte ordningen med at Postverket betalte denne godtgjørelsen, som da var kr. 300.- pr- år.

OS TURISTHEIM

Postmesteren i Fagernes hadde i 1962 tenkt å opprettet et brevhus II ved Os turistheim ved Tonsåsen. Da det var vanskelig å finne et annet passende navn på brevhuset, foreslo postmesteren i stedet at man opprettet et "utleveringssted" der. Innehaveren av stedet Lars. P. Storvestre hadde ikke noe å bemerke. Like i nærheten lå Os Sæter Fjellstue og ca 45 hytter. Dessuten var det et par fastboende som ville få posten sin dit. Postmesteren i Fagernes foreslo en godtgjørelse på kr. 150.- pr år for å utføre denne tjenesten. Han ville i tilfelle få utlevert et budbord med reol til å sortere posten.  Posten til stedet kunne bli levert med landpostbudet i rute 1729 Bruflat - Høljerast bru - Tonsåsen.