***2830 RAUFOSS***

	RAUFOSSEN poståpneri ble opprettet 1.7.1897. Det var den Norske Felttøimester som hadde tatt opp spørsmålet med departementet. Postmesteren i Gjøvik uttalte i sakens anledning at "..Forholdene paa Rødfos allerede nu har udviklet sig saaledes at Oprettelse af Postaabneri dersteds maa ansees paakrævet." Det var ikke hensiktsmessig å opprette en landpostrute fra Gjøvik, da denne i tilfelle måtte gå samme vei fram og tilbake. Underveis lå det bare to bedrifter, Skandsens Meieri og Vardal Træmassefabrik. Forslaget om å opprette et poståpneri ble anbefalt, og som poståpner foreslo postmesteren i Gjøvik bestyreren av Rødfos Landhandleri, Emil Berg. Det ble samtidig foreslått opprettet en postrute mellom Gjøvik og Raufoss med et brevhus ved Skandsen Meieri. I søknaden ble det ellers opplyst at et poståpneri ville bli til nytte for ca. 380 voksne mennesker som bodde i Rødfos eller i nærheten av stedet. Dessuten antok man at ca 40 gårdbrukere fra vestre Toten som daglig leverte melk til Korterud Meieri i Rødfos også ville benytte det nye poståpneriet. På Raufoss var det ellers følgende større bedrifter: Rødfos Patronfabrik (132 voksne menn) Rødfos landhandleri Korterud Meieri Brugseier N. Frøsland 8 forskjellige håndverkere, hvorav 4 var blikkenslagere. Emil Berg forlangte 400 kroner i årlig godtgjørelse for å styre poståpneriet, men seinere opplyste han at han hadde sagt opp sin stilling som bestyrer ved Rødfos landhandleri og skulle flytte fra stedet til våren. En annen søker til stillingen for... kontorist, Kristian Kongelstad, skulle flytte inn i et nytt hus like i nærheten av Rødfos landhandleri den 14. april 1897, ble dermed aktuell.
	Poststyret godkjente forslaget og fra 1.7.1897 ble K. Kongelstad beskikket som poståpner ved RAUFOSSEN poståpneri, som Poststyret kalte stedet. Lønna ble fastsatt til 300 kroner årlig Poståpneriet endret navn til RAUFOSS i forbindelse med nye rettskrivingsregler fra 1.10.1921.
	Like før jul 1897 var K. Kongelstad innom postmesteren i Gjøvik og opplyste at han var lovet en godt avlønnet regnskapsførerstilling i Gjøvik, og ba om å få overlate poståpneriet til en annen på Raufoss. Da dette ikke uten videre lot seg gjøre opplyste han at han imidlertid fortsatt skulle bo på Raufoss, og ville dermed være hjemme om kvelden. Han kunne da holde en pålitelig stedfortreder om dagen. Spørsmålet om dette lot seg gjøre ble tatt opp med departementet, som ikke hadde noe å bemerke til den foreslåtte ordning. Som stedfortreder fungerte  P. M. Napstadsveen. Fra 1.1.1898 var det Peter Magnussen som var stedfortreder. Våren 1898 leverte Kongelstad offisielt søknad om avskjed fra stillingen som poståpner ved Raufossen poståpneri fra 1.7.1898. Postmesteren i Gjøvik anbefalte søknaden og foreslo Peter Magnussen som ny poståpner. Han ble etter dette beskikket som ny poståpner fra 1. juli 1898. Den 17.august 1900 flyttet Magnussen inn i nytt hus, og poståpneriet fikk da en "..meget heldigere Beliggenhed end hidentil". Da jernbanen til Gjøvik ble åpner 28.11.1902 flyttet poståpneriet til jernbanestasjonen. I forbindelse med spørsmålet om å flytte poståpneriet til stasjonen uttalte postmesteren i Gjøvik bl.a.: "-- At Raufossens Postaabneri flyttes til Jernbanestationen tror jeg ogsaa er det heldigste. Jeg har ikke egentlig nogen Grund at bygge dette paa, men det synes at ligge saa nær at tenke, at Folk søger til Jernbanestationen enten de har noget der at gjøre eller ei, og har saaledes lettere Adgang til at hente og aflevere sin Post. Man har ogsaa været udsat for at jernbanen viser Vranghed overfor Posten naar den ikke er paa Stationen." Peter Magnussen sa opp sin stilling og skaffet seg annet arbeid. På jernbanestasjonen var det stasjonsekspeditør O.C.L. Sundby som overtok styret av poståpneriet. Formelt foregikk tilsettingen fra 1.1.1903. O. C. L. Sundby døde 27.8.1916, og enken Camilla Sundby (f. 1860) ble midlertidig konstituert fra 1.10.1916. Fast tilsetting fikk hun fra 1.1.1917. Postkontoret flyttet samtidig fra stasjonen til lokaler som fru Sundby leide ved hovedveien. Siden er det nevnt at Camilla Sundby var poståpner til hun måtte slutte den 7.1.1925 på grunn av dårlig helse. Hun døde senere den 20.1.1934. Fram til 16.6.1926 var reservepostassistent Mikael Haug midlertidig bestyrer av poståpneriet.
	gjenoppta tjenesten sa han opp og sluttet 1.5.1994 etter 48 års tjeneste i Posten. Førstepostfullmektig Kari Granheim styrte kontoret en tid mens Fjærestad hadde permisjon og inntil vikariat som postmester ble kunngjort ledig.

Fungerende postmester ved Brandbu postkontor, Bjørn Smeby ble tilsatt i vikariat fra 1.1.1993. Mens han gjorde tjeneste her søkte han den ledige postmesterstillingen ved Lena postkontor, og ble tilsatt her fra 1.1.1994. I samme periode var han tatt ut til å dekke en koordinatorfunksjon i forbindelse med nybygget for Gjøvik postkontor i Storgt 12, slik at han ikke kunne tiltrå stillingen ved Lena.

Stillingen som postmester ved Raufoss ble i mellomtiden kunngjort ledig, og Bjørn Smeby søkte seg tilbake til Raufoss, nå i den faste stillingen som postmester hvor han ble tilsatt fra 1.1.1994. På grunn av tjenesten ved Gjøvik postkontor kunne han ikke tiltrå stillingen. Han ble i mellomtiden fast ansatt som postmester ved Gran postkontor fra 1.10.1994, og postkontoret ble styrt av førstepostfullmektig Kari Granheim. Stillingen som postmester ble på nytt kunngjort ledig. Kari Granheim ble denne gangen tilsatt som postmester fra 1.1.1995.

Landpostbudruter:

Rute 208562 Rute 1585 Raufoss - Alm Ruta opprettet 1908 Harald Hauger Frank Schyberg fra 1.4.1989
Rute 208563 Rute 1586 Raufoss - Roksvoll Opprettet 1.9.1916 Erik Magnus Jensen 1.9.1993.