***2859 NORDRE TOTEN***

	NORDLIENS MEIERI BREVHUS. Nordlien-området hører til Østre Toten kommune og tidlige ble posten til stedet sendt fram med dampskipene på Mjøsa og utvekslet med landpostbudruta fra Kapp. Da en landpostbudrute fra Kap ble opprettet i 1891 var Nordliens meieri endepunket i ruta. Den 20. mai 1908 sendte landhandler O. F. Blichseth ved Nordlien meieri søknad til postmesteren i Gjøvik om å få orrettet et brevhus på Nordlien Meieri. I søknaden tilbød han seg å styre brevhuset gratis. Han opplyste at det var 150 voksne personer og 50 gårder som fikk sin post der. I brev den 1. juni 1908 skrev postmesteren i Gjøvik til 3. postadministrasjonskontor følgende: "På Nordliens Meieri i Østre Totens Herred har jeg tilladt mig at oprette et Brevhus med Landhandler O. F. Blikseth som Bestyrer. Brevhuset ligger i Nordliens Kreds af Østre Totens Herred og bliver at benevne Nordliens Brevhus. Post til og fra Stedet befordres af Budet i landpostbudrute 1248 Kap - Nordliens Meieri. Afstanden fra Kap eller Gjøvik er 7 Km. Hr. Postintendanten er underrettet for at oversende de et brevhus tilhørende Inventasager." Brevhuset ble opprettet og kom i virksomhet fra 10.6.1908.
	Brevhuset hadde 4-ringsstempel nr. 554. (Sendt fra Gjøvik 11.6.1908) Etter som tiden utviklet seg bl.a. med god forbindelse til Gjøvik, ville det være naturlig å sende posten denne veien. For befolkningen i Nordlia-området var det heller ikke lenger tilfredsstillende med et brevhus og spørsmålet om et poståpneri på stedet ble reist. I 1911 forelå det således en søknad å få opprettet et poståpneri på Nordlien, og samtidig en forbindelse mellom Gjøvik - Nordlien, minst 3 ganger i uka. Brevet var undertegnet av L. Breili m.fl. Søknaden ble avslått "...fordi der ikke syntes at foreligge Beviser for, at en saadan Odrning var paakrævet." Saken ble tatt opp på nytt ved brev fra postmesteren i Gjøvik til Østre Totens herredstyre, Kap, den 23. januar 1913. I søknaden til Poststyrelsen den 3. april 1913 anført han bl.a.: "Stedet er jo i rask udvikling her som nesten overalt ellers i Distriktet, og det vilde være meget om at gjøre for dem at kunne faa saapas rimelige Postforhold, at de kunde følge med i Konkurransen. Kommunikationer er jo omtrent det eneste et Landdistrikt har at støtte sig til, og da mener jeg Jernbane, Post og Telefon, men der er ikke alle som er saa heldig stillet, at de kan gjøre Regning paa alle disse Hjelpemidler, men en nogenlunde god Postordning vil jo hjelpe betydelig, og her er det efter min Erfaring absolut paakrævet at støtte eller at skaffe nogenlunde tidsmæssige Postforhold for at afhjelpe noget af det som (nytter?) Stedet mest. Jeg har undersøgt Forholdene derude saa godt som mulig, og i Markedspriser paa Smør, Ost, Kjød, Flesk, Æg og Vildt gjelder det at følge med, men naar et Brev skal behøve flere Dage underveis mellem Kristiania og Nordlien, saa stenges absolut Udveien for mulig Udvikling af et Distrikt." I søknaden er det ellers opplyst at poståpneriet kunne disponere et stort pent rom på Nordliens Meieri til kontor med særskilt inngang fra Veien. Fru Borghold Blikset har tilbudt seg å bestysre poståpneriet i 3 år for kr. 100.- årlig. Samtidig forelå det tilbud å ny søknedaglig posttransport mellom Gjøvik og Nordliens meieri på kr. 150.- årlig uforandret i 3 år. Underveis var det meningen å betjene oppsitterne som bodde langs ruta. I juli fikk postmesteren melding om at det ville bli bevilget penger til opprettelse av poståpneriet, men Poststyrelsen hadde problemer med å godkjenne navnet Nordliens Meieri eller Nordlien i Østre Toten. Postmestern i Gjøvik la fram forslag for Østre Toten formannskap om å benytte navnet Nordre Toten på poståpneriet.
	NORDRE TOTEN POSTÅPNERI. Poståpneriet NORDRE TOTEN ble opprettet på Nordlien den 1.9.1913. Borghild Blichseth (f.28.3.1886) ble ansatt som poståpner fra samme dato. Datostempel til poståpneriet ble ikke levert (sendt fra Gjøvik poskontor) før den 22.11.1913. Nummerstempelet (nr.554) ble samtidig sendt tilbake til Gjøvik. Etter søknad ble Borghild Blichseth meddelt avskjed fra og med 23. april 1934. Poståpneriet ble overtatt av Tilla Bergitte Holter (f.28.2.1889) som ble konstituert fra 23.4.1934. Fast tilsetting fikk hun like etter. Poståpneriet flyttet da til A. Holters forretning, som hennes mann hadde. Den 1.7.1942 hadde poståpneren bygget nytt hus, ca 60-70 meter fra forretningen på den andre siden av vegen, ca 15 meter fra hovedvegen, og poståpneriet flytttet dit. Rutebilsjåførene nektet å levere og hente posten på det nye poståpneriet, da de mente at bilen ikke kunne stå å vente så lenge som sjåføren var innom poståpneriet for å utveksle post. For å løse dette problemet ble det anskaffet en større kasse som ble plassert ved vegen, slik at sjåførene kunne legge eller hente alminnelig post. Den 10.5.1945 ble Tilla Holter suspendert fra stillingen på grunn av sitt medlemskap i N.S., og Arnstein Hostad som styrte Nordlia Handel overtok posten fra 16.5.1945. Han solgte året etter forretningen til Alf Sønes fra Ringsaker (f.4.4.1903), den 1.8.1946, og han overtok samtidig styret av poståpneriet. Tilla Holter ble ikke fradømt sin stilling som poståpner, men hun var syk og måtte ha sykepermisjon en tid. Hennes suspensjon ble hevet med virkning fra 1.9.1950, og eventuell sykefravær ut over denne dato måtte i tilfelle bekreftes med lægeattest. Hun søke imidlertid om permisjon 6 måneder fra 1.9.1950 på grunn av sykdom. Poststyret mente at hun i tilfelle selv måtte dekke utgiftene til vikar, da hun ikke var offentlig tjenestemann. Det var kjøpmann Alf Sønes som fortsatt styrte poståpneriet. Hun begynte i stillingen igjen som poståpner fra 1.3.1951. Poståpneriet flyttet samtidig tilbake til sitt hjem hvor poståpneriet hadde vært tidligere. Dette vakte stor misnøye blant befolkningen og 130 personer forlangte å få sin post over Kapp, og ca 30 ønsket å hente sin post ved Gjøvik postkontor. Ingen ville gå til poståpneriet uten at det var absolutt påkrevd. Også Herredstyret i østre Toten stilte seg solidarisk med oppsitterne, og rutebilsjåførene fortsatte å kjøre helt fram til Nordlia Handel som før, for utveksling av posten.
	Denne striden ble nokså langsvarig,bl.a var det på tale å legge ned poståpneriet og erstatte det med det brevhus i Nordlia Handel. I 1954, da Tilla Holter fylte 65 år, antok man at hun kunne søke avskjed med pensjon. Hun var imidlertid ikke offentlig tjenestemann, og kom derfor ikke inn under aldersgrenseloven. Hun ønsket å fortsette i stillingen, og først den 1.2.1968 søkte hun om å bli løst fra stillingen. Poståpneriet ble fra samme dato flyttet tilbake til Nordlia Handel igjen. Planen var å legge ned poståpneriet og betjente området med en bilende landpostbudrute fra Gjøvik. Østre Toten kommunestyre gikk imot dette forslaget, og saken gikk dermed sin gang fram til 1978. Da var man kommet til at poståpneriet ikke skulle legges ned likevel. Kjøpmann Asbjørn Gjerdet (f.2.10.1920) som hadde vært vikar fra 1.2.1968 kunne ikke sies opp på gunn av hans lange vikartjeneste, og det ble avgjort at stillingen skulle kunngjøres bare for ham. Etter dette ble Asbjørn Gjerdet tilsatt som poststyrer fra 1.10.1978. Asbjørn Gjerdet fylte 67 år den 2.10.1987 og sa opp stillingen som poststyrermed virkning fra 1.11.1987. Postkontoret holdt til i et hjørne av butikken, og han hustru Hedvig Gjerde fungerte en tid som poststyrervikar. Året etter døde Asbjørn Gjerdet plutselig, og kona ønsket ikke lenger å fortsette som vikar.
	En tid var det forskjellige reserver fra Gjøvik postkontor som styrte postkontoret. I forbindelse med spørsmålet om en fremtidig status for postkontoret tok Gjøvik postkontor tok opp et forslag om nedlegging med Østre Toten kommune i brev av 13.1.1989, og i i møte med ordføreren og rådmannen den 8.2.1989. Formannskapet behandlet saken i møte den 21.2.1989, og i mot forslaget om nedlegging med henvisning til stor boligbygging i området, samt kommunens store investeringer i oppbygging av det kommunale serviceapparatet, skoler, barnehage, m.v. Anken ble forelagt Postdirektoratet som ga postsjefen medhold, og med virkning fra 1.6.1989 ble postkontoret lagt ned.