*** 2953 BEITOSTØLEN ***
|
|
Beitestølen brevhus II.
Sommeren 1934 forelå det en søknad fra Sara Røer "på vegne av endel landliggere på Beitostølen" - om å få et fast stopp for avlevering av posten fra rutebilen som passerte på veg til Bygdin. Etter konferanse med poståpneren på Skammestein foreslo postmesteren i Oslo å sette opp en kasse ved Beitostølen som sjåførene kunne legge posten i.
Året etter, i 1935, søkte kjøpmann O. Jøranli, Skammestein på vegne av Beitostøl hotel om å få et brevhus på Beitostølen. Postmesteren i Oslo godkjente søknaden, og fastsatte samme sesong for brevhuset som sommerpostgangen til Bygdin, 1.7. - 15.9., hvert år. O. Jøranli ble antatt som brevhusstyrer, og brevhuset kom i virksomhet første året fra 15.8.1935.
|
|
|
Poststyret fastsatte imidlertid navnet på brevhuset til BEITESTØLEN, og antakelig som følge at dette fikk brevhuset et 4-ringsstempel nr. 186 (Avtrykk mangler) den første tiden, inntil nytt navnestempel ble laget.
Våren 1951 tok O. Jøranli opp spørsmålet om å få en godtgjørelse for å styre brevhuset. Han opplyste at trafikken hadde øket, bl. a. hadde han utvidet pensjonatet med plass til 50 gjester. Det var ellers ca. 50 setrer og hytter i området som fikk posten gjennom brevhuset.
Postmesteren i Oslo fant imidlertid at trafikkgrunnlaget ikke vart stort nok, og avviste søknaden.
O. Jøranli fikk etter hvert nok med hotelldriften, og han overlot mye av styret av brevhuset til forskjellige ansatte ved hotellet. Slik vet vi at Inga Myhre styrte brevhuset en tid. Seinere leide O. Jøranli også bort hotellet, og i forbindelse med dette er bl.a. Bjørn Månum, Bergljot Kjær og til sist Arvid Hagaseth (f. 1927) som styrere av brevhuset fra 1.07.1961.
Sistnevnte Hagaseth var imidlertid ikke villig til å styre brevhuset uten betaling, og distriktssjefen i 2. postdistrikt godkjente da at han fikk en månedlig godtgjørelse på kr. 75.-
Sesongen ved brevhuset er seinere oppgitt til desember/april og juni/september. I 1963 ble spørsmål om å gjøre brevhuset om til poståpneri og å få endret navnet på brevhuset til Beitostølen ble tatt opp.
Distriktssjefen i 2. postdistrikt var ikke uten videre villig til å gjøre brevhuset om til poståpneri, og foreslo brevhus I. Dette var ikke tilfredsstillende, bl.a. i forbindelse med utveksling av pengeforsendelser fra Beitestølen.
I forbindelse med navnespørsmålet forelå det en uttalelse fra navnekonsulentene som uttalte: "Professor Olav T. Beito som er frå garden Beito opplyste den gong saka om namnet på dette brevhuset vart førehavt at dei aldri hadde sagt anna enn Beitestølen og at det difor måtte vere den rette forma. Samansetjing med forma beito (dativ plural) går ikkje språkleg. Også Norske Gaardnavne bd IV2 s. 298 har uttalen 'Beitestølen”.
Etter dette finner Poststyret ikke å kunne endre skrivemåten av brevhusnavnet."
|
|
|
Brevhuset fikk nytt datotempel den 13.8.1964, da det tidligere navnestempelet var defekt.
Beitostølen poståpneri I 1965 ble spørsmålet om å endre status på brevhuset på nytt tatt opp. Både kjøpmann Erik Grønolen, Beito Høyfjellshotell v/ Carl Flaaten og brevhusstyrer Hagaseth hadde skriftlig anmodet om å få en bedre postordning på Beitostølen.
Av søknadene gikk det fram at det var 4 hoteller og pensjonater med 315 gjesteplasser, 1 forretning 6 fastboende husstander, betjening ved hotellene og ca. 150 hytter i området. Postmesteren i Fagernes mente at det ville være mindre heldig å legge et eventuelt poståpneri til et av hotellene hvor innehaver/direktør ble poståpner. Kjøpmann Grønolen hadde imidlertid sagt seg villig til å ta med lokaler til et poståpneri i et planlagt bygg, og han var også villig til å påta seg styret av poståpneriet |
|
|
Poststyret godkjente at det ble opprettet et poståpneri på Beitostølen i stedet for brevhus. Stillingen som poståpner ble kunngjort ledig. Det meldte seg bare en søker, den daværende brevhusstyrer, Arvid Hagaseth (f. 12.1.1927). Han måtte forplikte seg til å skaffe tilfredsstillende lokaler. Hagaseth opplyste at han ville sette opp et tilbygg ved Beitostøl Pensjon med rom for poståpneriet.
I mellomtiden ble sesongen ved brevhuset fra 1.5.1963 utvidet til å være i virksomhet hele året.
Det ble tatt sikte på å omgjøre brevhuset til poståpneri fra 1.11.1965. Arvid Hagaseth fikk i mellomtiden opplæring ved Skammestein poståpneri.
Arvid Hagaseth ble fra samme tid ansatt på prøve som poståpner.
Postmesteren i Fagernes foreslo også at det nye poståpneriet også skulle ha svensk/norsk postsparebanktjeneste fra åpningsdagen.
Poståpner Arvid Hagaseth begynte samme året med å lage tilbygget til lokaler for poståpneriet. Det ble bestillt postboksanlegg. Det nye lokalet målte ca 22 m².
Med virkning fra 1.2.1966 ble Arvid Hagaseth fast ansatt som poståpner.
|
|
|
Trafikken ved poståpneriet økte bl.a. som følge av helsesportsenteret som ble bygget, og at det dessuten fant sted et betydelig oppsving i turistnæringen ellers.
Som tidligere nevnt holdt poståpneriet først til i Beitostøl pensjonat hos poststyreren Arvid Hagaseth. Det oppsto brann i pensjonatet den 31.10.1969, og poståpneriet ble skadd under brannen. Verdier som var oppbevart i pengeskapet var bevart.
|
|
|
Et lite anneks i Beitostølen Høyfjellspensjonat sto igjen etter brannen, og et rom der ble tatt i bruk som postlokale, slik at poståpneriet kom straks i virksomhet igjen.
Seinere er nevnt at poståpneriet holdt til i et forretningsbygg som eides av Sverre Hagaseth. Den 1.10.1973 flyttet det over i et noe større kontorrom (ca 13 m²) i samme bygget, og fra 1978 ble lokalene utvidet ytterligere med ca. 10 m².
|
|
|
Jostein Hovrud er nevnt som vikar i tiden 1.11.79 – 1.10.80. Da han ble tilsatt i et nytt vikariat som poststyrer ved Heggenes postkontor 1.10.1980, ble Eldbjørg Nerstad, som var vikar i en annen stilling ved postkontoret, tilsatt i vikariat som poststyrer etter ham fra 1.10.1980..
|
|
|
Som ny poststyrer ble Per Olav Åsmundstad fra Vaterland i Oslo tilsatt fra 1.1.1982. Han overtok stillingen 11.1.1982.
Det ble inngsått ny leieavtale hos Beito Fjellsenter ANS fra 1.8.1988.
Per Olav Åsmundstad fikk et vikariat ved Harpefoss postkontor fra 6.3.1989 og som vikar ble poststyrer-vikar Susi Trøen fra Heggenes postkontor tilsatt fra samme dato.
|
|
|
Da stillingen seinere ble ledig fikk Susi Hannelore Trøen (f. 8.11.1935) fast tilsetting fra 1.3.1991.
Postkontoret fikk seinere nye lokaler hos Beitostølen Turistsservice A/S, og var kombinert med turistkontoret.
|
|
|
Susie Trøen ble seinere suspendert på grunn av misligheter og seinere avskjediget.
Postkontoret ble styrt av landpostbud D Astrid Brenden som vikar fra 1.4.1996 og fram til 30.91998, da postkontoret ble gjort om til postfilial fra 1.10.1998.
Astrid Brenden gikk da tilbake til sin tidligere stilling som landpostbud D ved Heggenes postkontor og utførte seinere vikartjeneste i ruta til Kjell Grythe fra 1.3.2000. |
|
|
|
Landpostbudrute:
|
Rute 208561 f ra Skammestein) Skammestein - Varpet - Beitostølen Da Skammestein postkontor ble lagt ned 1.10.1996, ble ruta overført til Beitostølen. Overført til Heggenes 1.10.1998
Kjell Jørgen Grythe |
|