***2945 SKRAUTVÅL ***

	Skrautvaal brevhus. Den 1.1.1881 ble Skrautvaal brevhus opprettet i postruten Svennæs - Østre Slidre. Dette var samtidig som Rogne brevhus ble opprettet i samme rute. Svennes poståpneri (Fagernes) endret navnet til Skrautvaal 1.7.1894, og Skrautvaal brevhus fikk da navnet Nyvold.
	Nyvold brevhus. Brevhusstyrer var landhandler Eivind Skrutvold. I en artikkel av Gaute Lende i avisen "Valdres" den 11.1.1985 er det opplyst at Skrautvaal brevhus hadde vært uten stempel, og Nyvold brevhus fikk et 4-rings kassasjonsstempel nr. 15 fra 1891 (sendt fra Kristiania 15.12.1890). I 1901 san Eivind Skrutvold opp styret av brevhuset fordi han ikke ville utføre arbeidet uten godtgjørelse. Lensmannen i Nordre Aurdal, Kr. A. Berg fikk i oppdrag å undersøke mulighetene for et nytt brevhus i grenda. Han kom til at Nyvold var det eneste sted som det kunne være tale om å ha et brevhus, fordi andre som hadde bopel etter veien var fraværende flere måneder i setertiden. Da ingen andre ville overta brevhuset ble det lagt ned fra 1.1.1902. Fra kretsen kom det ellers søknad om å få et poståpneri i stedet for brevhus. Dette var imidlertid noe urealistisk idet det fra departementet var bestemt i 1898 at "man antager kun nødig landhandlere til postaabnere." En landpostbudrute syntes derfor å være den beste løsningen. Postmesteren i Kristiania fremmet likevel i 1902 forslag om opprettelse av et poståpneri på Nyvold, alternativt en landpostbudrute som gikk strekningen Skrautvaal (Fagernes) - Sæbufjordens vestside - Rogndokken - Nyvold - Raneimgårdene - Fagernes. Departementet opplyste som svar på søknaden at saken ville ble ført opp på budsjettet for 1904-1905.
	Skrautvål poståpneri. Med virkning fra 1.4.1905 godkjente departementet at det ble opprettet et poståpneri på gården Nyvold med navnet SKRAUTVAAL. Landhandler og tidligere brevhusstyrer Eivind Skrutvold ble ansatt som poståpner med 100 kroner i årlig lønn for 5 år. Fra samme dato fikk det daværende "SKRAUTVAAL" poståpneri navnet "FAGERNES", slik jernbanestasjonen ble kalt. Datostempel ble ført over fra det gamle til det nye "Skrautvaal" poståpneri.
	K. G. Johsrud, Fagerlund, som hadde vært poståpner på det tidligere "Skrautvaal" poståpneri i tiden 1873-1890 protesterte på navne-endringen, men departementet fant ikke grunn til å endre "..den trufne afgjørelse af spørgsmaalet om benævnelsen af det nuværende Skrautvaals postaabneri." Navnet ble seinere (ca 1921) endret til SKRAUTVÅL. Eivind Skrutvolds sønn, Ole E. Skrutvold, overtok poståpneriet først som vikar og fast ansettelse fikk han fra 17.7.1909. Posten ble ekspedert på landhandlerens kontor. Skrutvold landhandleri lå på gården "Vold", og i 1921 er det opplyst at poståpneriet hadde et eget lokale ved siden av butikken. Kontortiden var (1928) 9-12 og 16.15-17.30. Fra omkring 1930 synes det som Ole E. Skrutvold leide bort forretningen til kjøpmann Martin Strand. Han var i alle fall fast vikar om sommeren, og han flyttet også poståpneriet til sitt kontor i forretningen så lenge han var vikar. Denne ordningen holdt fram til ca 1940. Sommeren 1941 var Erling G. Skrautvol (f. 18.12.1921) sommervikar, og dette gjentok seg de påfølgende år. Med virkning fra 1.1.1947 søkte Ole E. Skrutvold avskjed fra sin stilling som poståpner. I 1957 ble Ole E. Skrutvold tildelt H.M. Kongens fortjenstmedalje. Telegrafverket ble forespurt, men kunne ikke overta poståpneriet, og stillingen ble kunngjort ledig på vanlig måte. Erling G. Skrautvol, som da var vikar, ble fast ansatt fra 1.2.1047. Erling G. Skrautvol søkte i 1950 om tillatelse til å drive handel ved siden av å være poståpner.
	Poståpnertittelen ble i 1970 årene byttet ut med poststyrer. Oppussede lokaler i 1974?. Erling G. Skrautvol sluttet som poststyrer 1.5.1991, og det ble bestemt at postkontoret skulle legges ned. På grunn av protester fra oppsitterne ble saken om nedlegging ført helt til Stortinget, og nedleggingen ble utsatt til 1.3.1992 (sirk nr. 6/1992), På grunn av politisk motstand og i påvente av en avgjørelse i saken, bl. a. behandlingen av en Stortingsmelding om posttjenesten ble nedlegging utsatt. I mellomtiden ble kontoret styrt av vikarene Anne Grethe Wingdahl og Bjørg Nilsen. Som følge det som var skjedd, og for å imøtekomme noen av kravene om å beholde en posttjeneste i Skrautvål-området, vurderte postsjefen et "alternativt opplegg for stasjonær posttjeneste i Skrautvål". Dette innebar at man tok opp forhandlinger med forretningen, Olav Gigstad Eftf. v/ Elisabeth Bakke Meisdalshagen om drift av et postkontor på kontrakt med redusert tjeneste.  Postkontorets navn og postnummer skulle beholdes. Kontrakten ble inngått fra 1.7.1992, og det ble avtalt en godtgjørelse på kr. 500.- pr. måned. Postkontoret skulle selge frimerker og ha utlevering av pakker, rekommanderte sendinger og eventuelle postoppkravssendinger, ikke pengetjenester. Etter dette ble Skrautvål postkontor lagt ned 30.6.1992, og fra 1.7.1992 gikk postkontoret over til postkontor på kontrakt. Det var en del vanskeligheter med å få postkontoret til å fungere, så lenge det ikke var mulig å ta ut penger i Postbanken. Postverket forsøkte å bidra med å installere en EP-terminal, og det ble satt i gang aksjoner i området hvor landpostbud Josten Hovrud informerte om bruk av giro og Postbankkortet. Butikken gikk imidlertid ikke så godt som ønskelig, og måtte stenge den 23.8.1994. Postkontoret ble da midlertidig stengt, og endelig nedlegging av Skrautvål postkontor ble fastsatt til 15.9.1994.