LANDPOSTBUDRUTER I VESTRE SLIDRE

Ole O. Haugli ble ansatt i rute 1820 Røn - Vikhagen fra 1.5.1910, og hans sønn Ole O. Haugli d.y.(f. 1891) overtok som landpostbud i ruta fra samme dato.

Fra 1.11.1911 er Knut S. Kvale (f ca 1870) landpostbud.

Sønnen, Sigurd Kvale (på Lundo, f. 1910) overtok i 1931 med 600 kroner i årlig lønn. Han slutta og reiste til Oslo i 1940.

Per Myrvold (1894-1964) er nevnt som landpostbud i tiden 1940 - 1946.

I en innbetretning fra postfullmektig Zakariassen til postmesteren i Oslo av 27.11.1943 er det bl.a. anført:

"Ruta går fra Røn poståpneri og nordover et godtstykke hvoretter den tar opp i Øvrebygda og følger bebyggelsen der til et godt stykke sønnafor Røn. Så går den ned på hovedveien og følger denne til poståpneriet.

Neste rutedag gåes den motsatt vei.

Leveringsstedene var som følger:

Røn gård, Mittre Røn, Nordre Røn, fhv lensmann Grøndahl, Reie Gård, Reietun, Ambj. Berge, Petter Lind, Knut Berge, Martin Dahlen, Nils Tildheim (samtlige 4 Handegårder) Halvard Hagajordet, Nils Hande, Jørgen Lome, Hande, Øystein Berge.

Vi var no ved det nordligste og høyeste punkt av ruta. Her hentet følgende post:

Lahaug, Skogheim og Ringerud.

Deretter fortsatte ruta sydover oppe i Øverbygda. Vi leverte post til:

Arne Dyverseter, Erik Dyverseter, Johan Markalien, Eivind Trøen, Barbro Reieshagen, Ole Hodne d.y., Haldor Magistad, J. Magistad, Embrik Magistad, Torgeir Magistad, O. O. Raa, O. Bjørkheim d.e., Haldor Ulvestad, Ottar Snortheim, Per Snortheim, Gudbrand M. Snortheim (I høyde med Røn kirke). Ivar Sønderol, K. S. Tuv, K. Tufsmarken, O. A. Tufsmarken, Anders Rogn Fystro (og Ivar Fystro), Olga Martinsen, O. Røn, O. Hande Haugen, Nils Viste, Nils Johnsrud, O. Ødegård (og K. A. Ødegård), Eivind Ødegård, Syver Dischjordet, K. Fauskehagen, Knut Fauske, Olaf Fauske, Nils Kvame-Rebne, Ola Rebne, O. Bjørkheim d.y., Knut Vistemyren, Halvor Solsten, Harald Solsten, Ingebjørg T. Viste, Ole A. Kvaale, Ole O. Kvaale, Knut Moen, Knut K. Viste, Øystein Viste, Jens Viste, Erik Romheim Viste.

Vi kom no ned på hovedveien et godt stykke sønnafor Røn poståpneri. Vi fulgte sså hovedveien tilbake til poståpneriet. Underveis leverte vi post til Bjørn Vistehagen.

Skrittelleren viste 30.025 skritt.

Det var helt umulig å dra sykkel med seg rundt i ruta. Den følger ikke rotelagt vei, men går langs gårdsveier og stier.

Ruta var meget tung å gå. Særlig var det meget sterk stigning fra Reie og opp til Hande-gårdene. Fra Hande-gårdene gikk vi sørover Øvrebygda og nedover omtrent til Røn kirke. Deretter er det igjen sterk stigning opp til Solsten-gårdene.

Mesteparten av ruteveien opp og ned til Øvrebygden og ippe i Øvrebygden gås ikke av noen annen enn landpostbudet. Han må f. eks. selv brøyte vei om vinteren. At han greier stigningen Reie - Hande på holkeføre er jamen godt gjort. Den mann som skal gå denne ruta annen hver dag hele året rundt må ha kreftene og balansen i orden."

Ruta er seinere benevnt Røn - Fossheim - Viste - Kvåle - Øvrebygdi 21 km t/r 3 g/u (ma-on-fr) kl. 9 (dagen etter postbilens ankomst).

Magnus Gustav Tande (f. 26.9.1908) ble ansatt som landpostbud fra 1.7.1947.

Turtallet i ruta ble utvidet til 4 turer pr. uke fra mai/juni 1951.

Den 23.6.1955 fulgte postmester Høst-Kleven fra Fagernes budet rundt i ruta. I innberetningen skriver han bl.a.:

"Vi startet fra Røn p.å. kl. 15 og var tilbake etter endt tur kl 23 etter 8 timers stri tur.

Jeg hadde med sykkel for å måle rutelengden, men det måtte jeg gi opp. En må nærmest si at slik som ruten går idag er det umulig å måle med syklometer. Det er et usedvanlig tungt terreng, med sterk stigning og fall, over stokkk og stein, over gjerder og grinder og deldels skogsterreng. Det er bare postbudet som går der, og det kalles da også meget betegnede for "postmannsvegen" i daglig tale.

I vinterhalvåret brøyter budet seg fram i snøen ofte snedybde på 1 meter, og tildels i terreng med blank is. Det er etter mitt syn ingen overdrivelse å si at budet ofter går over strekninger med "livet som innsats". For meg er det nærmest uforståelig at budet holder ut."

Videre er anført:

"Etter at det nå er kommet mer veger mener jeg at Postverket bør ha både rett og plikt til å legge ruten noe om, slik at budet kan følge vegen gjennom hele ruteområdet (som brøytes vinterstid). det vil selvsagt være til bryderi for de postmottakerne som må gå opp eller ned til vegen for å hente sin post og til fordel for fem som bor langs vegen hvor budet ikke går idag.

En bør etter mitt syn ikke stilltiende se på at landpostbudet sliter seg helt ut lenge før tiden. Det vil ågså være svare dårlig regning for Postverket.

Under budets ferie er det hans kone som har vært vikar, men hun klarer det ikke lenger (tiltrods for de trenger inntekten) og fung poståpner i Røn, pensjonert poståpner Revling uttalte til meg at, han absolutt ikke så noen utveg til å skaffe vikar for landpostbudet om denne så seg nødsaget til å være fraværende fra tjenesten. I vinter falt budet på isen og pådrog seg vann i kneet. Tiltrods for dette uhell sykemeldte han seg ikke (slik som legen dr. Riiber ga beskjed på), men fortsatte ufortrødent sin tjeneste fordi han var klar over at det var umulig å skaffe vikar.

Postverket kan være stolt av å ha slike tjenestemenn, men det kan unndertiden bli litt for mye av det også."

Fra 1.7.1955 ble ruta lagt noe om og gjort om til sykkelrute. Postmottakerne ble anmodet om å sette opp postkasser langs vegen.

På bakgrunn av rapporten foretok postinspektør R. Rustung Bru og fung. sekretær O. Selbo en befaring av ruta den 16.9.1955. Det ble bemerket at postmesteren allerede hadde godkjent en omlegging av ruta, slik at budet kunne bruke motorsykkel.

Omleggingen ble godkjent, men distriktssjefen fant ikke å kunne tilstå Tande motorsykkelgodtgjørelse. Nytt rutenavn ble RØN - ØVREBYGDI - ULNES.

Ruta ble ført over til det nye regulativet fra 1.4.1957. Rutelengden ble målt til 29,6 km og ruta ble utført med 4 turer pr. uke.

Fra 1.7.1957 ble turtallet utvidet til 5 turer pr. uke. og fra 1.5.1959 til 6 turer pr. uke.

Da Nils Haugli i rute 1820 søkte avskjed fra 1.10.1961 ble det vurdert å slå sammen rute 1820 med rute rute 1815 til en bilende rute. Magnus Tande fikk tillatelse til å bruke bil i ruta, men han kunne ikke gjøre krav på bilgodtgjørelse så lenge ruta var klassifisert som sykkelrute.

Med virkning fra 1.10.1962 ble rutene 1815 og 1820 slått sammen til en søknedaglig bilende rute. Neste brevhus (i rute 1820) ble samtidig lagt ned.

Ruta ble benevnt RØN - ULNES - HEGGLAND.

Den 21.12 1963 ble brua over Einangsundet åpnet, og ruta ble lagt om fra mandag 3.2.1964 og utført slik:

Røn - Rønsmoen - Røn kirke - Berge - Røn Kirke - Ulnes (Øvrebygdi) - Røn (nedre veg) - Rønsmoen - Hande - Jarstad - Neste - Heggland - Neste - Fossheim - Tildheim - Brekken - Fossheim - Røn.

I forbindelse med at ruta ble befart i 1964 ble arbeidstiden i ruta fastsatt til over 45 timer pr. uke. For å bringe arbeidstiden ned foreslo postmesteren i Fagernes å overføre strekningen fra vegkrysset ved Fossheim Ysteri - Tildheim/Brekken til rute 1810 fra Ulnes samtidig som ruta ble utvidet fra Berge til Kårstad.

Landpostbudrute nr 1810 Ulnes - Vestsida - Vaset ble lagt om til bilende rute fra 1.1.1965, samtidig som denne reguleringen mellom rute 1810 og 1815 ble foretatt. Den nye ruta gikk 6 turer i uka.

1.10.1976 er rutenavnet endret til Røn - Hagabekk - Neste .

Magnus G. Tande ble sykemeldts 26.2.1976 og hadde sykepermisjon inntil han gikk av for aldersgrensen. Ruta ble ledig.

1.10.1976 er rutenavnet endret til Røn - Hagabekk - Neste. Fra 1.12.1975 ble ruta utvidet til Hagabekk ,og fra 3.10.1977 ble rutenavnet endret til Røn - Hagebekk - Ferden.

Lars Erik Reien er nevnt som vikar fra 1.7.1976 og inntil 1.7.1977, da Jørgen Sundheim (f. 29.12.1929) ble ansatt som landpostbud.

I 1976 ble denne ruta fra Søndre Snortheim og sørover, og langs hovedvegen til Jarstad slått sammen med rute 1820.

Fra 3.10.1977 ble ruta endret ytterligere og delvis slått sammen med rute 1823 og 1820. Jørgen Sundheim ble syk i 1981 og Eli Sælid var vikar inntil han søkte seg til Ulnes i 1983 og ett år framover.

Hallgeir Haganæs tilsatt 1.10.1977.

Den 1.10.1977 ble Hallgeir Haganæs tilsatt som landpostbud i ruta. Han døde den 20.12.2000.

Rute nr. er 208569.

Fast vikar er Erna Tildheim.

Til toppen av siden

208570 Røn

Rute 1816 Røn - Gjeslangen

(208570)

Opprettet ca. 1956. Sesongrute.

Kontrakt med Knut Leithe, som fikk godtgjørelse kr. 75.- pr sesong fra og med sesongen 1954.

Posten ble hentet ferdigpakket både på Slidre og Røn.

Ruta leverte post til følgende steder. Gamlestølen, Tjernstølen, Lehovd, Knippeset, Trollhovd, Grønsend, Gjeslangen.

Gunnar Hambro er nevnt som kontraktør sommeren 1956.

Helge Rognås, Ulnes kontrakt kr. 200.- pr. sesong frs 1962, kr. 2.000.- pr. sesong (1984)

Til toppen av siden

208571 Slidre

Slidre – Kvithaugen – Flikkja (K)

Sesong 20.6. - 20.9.

I 1968 henvente Engebret Snertheimsmoen seg til postmesteren i Fagernes angående godtgjørelse for postbefordring med melkerute på strekningen Fosheim Ysteri - Soleikro. Ruta kjørte fra Røn og Vikhagen til støls- og hyttegrender fram til Soleikro og ønsket godtgjørelse fra sesongen 1967.

Kontrakten ble sagt opp våren 1971.

Fra 1.6.1974 er det notert at Endre Granli kjørte ruta.

Seinere overtok Fosheim Ysteri kjøringen. Kontrakt i 1983 for kr. 450.- + mva pr. sesong.

Sesongen 1984 var godtgjørelsen kr. 800.- + mva.

Til toppen av siden

208572 Røn

Ny rute 1817 Røn - Frigstadsæter - Soleikro

Sesongrute opprettet 1.6.1974

33 km 3 t/u.

Endre Granli konstituert 1.6.1973

Seinere er Fosheim Ysteri nevnt (1984) med 450 + moms pr. ses.

Til toppen av siden

1820 Røn

Rute 1820 Røn - Vikhagen

(208569)

Røn - Tildheim - Brekken - Heggland

Røn - Tildheim - Heggland

Opprettet 11.5.1906.

2.9.1901 foreslo postmesteren i Kristiania opprettelse av 2 nye ruter:

1. Røn på - Fosseim - Hodne Reien, - Mo Færden - Fosseim

2. Ulnes på - Viste - Fosseim - Fosseim sæter - Hippebygden - Ulnes

Det oppsto stor uenighet om postordningen og saken ble derfor utsatt.

På vestsiden av Slidrefjorden ble resultatet at det ble opprett to ruter:

1. Røn - Vik

2. Kvismo - Vik

Ruta Vestre Slidre - Mo - Vik (nr 13249 ble sagt opp fra 1.5.1906 (?)

Like før ordningen skulle settes i verk kom det krav om at den nordlige ruta måtte utgå fra Lomen og ikke Kvismo, slik opprinnelig planlagt.

Poststyrelsen godkjente dette, og den 11. mai 1906 ble ruten Røn - Neste - Vikhagen igangsatt (dav. rutenr. 1321 - seinere 1820). Ruta fra Lomen var imidlertid satt i gang allerede fra 1.4.1906.

Ole Knutsen Tildeimshaugen (50 år - f.1865) eller Ole K. Haugen, som han også ble kalt, ble ansatt som landpostbud med 250 kroner årlig i lønn, uforandret i 5 år.

Ruta var gående, 29 km t/r 3 ganger ukentlig (ma-on-fr) og gikk gjennom Øyebygdi og Mosgrendi til Vikhagen, hvor den utvekslet post med budet fra Lomen.

Ruta gikk fra Røn kl 9 og ankom Vikhagen kl 12, retur kl 13 med ankomst til Røn kl 16.

Posten skulle utveksles hos Ivar Endresen Vikhagen med postbudet i rute nr. 1825 Lomen - Vikhagen.

Ivar E. Hagen (Vikhagen) ba i 1909 om en godtgjørelse for å holde hus til de to postbud som skulle møttes der. Han gikk likevel med på å fortsette med å gi budene husrom uten betaling.

Ole K. Haugen (Tildeimshaugen) gikk med planer om å reise til Amerika våren 1910. I oppsigelsestiden gikk sønn av Ola Haugli d.e. i rute 1815 Røn - Øvrebygden, Ole Olsen Haugli d.y. Ola Haugli d.e var imidlertid selv interessert i å overta ruta til Vikhagen, men var bundet i sin rute til 1.5.1911. Postmesteren i Kristiania godkjente imidlertid at han fikk ansettelse i ruta Røn - Vikhagen fra 1.5.1910. Fra samme dato ble han sønn, Ole Olsen Haugli d.y., ansatt som landpostbud i rute 1815 Røn - Viste - Øverbygden.

I 1914 ble ruta lagt om slik at budet gikk om Øde, Enger, Kirkevold, Semelenge, Landsrud og Skrøviken og tilbake om Hollen, Ulven, Eikre og Feren.

Ola Haugli d.e. søkte om avskjed med virkning fra 1.1.1928 på grunn av alder og svekket helse. Han fikk pensjon fra Statens pensjonskasse.

Ruta ble kunngjort ledig. Sønnen, Nils Olsen Haugli (f. 16.12.1898) , som tidligere hadde utført vikartjeneste i ruta, ble midlertidig ansatt fra 1.1.1928 med 945 kroner i årlig lønn.

Ruta ble gjort om til kontraktrute fra 1.9.1928.

I 1931 er det notert at ruta var 28 km , 3 t/u. Haugli hadde kontrakt for 1200 kroner i året.

I 1945 fikk Nils O. Haugli sykkelgodtgjørelse, og fra 2.5.1950 ble posten til Vikhagen sendt med rutebil til og fra Fagernes. Ruta ble lagt om og fikk navnet Røn - Tildheim - Brekken - Heggland.

I forbindelse med at det i 1950 ble opprettet postbilrute fra Fagernes til Vikhagen poståpneri, ble spørsmålet om å avkorte ruta tatt opp. Postmesteren i Oslo foreslo avkorting til Heggland, men kunne tillegges runden om Tildheim - Brekken og derfra ned seterveien. Nytt rutenavn: Røn - Tildheim - Brekken - Heggland.

Ordningen ble satt i verk fra 1.8.1950.

I 1952 er det notert at ruta var 26,3 km og gikk 3 ganger i uka.

Nils Haugli ble innvilget permisjon uten lønn fra 10.10.1958 og gikk over på invalidepensjon fra 1.10.1959, og søkte avskjed fra 30.9.1961. Ingebjørg Tande (f. 16.7.1916) var som vikar under Haugli's fravær (fra 10.10.1958). Hun var gift med landpostbud Magnus Tande i rute 1815 og brukte bil for egen regning i ruta.

1.8.1960 ble ruta utvidet på strekningen Semeleng - Åsheim. Samtidig ble turtallet utvidet fra 4 til 5 turer pr. uke.

Ruta ble slått sammen med rute 1815 og gjort om til bilrute fra 1.10.1962. Samtidig ble turtallet utvidet til 6 turer pr. uke. Magnus Tande, som var tilsatt i rute 1815 fortsatte i den andre ruta.

Rute 1820 ble samtidig betraktet som nedlagt.

Til toppen av siden

208573 Røn

Rute nr 1822: Fosheim Sæter - Røn

Røn - Nøsen - Grunke

(208573)

Røn - Nøsen (Sesong)

1962: Sesongrute 20.6. - 20.9.

Fosheim Ysteri kjørte melkerute til Nøsen, og tok med seg post underveis

Posten ble levert på følgende steder: Vaset Sæter, Vaset Bru, Bjørnhovd, Kristinstølen, Kinholdt og Rensend.

I 1950,1951 og 1952 er det opplyst at poståpneren i Røn fikk kr. 150.- for å pakke denne posten.

Det ble opprettet kontrakt med Fosheim Ysteri om postførsel 6 ganger i uka på strekningen Røn - Nøsen - Røn og levering underveis fra Røn til avtalte leveringssteder innover fjellet i tidsrommet 20.6. 30.8. mot kr. 250.- i godtgjørelse.

Bilende, 18 km, 20. juni - 20. sept søkndgl. Bipost fra Røn em. på Nøsen aft. tilbake fra Nøsen mrg. i Røn Form. Sommeren 1953 opplyste meieriet at de bare skulle kjøre ruta 4 ganger i uka fra 1.8.

Ruta hadde også utveksling av post ved Svedalen brevhus som lå på Vaset seter.

Godtgjørelsen til Fosheim Ysteri for sesongen 1984 er notert med kr. 1.400.- + moms.

Ny 1820 Vaset - Nøsen

Opprettet 14.9.1963. Året 1963 ble det utført 7 turer.

Når Fossheim Ysteri ikke kjørte til Nøsen, fra ca 10. sept. ble postføringen på strekningen Vaset Hotell - Nøsen utført av Arne Ringen, Røn som hadde kontrakt med godtgjørelse for hver tur han utførte.

Til toppen av siden

208574 Slidre

Landpostbudrute nr 1823 VESTRE SLIDRE - KVÅLE - JARSTAD

(208574)

Vestre Slidre - Kvale - Jarstad

Slidre - Kvåle - Jarstad

Opprettet 1.7.1919.

I 1917 fremmet postmesteren i Kristiania overfor Amtmannen en søknad om opprettelse av en 3 ganger ukentlig landpostbudrute fra Vestre Slidre - Kvale og Jarstad.

Ruten ville omfatte ca 50 bosteder med 200 personer. Det forelå et tilbud på 500.- kroner årlig for utførelse av ruta.

I søknaden var det angitt at ruta skulle gå slik:

"Vestre Slidre poståpneri om Husaker, Haugene m.v. til Kvale grænd, derfra syover gjennem øvre bygd til Hamro, derfra via Jarstad ned til hovedveien og ad denne nedover tilbake til posthuset om Nesja, Einang, Tvenge m.v."

Ved Jarstad kunne budet utveksle post med landpostbudet i rute 1815 Røn - Viste - Øvrebygden.

Handelsdepartementet som avgjorde slike saker, avslo søknaden i brev den 26.2.1915.

Saken ble fremmet på nytt året etter, og med virkning fra 1.7.1919 godkjente departementet, Poststyrelsen, at ruta ble opprettet.

Kristian Iversen Husaker (f. 24.6.1866), som da var 52 år og gårdsarbeider ble ansatt som landpostbud. Det var opplyst at ruta var 18 km.

Da Kr. I. Husaker fylte 70 år i 1936 ble han innvilget avskjed i henhold til aldersgrenseloven.

Som nytt landpostbud ble sønnen Knut Kristiansen Husaker(f. 17.9.1901) ansatt fra 1.11.1936. Han var da 35 år.

I forbindelse med overføring til nytt regulativ den 1.7.1957 ble ruta klassifisert som sykkelrute, 17,5 km. Ruta ble utført med 3 turer pr. uke.

Budet gikk vekselvik Slidre poståpneri - Kvåle - Uppslidre - Solvold - Jarstad - Slidre på. og Slidre på. - Jarstad - Solvold - Uppslidre - Kvåle.

Ruta var meget tung og en stor del gikk den i uveisomt terreng. Det var ikke mulig å få med seg sykkel gjennom Øvrebygda, slik at budet brukte 2 sykler; en på strekningen Slidre - Kvåle og den andre på strekningen Slidre - Jarstad. For denne ordningen fikk han utbetalt dobbel sykkelgodtgjørelse.

Turtallet ble utvidet til 4 turer år. uke fra 1.6.1959. Om sommeren gikk han ma-ti-to-lø etter postens ankomst. Om vinteren gikk han ma-on-fre-lø morgen.

Den 26.5.1967 sa Knut Kristiansen Husaker opp stillingen på grunn av svekket helse, og ble innvilget avskjed fra 1.10.1967. På grunn av at vikaren ble syk straks etter, påtok han seg å utføre ruta enda en kort tid. Først den 7.11.1967 kunne han slutte.

Kjell Jørgen Volden (f. 27.2.1946) overtok tjenesten i ruta fra 7.10.1967. Etter å ha avviklet ferie ble siste dag for Husaker registrert den 7.11.1967.

Ruta ble holdt ledig i påvente av mulig omlegging av landpostbudtjenesten i området.. Ruta var da sykkelrute og gikk 4 turer i uka.

Fra 1.3.1972 ble ruta endret og gjort om til søknedaglig bilende rute. Lengden på ruta ble målt til 28,4 km. Rutenavnet ble den 1.11.1976 endret til SLIDRE - KVÅLE - RØN.

Kjell Jørgen Volden ( f. 27.2.1946) var vikar i den tiden ruta var ledig. Han ble konstituert som landpostbud i ruta fra 1.1.1977.

Gerd Ingebjørg Gustavsen er fast vikar.

(Ruta har nå nr. 208574)

Til toppen av siden

208576 Lomen

*** LANDPOSTBUDRUTE 1825 ***(208576)

LOMEN - VIKHAGEN

Lomen - Dalen - Øygarden

Lomen Dalen - Lomen - Ødegård

Ruta ble opprettet 1.4.1906. Samtidig med at det ble opprett et en rute fra Røn til Vikhagen ble det også opprettet en rute som gikk den andre veien til Vikhagen, Lomen - Vikhagen (dav. rutenr. 1325 - seinere 1825).

Ruta gikk på strekningen Lomen - Gryte - Vikhagen. Den var 34 km og skulle gåes 3 ganger i uka.

Peder Gudbrandsen Garvik (f. ca. 1871) var 33 år og ble tilsatt som landpostbud med 160 kroner i årlig lønn. Fra 1.10.1911 ble lønna hevet til 350.- kroner pr. år.

På vestsiden av Slidrefjorden gikk ruta innom gårdene Riste, Kaarstad, Faar, Kvisl, Trosvik, Gardvik, Oraker, Haug, Jomen og til Vikhagen.

Ruta var lang og tung, og fra 1924 er det notert at Peder G. Garvik hadde lengere sykefravær, og flere ganger måtte han leie hesteskyss.

Da var ruta var 30 km t/r og gikk mandag- onsdag- og fredag.

Da Ryfoss brevhus ble opprettet gikk ruta også innom dette.

I 1929 er det opplyst at ruta gikk fra Lomen på. om Riste Skole, Lo, Gryte, Bakker, Høime, Riste, Kårstad, Får, Kvisl, Garvik, Eråker, Vestre Hauge, Jome til Vikhagen på. og tilbake. Ruta førte også posten til og fra Vikhagen poståpneri.

På grunn av svekket helse søkte han avskjed fra 1.1.1931, og ruta ble lyst ledig. Det kom inn 9 søknader.

Arne E. Haugen som var 35 år (f. 4.3.1895) ble ansatt som nytt landpostbud på kontrakt i ruta fra 1.2.1931 med 400.- kroner i årlig godtgjørelse. Han ble off. tjenestemann fra 1943.

Da Ryfoss poståpneri ble opprettet i 1935 ble det foretatt en omlegging av ruta. Nordaberget ble sløyfet og budet gikk direkte Lomen - Riste bru - Vikhagen.

Den 2.5.1950 ble ruta avkortet ved Dalen, men utvidet til Nordaberget. Rutenavnet ble endret til Lomen - Årstadvolden - Gardvik.

Året etter fra 31.10.1951, ble det opprettet en ny rute fra Ryfoss som betjente Nordaberget, og rute 1825 ble på nytt lagt om og for at Haugen ikke skulle gå ned i lønn ble ruta utvidet på strekning Lomen - Ødegården. Ruta ble benevnt Lomen - Dalen - Lomen - Ødegården

Fra 1.10.1955 ble den utvidet til Nordberget igjen.

Ruta ble ført over til det nye regulativet fra 1.4.1957. Den var klassifisert som sykkelrute som var 22,5 km og ble utført 3 turer i uka. Rutenavnet ble endret til Lomen -Dalen - Øygarden.

Fra 1.3.1958 ble ruta utvidet til 4 turer pr. uke.

Arne E. Haugen (f. 4.3.1895) ønsket allerede i 1960 å gå av med alderspensjon, men han hadde ikke lang nok ansiennitet, og måtte stå til 1.6.1963 for å få medregnet nok ansienniet i pensjonskassen. Da pensjon ikke kunne bli utbetalt før 1.6.1963 fortsatte han i stillingen fram til 31.5.1963.

I denne perioden døde poståpner Jørgen Brandt ved Løken i Valdres poståpneri.

I forbindelse med ledighet både i poståpnerstillingen ved Løken i Valdres og i landpostbudstillingen foreslo postmesteren i Fagernes å legge ned Løken i Valdres poståpneri og erstatte området med en søknedaglig bilende landpostbudrute. Ruta var da syklende.

Forslaget ble godkjent gjennomført fra 1.6.1963. Ruta ble kunngjort ledig ved oppslag på poståpneriene i Løken og Lomen.

Ruta ble benevnt Lomen - Langset - Dalen. Den nye ruta ble målt til 32,6 km og ble utført med bil 6 ganger i uka.

Reidar Haugen (f. 8.12.1933), sønn til det tidligere budet, ble tilsatt som landpostbud fra 1.6.1963. Han hadde tidligere utført vikartjeneste i rute 1825 fra sommeren 1952 under ferie og sykefravær, nesten 20 måneder til sammen. Fra 1.1.1964 ble han offentlig tjenestemann.

Fra 1.1.1964 ble ruta utvidet til Riste hele året, og fra 1.7.1964 til Haugene. Da den nye veien mellom Lome og Egge ble ferdig i 1868 ble ruta lagt noe om fra 1.10.1968.

Fra 1.11.1976 ble ruta lagt om og fikk rutenavnet Lomen - Vikhagen. (Rutenr. i dag er 208576)

I forbindelse med en områdeplan for Vestre Slidre kommune som ble utarbeidet i 1970 ble det foreslått å overføre strekningen Neste - Heggland fra landpostbudrute 1815 til denne ruta.

Som fast vikar er Gerd Ingeborg Gustavsen tilsatt.

Som følge av nedlegging av Lomen postkontor den 1.5.1996 ble ruta overflyttet til Slidre. Arbeidstiden ble samtidig utvidet til 37,5 t/u.

Slidre postkontor ble lagt ned 1.10.1997, og ruta fikk enda en gang nytt utgangssted, denne gang fra Røn.

Reidar Haugen søkte avtalefestet pensjon (AFP) ved fylte 64 år. Han ble løst fra sin stilling med virkning fra 1.1.1998.

Til toppen av siden

208577 Lomen

Landpostbudrute 1827 Lomen - Gardvikstølen - Kvistølen

Ruta opprettet fra sesongen 1963

Kontrakt med Kristoffer Wold, Lomen kr. 175.- pr sesong.

Ruta førte post til og fra støls- og hyttegrender med melkeruten til Syndintraktene.

Ruta var ca 30 km t/r og ble utført ca 7 uker hver sommer med 5 turer pr. uke. Det var 25 leveringsteder underveis.

Fra og med sesongen 1965 ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 250.- pr, sesong.

Seinere kontrakt med Fosheim Ysteri fra 1971.

Til toppen av siden

1818 Røn

Rute 1818 Røn - Tildheim - Dokken

Med virkning fra 1.7.1914 ble det igangsatt en ny budrute fra Røn. Ruta fik nr. 1818 og benevnt Røn - Tildheim - Dokken.

Ruta gikk slik:

"Fra Røn poståpneri om Fugleim, Hammersnes, Kaata, Tildheim, Brekken, Dalseng, Braaten, Fosheim, Fern, Ulven, Hollen. Semelenge og Dokken tilbake om Kirkevold, Enger og Øde".

Ruta var 18 km 3 g/u. Postdager tirsdag, torsdag og lørdag

Gående. Budet brukte 8 timer på turen.

Ole Haugli d.e. (f. 9.10.1866) ble ansatt fra opprettingsdato, 1.7.1914 med 200 kroner i årlig lønn. Fra 1.7.1922 er det opplyst at lønna var 800.- kroner årlig.

Ole Haugli d.e. var også bud i rute 1820 Røn - Vikhagen.

Fra opprettingsdato, den 1.7.1914, ble ruta 1820 lagt om slik at budet gikk om Øde, Enger, Kirkevold, Semelenge, Landsrud og Skrøviken m.v. og tilbake om Hollen, Ulven Eikre og Feren. Lønna, kr. 450.- årlig skulle være uforandret i 3 år.

Ruta nedlagt fra 1.10.1925 (antakelig slått sammen med rute 1820).

Til toppen av siden

1824 Vestre Slidre

1824 Vestre Slidre - Mo - Vik.

(Tidl. rute nr. 1324)

Opprettet ca. 1901.

I et brev av 2.9.1901 fra Postmesteren i Kristiania (?) heter det:

Etterat man nu har faaet en postrute om Vestre Slidre postaabneri, er det formentlig al grund til ogsaa at skaffe andre strøg i Vestre Slidre samme fordel i posthenseende. Jeg har hefter mig ved følgende 2 ruter: 3 gange ugentlig og indom mellemliggende gaarde ved veien:

1. Røn postaabneri (Fosseim) - Hodne - Reien - Mo - Færden - Fosseim.

2. Ulnes postaabneri - Viste - Fosseim - Fosseim sæter - Hippebygden - Ulnes.

Hr. Lensmandens udtalelse i denne anledning tør jeg anmode om.

I brev av 7.1.1903 fra Postmesteren i Kristiania til ordfører G. Lome, Lomen heter det:

Vedlagte sag har jeg ladet ligge som følge af den store uenighed ang. den heldiste ordning av flere budruter i Vestre Slidre. Jeg tagen den nu op igjen i haab om at det kan lykkes at finde en løsning, hvorom alle samler sig.

Ruten Fosheim - Viste - Rebne - Berge - Reien - Fosheim synes at ha stemning for sig. men vilde det ikke være tjenligere for det publ. som benytter Fosheim postaabneri, om budet - istedetfor at gaa hovedveien tilbake - gaar over Einangsundet, saaledes altsaa, at han gaar over Skrøviken m.v. tilbage til Fosheim? Vistnok gaar Voldenbudet nu til Mo og Skrøviken, men dette er bare en midlertidig ordning.

Ruten Ulnes - Hippebygden maa vel ogsaa siges at være et alment ønske. Den blir dog formentlig meget kort.

Hr ordførerens udtalelse i anledning tør jeg udbede mig. Naar jeg har paa det rene hvilke ruter bør foreslaas, vil jeg forberede sagen for budsjettet 1904/05.

Etter at saken hadde versert mellom postmesteren og en del instanser i Vestre Slidre, skriver Postmesteren i Kristiania i brev av 8.10.1903 til lensmannen i Vestre Slidre:

Etter ihøst at ha befaret Valdres av hens. til den fremtidige postgang efter jernbanens aabningog derunder ogsaa reist vestsiden av Slidrefjorden, har jeg besluttet at foreslå omlægging av den nuværende postordning i Vestre Slidre saaledes at der som av hr. lensm. foreslaaet under 12. okt. 1901 - istf. budruten Volden - Vik - Mo blir en rute udgaaende fra Fosheim. Men da bør samtidig hele vestsiden hjælpes og ikke bare den søndre del, hvilket ogsaa er fremholdt i tidligere andragender. Da der (saa sagdes mig) gaar vei fra kvismo op ltil Brekken, vil strækningen Kvismo - Fosheim kunne bestrides ved 2 postbud, udgaaende henhodsvis fra kvismo og fra Røn og mødende hinanden t. eks. ved Vik.

Og i brev av 3. februar 1906 skriver Den Kgl. Norske Regjerings Departement For De Offentlige Arbeider slik:

Under henvisning til postkontorets skrivelse af 7. mai 1904 til amtmanden i Kristians amt post XII, tillader jeg mig at anholde om, at der maa søges erhvervet tilbud om overtagelse paa billigste vilkaar af de omhandlede to 3-gange ugentlige landpostbudruter paa Slidrefjordens vestside: Røn - Vik og Kvismo - Vik.

Det vilde være ønskeligt om vedkommende vilde binde sig til at fungere mod uforandret løn i noget længere tid, f.eks. 3 aar.

Samtidig bedes landpostbudet i ruten Vestre Slidre - Mo og Vik (no 1324) varslet om at han maa være forberedt paa at fratræde sin stilling som landpostbud. Ligesom der bedes erhvervet erklæring fra ham, om han i tilfælde er villig til at fratræde fra 1. april førstkommende.

I brev til poståpneren i V. Slidre den 8.2.1906 skriver postmesteren i Kristiania følgende:

I henhold til skr. fra Deptet av 3 ds skal der nu på Slidrefjordens vestside igangsættes to budruter: Røn - Vik og Kvismo - Vik, 3 g. ugl. Samtidig skal den nuværende budrute Vestre Slidre - Mo - Vik indrages.

I denne anl. bedes landpostbud Hamre varslet om at fratræde stillingen senest 10. mai, hvis han er villig til at slutte allerede 1. april bedes hans erklæring herom hidsendt.

Det ble sendt ut anbud på rutene. Til ruta Røn - Vik kom det inn 8 anbud:

1. Knut Hamre 250 kr

2. Ole K. Tildemshaugen do

3. O Semelenge do

4. J. Markali 300

5. G. Øde do

6. O Viste ?

7. K. Grefsrud 200

8. Sigvart E. Semeleng 300

Mens postmesteren holdt på med å forberede igangsetting av rutene, kom det brev fra ordføreren i Vestre Slidre med anmodning om å endre ordningen. En del oppsittere på vestsiden av Slidrefjorden i Lomen hadde ønsket at Lomen ble den nordre rutens utgangssted i stedet for Kvismo. Oppsitterne på vestsiden av fjorden fra Vestre Slidre ønsket å beholde den nåværende rute, og at det ble 3 ruter i stedet for to. Da saken ble forelagt departementet ble det godkjent 2 ruter: Røn - Vik og Lomen - Vik. Den tidligere ruta Vestre Slidre - Mo - Vik skulle samtidig nedlegges.

Knut Hamre på Brøto eller Brattli, (1850-1923) som var landpostbud i rute 1324 var imidlertid ikke villig til å fratre før kontrakten utløp den 11.5.1906, slik at den ene ruta Røn – Vikhagen ikke kunne settes i gang før da.

Den andre ruta, Lomen - Vikhagen (dav. rutenr. 1325 - seinere 1825) kunne dermed settes i gang fra 1. april 1906.

Til toppen av siden