LANDPOSTBUDRUTER I VANG
|
Tidligere ruter:
|
Kontraktruter 208579 Ryfoss (K) 208582 Øylo (K)
1781 Bygdin (K) 1802 Bygdin (K) 1803 Haugsæter (K) 1808 Tyin (K) 1829 Høre (K) 1831B Øylo (K) 1835 Tyin (K) 1836 Tyinholmen (K)
|
|
Rute nr. 1828 Ryfoss - Høre (208578) Ruta ble opprettet 14.7.1909
Tidl. navn:Kvismo - Lalim - Ødegården Høre - Kjørli - Øygarden - Skjefte Høre - Kjørlien - Ødegård - Skjefte
Tomas O. Brekken var landpostbud i ruta fram til 1930.
Fra 16.5.1930 hadde Kristoffer Gjerdingen (f. 1880) kontrakt med en godtgjørelse på kr. 400.- årlig. Ruta var 23 km og ble utført 3 ganger i uka (ma-on-fr).
Den 8 mars 1933 ble ruta befart. Budet brukte da ski, og det er opplyst bl.a. i rapporten om rutetraseen: "Ruta går ut fra gamle Kvismo gård nede ved landeveien og østover forbi Haugen til veikrysset ved kirken. Her går ruten nordover forbi Kviengårdene, Smehaugen og frem til Lalim brevhus. I brevhuset legges post til Rudi-gårdene, Kroko og Kjøsgårdene, samt de nordenforliggende gårde. Deretter går ruten tilbake sammevei til kirken og passerer Bunde-gårdene, bygdens skole, Veflen gård (poståpnerens), Kvål, Bergegårdene, Nygård, Lykken,Framstad, Leite og Myhre. Deretter påbegynnes avstikkeren til Ødegård. Ruten passerer der først Tørstadgårdene, deretter Vossen, de øvre Helle-gårder, Hålien (poståpnerens ættegård) og frem til Ødegård. Deretter samme vei tilbake til Myhre-gårdene og den annen avstikke i søndre ruten. I denne avstikker ligger Garstad, Skeje, de nedre Hellegårder, Eikren og Skjeftegårdene. På Skjefte bor bygdens lærer. Etter endt tur går budet tilbake til poståpneriet." Budet møtte til tjeneste kl 930 og var klar til å gå ut kl 1000. Turen tok ca 6½ time."
Landpostbud Helge Gjerdingen (f. 30.12.1914) ansatt 1.10.1950. Han brukte sykkel i ruta.
Gjerdingen bodde like ved Kvismo sag, og var sagmester ved siden av å være landpostbud. Både i 1954, 1955 og 1956 måtte han ha permisjon i tiden februar - juni for å være med under sagingen. Som vikar utførte Ole Grythe ruta under permisjonen.
I april 1956 ble ruta befart av avdelingsjef Arnestad fra Fagernes postkontor. Han kunne innberette at "Veistrekningen fra Kjøs til Kjørli er ikke farbar med bil, og budet må derfor gå til fots både sommer og vinter. I dyp sne og streng kule om vinteren er det derfor svært slitsomt for budet. Sneen ligger til langt ut i mai og med den etterfølgende teleløsning og bløte veier, burde det betinget opprykk til nærmeste lønnsklasse." Han mente også at ruta burde forlenges fra Kjøs til Tveit, og at turtallet ble utvidet til 4 turer pr. uke.
Distriktssjefen godkjente at turtallet ble utvidet til 4 turer pr. uke, men spørsmålet om å forlenge ruten fra Kjøs til Tveit "får utstå inntil det er klarlagt om og i tilfelle hvilke merutgifter dette vil medføre."
Ruta ble overført til det nye regulativet fra og utvidet til 4 turer pr. uke fra 1.3.1957. Ruta ble målt til 18,3 km og klassifisert som syklende. I 7 måneder av året måtte budet imidlertid gå på strekningen Kjøs - Kjørlien. Rutenavnet ble fastsatt til HØRE - KJØRLI - ØYGARDEN - SKJEFTE.
Fra 1.11.1967 ankom posten til Høre tidligere enn før, og budet kunne fra samme dato gå ut samme dag som posten kom.
Etter å ha søkt om å få landpostbudruta forlenget fra Kjøs og fram der hvor vegen til Egge tar av alle år fra 1960, godkjente distriktssjefen i brev av 31.1.1968 at ruta kunne utvides slik det var foreslått. Utvidelsen ble gjennomført fra 1.3.1968.
Landpostbud H. Gjerdingen ble offentlig tjenestemann fra 1.7.1968.
Året etter, den 1.5.1969 ble ruta utvidet til søknedaglig rute.Om sommeren gikk ruta også til Skjefte.
I forbindelse med gjennomføring av en områdeplan for Vang kommune den 1.10.1972 ble Høre poståpneri lagt ned, og rutene 1826 og 1828 ble slått sammen til en bilende rute med utgang fra Ryfoss, 1828 Ryfoss - Høre.
Helge Gjerdingen fortsatte som landpostbud .i denne ruta.
Bjarne Kjøs som var tilsatt i rute 1826 ble overført til en ny rute med utgang fra Grindaheim (Vang i Valdres).
Da Gjerdingen sluttet 1.5.1983 ble postbetjent Trond O. Søvdsnes (f..15.9.1958) tilsatt fra samme dato, 1.5.1983. Han ble senere, den 1.4.1987 tilsatt som postbetjent ved Leira i Valdres postkontor fra 1.4.1987, og ruta ble kunngjort ledig Håkon Hagen (f. 9.3.1961) ble tilsatt fra 1.11.1987. Han kjørte rute til 31.7.1995, da han ble tilsatt i rute fra Bagn. ...
Marit Kjøs var vikar fra 1.10.1996 og ble fast ansatt fra 1.1.1997
|
|
(208579) Ryfoss - Raudalen (K) ses.
Melkebilrute om Høre til Fuglestøl søknedaglig i ca 8 uker hver sommer. Ruta tok med post fra Høre til hytter ogs støler langs ruta. Rutelengden var ca 33 km t/r og det var 12 stoppesteder underveis.
Innehaveren av ruta, Karl Gustavsen, Høre søkte om en godtgjørelse fra og med sesongen 1969. Postmesteren i Fagernes foreslo kr. 225.- pr. sesong. Distriktssjefen godkjente dette, og det ble inngått kontrakt med Karl Gustavsen.
Da Høre poståpneri ble lagt ned 1.10.1072 ble rutenavnet endret til Ryfoss - Raudalen.
I 1973 er det opplyst at ruta kjørte ca 10 uker om sommeren, og godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 650.- pr sesong fra og med sesongen 1973.
I 1980 ble det opplyst at Vang Ysteri hadde overtatt kjøringen, og det ble inngått ny kontrakt. Godtgjørelsen var kr. 965.- + mva pr. sesong.
|
|
Rute 1830 (208580) Grindaheim - Øye - Skogstad (62 km 6 t/u |bil) Ruta ble opprettet 1.10.1972 i forbindelse med gjennomføring av en områdeplan for Vang kommune. Ruta fikk nr 1830, seinere nr. 208580 og navnet Grindaheim - Øye - Skogstad. I samme forbindelse ble Mjøsvang brevhus I og Skogstad i Valdres på. lagt ned.
Bjarne Ryfos Kjøs (f. 12.5.1923) som tidligere hadde vært landpostbud i rute 1826 fra Ryfoss ble tilsatt som bud i ruta. Posten kom til Grindaheim ca kl 1300.
Bjarne Kjøs ble sykemeldt fra 10.1.1983 og var ikke i stand til å gjenoppta tjeneste fullt ut. Ruta ble derfor midlertidig delt fra 1.7.1984 og vikar Erna Bøe utførte den ene rutedelen (benevnt 208605), og Bjarne Kjøs kunne utføre den andre delen.
Den 1.6.1989 søkte Bjarne Kjøs avskjed. Rita Enoksen Skøre er nevnt i tidsrommet 1.2. - 30.4.2000 (Se for øvrig rute 208605)
|
|
Rute 1831 Øylo - Leine - Haugen (208581) Opprettet 1.4.1906. Tidl rutenavn Øylo - Leine.
Ruta gikk tidligere fra Kvismo (1328 Kvismo - Leirol , 24 km), Ruta ble opprettet 1.4.1906, men fikk endret utgangssted da Øylo poståpneri ble opprettet 1.7.1908.
Da ruta fra Øylo til Hamre gjennom Hensbygda og Vennis ble delt 1.8.1920 fikk den ene delen benevnelsen "rute nr 1830 Øylo - Liagårdsgrenda - Hensgrenda. (tidl. rute 1488) og rute nr 1831 ble benevnt Øylo - Leine.
Ruta var 23,8 km og ble utført 6 t/u, sykkel. Seinere er turtallet redusert til 3 turer pr. uke.
Knut J. Remmen (Nordsvin) er nevnt som landpostbud. Han gikk antakelig fra 1.8.1920 til 1.8.1942.
Nils O. Bakken (f. 15.4.1914) ble ansatt fra 1.8.1942.
Med virkning fra 1.4.1957 ble ruta overført til det nye regulativet. Ruta ble da klassifisert som sykkelrute 24,0 km med 3 turer i uka. Budet fikk samtidig levering på strekningen Havro - Austrheim.
I 1959 ble det søkt om hyppigere postgang i ruta, men distriktskontoret fant ikke å godkjenne søknaden av bevilgnings-årsaker.
Heller ikke i 1960 ble søknaden imøtekommet, men da tilbød poståpner Nertrost, Øylo å selv kjøre den 4. turer for kr. 15 pr. tur i 9 måneder.
Dette var i strid med landpostbudregulativet, og det ble derfor gjort en henvendelse til A/S Jotunheimen og Valdresruten bilselskap, som kjørte en skolerute på strekningen. Selskapet var villig til å levere post i felleskasser underveis på lørdag ettermiddag for kr. 400.- pr. år (i 9 mnd). For ordens skyld ble oppsitterne forespurt om de gikk med på betingelsene om å sette opp og hente posten i felleskasser underveis. Det var et flertall av oppsitterne som ønsket slik postgang, og ruta ble planlagt satt i verk 6.1.1962. Ruta fikk nr. 1831b, men kjørte imidlertid bare en tur, for da kom det en protestliste med 47 underskrifter, hvor alle ønsket at Nils O. Bakken skulle utføre turen, og ikke skoleruta.
Nils O. Bakken opplyste at han var villig til å kjøre samme turen for kr. 400.- pr år i 9 måneder. Postmesteren ville at han i tilfelle skulle erklære at han seinere ikke skulle påberope seg regulativmessig opprykk for denne tjenesten. Postmesteren ga garanti for at så snart eventuell ordinær utvidelse av turtallet i ruta ble gitt, ville ekstraturen på lørdager faller bort automatisk. Etter dette begynte Nils O. Bakken den 4. postturen på lørdag ettermiddag fra 14.4.1962.
Distriktssjefen i 2. postdistrikt reagerte imidlertid på ordningen som var etablert, og tok saken opp med Poststyret. Her ble det bestemt at ordningen var i strid med gjeldende retningslinjer, men for at oppsitterne ikke skulle bli skadelidende og miste den 4. turen, ble det godkjent en ordinær utvidelse av turtallet til 4 turer pr. uke fra 1.4.1962.
Nils O. Bakken tok seinere i bruk moped i ruta, og fra 1.2.1968 ble turtallet utvidet til 5 turer pr. uke. Samme året, den 15.5.1968, ble turtallet utvidet ytterligere til søknedaglig rute.
Seinere, den 1.10.1972 ble rutene 1830 og 1831 slått sammen til en rute i forbindelse med gjennomføring av områdeplan for Vang kommune. Ruta ble da omklassifisert fra sykkel- til mopedrute. Nytt rutenavn 1831 Øylo - Leine - Haugen.
I en rapport fra omleggingen står det at ruta kjørt slik: Øylo på - Hensgrend - Leine - Hemsing - Dalsbro - Hensgrend - Øylo på. - Vangsnes - Hensåsen - Dalsbro - Haugen - Hensgrend - Øylo på.
Posten kom til Øylo kl 1250 og budet startet turen ca kl 1345 og ble vanligvis ferdig kl 1730.
Nils O. Bakken sluttet 1.6.1979, og Knut B. Kjøs ble landpostbud i ruta fra 1.11.1979.
Da Øylo postkontor ble lagt ned 1.6.1991 ble ruta overført til Vang i Valdres postkontor (rute 208581). Knut B. Kjøs fortsatte å kjøre ruta fra Vang i Valdres. Han sluttet 1.2.2000.
Rita Eriksen Skøre ble midlertidig tilsatt fra 1.2.2000.
|
|
Rute 1832 Øylo - Olestøl Ruta opprettet fra sesongen 1963.
Kontrakt med Vang Ysteri, Øylo, kr. 125.- pr. sesong.
Ruta hadde postføring til og stølsgrender med melkerute Vang ysteri - Olestøl. Ruta var 58 km t/r og ble utført i 8 uker hver sommer med 3-4 turer pr. uke. Det var 10 stoppesteder.
|
|
Rute 208605 Vang i Valdres - Dette var den andre halvparten av rute 208580 som ble delt den 1.7.1984. Erna Bøe utførte vikartjeneste fra samme dato inntil hun ble tilsatt som landpostbud fra 1.12.1991.
|
|
Rute nr. 1826 Ryfoss - Vollheim - Tveit bru 1953: Ryfoss - Nordaberget - Tveit Bru. 1962: Ryfoss - Volheim - Tveit Bru
I forbindelse med oppretting av en ny landpostbudrute fra Ryfoss til Tveit bru i 1950 er det bl.a. opplyst: "Da Ryfoss brevhus ble opprettet fra 16.9.1929 ble posten til og fra brevhuset sendt med landpostbud Haugen i rute 1825 fra Lomen p.å. Han gikk da på østsiden av Begna til Ryfoss. Da Ryfoss poståpner ble opprettet fra 1.4.1925 ble det foreslått av poståpner frk. Robøle, Ryfosss å legge om rute 1825 med utgang fra Ryfoss poståpner. Mot dette protesterte flere oppsittere i Nordaberget og forlangte å få beholde ruten fra Lomen via Riste bru som opprinnelig planlagt. Nordaberget er i Vestre Slidre. Ryfoss er i Vang herred. Fra 15.5.1935 ble ruten igjen lagt om Riste bruk via Nordaberget. Rutegangen til Ryfoss poståpneri ble sløyfet. Den 17.12.1946 søkte oppsitterne i Nordaberget om å få postbudet i rute 1825 til å gå om Ryfoss p.å. på tur til Nordaberget for å få med også fra Ryfoss p.å. post som var adressert dit til oppsitterne. Den 10.6.1947 ble det vart oppsitterne at rute 1825 sto notert med 30 km tur/retur, og at postbudet i rute 1825 i tilfelle måtte gå opp i lønnsklasse for å få ruten forlenget om Ryfoss (avstiksker fraruten 0,9 +0,9 = 1,8 km tur/retur). Det ble da ikke foretatt mere med saken. Den 17.9.1947 søkte oppsitterne om å få særskilt rute via Nordaberget - Kvismo til Tveit bru. Da en slik rute ville gripe inn i både 1825 og 1828, resulterte søknaden i at postmester Torp i Oslo den 9.6.1947 fant det best å utsette med videre arbeid med dette, inntil poståpneren, Høre og landpostbud Gjerdingen falt for aldersgrensen, så en stod fritt i rutesakene. Poståpner Knut O. Haalien, Høre 70 år og avskjed fra 11.3.1948. Landpostbud Gjerdingen i rute 1828 avskjed fra 1.7.1950. I mai 1950 ble rutene 1825 og 1828 befart og syklometermålt med rasjonalisering for øye. Landpostbud Haugen i rute 1825 holder seg til sitt ansettelsesdokument, som ligger ved. han er klar over å måtte finne seg i mindre endringer i sin rute, men han protesterer mot at Nordaberget tas vekk fra hans rute. I tilfelle ville han gå ned 2 lønnssatser.
Dessuten holder ca halvparten av oppsitterne i Nordaberget fast ved at rute 1825 går ut fra og tilbake til Lomen poståpneri, da Nordaberget er i Vestre Slidre herred."
Saken ble etter hvert til en kraftig strid mellom poståpner Robøle og postfullmektig Fougner og hvor lokalbefolkningen var sterkt engasjert om hvordan Nordaberget skulle få postombæring. For at landpostbudet i rute 1825 ikke skulle gå ned i lønn ved å legge Nordaberget til en rute fra Ryfoss, ble det i all hast levert en søknad om postombæring i Lomens Øvrebygd, som landpostbud Haugen i tilfelle kunne utføre som erstatning for å miste Nordaberget i sin rute.
Saken ble forelagt Poststyret som fikk besøk av "en deputasjon fra Ryfoss som stert framholdt at en rute fra Ryfoss til Tveit bru med avstikker til Kvismo ikke ville bli fullt ut tilfredsstillende uten at den samtidig gikk om Nordaberget."
Svaret til postmesteren i Oslo ga disse medhold, og postmesteren ble bedt om å utrede kostnader og lønnsforhold med å legge rutene om slik oppsitterne fra Ryfoss krevde. Området ble også befart av førstesekretær S. Sjølie som i sin innberetning skrev bl.a.: "Når en holder borte de eventuelle partiske bygdesyn som måtte være til stede i denne forbindelse (og som ikke har noe med det postale å gjøre) og bare ser nøkternt på saken, må den eneste forsvarlige løsningen ut fra postale hensyn bli at det etableres landpostbudrute Ryfoss - Nordaberget - Tveit bru - Ryfoss 3 ganger ukentlig i forbindelse med postens ankomst til Ryfoss om ettermiddagen."
Når det gjalt rute 1825 fra Lomen skrev Sjølie bl.a.: "Landpostbud Haugen har overfor meg uttalt at han nok helst ville beholde ruten slik den nå er. Men han har på den annen side ikke noe i mot omlegging som omhandlet, dvs. at turen til Ellestadbygda legges til hans rute og utføres i forbindelse med den øvrige ombæringen. Hr. Haugen ga for øvrig uttrykk for at han fant det rimelig at folk i Nordaberget gjerne ville ha sin post med egen rute fra Ryfoss sammen med oppsitterne langs vegen til Tveit bru."
Etter dette bestemte Poststyret at det skulle opprettes en landpostbudrute fra Ryfoss poståpneri til Nordaberget og videre ad riksvegen til Tveit bru og tilbake til Ryfoss.
Den nye ruta ville bli 12 km t/r og skulle utføres 3 ganger ukentlig "forutsetningsvis om ettermiddagen".
Ruta fikk nr. 1826 og ble kalt RYFOSS - NORDABERGET - TVEIT BRU.
Det ble gjort klart for å opprette ruta. Kunngjøring om ledig stilling ble slått opp ved Ryfoss poståpneri "på et i øynefallende sted i poståpneriets publikumsrom".
Det meldte seg 4 søkere.
Gårdsarbeider Bjarne Kjøs (f. 12.5.1923) som bodde i Brekken ble ansatt fra 1.11.1951.
Fra samme dato ble ruta satt i gang.
Fra 1.4.1957 ble ruta ført over til det nye regulativet og klassifisert som sykkelrute.
Det viste seg at strekningen fra Vollheim til Kvismo (via Brekken - Klaustad) ikke var farbar med sykkel, spesielt om vinteren. Ruta ble i forbindelse med klassifiseringen lagt om slik at budet skulle snu på Vollheim og returnerte til Ryfoss før han fortsatte til Tveit bru.
Rutenavnet ble fastsatt til RYFOSS - VOLLHEIM - TVEIT BRU.
Turtallet i ruta ble utvidet til 4 tuer pr. uke fra samtidig som ruta ble utvidet til å omfatte strekningen Ryfoss - Riste bru. Utvidelsen ble gjennomført 1.10.1958.
Oppsitterne i Øvre Høyme-området søkte sommeren/høsten 1962 om å få ruta utvidet dit. Det ble imidlertid ikke bevilget midler til utvidelsen verken 1965 eller 1966. I 1967 søkte oppsitterne på nytt, men heller ikke for 1967 og 1968 ble det bevilget midler til utvidelsen.
Fra 1.6.1969 ble ruta utvidet til Øvre Høyme og turtallet ble utvidet til søknedaglig rute.
I forbindelse med en endring i postordninga for Vang kommune fra 1.10.1972 ble rutene 1826 og 1828 slått sammen til en bilende rute 1828 Ryfoss - Høre hvor helge Gjerdingen var landpostbud. Det faste budet i rute 1826, Bjarne Ryfos Kjøs ble overført til en ny rute med utgang fra Grindaheim (208580 - Vang i Valdres).
|
|
Rute 1328 Kvismo - Leirhol (24 km t/r) Igangsatt 1.4.1906.
Ruta gikk om Vangsnes, Jevne, Dal, Hæn (Hænsbygden) til Leirhol. Gårdene Sæter, Kongslien, Lokreim og Lien skulle budet ikke gå til. Som landpostbud ble antatt Jon Syversen Rognseidet (34 år) med 275 kroner årlig uforandret i 7 år..
Postdager var søndag, onsdag og fredag, utgang kl 8 om morgenen og tilbake samme dags kveld.
I 1907 forelå det en søknad om utvidelse av postruten fra til Leine (ca 13 km t/r). i søknaden er det anført: "I Vennisbygden som utvidelsen gjælder ligger gaardene Sparstad, Hamre øvre og nedre, Oldre, Nordland og Leine søndre og nordre, til sammen 13 gårder og 1 plads med 93 voksne."
Postmesteren i Kristiania foreslo å dele ruta slik at et bud gikk fra Leine og møtte postbudet fra Kvismo på Leirhol. Det forelå også en søknad om å få opprettet et poståpneri på Øylo.
Jon Rognstad ble forespurt om han var villig til å ta turen helt fram til Leine hvis utgangsstedet for ruta ble lagt til Øylo.
Utgiftene beløp seg kr 100.- uforandret i 5 år for 3 turer pr. uke.
Da Øylo poståpneri ble opprettet 1.7.1908 ble ruten 1328 Kvismo - Leirhol offisielt lagt ned, og en annen rute, Øylo - Hamre ble opprettet med samme lønn og med det tidlige postbud i ruta.
Ordningen ble imidlertid ikke gjennomført før 15.7.1908. Den nye ruta som bare gikk til Hamre i stedet for til Leine, ble 29 km t/r og J. Rogn (Rognseide) var landpostbud med uendret lønn. Underveis i ruta lå brevhusene Hæn og Leirhol. Rutedager var søndag, onsdag og fredag "..med utgang kl 8 fm. og tilbagekomst samme dags aften".
Torstein A. Hamre ønsket at det skulle opprettes et brevhus på Hamre, som nå ble rutas endepunkt, men poståpneren i Øylo mente at dette var unødvendig.
Omkring 1920 ble rua delt: nr. 1830 Øylo - Hensgrenda og nr. 1831 Øylo - Leine. (Se rutenr : 208580 og 208581)
|
|
Rute 1829 Høre - Fuglestøl Melkebilrute om Høre til Fuglestøl søknedaglig i ca 8 uker hver sommer. Ruta tok med post fra Høre til hytter ogs støler langs ruta. Rutelengden var ca 33 km t7r og det var 12 stoppesteder underveis.
Innehaveren av ruta, Karl Gustavsen, Høre søkte om en godtgjørelse fra og med sesongen 1969. Postmesteren i Fagernes foreslo kr. 225.- pr. sesong. |
|
Rute 1830 Øylo - Ryssna - Bakken Tidl. rutenavn: Øylo - Hensgrenda (rute nr 1488) Øylo - Liagårdsgrenda - Hensgrenda 1830 Øylo - Hensgrenda 1830 Øylo - Ryssna - Kongsli 1830 Øylo - Ryssna - Bakken fra 1.8.1960 Slått sammen med rute 1831 fra 1.10.1972
Rute 1830 gikk tidligere fra Kvismo (1328 Kvismo - Leirol , 24 km), Ruta ble opprettet 1.4.1906, men fikk endret utgangssted da Øylo poståpneri ble opprettet 1.7.1908.
Da ruta fra Øylo til Hamre gjennom Hensbygda og Vennis ble delt 1.8.1920 fikk den ene delen benevnelsen "rute nr 1830 Øylo - Liagårdsgrenda – Hensgrenda”. (tidl. rute 1488) og rute nr 1831 ble benevnt Øylo - Leine. (tidl. rute 1488 – se rute 1828 Kvismo - Leirhol). Jon Syvertsen Rogn (Rognseidet) forsatte i den nye ruta fra Øylo.
Ruta er opplyst å skulle gå "fra Øylo p.å. sydover om Vangsnes, Torpebygden, Liagårdsbygden til Fuglen, Østrem, Heensgrenden over Hemsing bro tilbake til poståpneriet."
Ragnvald K. Dokken (f. 18.10.1902) ble ansatt fra 1.10.1927. Han hadde kr. 630.- i årlig lønn. Utgang var kl 8 og retur kl 16,30. Han brukte sykkel på turen.
Det var ikke mulig å skaffe vikar under Dokken's fravær. I 1954 ble det derfor gjort et forsøk på å la oppsitterne sette opp kasser langs hovedvegen for at ruta skulle bli lettere å utføre. Budet skulle fra da gå den opparbeidede vei fra Ryssna og oppover Torpegrenda og videre sæterveien.
Ruta ble ført over til det nye regulativet fra 1.4.1957 og benevnt ØYLO - RYSSNA - KONGSLI. Ruta skulle gå slik: Øylo - Ryssna - Heensås - Bakkebro - Kongsli - Bakkebro - Heensås - Heensgrend - Øylo. Ruta ble målt til 18,1 km t/r.
I brev av 24.4.1959 bestemte distriktssjefen at ruta kunne utføres med 4 turer pr. uke. postmesteren i Fagernes protesterte, da Dokken hadde personlig lønnsplassering i en høyere lønnsklasse, og utvidelsen ville bare medføre at han måtte gå en tur ekstra uten lønnsøking.
Postmesteren i Fagernes tok da opp spørsmålet om å utvide turtallet til 5 turer i uka. I mellomtiden gikk beregnet arbeidstid i ruta opp som følge av øking i bokførte sendinger.
Ved å godkjenne en mindre utvidelse til Bakken, og samtidig utvide turtallet til 4 turer pr. uke, ville arbeidstiden komme over intervallet for lønnsklasse 12, som Dokken hadde personlig lønnsplassering i.
Med virkning fra 1.8.1960 kunne ruta derfor utvides til 4 turer pr. uke. Samtidig ble ruta forlenget til Bakken og fikk rutenavnet Øylo - Ryssna - Bakken.
Fra 1.7.1965 ble arbeidstiden fastsatt til 22 timer pr. uke og Ragnvald Dokken ble offentlig tjenestemann.
Da Ryssna brevhus ble lagt ned fra og med 25.12.1967, ble turtallet i ruta utvidet til 5 t/u fra 1.2.1968. Fra 15.5.1968 ble ruta utvidet til søknedalglig rute.
Ruta var da 19,7 og ble utført med sykkel.
Ragnvald Dokken ble sykemeldt fra april 1968, og siden ble ruta utført av en vikar. Det er nevnt at Torger H. Jevne var vikar.
Dokken ble ikke i stand til å gjenoppta tjenesten. Fra 1.4.1969 gikk han over på tjenestefrihet uten lønn og søkte invalidepensjon. Statens pensjonskasse fant ikke å kunne tilstå ham invalidepensjon. Han ble imidlertid tilstått en stønad av Postverket fram han gikk over til alderspensjon..
Ragnvald K. Dokken fylte 68 år den 18.10.1970 og den 1.11.1970 kunne han fratre etter søknad i henhold til aldersgrenseloven med alderspensjon. Året etter, den 14.11.1971 døde han.
Ruta ble ledig. Det ble imidlertid ikke foretatt noen tilsetting i ruta, og budet i rute 1831, Nils O. Bakken, kjørte en tid begge rutene. I forbindelse med gjennomføring av en områdeplan for Vang kommune med virkning fra 1.10.1972, ble ruta slått sammen med rute 1831 til en ny bilende rute nr. 1831 Øylo - Leine – Haugen (Rute 208581).
Rutenr. 1830 ble samtidig tatt i bruk i en ny rute fra Grinda heim.
|
|
Nils O. Bakken Lørdag den 6. januar 1962 ble det satt i gang en suppleringstur til Vennis. Dette var kasselegging lørdag ettermiddag under vinterpostgangen. Sjåfør Aastad var villig til å utføre turer for kr. 400.- for 9 mnd. Det samme var landpostbud Nils O. Bakken, som påtok seg kasseleggingen. Da denne turen ikke ble regnet som regulativmessig tur, ble det inngått særlig kontrakt med Bakken. I 1962 ble kontaktruta imidlertid gjort om slik at rute 1831 fikk en 4. tur år. uke med virkning fra 1.4.1962. |
|
*1781 Bygdin - Vinstervatn ---- Bygdin - Vinstervatn (- Heggnes) I et postgangssirkulære fra 1933 er det opplyst følgende: "BYGDIN - VINSTERVATN med motorbåt fra Vinstervatn mandag, onsdag og fredag kl. 7.30 tilba.ke samme dag kl. 11.30. (Ruten utføres dog vanligvis daglig)."
Øystein Håvi, Heggnes påtok seg å hente posten i den tiden bussen ikke gikk. Han krevde dekket alle utgifter til bensin og bompenger, kr. 7,50 pr. tur, men postmesten tilbø kr. 4,50 pr.. gang. Poststyret gikk med på kravet fra Håvi. 1961 utførte Håvi 14 turer.
1962 ble den nye veien over Valdresflya åpnet. Det førte imidlertid ikkke til noen endring i rutebiltrafikken. For sesongen 1962 utgjorde godtgjørelsen kr. 180.-(24 turer) Etter sesongen 1962 ble det inngått kontrakt med Øystein Håvi, og ruta fikk nr. 1781.
Fra sesongen 1965 foreslo postmesteren i Fagernes at Hove skulle kjøre 6 turer pr uke i tiden 16.8. - 20.9. Distriktskontoret godkjente dette. Fra 20.6 til bilruten begyte å kjøre skulle ruta utføres med 3 turer pr. uke.
Fra og med sesongen 1973 innstilte rutebilen kjøringen til og fra Vinstervatn (Haugseter), og Øysten Håvi overtok posttransporten hele sesongen. I 1975 fikk han kr 29.- pr tur og i 1978 er det notert kr. 38.- pr tur.
|
|
Bipostrute nr 1802 (205707) Bygdin - Torfinnsbu (208712) (Sesong)
Ruta ble overført til Fagernes 1.1.1982. Kontrakt med Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap A/S med M/B "Bitihorn" på Bygdin, kr. 450.- fra 1.7.1961. Postverket holdt postflagg til båten.
|
|
Landpostbudrute nr. 1803 Haugsæter - Raufjorden (Bygdin). Bygdin - Vintervatn (sesong)
Ruta ble opprettet 1. juli 1912 og var ca. 15 km. Ruta utvekslet posten ved Haugsæter i ruten Skammestein - Haugsæter (Bygdin) som gikk 3 ganger i uka.
Ruta ble utført med motorbåten "Vinstra" til Brukvin, som var endepunktet for båten, og gående opp til Fagerstrand poståpneri på Fagerstrand hotel (Bygdin).
Det var eieren av Haugsæter pensjonat, Thorleif J. Haavi som utførte ruta. Selv om båten hadde rute 3 ganger i uka var ikke Postverket villig til å betale for postførsel mer enn 2 ganger i uka. Godtgjørelsen var kr. 2,25 pr. tur.
Året etter, 1913, godkjente Poststyrelsen at ruta ble utvidet til 3 turer pr. uke. Betalingen ble uforandret, kr. 2.25 pr. tur.
|
|
Rute 205705 Tyin - Eidsbugarden
Bipostrute 1808 (205705) Fagernes - Eidsbugarden - Lærdal Fagernes - Eidsbugarden - Lærdal Fagernes - Skogstad i Valdres (Sesong) Dette er den gamle hovedpostruta fra Oslo til Bergen gjennom Valdres. Det foreligger ikke så mye opplysninger fra den første tiden. Fra 1.9.1919 ble det inngått kontrakt med lensmann Iver Opdal og Ingvar Fossheim. Ivar Opdal var også påståpner ved Tyin poståpneri. Godtgjørelsen var 40 øre pr km. Ruta ble målt til 143 km t/r. Godtgjørelsen ble siden endret slik: Fra 1.10.1923 kr. 35 øre pr. km Fra 1.7.1927 kr. 13.000.- årlig Fra 1.1.1929 kr. 11.000.- årlig Fra 1.7.1930 kr. 9.235.- årlig Fra 1.7.1933 kr 6.200.- årlig
En tid kjørte Opdal og Fosheim ruta med bil om sommeren, og om vinteren ble det brukt bil til Øylo og hest derfra til Skogstad. Befordreren overnatt på Øylo, siden Løkken.
I vegkrysset ved Tyin korresponderte ruta med ruta fra Lærdal. I 1929, seinere ved Tyin poståpneri. I 1928 var ruta blant de første som tok i bruk "verdi-fortegnelse" for å lette arbeidet for postsjåføren, som dermed hadde bare et skjema som verdien underveis ble kvittert på.
Iver Opdal og Ingvar Fossheim inngikk et samarbeid med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, og fra 1933 er det registrert at det var dette selskapet som kjørte posten, selv om Opdal og Fossheim fortsatt ble nevnt som kontraktører.
Kontrakt med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, kr. 24.633.- fra 1.7.1961.
|
|
Rute 1835 Tyin - Tyinholmen (Sesong)
|
|
Rute 1836 Tyinholmen - Eidsbugarden (sesong) Også bipostrute Fagernes - Tyin (1929)
|