LANDPOSTBUDRUTER I SØR-AURDAL

Den 1.7.1896 ble det opprettet en rute (nr. 1350) Braker i Leirskogen - Breidablik som gikk i tidsrommet 15. juni - 15. september, og til Søndre Aurdal (Bagn) i resten av året. Ruta gikk tirsdag og lørdag morgen og tilbake etter postens ankomst fra Tonsåsen i rute Tonsaasen - Søndre Aurdal.

Da Etna i Valdres poståpneri ble opprettet i 1907 fikk ruta utgang derfra. Ruta er siden benevnt Etna - Milevandet, Etna - Leirskogen (1925), Etna - Lønnum i Valdres (1940) og Etna - Leirskogen (1950).

Opplysninger om denne ruta er ellers sparsomme, men i 1915 er det opplyst at A. Lønnum var landpostbud med 350.- kroner i årlig lønn. Ola Nerødegard nevnt i 1922. I en oppgave fra 1929 er det notert at ruta gikk 3 ganger pr. uke (ti-to-lø) etter posttogets ankomst fra Fagernes.

Georg Jørgensen Søreid inngikk kontrakt den 9.3.1929 med virkning fra 15.3.1929 om landpostbudruta "3 ganger ukentlig (ti-to-lø) fra Milevandet på Leirskogen om braker til Etna poståpneri og tilbake samme vei." Godtgjørelsen var da kr. 500.- pr. år. I 1937 ble godtgjørelsen endret til kr. 750.- pr. år.

Georg Søreid er også nevnt i 1932, og hadde antakelig fortsatt kontrakt på ruta, og fra 1.8.1944 er det opplyst at ruta var ledig. Generaldirektoratet for Postverket skrev til postmesteren i Oslo: "Ruten kan opprettholdes uforandret inntil videre. Landpostbudstillingen kan kunngjøres ledig til besettelse på nugjeldede vilkår." Det er ikke kjent hvem som da ble tilsatt.

I følge et brev den 30.8.1951 til Poststyret fra postmesteren i Oslo er det imidlertid gitt opplysninger om at Georg Søreid (f. 6.9.1903) ble ansatt som landpostbud i ruta fra 1.1.1947.

I august 1950 foreså det søknad fra oppsitterne i ruta om å få posten 4 ganger i uka. Poststyret fant imidlertid ikke å kunne imøtekomme søknaden, da postmengden var liten. Først den 2.9.1957 ble turtallet utvidet fra 3 til 4 turer i uka (ma-ti-to-lø).

Ruta var egentlig satt opp med sykkelgodtgjørelse, men det er opplyst (1956) at Georg Søreid brukte motorsykkel i ruta.

Fra 1.6.1960 ble ruta utvidet til 5 turer pr. uke. Ruta var fortsatt syklende (20,1 km).

I 1964 forelå det en søknad om å få ruta utvidet til Skarogrenda. Søknaden ble anbefalt av postmesteren i Fagernes, men distriktssjefen fant ikke å kunne imøtekomme søknaden av økonomiske grunner.

I tiden 15.10.1963 til 30.9.1964 hadde Georg Søreid sykefravær. Som vikar utførte Inga Søreid ruta.

I forbindelse med nedlegging av postekspedisjonen på Valdresbanen i 1967 ble det utarbeidet en plan for omlegging av postrutene i Begndalen. Her foreslo postmesteren i Fagernes å legge ned Etna i Valdres poståpneri og slå sammen rutene 1725 med rute 1748, og legge om ruta til en søknedaglig bilende rute med utgang fra Bagn, Ruta skulle kjørte strekningen Bagn - Brobakløkken - Lønnom - Etna. Som rutenavn foreslo han Bagn - Austsida - Etna i Valdres. Denne ruta var 43,9 km.

Det viste seg at landpostbud G. Søreid ikke hadde sertifikat for bil, men han fikk refundert utgiftene til å ta sertifikat av Postverket.

Planen ble gjennomført 1.10.1967, og fra samme dato ble ruta søknedaglig og fikk ruta utgang fra Bagn. Ruta ble samtidig utvidet til Skarogrenda slik det var søkt om i 1964. Den nye ruta var 43,9 km.

Da Etna i Valdres poståpneri ble lagt ned i forbindelse. med omlegging av postgangen på Valdresbanen fra 1.10.1967, ble ruta overflyttet til Bagn og fikk utgang derfra. Rutenavnet ble fastsatt til BAGN - AUSTSIDA - ETNA I VALDRES. Denne ruta var 43,9 km.

Budet hadde i tillegg til landpostbudtjeneste også postførsel på strekningen Bagn - Aurdal - Leira i Valdres - Fagernes og retur fra 1.6.1971. Tidligere hadde dette ligget på rute 1752 (Reinli - Bagn - Liagrenda). For å justere arbeidstiden ble det fra 1.10.1973 ordnet slik at rute 1725 utførte 4 turer til Fagernes og rute nr. 1745 (Bagn - Klosbøle - Vestsida) fikk to turer pr. uke. Seinere er turen avkortet til Bjørgo.

Georg Søreid fylte 68 år den 6.9.1971, men søkte om å fortsette i stillingen til fylte 70 år. Etter dette ble han innvilget avskjed etter søknad og sluttet 6.9.1973 (1.10.1973?). Som nytt landpostbud ble Ole Klosbøle (f. 30.7.1920) ansatt fra 1.2.1974. I mellomtiden er det notert at Willy Bergersen var vikar.

Ole Klosbøle hadde tjenestefri fra 1.7.1983 og sluttet den 1.7.1985.

Bjørn Steen vikar fra 1.12.1983, fast fra 1.7.1985

Nytt rutenr.

Ruta fikk siden nytt nr. 208539 /Bagn.

Til toppen av siden

208545 Bagn

Landpostbudrute nr 1745 Bagn - Klosbøle - Vestsida

(208545)

Også benevnt:

Bagn - Prestbroten - Haugen

Bagn - Haugen - Prestbråten

Bagn _ Tronderud

Ruta ble opprettet 1.9.1907 med rutenavnet Bagn - Tronrud. Budet gikk 3 ganger i uka.

Det er ikke kjent hvem som var postbefordrer den første tiden. I 1914 er det opplyst at ruta gikk 3 turer i uka (ti-to-lø).

Da Bagn poståpneri flyttet 1.4.1915 er det opplyst at budet kunne slippe omveien om Smedsrud og gå beint opp til Listerud. Videre ble han fritatt for å gå til Rosenberg. Postmesteren i Kristiania skrev i denne forbindelse: "...det forbeholdes dog at han til vederlag for disse lettelser maa være forberedt paa at hans rute senere utvides paa anden maate."

Fra 1.11.1919 ble turtallet utvidet til 6 ganger ukentlig, men fra 1.10.1925 ble ruta etter "sparekomiteen"s forslag innskrenket fra 6 til 3 turer.

Den 1.8.1926 ble Anders O. Kind (f. 9.6.1908) tilsatt som landpostbud, og han var landpostbud i ruta fram til 1.7.1977- over 50 år.

Ruta gikk fra Bagn poståpneri om Listerud, Søndre Torsrud, øvre Karlsgodt til Tronrud og tilbake til poståpneriet.

I brev av 11.4.1950 skriver Poststyret i brev til postmesteren i Oslo bl.a.:

"Fra den tid de bestemmer kan ovennevnte landpostbudrute forlenges fra Tronderud til Haugen, hvorfra retur til Bølesvingen og derfra via Prestbråten til Nedre Sørflaten, mot samtidig sløyfing av returrutegangen Tronderud - Nedre Sørflaten etter bygdeveien, slik at den samlede rutelengde blir 13,7 km tur og retur. I samsvar med forslaget blir navnet på ruten Bagn - Haugen - Prestbråten."

1957: Ruta utvidet fra 3 til 5 turer i uka fra 1.7.1957. Ruta var da sykkelrute. Samtidig ble ruta ført over til det nye regulativet. Det var imidlertid vanskelig å ta seg fram fra Bøle til Prestbråten. Budet tok derfor en avstikker fra til Prestbråten på veien oppover og fortsatte bygdeveien til Haugen sag, for derfra å returnere til poståpneriet. Distriktssjefen godkjente denne traseen, og ruta ble benevnt: Bagn - Prestbråten - Haugen. fra 1.7.1957. Ruta ble målt til 13,5 km.

1959: Ruta utvidet fra 5 til 6 turer i uka fra 1.9.1959.

1960: Ruta benevnt Bagn - Prestbroten - Haugen. Syklende, 17,6 km. Fra 1.1.1961 ble ruta utvidet med avstikker til Haga. Anders Kind var landpostbud.

I forbindelse med en plan for ny postordning i Begndalen 1966 foreslo postmesteren i Fagernes å gjøre den om til en bilende rute, 30,2 km, med 6 t/u. Ruta skulle også betjene strekningen Bagn - Kyrkjebjørgo. Som nytt rutenavn foreslo han Bagn - Kyrkjebjørgo - Vestsida.

Planen ble gjennomført og ruta ble lagt om 1.10.1967. Fra samme dato ble ruta bilende og ble målt til 34,4 km lang. I tillegg til landpostbudtjeneste hadde ruta også bipostførsel på strekningen Bagn - Bjørgokrysset; først 2 turer og fra 1.10.1977 3 turer i uka.

Anders O. Kind fikk en dom den 4.12.1969 for "misferd mot vegtrafikklovens § 31, 1 og 2, jfr § 22, 1". Han ble fratatt førerkortet, og måtte ha med seg en person med gyldig førerkort til å kjøre bilen for seg i ruta.

Ruta ble lagt om også i 1972, da områdeplanen for Sør-Aurdal ble gjennomført 1.6.1972. Ruta fikk da navnet Bagn - Klosbøle - Vestsida. Den var 41,8 km lang og fra 1977 ble rutenummeret endret til 208545.

Anders O. Kind fylte 68 år den 9.6.1976 og søkte om - og fikk innvilget godkjenning for å fortsette ett år ut over aldersgrensen, fram til 1.7.1977. Da det var planer om å foreta visse endringer i gjøremål m.v. i ruta, ble stillingen holdt ubesatt og dekket med vikar en tid.

Kåre Bjørset Knutsen (f. 20.6.1929) ble konstituert fra 1.3.1978 og fast ansatt fra 1.7.1979.

Kåre Bjørset Knutsen søkte rute 208549 fra 1.5.1985.

Ruta kjøres idag av Odd Nyhagen. (f.27.6.1951) tilsatt 1.2.1980.

Til toppen av siden

208546 Reinli

Rute 1752 Reinli - Liagrenda

(208546)

Liagrenden - Reinli

Ruta ble opprettet 1.7.1914 og Mikkel E. Hasle (f. 9.12.1900) var befordrer i ruta. Turtallet ble redusert fra 4 til 2 turer pr. uke fra 1.10.1925 på grunn av sparetiltak, men ble utvidet igjen til 3 turer pr. uke fra 15.7.1937.

Håkon Bakken, Reinli (f. 21.2.1929) ble ansatt 1.3.1947.

Han bodde i Liagrenda.

I |852 forelå det en søknad om daglig postgang. Først fra 1.8.1955 ble ruta godkjent utvidet til 4 turer pr. uke og ble benevnt Liagrendi - Reinli. Ruta var klassifisert som sykkelrute, 18,3 km. Ved kontrollmåling pr. 3.10.1966 ble rutelengden fastsatt til 19,0 km.

I forbindelse med en plan for ny postordning i Begndalen foreslo postmesteren i Fagernes å slå sammen denne ruta med rute 1750 inkl. bipostføring Reinli - Bagn. Som rutenavn ble foreslått Reinli - Bagn - Liagrenda, 26,9 km, bilrute, 6 t/u.

Ruta skulle i tillegg utføre bipostføring på strekningen Bagn - Fagernes med korrespondanse i Aurdal med postbilen fra Gjøvik. Omleggingen fant sted 1.10.1967.

Omkring 1968 ble ruta slått sammen med rute 1750 og fikk navnet REINLI - BAGN - LIAGRENDA. 26,9 km, bilrute, 6 t/u.

I 1970 ble ruta gjort om til bilende rute (søknedaglig). Rutelengden var 28,0 km. Håkon Bakken kjøpe bil til bruk i ruta.

En tid hadde ruta også bipostføring på strekningen Bagn - Fagernes og retur. Dette varte fram til 1.6.1971, da ruta i stedet bleBipostføringen mellom Bagn og Fagernes varte fram til 1.6.1971. Da ble ruta i stedet utvidet med strekningen til Stavdalen og Fjellstølen (tidl. rute 1751). Rutenavnet ble samtidig endret til BAGN - REINLI - FJELLSTØLEN.

Ruta hadde fortsatt bipostføring på strekningen Bagn - Reinli, og seinere fant man det mest praktisk å la ruta ha utgang fra Bagn.

Håkon Bakken hadde tjenestefri på grunn av sykdom fra 1.6.1984 og sluttet 1.7.1986.

Nytt rutenr. er 208546.

Jan Erik Hagen var vikar fra 17.9.1984 til 1.1.1986

Rolf Inge Nordberg fra Husnes ble tilsatt 4.8.1986. Han søkte seinere vikartjeneste ved Ulnes. Kristian Sandviken var vikar en periode. Seinere kjørte Wenche Bøhn ruta en tid fra 1.11.1988. En tid hadde hun redusert tjeneste (30 t/u). Kari Lundene overtok vikartjenesten 15.9.1993 til 1.8.1984.

Håkon Hagen fra Ryfoss (rute 208534) tilsatt fra 1.8.1995.

Til toppen av siden

208547 Reinli

Rute nr 1754 Liagrenda - Liaåsen

(208547)

Kjøpmann Ola Nerli hadde butikken underveis i rute 1752 fra Reinli. Det foreligger opplysninger om at han tok med seg post fra Reinli allerede sommeren 1970.

Den 2.7.1979 ble det inngått kontrakt med kjøpmann Ola Nerli om kjøring av post til seter- og hyttegrendene i Liaåsen. Da ruta ble opprettet ble det opplyst at det var 3 større støls. og hyttegrender med ialt 22 støler og ca 50 hytter. Strekningen var ca 22 km t/r og hadde 9 stopp underveis.

Tidligere hadde posten blitt levert i butikken hans i Liagrenda og sendt leilighetsvis innover fjellet. Kjøpmann Ola Nerli kjørte vanligvis varer m.v. 4 ganger i uka om sommeren (8 uker), og han sa seg villig til å utføre postbefordringen i fast rute (ma-ti-to-lø). For sesongen 1970 var godtgjørelsen kr. 300.- og fra 1971 ble godtgjørelsen regulert til kr. 500.- pr. sesong.

Seinere har ruta fått nr. 208547.

Til toppen av siden

208548 Hølera

Landpostbudrute nr 1756 Hølera - Aasen

(208548)

- Også benevnt: Hølera - Åsen

Bagn - Hølera - Rustbakke (fra 1965)

Bagn - Garthus (fra 1977)

Ruta ble opprettet 1.7.1911.

I en oppgave fra 1918 er det opplyst at ruta gikk 3 ganger pr. uke. Lønna var kr. 200.- årlig.

Seinere, antakelig i 1925 er turtallet innskrenket til 2 turer pr. uke og i 1929 er onsdag og lørdag nevnt. Fra 1931 ble rutedagene endret til tirsdag og lørdag.

Den 1.1.1940 ble Martin Hesjadalen ansatt som landpostbud i ruta. Han hadde vært vikar siden 1.5.1939.

Den 1.7.1955 ble ruta benevnt Åsen - Hølera. Ruta ble utgørt som gående rute i 7 måneder (1.10.-30.4) og sykkelrute i 5 måneder (1.5.30.9). Budet gikk 3 ganger i uka.

I en rapport fra en kontroll våren 1957 heter det:

"Ruten følger en meget bratt og dårlig vei. Forholdene vinterstid er slike at budet må bruke ski over hele rutestrekningen. Av den grunn har jeg funnet det nødvending å foreta to beregninger av arbeidstiden, en for sommertiden (5 mnd) med delvis sykling, og en for vinteren med gang hele rutestrekningen (7 mnd)."

Martin Hesjadalen (f.25.2.1898) gikk med posten fram til mai 1959. Etter et års permisjon søkte han avskjed på grunn av sykdom og høy alder fra 28.5.1960. Da han ikke var medlem i statens pensjonskasse kunne han ikke få pensjon derfra. I stedet ble han innvilget stønad av Postverket. Han døde ca 10 år seinere, den 6.1.1970.

Sønn til Martin Hesjadalen, Oddvar, er nevnt som vikar under farens sykefravær. Han sluttet som vikar samtidig som faren søkte avskjed.

Det forelå da en søknad om utvidelse på strekningen åsen – Moen. Dette måtte imidlertid utstå ”på grunn av manglende bevilgning”.

Ole Hagen (f. 5.10.1920), som var poståpner ved Hølera fra 1959, var vikar for Hesjadalen fra 29.5.1960, Samme året ble ruta utvidet på strekningen Åsen - Moen. Ruta ble beregnet som "rett rute" og fikk rutenavnet Hølera - Åsen.

Ruta ble kunngjort ledig og Ole Hagen ble fast tilsatt som landpostbud i ruta fra 1.9.1960. Han utførte ruta etter kontortid ved poståpneriet.

Fra oppsitterne på østsiden av Begna elv forelå det den 28.11.1960 en søknad om å få landppostbudrute. Ruta ble da foreslått forlenget til Eid bru.

Postmesteren i Fagernes, som undersøkte forholdene kom til at en bilende rute fra Hølera og nordover til Smedlund, over Langedrag bru til Stensether, tilbake til Smedlund og videre nordover langs en ny vei til Lundebygdi, derfra tillbke til Hølera - Fønhus på østsiden av Begna elv til Eid - Eidsmoen - Rustebakke, over Rustebakke bru og nordover riksvegen forbi Garthus poståpneri, og etter den nye vegen over Åsen og tilbake til Hølera. Mellom Garthus veikryss og Fønhus bru fikk oppsitterne posten levert av bipostrute 1740 Nes i Årdal - Fagernes.

Den 1.11.1964 ble Ole Hagen tilsatt som poståpner ved Leira i Valdres poståpneri.

I forbindelse med at både poståpnerstillingen ved Hølera og stillingene som landpostbud ble ledig, foreslo

postmesteren i Fagernes en omlegg slik at ruta ble bilende og fikk utgang fra Bagn. Hølera poståpneri og Smedlund brevhus I (P) kunne legges ned samtidig. Ruta gikk da 3 turer pr. uke.

Endringen gikk ut på å dekke området ved Smedlund brevhus, Lundebygda langs østsiden av Begna elv fra Fønhus bru til Rustebakke bru og området fra Garthus poståpneri til Åsen hvor man kom inn på den tidligere rutetraseen til Hølera. Mellom Garthus veikryss og Fønhus bru fikk oppsitterne posten levert av bipostrute 1740 Nes i Årdal - Fagernes.

Det kom imidlertid en del protester mot nedlegging av Smedlund brevhus. Dessuten var ikke vegen over Åsen (Åsen - Iversbråten) kjørbar, men at vegarbeid pågikk. Distriktssjefen godkjente omleggingen av landpostbudruta, samtidig som Smedlund brevhus kunne opprettholdes inntil videre.

Den nye ruta som skulle kjøres søknedaglig fikk navnet BAGN - HØLERA - RUSTEBAKKE, og ble målt til 61,1 km. Seinere ble den korrigert til 62,9 km.

Etter at ruta hadde vært kunngjort ledig, og i påvente av at den nye vegen over Åsen skulle bli ferdig ble tilsetting av nytt landpostbud utsatt til dette var avklart. Først ble vegen lovet ferdig 1.7.1965, men det oppsto forsinkelser, slik at vegen først ble ferdig 1.11.1965.

Ole Klosbøle (f. 30.7.1920) var vikar fra 1.11.1964 fram til den 1.11.1965.

Etter at ruta ble kunngjort ledig, ble landpostbud Kolbjørn Nybråten (f. 4.3.1906)i rute 1748, ansatt som landpostbud fra 1.11.1965.

Den nye ruta ble satt i virksomhet fra samme dato, og Hølera poståpneri ble lagt ned.

Landpostbud Kolbjørn Nybråten kjørte ruta fram til han fylte 70 år, og sluttet den 1.4.1976.

I forbindelse med gjennomføringen av en områdeplan for Sør-Aurdal den 1.6.1972 ble ruta utvidet ytterligere til 79,3 km, og etter forslag fra poststyrerne i Bagn og Garthus ble rutenavnet endret til Bagn - Garthus fra 1.5.1977. Rutenr. er nå 208548.

Etter at Nybråten sluttet, var A. Øyhus vikar et par måneder, og fra 1.7.1977 ble Tore Skjerve (f. 1.11.1947) fast ansatt som landpostbud i ruta etter at han hadde vært konstituert fra 1.8.1976.

Tore Skjerve søkte seg til rute 208549 den 1.4.1991.

Landpostbud Svein Bakke, Hedalen ble tilsatt 17.2.1992

Til toppen av siden

208549 Garthus/Begna

Landpostbudrute nr 1757 Garthus - Begna - Jensrud

(208549)

Opprettet 1.3.1961.

Også benevnt:

1757 Begna - Jensrud

1757 Begna - Jensrud - Piltingsrud

1757 Begna - Piltingsrud - Jensrud

Oppsitterne på strekningen Stansrud - Haugsrud fikk posten med bipostrute 1740 og lagt i samlekasser ved den game brua. Oppsitterne omkring Piltingsrud hentet posten på Begndalen poståpneri. Der var det en meget dårlig hengebro, som var farlig å passere. De som bodde på strekningen Stansrud - kverna - Jensrud - Fenøya hentet posten sin på Begna poståpneri.

Det forelå seinest en henvendelse datert 5.5.1954 fra oppsitterne på østsiden av Begna elv om oppretting av en ny landpostbudrute på østsiden av elva i den søndre delen av Begnadalen.

Postmesteen foreslo opprinnelig følgende trase:

Fra Garthus sørover riksvegen om Begndalen og Begna på. derfra til grensen mot Nes, tilbake nordover og over til østsida ved Hugsrud bro, sørover til Kverna og Fenøya. derfra nordover igjen forbi Haugsrud, Piltingsrud og en planlagt vei til Garthus bro, og tilbake til Garthus poståpneri.

Seinere ble utgangs- og endepunktet lagt til Begna poståpneri.

Distriktssjefen godkjente at det ble opprettet en ny landpostbudrute i samsvar med postmesterens forslag. Ruta fikk rutenavnet nr. 1757 Begna - Jensrud - Piltingsrud. Ruta var 19.8 km og skulle utføres med sykkel 4 ganger i uka.

Postmesteren i Fagernes beklaget at ruta bare skulle gå 4 ganger i uka, men det var ikke mulig å få flere postdager av økonomiske grunner.

En mindre endring ble foretatt og ruta fikk endelig navnet Landpostbudrute 1757 Begna - Piltingsrud - Jensrud . Ruta ble satt i gang 1.3.1961.

Stillingen som landpostbud ble kunngjort ledig, og gårdsarbeider Karl Odden (f. 17.3.1911) ble ansatt 1.1.1962. Han hadde imidlertid utført ruta som vikar siden den ble opprettet 1.3.1961.

Fra 1.2.1963 ble det godkjent at ruta kunne utføres med 5 turer i uka.

Da postfører Olav Bakkene i bipostrute 1740 døde den 18.2.1966 påtok Odden seg å betjene denne ruta inntil videre. Ole Klosbøle var vikar i landpostbudruta.

Postordningen i Begnadalen ble lagt om i forbindelse med nedlegging av postekspedisjonen på Valdresbanen 1.10.1967, og rute 1740 ble da lagt ned. Karl Odden gikk da tilbake til tjenesten i rute 1757 fra samme dato.

I forbindelse med en plan for ny postordning i Begndalen hadde postmesteren i Fagernes foreslått å legge om ruta slik at den fikk utgang fra Garthus og kjørte strekningen Garthus - Begndalen - Begna - Jensrud - Piltingsrud og tilbake til Garthus. Som rutenavn foreslo han Garthus - Begna - Jensrud, bilrute 36,4 km t/r, 6 t/u. I tillegg foreslo han å legge bipostførselen Bagn - Smedlund - Garthus, samt posten til Begndalen og Begna til denne ruta. I tilfelle ville rutelengden bli 72,6 km t/r. I Begna ville det være mulig å korrespondere med en rute fra Nes i Ådal.

Omleggingen og utvidelsen fant sted med virkning fra 1.10.1967. Budet var innen både Begndalen og Begna underveis i ruta.

Karl Odden ble sykemeldt fra 7.9.1970.

Seinere fikk ruta nr. 208549.

Karl Odden, Garthus sluttet etter oppnådd aldersgrense den 1.4.1979. Fra 1.4.1979 da ruta ble ledig, ble en del av området lagt til rute nr 208545?, som hadde utgang fra Bagn. Rutenavnet ble endret til Bagn - Begna - Jensrud. Ruta førte da bipost mellom Bagn og Garthus.

Kåre Bjørseth Knutsen (f.20.6.1929) fra rute 208545 overtok fra 1.7.1979. Han ruta døde den 30.10.1990.

Tore Skjerve fra rute (208548) tilsatt fra 1.4.1991.

Til toppen av siden

Andre ruter:

1740 Bagn

Bipostrute 1740 Bagn - Tonsåsen

Også benevnt:

Denne ruta hadde bipostføring fra Tonsåsen til Bagn og ble opprettet ca. 1891 (rutenr. 1287/1347). Ruta hadde også forbindelse med ruta til Bruflat (Etnedal). I forbindelse med at Valdresbanen ble ferdig til Tonsåsen ca 1905 ble posten til Bagn utvekslet over Tonsaasen st.

Den 1.4.1915, da Bagn poståpneri ble flyttet til Storebro, er det opplyst at Ole Andreas Hagen ble oppsagt fordi han ikke lenger var villig til å kjøre for den tilbudte godtgjørelsen. han hadde da 750.- kroner i årlig lønn.

Som ny befordrer ble antatt Ole J. Dokken med 700.- kroner i årlig lønn. Rutelengden var 22 km.

Samme året tok han opp spørsmålet om å få ekstra godtgjørelse for å gå via Breidablik, som da skulle være i virksomhet 3 måneder i året. Han fikk lovnad på ekstra godtgjørelse bare dersom det viste seg at Breidablik skulle holde åpent et lengere tidsrom.

Omkring 1919 ble det bestemt at posten til Bagn skulle kjøres med bil fra Bjørgo st. Dette førte til at denne ruta opphørte i sin egentlige form, og postførselen ble lagt til rute 1740 Nes - Bjørgo st. Denne ruta ble utført av rutebileier Sigurd Granheim, som hadde kontrakt på postkjøringen.

Rute 1740 B Breidablik - Tonsaasen

Ruta ble opprettet ca 1919 da direktør Hole ved Breidablik påtok seg å hente posten på Tonsåsen st. mot en årlig godtgjørelse på kr. 300.- Etter hvert viste det seg at hotellet likevel hadde daglige turer til stasjonen, enten med eller for å hente gjester, og godtgjørelsen falt etter dette bort, og posten ble sendt med budet fra hotellet.

1740 Nes i Ådal – Fagernes (K)

Kontraktør Olav Bakkene overtok denne ruta 13.4.1959.

Godtgjørelsen fastsatt til kr. 19.200.- pr år fra 1.1.1962.

Fra 1.5.1964 ble rute 1749 (Reinli - Fagernes) lagt til denne ruta, og ny kontrakt opprettet. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 26.000.- pr. år.

Olav Bakkene falt død om den 18.2.1966, samme morgen som han skulle starte den vanlige turen til Fagernes.

Landpostbud Karl Odden i rute 1957 påtok seg å betjene bipostruta, mens en vikar utførte landpostbudruta hans.

I forbindelse med ledighet i ruta foreslo postmesteren i Fagernes å legge ned ruta og legge bipostførsel på rutene 1752 og 1757 samt en ny landpostbudrute på strekningen nes i Ådal - Hedalen - Begndalen, og dessuten bilrute fra Fagernes - Bagn - Garthus - Nes i Ådal - Hønefoss.

Planen ble gjennomført og ruta lagt ned 1.10.1967.

Til toppen av siden

1741 Breidablik

1741 Breidablikk - Tonsåsen (sesong)

(Opplysninger mangler)1771 Bjørgo st. - Tonsåstoppen

Avtale fra 1961.

Tonsåstoppen lå ca 1,5 km utenfor traseen til rute 1770. Det var ikke aktuelt å utvide landpostbudruta.

Det ble inngått kontrakt med Gjøvik og Vardal Bilruter A/L gjeldende fra juli 1961 om levering av 1 bunt alminnelig post fra kasse ves stopp Tonsbakken som skulle legges i kasse ved stopp Tonsåstoppen. Som godtgjørelse ble det avtalt kr. 75. - pr sesong.

Postførsel juli - september på strekningen ble satt i gang den 1.7.1961.

Distriktskontoret fastsatte rutenr. 1771 med rutebetegnelsen BJØRGO ST. - TONSÅSTOPPEN.

Postførselen overført til postbilruta Gjøvik - Fagernes - Gjøvik. Kontrakten sagt opp fra og med sommeren 1968 og rute 1771 ble nedlagt samtidig.

Til toppen av siden

1746 Bagn

Bipostrute nr. 1746 Bagn - Bøven - Høvreslia.

Også benevnt:

Bagn - Bøven (Sesong)

Eier av ruta, Olaf Nilsen fikk ved opprettingen 100 kroner for transporten av post til brevhuset.

Ruta ble opprettet i 1944 som sesong-bipostrute på kontrakt med postførsel mellom Bagn og Bøven i forbindelse med oppretting av Bøven brevhus samme året.

Året etter, i 1945, ble Bøven brevhus gjort om til sesongpoståpneri.

Den 14 april 1945 ble det inngått kontrakt med Olaf Nilsen, Hølera som kjørte melkerute i området om en bipostrute mellom Bagn og det nyopprettede sesongpoståpneriet. Godtgjørelsen var første året (1944) kr. 50.-. Fra 1945 ble godtgjørelsen satt til kr. 100.- pr. sesong.

Ruta gikk tirsdag, torsdag og lørdag i tidsrommet 20.6. - 10.9. fra Bagn kl 900 og retur fra Bøven kl 1200. Fra 1950 ble ruta søknedaglig uten at godtgjørelsen ble øket.

Da Bøven sesongpoståpneri ble lagt ned etter sesongen 1954, ble ruta gjort om til en sesong-landpostbudrute som hadde levering av post i 3 måneder om sommeren fra Bagn om Bøven til Høvreslia. Olaf Flatmo (tidl. Nilsen) fikk kr. 300.- for å kjøre ruta i sesongen 1954.

Fra sesongen 1956 ble det inngått ny kontrakt med Olaf Flatmo om landpostbudtjeneste 6 ganger i uka mellom Bagn - Bøven og Høverslia.

I brev av 8.6.1960 sa Olaf Flatmo opp kontrakten og postføringen ble overtatt av Sør Aurdal Meieri.

Det ble opprettet kontrakt med Sør-Aurdal meieri om levering av post i 3 måneder om sommeren fra Bagn om Bøven til Høvreslia. Olaf Flatmo er nevnt som sjåfør.

Året etter, i 1961 opplyste meieriet at melketransporten var satt bort til lastebileier Halvord Dokken, Bagn. Han ble tilbudt samme betaling som meieriet, kr. 300.- pr. sesong. Han krevde imidlertid kr. 400.- pr. sesong. Poststyret godkjente dette og det ble inngått ny kontrakt.

Fra sesongen 1962 skulle melkeruta også kjøre til Bjødalen. her var det 15-20 seterlag og like mange hytter. Her ble posten lagt i en samlekasse. For dette ville Dokken heve godtgjørelsen til 500.- kroner årlig.

Våren 1964 overtok Svein Erling Wold, Bagn melkebilruta til Bøven og Høvsreslia. Ruta var da ca 40 km t/r og ble utført 6 ganger i uka 3 måneder om sommeren for en godtgjørelse på kr. 400.- pr. sesong. Underveis var det 25 stoppesteder. (Sesongen var ca. 10.6. - ca. 10.9.). For å ta med posten 3 ganger i uka, og legge den i kasser på strekningen Bøven - Bjødalen, hvor det var 15-20 seterlag og like mange hytter, ville S.E. Wold ha 50 kroner ekstra godtgjørelse.

Fra samme tid ble rutenavnet fastsatt til BAGN - BØVEN - HØVRESLIA.

I sesongen 1966 ble det satt opp 10 postkasser underveis i ruta. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 800.- pr. sesong.

Når sesongen var over skulle de tas ned igjen.

Fra 20.6.1968 ble det inngått kontrakt med Arvid G. Dokken, Bagn, som kjørte melkerute i området. han. Han fikk en godtgjørelse på kr. 800.- første året. I 1969 var godtgjørelsen 1200.- og i 1972 1500.- kroner.

Kontrakten ble sagt opp og Arvid G. Dokken kjørte siste gang den 4.9.1975. Fra sesongen 1976 (den 22.6.1976) ble postomdelingen overført til rute 1745, som kjørte strekningen 3 ganger i uka.

Til toppen av siden

1748 Bagn

Landpopstbudrute nr 1748 Bagns østside - Kirkeberg

Bagn - Bagns østside og Kirkeberg

Da Bagn poståpneri flyttet fra Bagnsmoen til Storebro den 1.4.1915 ble det fra samme dato igangsatt en landpostbudrute (nr. 1748) til Bagns østside - Kirkeberg. Ruta skulle gå slik: "Budet gaar 6 ganger ukentlig snarest mulig efter postens ankomst om Stavdalen, Bjørklund, lensmanden, Smeby, Kirkesangeren, prestegaarden. Klokkermoen (her sættes op Kasse for Ødegaarden), Flataker, Tamburgaarden, dr. Evjen, Sørbøen, Framnes. Løkken (her sættes op Kasse for opsidderne paa Brubakløkken), Jordet, Nørrejordet, Erlandshaugen, Gjestgiverhaugen og tilbake til posthuset. (Mulige ændringer i ruten forbeholdes)

Tirsdag, torsdag og lørdag gaar budet, efter endt ombæring paa Østsiden til Kirkeberg om Braatengaardene, Jukamgaardene, Haugen, Humleberg, Kirkeberg, berger, Rosenlund og tilbake til posthuset."

For øvrig ble det gitt følgende retningslinjer for ruta:

"Alle som ønsker sin post med budet maa sætte op postkasser ved veien. Budet skal gaa indom hus bare naar værdipost skal leveres.

Postintendanten sælger postkasser. De koster av tree 3 Kroner, av blik 5 kroner foruden fragt. Bestillinger sendes i frankert brev direkte til postintendanten.

Jeg ber Dem arbeide for at alle anskaffer Kasser. Etter en tids forløp utbedes indberetning om hvor saadanne er blit opsat.

Værdipost indtil 500 kroner ombæres paa postvæsenets ansvar. Øskes større beløp medtat, saa sker det for adressatens egen sisiko. Budet maa da gis skriftlig fullmakt enten for hver gang eller en gang for alle.

Medsendes der budet væerdipost til indlevering paa posthuset, saa sker ogsaa det uten ansvar for postvæsenet.

De dager budet skal gaa til Kirkeberg maa han efter endt tur paa Østsiden gaa indom posthuset med den post han har mottatt underveis, eørend han gaar videre.

Naar budet om kvelden kommer tilbake fra kirkeberg skal han lægge den alm. post i posthusets brevkasse. Mulig værdipost skal han om natten opbevare paa betryggende maatte og dagen derpaa indlevere den paa posthuset.

Jeg ber Dem føre streng kontrol med at budet faar kvittering for den værdipost som utsendes og med den har har med tilbake. Kvitteringsbøkene maa eftersees for hver tur...."

Som landpostbud ble antatt småbruker Ole Nybraaten (f. 13.7.1867) med årlig lønn 550.- kroner. Ruta var 15 km. det er ellers opplyst at hans sønn Oskar Nybraaten hjalp han med ruta.

I 1918 klaget budet over at posttoget til Tonsåsen kom så seint at det var vanskelig å rekke turen til Kirkeberg samme dag, og han foreslo at denne turen ble gjort dagen etter.

Ole Nybraaten fylte 70 år den 13.7.1937, og fikk innvilget avskjed i henhold til aldersgrenseloven fra og med 14.5.1937.

Kolbjørn Nybråten ble vikar fra samme dato, og seinere fikk han fast ansettelse fra 1.12.1937.

1960 er ruta benevnt Bagn - Breidablik og seinere (1962) Bagn - Brobakløkken - Kyrkjebjørgo. Det var da søkt om å få ruta utvidet til 5 turer pr. uke. Det ble ikke bevilget penger til merutgiftene, og saken ble stilt i bero til året etter.

I forbindelse med endring i postordningen i Begndalen foreslo postmesteren i Fagernes i 1966 å dele ruta på h.h.v. rute 1725 og 1745, slik at strekningen Bagn - Kyrkjebjørgo ble lagt til rute 1745.

Fra 1.11.1965 ble Kolbjørn Nybråten ansatt i rute nr. 1756 Bagn - Hølera - Rustbakke. Området på østsiden ble da slått sammen med rute 1725. Sykkelrute, 19,3 km, 6 t/u.

Ole Klosbøle fungerte da som vikar.

I 1964 søkte Kolbj. Kirkeberg, Bagn om utvidelse av turtallet fra 4 til 6 turer pr. uke. Utvidelsen ble gjort gjeldende fra 1.5.1964.

Til toppen av siden

1750 Bagn

Rute 1750 Bagn - Reinli

Reinli - Bagn

Ruta ble opprettet i 1889 (rute nr. 1292/1352) samtidig som Reinli poståpneri ble opprettet, og denne ruta var poståpneriets forbindelse med postnettet. Ruta var 12 km og gikk 2 ganger i uka. Fra 1893 ble turtallet utvidet til 4 ganger i uka "ved gaaende bud".

Poståpneren, Kristoffer Hagen var befordrer i ruta.

I 1898 synes ruta å gå 3 ganger i uka, da det er nevnt tirdag, torsdag og lørdag morgen sommerstid og om ettermiddagen vinterstid med retur samme dag. Først i 1914 ble ruta søknedaglig, men fra 1.10.1925 ble turtallet satt ned til 4 tuer i uka (ti-to-fr-lø), og lønna ble redusert fra 750.- til 600.- kroner årlig. Dette hadde forbindelse med et forslag fra "Sparekomiteen", som var oppnevnt av Stortinget.

Mikal E. Hasle (f.9.12.1902) ble sykemeldt 25.10.1962 og fra 1.10.1963 søkte han tjenestefrihet uten lønn og med invalidepensjon til 1.10.1964. Fra 1.5.1965 søkte han avskjed. Som vikar fungerte landpostbudet i rute 1752 Håkon Bakken (fra 1.3.1963).

Om ruta er det notert at den var sykkelrute, 9,6 km, og ble utført med 6 t/u. Ruta hadde også bipostførsel Bagn - Reinli.

I forbindelse med en plan for ny postordning i Begndalen foreslo postmesteren i Fagernes å legge denne ruta til rute 1752.

I forbindelse med nedlegging av postekspedisjonen på Valdresbanen pr. 1.10.1967, ble ruta slått sammen med rute 1752 som ble benevnt landpostbudrute REINLI - BAGN - LIAGRENDA. (Se 208546).

Til toppen av siden

1751 Reinli

Landpostbudrute nr 1751 Reinli - Nordstad - Fjellstølen

Reinli - Stavdalen

Nordstad i Stavdalen - Reinli

Nordstad - Reinli

Ruta ble opprettet 1.7.1917, og Knut O. Bakken er nevnt som befordrer. Ruta gikk da 4 turer pr. uke og var ca 12 km lang.. På grunn av sparetiltak ble turtallet redusert til 2 ganger i uka fra 1.7.1919.

Den 1.7.1919 ble Olav Nilsen Østgård (f. 10.5.1901) ansatt som landpostbud.

Ruta var ca 12 km t/r og ble utført gående. Han bodde på Uleberg og drev et lite jordbruk, og måtte gå derfra til Fjeldstad både før og etter ruta var utført.

Seinere må ruta ha blitt utvidet til 4 turer pr. uke, for det er notert en reduksjon i turtallet fra 4 til 2 i forbindelse med "sparekomiteen"s forslag fra 1.10.1925. Turtallet ble deretter øket til 3 turer pr. uke fra 15.7.1937, og til 4 turer pr. uke fra 1.8.1955.

I løpet av 1950 ble ruta forlenget fra Fjeldstad til Norstad.

Rutenavnet ble samtidig fastsatt til Norstad i Stavedalen - Reinli. Rutetraseen var fra Reinli poståpneri om Kvalshaguen, Skindrud og Nylænde til Rong, hvorfra om Bøkegårdene, skolehuset til Fjeldstad.

Olav N. Østgård brukte på den tid sykkel på turen i ruta.

Sommeren 1955 kom det et krav fra oppsitterne i Hagagrenda om å få postombæring. Det var da lagt ny vei til Røang, og budet måtte i tilfelle ta en avstikker derfra med posten.

Etter sterke anbefalinger både av postmesteren i Fagernes og distriktskontoret gikk Poststyret motvillig med på å godkjenne utvidelsen til Hoverud i Hagagrenda. Utvidelsen ble gjennomført fra 1.3.1956.

Samtidig ble rutenavnet fastsatt til Norstad - Reinli.

Seinere, den 1.5.1960, ble ruta utvidet til 5 turer pr. uke.

En tid hadde O. N. Østgård bipostførsel på kontrakt 9 måneder av året fra Huset til Fjellstølen brevhus ved siden av å være landpostbud i rute 1751 (Bipostrute nr 1753).

I forbindelse med at Fjellstølen ønsket å få posten hele året, ble det foreslått endring i utførelsen av ruta. Ruta skulle få Reinli som utgangs- og endepunkt. Det skulle foretas en utvidelse fra Holden til Plassen og fra Nordstad til vegbommen. Turen til Fjellstølen fra Huset skulle tas med i ruta og utføres hele året. Ruta skulle utføres søknedaglig og klassifiseres som moped-rute. Rute 1753 Huset - Fjellstølen skulle legges ned.

Omleggingen fant sted 1.10.1965 og fra samme dato ble ruta klassifisert som mopedrute, 31,6 km med 6 turer i uka.

Rutenavnet ble endret til REINLI - NORDSTAD - FJELLSTØLEN, og ruta hadde postførsel til Fjellstølen brevhus fram til 1.6.1971.

Ruta var en tid sykkelrute og fra 1.10.1965 mopedrute. Fra 1.6.1967 fikk O. N. Østgård tillatelse til å bruke motorsykkel i ruta.

Østgård fylte 68 år den 10. mai 1969, som var aldersgrense for landpostbud. Han søkte imidlertid om å få fortsette til fylte 70 år.

Ved fratreden den 31.5.1971 ble han overrakt Kongens fortjenestemedalje. Hans tjenestetid var 51 år og 11 måneder.

I forbindelse med ledighet ble ruta slått sammen med rute 1752 til en bilende rute fra 1.6.1971.

Til toppen av siden

1753 Huset – Fjellstølen

Rute nr. 1753 Huset - Fjellstølen

Da Fjellstølen brevhus ble opprettet 18.12.1961 ble det inngått kontrakt med landpostbud Olav Nilsen Østgård, Reinli i rute 1751 om postbefordring fra Huset til Fjellstølen. Ruta skulle gå 5 ganger pr uke i 8 måneder av året. Godtgjørelsen ble avtalt til kr. 750.- pr.sesong.

Ordningen med at landpostbudet utførte en kontraktrute i tillegg til egen rute var imidlertid i strid med landpostbudregulativets bestemmelser, og en sammenslåing med rute 1751 ble derfor vurdert.

Ruta ble derfor slått sammen med landpostbudrute nr. 1751 som ble benevnt Reinli - Nordstad - Fjellstølen fra 1.10.1965. Fra samme dato ble rute 1753 nedlagt.

Til toppen av siden

1755 Bagn

Bipostrute nr 1755 Bagn - Begndalen

Ruta er fra før 1893, (rute nr. 1440) da den gikk tirsdag, torsdag og lørdag.

I tiden 1880 - 1899 har vi kjennskap til at Andreas Hansen Aslaksrud var befordrer i ruta. Seinere var sønnen Hans A. Aslaksrud befordrer.

I forbindelse med at Bagn poståpneri flyttet til Storebro den 1.4.1915 ble budet i ruta pålagt å medta "....den post til og fra postkassene som opsættes like ved veien ved ordfører Tronrud, Tosenberg og Lifengren. Værdipost til disse kan jeg derimot ikke tillat medtat. det vil sinke befordreren for meget. Dessuten faar folk i dette strøk nu kort vei til posthuset."

Rutelengden var 53 km.

Det er nevnt følgende stoppesteder (landpostbudtjeneste) underveis:

Dølven seter, Smedlund (A. Langedrag), Islandsmoen, Hellandshølen, Stensrud og Grimsrud.

1909 er der opplyst at godtgjørelsen var kr. 2000.- pr. år.

I 1910 er A. Kristiansen nevnt som postbefordrer. seinere er Ole J. Garthus nevnt.

Sigurd M. Granheim, Begna er nevnt som postfører i 1945.

Til toppen av siden