|
LANDPOSTBUDRUTER I SØNDRE LAND
Andre ruter:
|
|
1655/208525 Skrukli - Enger - Brandbu grense Johan Stenberg Per Odd Hoff (f. 9.11.1924) fra 1.9.1960 - sluttet 1.2.92 ***LANDPOSTBUDRUTE 1655*** ØVRE HORN OM ENGER - SKRUKLI
Ruta opprettet 1.1.1908. (Tidl rutenr 1263)
Baker Martin Hilmar Johansen Stenberg (f. 3.4.1867) hadde kontrakt på postbefordringen Enger - Skruklien - Enger - Grime skolehus fra opphør av dampskipsfarten på Randsfjorden ca. 1.10.1908. Post til forsendelse mmed Valdresbanen skulle leveres direkte til denne og ikke til Skruklien poståpneri.
Skruklien poståpneri var et knutepunkt for posten mellom Valdresbanen og Enger, Ringelien og Bjoneroen. Herfra gikk rute til Ringelia hvor poståpner Sarastuen var befordrer (rute 1265), og til Bjoneroa hvor poståpner Kirkeby hadde kontrakt.
Våren 1911 forelå det en søknad om å få ruta forlenget til gården Øvre Horn (Kr. Gundersens hus). Forlengelsen ville være til nytte for 28 boplasser med 175 voksne personer. Mellom Enger og Øvre Horn skulle ruta utføres gående.
Stenberg forlangte kr. 915.- kroner årilg i godtgjørelse mot tidligere kr 550.- Det var planen at ruta skulle kjøres med hest mellom Enger og Skruklien, slik at også større pakker kunne sendes i ruta. Utvidelsen ble gjennomført fra 1.8.1912 og ble utført søknedaglig med hest.
Den 1.1.1913 ble Stenberg ansatt som poståpner ved Enger poståpneri, men han hadde fortsatt kontrakten om postbefordring i ruta.
Etter kontraktens utløp i 1915 søkte Stenberg om å få øket godtgjørelsen til kr. 1.100.- årlig. Departementet godkjente kravet uten å innhente nytt anbud fra 1.10.1915.
Under en tur mellom Skruklien og Halmrast med post den 9.2.1916 begikk han selvmord.
Sønnen til tidligere poståpner og postbefordrer, Johan Stenberg (f. 4.5.1892) overtok både poståpneriet og ruta etter faren. Ny kontrakt ble inngått fra 1.4.1916.
I forbindelse med ansettelsen ble det i kontrakten tilføyd at han skulle gå om Halmrast brygge "..og med forpligtelse for befordreren til at medta Ringeliens post fra Skruklien til Nordre Halmrast." Uheldigvis viste det seg at det var 3 bruk som gikk under navnet Nordre Halmrast (Sørjordet, Foged-Halmrast og Bjerke), og snart oppsto det strid mellom disse to befordrere om hvor langt det skulle kjøres eller hvor posten skulle levers. Årsaken skyldes knapphet på for, og Johan Stenberg måtte selge hesten. Begge tolket kontrakten på den for ham gunstigste måte. Det ble senere (1918) inngått avtale om at posten skulle kjøres "saa langt som befordrer Sarastuen kræver som følge av postens vekt." Posten skulle kjøres inn på tunet til Fogd-Halmrast gård.
Som kompensasjon fikk Stenberg et tillegg i godtgjørelsen på kr. 200.- årlig. Samtidig fikk han tillatelse til å benytte motorsykkel i stedet for hest.
Kontrakten var inngått med kr. 1250.- årlig. Fra 1.11.1917 ble godtgjørelsen forhøyet til kr. 1800.- og med 200 kroner i tillegg fra 1.8.1918 ble godtgjørelsen kr. 2.000.- årlig.
Den 1.4.1919 sa Johan Stenberg opp kontrakten, og ruta ble kunngjort ledig. Det var ingen som ga anbud på ruta, og postmesteren i Krisitania spurte Sverre Sterud, Enger om han kunne være interessert i å overta ruta. I mellomtiden meldte Johan Stenberg seg og sa seg villig til å fortsette i stillingen mot en godtgjørelse på 2.800.- kroner. Han gikk med på å redusere kravet til 2.325.-fra 1.4.1919. Ruta ble fra samme dato regulativrute, og Stenberg ble innskuddspliktig i Statens pensjonskasse.
Sommeren 1919 brukte Stenberg bil for første gang i ruta. Han fikk imidlertid godtgjørelse til hestehold med 500.- kroner årlig.
Johan Stenberg ble ansatt som rutebilkjører på strekningen Enger - Røykenvik fra 1.6.1925. I denne forbindelse satte han fram forslag om forandring i landpostbudruta slik at denne nå kunne få utgangsted fra Røykenvik, samt at post til Enger og Ringelia også ble sendt over Røykenvik i stedet for Skrukli.
Alle instanser som fikk forslaget til uttalelse gikk i mot, og det synes som forslaget dermed ikke ble gjennomført.
Posten til Enger kom fram forholdsvis seint på ettermiddagen, og da lanpodtbudet brukte hest på strekningen Skrukli - Enger, og hadde landpostbudtjeneste underveis. Ved Enger poståpneri la han deretter posten og gikk den resterende del av ruta til Ø. Horn.
Postmesteren i Gjøvik foreslo bruk av bil istedet for hest, men det var en del strekninger i ruta som ikke var farbar med bil, og dette skape problemer.
Et annet alternativ var at posten til Enger ble sendt med rutebil fra Jaren - Røykenvik og derfra videre til Enger. På strekningen Enger - Ø. Horn kunne han påta seg å utføre ruta med bil, men strekningen Enger - Skrukli ville han utføre med hest.
Rutenavnet ble endret fra 1.4.1955 til 1655 Øvre Horn - Enger - Skrukli.
Da Johan Stenberg var oppstatt som poståpner, var det i hovedsak han bror, Kristoffer Stenberg som utførte landpostbudruta.
Fra 1.7.1955 er det notert at posten til Enger ble sendt med Johan Stenbergs rutebil på strekningen Jaren - Hov i Land. (Bipostrute 1533).
Det var bare oppsitterne som hentet posten på Enger poståpneri som fikk glede av en tidligere postgang. De øvrige som fikk posten med landpostbudet fikk den seint som før.
Postsmesteren i Gjøvik ønsket at Stenberg gikk over til å bruke bil i hele ruta. Da strekningen fra riksvegen opp til Skrukli poståpner ikke var kjørbar med bil, foreslo han at all post kunne omdeles fra Enger, og dermed kunne han sløyde avstikkerer til Skrukli st. I alle fall måtte han i henhold til bestemmelsene i Postreglemetet utføre ruta personlig, og det betydde at han straks etter at posten kom til Enger tok fatt på å utføre ruta mot Ø. Horn. Hvis han ikke var i stand til det (f. eks. på grunn av tjenesten som poståpner), måtte han søke avskjed fra landpostbudstillingen.
Stenberg fikk lov til å la sin bror fortsatt kjøre strekningen Enger - Skrukli med hest, og selv tok han ruta til Ø. Horn med bil, slik postmestern hadde foreslått.
Da han etter dette ikke selv utførte hele ruta personlig stilte postmesteren i Gjøvik betingelse at ordningen kun skulle vare inntil han fylte 67 år og erklærte seg villig til å slutte på dette tidspunktet.
Ruta ble ført over til det nye landpostbudregulativet fra 1.12.1957. Ruta ble klassifisert som sykkelrute og ombæringsturen skulle gås slik: Skrukli poståpneri - Halmrast - Nynoen - Enger poståpneri - Øvre Horn - Høyberget - Grimelia - Kirkegårdshaugen - Enger Poståpneri. Neste dag hadde han kassetømming på strekningen Enger poståpneri - Skrukli poståpneri før omdelingsturen. Rutenavnet ble endret til Enger - Skrukli - Øvre Horn.
Johan Stenberg fylte 67 år den 4.5.1959, men han fikk anledning til å fortsette utover aldersgrensen. Med virkning fra 1.5.1960 sa han imidlertid opp stillingen.
Stillingen ble kunngjort ledig og det kom inn 12 søknader. Per Odd Hoff (f.9.11.1924) som var svoger til poståpner Eli Hoff, Skrukli ble anbefalt. Tidligere hadde han drosjeløyve og kjørt drosjebil, og bodde ved N. Halmrast. Han ble tilsatt som landpostbud fra 1.9.1960.
Fra 1.3.1960 ble ruta avkort med strekningen Berg - Skrukli og avstikkeren til Kirkegårdshaugen. Ruta ble gjort om til "rett rute" 1.9.1960; dvs. at budet fikk utgang og retur til Skrukli poståpneri.
Fra 1.12.1962 ble ruta gjort om til bilende rute og samtidig utvidet fra Øvre Horn til Brandbu grense, fra Nymoen til Moen og fra Berg til Skrukli jernbanestasjon. Nytt rutenavn ble fastsatt til 1655 Skrukli - Enger - Brandbu grense.
Fra 1.7.1969 ble budet pålagt å kjøre posten på strekningene Skrukli - Skogstad (korrespondanse med Hov-ruta) - Enger - Skrukli og Skrukli - Enger - Svingvoll - Skrukli.
Den1.6.1970 ble ruta utvidet ytterligere, bl.a. til Nymoen pensjonnat, Nordre Halmrast skole og til Gran Grense. Nytt rutenavn ble fastsatt til 1655 Skrukli - Enger - Gran grense.
I forbindelse med ny regnskapsordning fra 1.1.1976 fikk budet eget datostempel til bruk i ruta. Det sto imidlertid Skrukli LPA i stempelet og dette vakte misnøye hos oppsitterne sør i ruta, som hadde Enger som postadresse.
Per Odd Hoff sluttet 1.2.92. Poststyrer Victor Raaum er seinere nevnt som landpostbud i ruta. Han hadde imidlertid redusert tjeneste og ruta ble utført sammen med vikaren, Marianne Lund, til 1.11.2000.
|
|
1669/208526 Fall - Granum - Fryal Opprettet : 1.7.1954.
Fra 1.7.1953 ble posten i Søndre Land administrativt overført fra Oslo til Gjøvik distrikt. Like før hadde postmesteren i Oslo fremmet forslag om å opprette en ny landpostbudrute fra Fall poståpneri til Holmen krets. Området omfattet bebyggelsen mellom jernbanen og Randsfjorden.
Ruta var imidlertid noe kort men det var mye post, og distriktssjefen i 2 postdistrikt antydet at ruta nærmest kunne betegnes som en lokalomdelingsrute.
Poststyret godkjente at det ble opprettet en landpostbudrute, 9,3 km t/r som skulle gå 6 turer i uka som sykkelrute. Ruten ble benevnt nr 1669 Fall - Granum - Fryal.
Stillingen ble kunngjort ledig, og 4 søkere meldte seg. Av søknadene fremgår det at det allerede i 10-15 år hadde vært etablert private bud fra Fall poståpneri. 2 av disse, Kristian Ruud, som i over 10 år hadde brakt posten til oppsitterne på strkningen Granum - Samvirkelaget - Fall, og Kirsten Karlsen, som hadde hatt tilsvarende avtale med ca 30-35 personer i Fall.
Einar Opperud (41 år- f.14.3.1913) som drev et lite småbruk og eller med malerarbeide, ble innstillt som nr. 1, og tilsettingsrådet tilsatte ham fra 1.7.1954.
Fra samme dato ble ruta satt i virksomhet.
Einar Oppreud ble tilsatt som poståpnerassistent ved Hov poståpneri fra 1.1.1972. Han utførte imidertid tjeneste i poståpnerassistentstillingen allerede fra 15.11.1971. Arne Svendsen kjørte ruta som vikar fra samme dato.
I fobindelse med ledighet i ruten, og at rute 1673 ville bli ledig fra 1.5.1972 foreslo postmesteren i Gjøvik å slå sammen disse rutene til en bilende rute.
Distriktssjefen i 2. postdistrikt godkjente dette forslaget, og ba om at stillingen ble kunngjort ledig. Rutenavnet ble fastsatt til Fall - Granum - Fryal - Honerud. Fra 1.5.1972 ble ruta utvidet i samsvar med dette. Rute 1673 ble fra samme dato nedlagt. Arne Svendsen (f. 25.5.1925) ble konstituert i stillingen fra 1.10.1973, og fikk fast ansettelse som landpostbud fra 1.6.1974.
Landpostbudrute nr 208526 Landpostbud Arne Svendsen (f. 25.5.1925) sluttet den 1.6.1993. På grunn av sykdom hadde han permisjon fra tjenesten de siste årene og ruta ble delvis utført av poststyrer Victor Raaum fra 1.11.1992.
Erik Petterson er seinere nevnt som landpostbud i ruta.
|
|
LANDPOSTBUDRUTE 1672 (208528)
Lappen - Hov.
S. Hagen, Løsgaarden søkte på vegne av oppsitterne i 1909 om å få opprettet en landpostbudrute fra Hov til Løsgaardene. I søknaden er angitt følgende gårder: Øistad, Løken, Hasvold, Narum, Løsgaards skole og Lappen. Det vr 23 bruk og ca 150 voksne som ville ha nytte av ruta. I ruta bodde f.t. ordfører i herredstyret, formann i fattigstyret og en landhandler. Søknaden ble avslått fordi utgiftene var for store i forhold "til de interessertes antal." Lensmannen hadde stipulert lønnsutgiftene til ca 200-250 kroner i året.
Stortingsmann og ordfører O. M. Lappen kom til unnsetning og mente at lønnsutgiftene kunne reduseres til 150.- kroner årlig. I april 1910 fikk postmesteren i Kristiania underretning om at det kunne settes i gang en budrute på strekningen 3 ganger i uka for 150.- kroner årlig.
Ruta fikk betegnelsen nr 1672 Lappen (Løsgaardene) - Hov i Land, og ble satt i virksomhet fra 1.7.1910.
"Plasskjærring" Marthea Løvlien (50 år), Narumseiet som hadde gitt anbud på kr. 150.- årlig uforandret i 3 år ble antatt som landpostbud. I tillegg fikk hun 4 % for evt. salg av frimerker og brevkort "i hele hundre tilsammen".
Ruta gikk tirsdag, torsdag og lørdag i forbindelse med posttogets fra Kristiania. Grendene Solien, Nygaard, Nybakke, Lysne m.v. måtte sette oppe kasser ved Øiestad.
Mellom Lappen og Hov ble det bygget ny vei, og Marthea Løvlien søkte om at ruta ble lagt herom. Dette skapte så mange protester fra oppsitterne at postmesteren i Kristiania måtte gå med på at ruten skulle gå som tidligere om Øistad og Løken. Fra 1.7.1915 sa Marthea Løvlien opp stillingen, og ruta ble kunngjort ledig med 200 kroner i årlig lønn. Det meldte seg 2 søkere. Under behandlingen av saken kom det søknad fra Marthea Løvlien om å fortsette i stillingen.
Stortingsmann Lappen og lensmannen anbefalte imidlertid gårdbruker Andreas Pedersen (f.14.10.1855) som ble antatt fra 1.7.1915.
I 1917 forelå det en søknad om å utvide ruta til 4 turer i uka. Lønna ble endret til 275.- årlig.
Den 14.10.1925 fylte Andr. Pedersen 70 år og ble i henhold til lov om aldersgrense meddelt avskjed fra og med 15.10.1925.
Stillingen ble kunngjort ledig med en lønn på kr. 900.- årlig. Det kom inn 4 søknader til stillingen. Småbruker Gudbrand S. Hagen (f. 31.3.1885) ble anbefalt og tilsatt fra 15.10.1925.
Gudbrand S. Hagen sa opp stillingen med virkning fra 1.12.1950. Stillingen ble kunngjort ledig og det meldte seg 8 søkere. I mellomtiden var Gudbrand S. Hagen vikar.
Julius Lihagen (f. 4.12.1928) ble ansatt fra 1.1.1951.
Han søkte avskjed fra 1.2.1953, da han hadde fått en bedre betalt jobb som møbelsnekker. I slutten av januar 1953 var ruta enda ikke kunngjort ledig. Liv Lappen påtok seg å være vikar og i mars 1953 ble ruta kunngjort ledig. Det kom inn 7 søknader. Liv Lappen som hadde gjort et godt inntrykk under vikartjenesten ble anbefalt av poståpner Bjerke. Det forelå dessuten en anbefaling underskrevet av 32 oppsittere i ruta om at hun måtte bli ansatt.
Liv Lappen (f. 3.7.1911) ble etter dette ansatt som landpostbud fra 1.4.1953. Ruta ble fra samme tid forlenget til Sørum i Tranholtbygda, hvor det gikk en privat grendevei.
Ruta ble utført 5 dager i uka og Liv Lappen brukte motorsykkel rundt i ruta.
Med virkning fra 1.12.1957 ble ruta overført til nytt landpostregulativ. Ruta ble sykkelrute og budet skulle strengt følge hovedvei. Kasser måtte plasseres langs vegen mest mulig samlet. Samtidig ble turtallet utvidet til 6 t/u.
I 1961 fikk Liv Lappen lån av Postverket til å kjøpe bil til bruk i ruta.
Ruta ble gjort om til bilrute den 1.9.1961. En del utvidelser ble samtidig foretatt, bl.a. til Stuen, Dalby og Nerløs. Rutelengden ble da målt til 38,3 km.
Seinere kom det stadig søknader om utvidelse av ruta, og for å avlaste budet noe, ble det bestemt at det skulle opprette en lokalombæringsrute i Hov sentrum den 1.10.1974.
Liv Lappen ble sykemeldt fra 18.10.1976, og søkte siden om tjenestefri uten lønn med invalidepensjon fra Statens pensjonskasse fra 1.11.1977. Da hun mente at hun ikke lenger var i stand til å gjenoppta tjenesten, søkte hun derfor avskjed fra 1.5.1978. Det er notert at Bjørn Sørum og siden Tove Sørum var vikar i ruta. Under Liv Lappens sykefravær, med virkning fra 1.12.1977, ble ruta gjort om til "rett rute"; dvs. at ruta fikk utgang fra Hov postkontor hvor den også skulle avsluttes. Rutenavnet ble endret til Hov - Klokkarsveen - Lausgarda.
Ruta ble kunngjort ledig fra 1.5.1978. Oddleif Lereng (f. 27.3.1944) ble konstituert fra 1.9.1978.
Da Oddleif Lereng søkte stilling som landpostbud i Hunndalen og ble tilsatt der 1.9.1990, ble ruta på nytt kunngjort ledig.
Magne Hagen som var landpostbud i Ringelia ble tilsatt fra 15.2.1991.
|
|
*** RUTE 1674 LANDHEIM - FLUBERG *** 208529 Etter søknad fra en av oppsitterne i Bergegardene, Hans Lien, ble det allerede i 1902 godkjent opprettet en landpostbudrute mellom Lien og Fluberg poståpneri.
Da Valdresbanen ble åpnet fant oppsitterne ut at de heller ville hente posten på poståpneriet, I stedet for å få posten med landpostbudrute 3 ganger i uka, ville de heller selv hente posten sin daglig i forbindelse med melkelevering.
Ruta kom derfor ikke i gang da.
Først i 1916 ble saken tatt opp igjen, og i brev den 31.5.1917 godkjente Poststyrelsen opprettelse av en søknedaglig rute "..fra Fluberg postaapneri til Landheim, om Granum, Nerby, Bringen, Øverby, Hævop, Lien, Kløvstad, Neregnen og Bilit." Lønna ble fastsatt til 450 kroner årlig.
Ruta ble igangsatt 2.7.1917, og skomaker Peter K. Bratland (f.1869) påtok seg tjenesten som bud. Fra 1.1.1918 ble lønna hevet til 550 kroner årlig, samtidig som ruta skulle gås 4 ganger i uka.
Peter K. Bratland søkte avskjed og sluttet den 13.10.1923. Ruta ble kunngjort ledig, og Karl Johansen Brandsveen (f. 3.12.1881) ble tilsatt fra samme dato.
Like før jul 1945 ble Brandsveen syk, og etter et års sykepermisjon var han fortsatt ikke i stand til å gjenoppta arbeidet, og måtte søke avskjed fra 17.12.1946.
Hans sønn, Oddvar Brandsveen er nevnt som vikar under han sykepermisjon.
Ruta ble kunngjort ledig, og bare Oddvar Brandsveen (f. 17.11.1922) søkte stillingen. Han ble fast tilsatt fra 1.3.1948, samtidig som ruta ble utvidet til Svingvold og bevnevnt: Landheim - Svingvold - Fluberg. I 1958 ble ruta endret og fikk benevnelsen: Kløvstad, Fluberg - Landheim, og fra 1.8.1959 ble ruta lagt om og fikk bevnevnelsen: Fluberg - Vikly - Landheim.
Fra omkring 1830 hadde ruta blitt utført med sykkel, og i 1958 fikk Brandsveen tillatelse til å bruke bil i ruta. Samtidig ble ruta utvidet til 6 turer pr. uke. Først da ruta ble utvidet til Bjørnerud pr. 1.9.1959, ble ruta offisielt klassifisert som bilrute.
Oddvar Brandsveen døde i februar 1985. Ruta ble kunngjort ledig, og Ole Solum (f.25.5.1947) fra Gjøvik postkontor ble tilsatt fra 1.6.1985. I forbindelse med ledighet i ruta ble det også denne gangen foretatt endringer og utvidelser, slik at rutenavnet ble (rute 208529) Fluberg - Vikly - Hasvoldseter.
Da Fluberg postkontor ble lagt ned 1.2.1993 ble ruta overført til Hov postkontor og fikk utgang derfra. Ole Solum fortsatte som landpostbud. Som vikar på lørdager og andre fridager kjører Dag Sørum ruta.
|
|
*** RUTE 1680 LANDÅSBYGDA - ODNES ***
Ruta ble opprettet 1.7.1888 i Fluberg herrded, Søndre Land.
Poståpneren ved Landaasbygden poståpneri, sersjant Peder T. Ambjør hadde kontrakt på postførsel til/fra poståpneriet og dessuten skulle han "saavel paa Tur som paa Retur vil have at tømme en omtrent midtveis mellem begge Postaabnerier anbragt Brevkasse." Godtgjørelsen var fastsatt til "1 - een Krone for hver Tur med retur."
Fra 24. mars 1901 ble det inngått kontrakt med Hans Berntsen Nysæth (f.11.6.1869) om postbefordringen mellom Landaasbygden og Odnes fra 1.4.1901. Han skulle gå "2 gange ugentlig fra Landaasbygden poståpneri til Odnes postaabneri og tillbage." Godtgjørelsen var 200 kroner årlig.
Fra oppsitterne i Vestrumsgrenda v/ Martinius Westrum kom det klage over at posten ble tatt med til poståpneriet i Landåsbygda, men ikke tilbake til dem.
I 1911 ble det bygget en ny vei til Landåsbygda fra Karlsborg. Poståpneren ved Landåsbygda søkte om å få post dit 3 ganger i uka, og oppsitterne i Sedal-Vestrumgrenden søkte om å få en ny landpostrute 4 ganger i uka fra Odnes, da budet begynte å gå den nye veien. Postmesteren i Kristiania anbefalte ovenfor amtmannen i Lillehammer (Kristians amt) at disse to forslagene kunne slås sammen til en, slik at bipostruten ble utvidet til 3 turer om uken med landpostbudtjeneste underveis om Østrønningen og Vestrum.
Departementet godkjente forslaget og fra 1.1.1915 ble ruta utvidet til 3 turer pr. uke, og lønna ble fastsatt til 350 kroner pr. år. I brevet til poståpneren i Landåsbygda den 19.12.1914 står det bl.a.: "Befordreren gaar fra Landaasbygden to, to,lø (nu ti,lø) den gamle vei om Vestrum, Anderstuen, Kjelberg, Østrønningen, Nygaard, Karlsborg til Odnes og tilbake samme vei."
Fra 1.4.1918 ble lønna hevet til 500 kroner årlig.
Hans B. Nyset utførte tjenesten punktlig i ytterligere 20 år, inntil han på høsten 1938 ble sykemeldt, og fra 11. juni 1939 kunne han gå av som landpostbud i henhold til aldersgrenseloven. Han døde den 17. juli 1939.
I forbindelse med ledighet, og dessuten etter påtrykk fra Landåsen turisthotell om bedre postgang, ble det bestemt at ruta skulle nedlegges, og at det skulle opprettet en ny rute (nr. 1681) fra Odnes til Vestrumbygda. Samtidig skulle det opprettes en ny rute med utgang fra Landåsbygda (rute 1683). Posten til og fra Landåsbygda poståpneri skulle sendes som bipost (rute 1682).
Det ble foretatt kunngjøring av stillingene med frist til 10. april 1940, men i forbindelse med krigen brøt ut samtidig i 1940 var det imidlertid vanskelig å få gjennomført denne planen, og postemesteren i Oslo foreslo at den planlagte ordningen ble utsatt inntil videre, og at den gamle landpostbudruten ble utført som tidligere med midlertidig bud. Som vikar er nevnt Ole Ottosen Baklien Nysveen (f.21.11.1906). Det er opplyst at han brukte sykkel i ruta. Fra søkte han om hjelp til å kjøpe motorsykkel, men det var vanskelig å få kjøpt en slik, men i 1848 er det opplyst at han utførte ruta med motorsykkel.
I 1948 tok postmesteren i Oslo opp spørsmålet om fast tilsetting av bud i ruta. Samtidig ble ruta utvidet til 5 turer i uka. Ved kunngjøring var det bare Ole Ottesen Baklien Nysveen som søkte, og han fikk fast ansettelse fra 1.10.1948.
Ruta ble avkortet og benevnt Stenberg - Odnes fra 1.12.1957, da Landåsbygda fikk posten sendt med rutebil fra Gjøvik. Ruta ble lagt om og kjørte såkalt tømmetur strekningen Stenberg - Kronvoll - Odnes, og ombæringstur på retur. Det er opplyst at Ole B. Nysveen seinere brukte bil i ruta.
Den 7.4.1962 døde Ole B. Nysveen. Paul Pettersen (f.10.11.1987)
Asbjørn Sagstuen er notert som vikar fra 1.8.1962.
Fra 1.8.1964 ble ruta avkortet til Andersstuen, og fra 1.11.1964 ble ruta utvidet til Råum fra Kronvold og til Køtte. Ruta ble gjort om til "rett rute"; d.v.s. at budet fikk utgang fra Odnes poståpneri og avsluttet turen der. Rutenavnet ble endret til Odnes - Andersstuen.
Etter kunngjøring ble Asbjørn Sagstuen (f. 31.3.1932) konstituert som nytt landpostbud fra 1.11.1964. Fast tilsetting fikk han fra 1.7.1966. Han brukte motorsykkel, og fra 1.11.1964 ble ruta klassifisert som motorsykkelrute. Fra 1.4.1978 ble ruta klassifisert som bilrute.
Asbjørn Sagstuen var gift med poststyrer Ågot Sagstuen ved Odnes postkontor.
Fra 1.8.1967 ble ruta utvidet på strekningen Odnes - Skøyen og rutenavnet ble endret til Odnes - Andersstuen - Skøyen. Asbjørn Sagsstuen hadde tjenestefrihet u/l m/uførepensjon fra 1.3.1994, og slutteet 1.3.1996
Rute 208530: Anita Andersen fra Hov var tilsatt som vikar fra 15.4.1994 Hans Bilitt kjørte ruta som kombinert poststyrer og landpostbud. Seinere ble han tilsatt ved Dokka postkontor og ruta ble kjørt av Randi Rognstad som kombinert poststyrer/landpostbud
|
|
Rute 1670 Ringelia (Landpostbudrute) Fra Ringelia går landpostbudrute nr 208602 (1670). Tidl. Rutenavn: Ringelia – Rundtom
Magnus Johanstuen var landpostbud i ruta Sarastuen - Rundtom. Hans svigersønn, Bjørn Bergseng (f. 21.3.1921) nevnt fra 1933. En annen rute gikk sørover til Myhre. her var Nils Struksnæs landpostbud.
Rutene ble slått sammen til en rute etter at Nils Struksnæs sluttet. Bjørn Bergseng kjørte da hele ruta. Han sluttet i 1968 etter å ha brakt ut posten i 35 år. Han sønn Bjørn Magne Bergseng var vikar fra 1964 til 1.7.1988
Magne Hagen var landpostbud i tiden 15.6.1988 - 14.2.1991. Da ble han tilsatt ved Hov postkontor.
Førstepostbetjent Roy Engelund (f. 13.05.1957) fra Transportavdelingen i Oslo tilsatt som landpostbud 1.8.1991 til 15.2.1992
Han ble tilsatt som landpostbud ved Bjoneroa den 1.1.1992.
Sigmund Dalen, som tidligere hadde bestyrt Mobil-stasjonen på Vestsida var vikar en tid fra 16.2.1992 til 1.3.1993.
Postbetjent Anita Andersen fra Hov tilsatt 1.6.1992. Hun hadde samtidig fødselspermisjon, og utførte ikke tjeneste i ruta. Sigmund Dalen var fortsatt vikar.
Stillingen som poststyrer ble kombinert med tjenesten i landpostruta fra 1.3.1993
Kombinert poststyrer og landpostbud Kari Nydal utførte da ruta en tid inntil postkontoret ble lagt ned 1.3.1993. Samtidig ble ruta inndratt, og området ble betjent av en ny rute fra Hov (208528). Kari Nydal fortsatte i den nye ruta.
|
Andre ruter:
|
1650 Rute Trevatn - Landheim - Solås 1650 Trevatn - Skogstad - Solås Opprettet 16.5.1955
Våren 1954 ble det søkt om å få opprettet en landpostbudrute i Søndre Østbygda. Året etter godkjente distriktssjefen i 2. postdistrikt oppretting av landpostbudrute nr. 1650 Trevatn - Skogstad - Solås. I godkjenningen skrev distriktssjefen til postmesteren i Gjøvik bl.a.:
"Ruten må ikke settes i gang før de interesserte etter deres anvaisning og i samsvar med postkasseloven har satt opp postkasser ved vegen der budet passerer. Dette bes bekreftet. jeg ber Dem påse at antall stopp så vidt mulig blir begrenset."
Ruta ble satt i gang 16.5.1955, og var 16,1 km. Den ble utført med sykkel 4 ganger i uka. Rutedager var mandag, onsdag, torsdag og lørdag. Som landpostbud ble ansatt småbruker Hans Sveen, som da var 55 år.
Hans Sveen var født 29.1.1899 i Søndre Land. Han var bosatt og drev småbruket "Granvoll", som lå ca 2 km fra Trevatn st.
Fra 1.5.1957 ble ruta ført over til det nye regulativet. Samtidig ble ruta gjort om til "rett" rute. d.v.s. at budet møtte og sluttet ved Trevatn poståpneri. I retning mot Fall ble den utvidet til Landheim, og rutenavnet ble endret til Trevatn - Landheim - Solås.
Samme året søkte Norges Røde Kors om å få landpostbudruten utvidet til Wolla gård, som var et rekonvalesenthjem. Søknaden ble avslått, men som et plaster på såret ble antall turer utvidet fra 4 til 5 fra 1.8.1957. Ruta gikk da mandag, tirsdag, onsdag, fredag og lørdag.
Fra 1.7.1959 ble ruta utført 6 ganger i uka.
I 1959 ble søknaden om utvidelse til Wolla gård tatt opp igjen, og ruta ble da utvidet dit fra 1.5.1960.
I en innberetning fra rutekontroll den 18. 8.1960 skriver kontrolløren fra 2. postdistrikt bl.a.:
"Arbeidsforholdene for landpostbudet er ikke gode ved Trevatn poståpneri. Han sorterer nå posten i en meget uhensiktsmessig reol som er plassert så høyt oppe på veggen at det er vanskelig å rekke opp i de øverste hyllene. Etter min mening bør så vidt mulig budet få budbord med reol. Det er imidlertid noe dårlig plass i poståpnerilokalene. Poståpneren mente imidlertid at det kunne skaffes plass for en reol dersom NSB ville gå med på å ta ut en ovn som ikke blir brukt. Jeg mener også at budet bør utstyres med 2 sykkelvesker i stedet for den ryggsekken han nå bruker til å bære posten i."
I forbindelse med utvidelsen ble ruta plassert i lønnsklasse 15, og Hans Sveen ble fra samme dato (1.5.1960) offentlig tjenestemann.
Landpostbud Hans Sveen sluttet etter oppnådd aldersgrense den 31.1.1967, men stillingen ble holdt åpen i påvente av en omlegging av postordningen i området.
Områdeplanen gikk ut på å slå sammen rute nr 1669 og 1650 til en bilene rute med utgang fra Reinsvoll. Planen førte imidlertid til sterke protester fra befolkningen i området og situasjonen var en tid temmelig fastlåst. Rent følelsesmessig spilte det en viss rolle at postadressen ville bli Reinsvoll, som lå i en annen kommune. Etter almannamøte lykkes det til slutt å få en av aksjonslederne til å innse at en bilene landpostbudrute ville ble tilfredsstillende for de alle fleste oppsitterne.
Områdeplanen ble gjennomført 1.1.1969 og ruta ble lagt om i forbindelse med dette slik det var forutsatt i planen.
|
|
1665 Bjoneroen - Ringelien
Nils Struksnes (nevnt 1930) Ruta slått sammen med rute 1670 Ringelia - Rundtom
|
|
1671 Runddtom - Dokka Tidl. rutenavn: Fluberg - Nes - Nordraak Fluberg - Nes - Rundtom (1938) Rundtom – Fluberg
Ruta opprettet 1.2.1917.
Allerede i 1913 ble det søkt om å få opprettet en søknedaglig landpostbudrute på strekningen Fluberg om Nes - Nordraak - Rundtom. Rutelengden var oppgitt til 19 km. Det var 39 faste bosteder med ca 138 voksne personer som ville få nytte av ruta. Både nord for Nes og sør for Rundtom var det allerede etablert landpostbudruter. Søknaden ble avslått da departementet fant at den beregnede utgift kr. 300.- årlig var for stor i forhold til innbyggerantallet.
På vårparten 1914 tok postmesteren i Kristiania opp saken på nytt. Poståpneren i Fluberg ble bedt om å undersøke om det var mulig å få ruta utført for en rimeligere godtgjørelse.
Heller ikke dette året ble søknaden imøtekommet.
Året etter, i 1915 ble det undersøkt om det var mulig å forlenge rute 1675 Odnes - Lindal til Septun, og at rute 1670 Ringelia - Rundtom ble forlenget til Nordraak, men dette ble dyrere og bød på praktiske problemer. I søknaden anførte postmesteren i Kristiania bl.a. "Opsidderne finder sig uretfærdig behandlet av postvæsenet, ved at de negtes landpostbudrute, naar saadan er igangsat baade nordenfor og dendenfor dette strøk. Dertil kommer at de har en særlig tungvindt adkomst over fjorden til posthuset."
Søknaden ble denne gang innvilget, og fra 1.1.1917, eller snarest deretter kunne det settes i gang en landpostbudrute på strekningen 3 ganger i uka. Ruta fikk betegnelsen nr. 1671 Fluberg postaapneri om Nes - Nordraak - Rundtom, og kom i virksomhet 1.2.1917.
Skomaker Emil Bekkelien, Slettebakken, Fluberg (31 år - f. 14.6.1885) ble antatt som landpostbud med 400 kroner i årlig lønn.
Fra 1.12.1919 ble ruta utvidet til søknedaglig og lønna ble fastsatt til kr. 900.- årlig + kr. 150.- til beklædning.
1931 søkte Bekkeli om å få kjøpt en sykkel på avbetaling gjennom Postverket til bruk i ruta. Seinere er det notert at ruta gikk 4 turer i uka og fra 1.6.1938 gikk ruta 5 turer i uka.
Emil Bekkeli ble tilstått tjenestefrihet uten lønn på grunn av sykdom fra 21.10.1948 og gikk over på invalidepensjon, og fra 21.10.1949 søkte han avskjed etter 32 års tjeneste som landpostbud.
Stillingen som landpostbud ble kunngjort ledig, og bare sønnen, John Bekkeli (f. 1.11.1913) meldte seg som søker. han hadde vært vikar for faren siden høsten 1948. Han ble ansatt fra 1.7.1951.
Om sommeren og høsten når det var mulig bruke Bekkeli robåt mellom Fluberg og Vilberg. Den tid som isen var usikker her pleide han å ta seg over fjorden andre steder, f. eks. ved Nordråk.
Ruta ble ført over til det nye landpostbudregulativet fra 1.10.1957. Dette innebar bl.a. at avstikkere/gangveier skulle sløyfes. Oppsitterne skulle sette opp brevkasse ved hovedvegen, der ruta gikk. Fra samme dato ble ruta kalt Rundtom - Fluberg.
Ruta var 19,2 km og klassifisert som sykkelrute som gikk 5 ganger i uka. Over Randsfjorden måtte Bekkeli bruke robåt.
I forbindelse med ledighet i rute 1675 ble det fremmet et forlag om å slå sammen rute 1675 med rute 1671 til en bilende rute. John Bekkeli var imidlertid i tvil om han turde påta seg en så stor bilende rute. Han hadde da ikke førerkort, og måtte ta opplæring ved kjøreskole i Gjøvik. Denne kjøringen kunne bare skje den ene dagen Bekkeli ikke kjørte rute, og det tok derfor lang tid før sertifikat var i orden.
I mellomtiden ble det foretatt en undersøkelse blant oppsitterne om hvordan de stilte seg i spørsmålet om å endre postadressen til Dokka.
John Bekkeli fikk lån til kjøp av bil gjennom Postverket. Han kjøpte en Commer Cob varevogn, reg.nr. E-27871.
Fra 1.11.1960 ble ruta utvidet til 6 turer i uka og slått sammen med rute 1675 Viker - Dokka til en bilende rute, og rutenavnet ble samtidig endret til 1671 Rundtom - Dokka. Rutelengden var da 43,8 km. Oppsitterne i ruta måtte endre postasdressen til Dokka. Ruta fikk nr 208527 Rundtom – Dokka
John Bekkeli sluttet 1.2.1981 og ruta ble kunngjort ledig.
Håkon M. Gulbrandsen fra Gjøvik ble ansatt som landpostbud 1.4.1981. Gulbrandsen flyttet til Oslo og Karin Strømsjorde Øyhus ansatt som landpostbud i ruta fra 1.8.1996.
Ruta lagt om fra .1999 og oppsitterne i Søndre Land kommune fikk fra samme dato posten fra Hov med landpostbudrute 208602.
|
|
***LANDPOSTBUDRUTE 1673***
MOSÆTER - FALL
I Østbygden fra Fall st. ble det i 1912 søkt om å få opprettet et landpostbudrute på strekningen Mosæteren - Fald. Ruta ville ble omtrent 20 km og det var 20 bosteder med 184 personer som soknet til ruta. I søknaden var det ønsket 3 turer pr. uke. Årlige utgifter ble anslått å beløpe seg til kr. 312.- Ruta ble foreslått igangsatt fra 1.7.1913 og "...jeg ber bemerket at stortinget ved behandling av siste postbudget bad særlig tilgodeset kravene fra "de mere avsides liggende og i postalt henseende mest tilsidesatte distrikter"."
Ved en reise for å gjøre seg kjent i området anfører postmesteren i Kristiania bl.a.: "Etter nu at ha gjort mig kjendt i dette strøk, maa jeg sterkt fremholde ønskeligheten av at man hjelper denne grænd til postgang. Den ligger avsides og høit oppe, skilt fra Fald postaabneri ve en veistrækning paa 6-8 km gjennem skog. Omfatter brukene Amsrud, Aalterud, Fuglerud, Sveen, Kinnslien (2), Aannerud (2), Gudmundsrud, Trætbakken, Mosæter, Sollien, Bæk (2), samt flere plasser og skolehus - Egen skolekrets."
Det ble foretatt kunngjøring etter et eventuelt bud, bl.a. ved oppslag på Fuglerud. Ole Bækkelien ga tilbud om 350 kroner årlig. Departementet mente at dette var for dyrt, og ba postmesteren innhente tilbud på 2 turer pr. uke.
Blant de som ga anbud var Hjalmar O. Mosæter som tilbød seg å gå ruta 2 ganger i uka for 300 kroner årlig i 3 år.
Departementet godkjente dette tilbudet, og fra 1.10.1913 ble rute 1673 Mosæter - Fall igangsatt.
Hjalmar O. Mosæter (18 år) be antatt som landpostbud fra samme dato.
I 1914 forelå det en søknad om å utvide rute til 3 alternativ 4 turer i uka samtidig som budet skulle gå til Bæk. Budet ble forespurt om hvor meget han måtte ha i tillegg for en slik utvidelse. Mosæter krevde 810 kroner for 4 turer og 550 for 3 turer. Da postmesteren i Kristiania mente at dette var for høyt gikk Mosæter med på å redusere tilbudene til hhv. 657 og 450 kroner.
Departementet sluttet seg til postmesterens skriv og fant at man ikke kunne gå med på den foreslåtte utvidelsen eller forlengelse av ruta.
Handelsmann H. P. Lomsdalen på Fuglerud var sterkt misfornøyd med resultat, og krevde å få et ord med i laget. Saken ble tatt opp igjen og ved fornyet kunngjøring kom det inn anbud fra Martin Aannerud og Nils M. Kungslien.
Departementet gikk da med på utvide ruta til 4 turer i uka for kr. 400.- årlig. "..idet forutsættes at Fuglerudsveen udgaar av ruten". Det viste seg at ingen ville gå ruta likevel for denne betalingen, og Mosæter ble forespurt om han ville fortsette å gå ruta 3 turer i uka for 400 kroner årlig. Dette var han ikke villig til og med virkning fra 1.7.1916 sa derfor H. Mosæter opp stillingen som landpostbud. Stillingen ble kunngjort ledig på nytt med 3 turer pr uke og 400 kroner i årlig lønn.
Denne gangen kom det anbud fra Sigurd Pedersen Hagen som var villig til å binde seg for 2 år, og samtidig fikk poståpneren i Fald tak i broren til Hjalmar, Sigurd Olsen Mosæter (f. 3.3.1901) som var villig til å gå med posten for 400 kroner pr. år i 3 år.
Straks etter kom det brev fra Sigurd Pedersen Hagen om at også han kunne binde seg for 3 år.
Sigurd O. Mosæter var bare 16½ år, og var litt for ung til å komme i betraktning. Da opplyste Hjalmar O. Mosæter at han i tilfelle kunne fortsette ett år til ved å utføre ruta 3 turer i uka og samtidig betjene Fuglerudsveen. Sigurd P. Hagen ble heller ikke anbefalt av poståpneren i Fald.
Enden på saka ble til at Hjalmar O. Mosæter fortsatte som bud med 400 kroner i årlig lønn, samtidig som ruta ble utvidet til 3 turer pr. uke fra 1.9.1917. Han gikk tirsdag, torsdag og lørdag.
Hjalmar Mosæter sa opp stillingen med virkning fra 1.10.1918 da han ikke straks fikk innvilget en søknad om lønnsforhøyelse Ruta ble derfor kunngjort ledig. Som eneste søker meldte broren, Sigurd O. Mosæter seg til stillingen, og han ble antatt som landpostbud i ruta fra 1.10.1918.
I møte den 16. februar 1920 anbefalte herredstyret i Søndre Land at ruta ble utvidet til søknedaglig. Søknaden ble stilt i bero, da landpostbudet krevde alt for høy betaling for en slik utvidelse.
I brev den 18.5.1920 sa Sigurd Mosæter opp stillingen med virkning fra 15. 8.1920. Ruta ble kunngjort ledig, men det meldte seg ingen søkere.
Ruta ble derfor meldt nedlagt med virkning fra 15.8.1920. Gjennom Lensmannen i Søndre Land fikk man tak i en person, Hans Petter Aalterudhaugen (Haugen), som var 60 år, tidligere skogsarbeider. Han ble konstituert fra 1.12.1920.
I brev den 8.4.1922 søkte han om å få slippe postruta og la sin datter Laura Petersdatter Aalterudhaugen få utføre den i sitt sted. Postsmesteren i Jevnaker, som da var overordnet postkontor, foreslo at Hans Petter Haugen ble meddelt avskjed, og at Laura Aalterudhaugen i tilfelle ble ansatt som nytt landpostbud. Hun fikk ansettelse uten kunngjøring fra 1.7.1920. På grunn av fremtidig giftemål sa Laura Haugen opp stillingen som landpostbud med virkning fra 1.2.1828. Hun anbefalte sin bror Helmer Haugen (f. 9.11.1907) som nytt landpostbud. Hun ønsket å slutte allerede ved årskiftet og ba om at broren kunne overta landpostbudruta allerede fra da av.
Helmer Haugen ble etter dette antatt som landpostbud med 600 kroner i årlig godtgjørelse. Ruta ble utført 3 ganger i uka. Det forelå da en søknad om daglig postombæring i ruta. Denne søknaden kunne ikke imøtekommes på grunn av liten postmengde.
Det ble som følge av nytt regulativ inngått ny kontrakt med Helmer Haugen fra 1.7.1928 med 750.- kroner i årlig lønn. Ruta var gående, 20 km. Sykkel kunne benyttes ca 6 km. Om vinteren benyttet budet ski.
I 1931 ble ruta adminsistrativ overflyttet fra Jevnaker til Oslo postkontors distrikt.
Helmer Haugen sa opp stillingen som landpostbud fra 1.1.1943. Det var vanskelig med vikarer, og Haugen fikk utsettelse til 1.4.1943 med å slutte. Einar Snekkerhaugen var vikar fra 1.6.1943. Fra 1.10.1943 søkte han om å få slutte. Ole B. Mosæther var villig til å overta som vikar fra 6.10.1943. Han fortsatte som bud en tid med kr. 7.00 pr tur som betaling.
I forbindelse med befaring 24.8.1946 ble det foreslått at at ruta ble benevnt Hanerud - Mosæter - Fall, og at ruta ble kunngjort ledig som sykkelrute, 3 t/u. Ruta ble kunngjort ledig.
Ole B. Mosæther (f. 10.5.1902) som var eneste søker, ble ansatt fra 1.1.1947.
Ved lønnsreguleringen pr. 1.9.1947 ble ruta igjen vurdert som gående og sykkelgodtgjørelsen falt bort.
Fra 1.7.1956 ble ruta utvidet til 4 turer i uka.
Ruta ble ført over til nytt landpostbudregulativ fra 1.10.1957. Dette medførte bla. at alle avstikkere/sideveier skulle sløyfes. Det ble derfor gjort en del endringer i traseen. Dette medførte klager fra en del oppsittere som var misfornøyde med den nye ordningen. På grunn av behandlingen av klagene, og det tok litt tid før alle brevkasser var på plass, ble ordningen først satt i virksomhet fra 21.10.1957. Ruta ble imidlertid utvidet fra 3 til 4 turer pr år fra samme dato og rutenavnet fastsatt til 1673 Honerud - Fall.
Fra 1.1.1968 ble det godtkjent at ruta kunne utvides fra 4 til 6 turer i uka, og gleden i bygda var stor. Landpostbud Ole Mosæther ble fra samme dato offentlig tjenestemann, og medlem i Statens pensjonskasse.
Ruta ble fortsatt utført som "bakvendt rute"; dvs at ruta startet og sluttet ved budet hjem.
Den 3.1.1972 flyttet Fall poståpneri fra jernbanestasjonen til nye lokaler til nye lokaler "mer sentralt i bygda" i nytt forretningsbygg som Georg Sørhagen hadde satt opp.
Landpostbud Ole B. Mosæter, eller "Ole Post" som han ble kalt i bygda, fylte 70 år den 10. mai 1972. Han sluttet imidlertid den 1.5.1972. Fra samme dato ble ruta slått sammen med rute 1669.
|
|
***LANDPOSTBUDRUTE 1675*** ODNÆS - VIKER - LINDALEN
Den 3. april 1902 forelå det en søknad fra postmesteren i Kristiania om opprettelse av en landpostbudrute på strekningen Odnes - Viker og Lindalen. Ruta ville betjene følgende gårder: Viker, Lillerøen, Storerøen, Vikersveen, Voldheim, Rostad, Midthaug, Tranberg, nedre Våtsveen, Øvre Våtsveen og Lindalen med tilhørende plasser.
Ruta var oppgitt til å være 11 km lang. 11 matrikulerte bruk og 40 husmannsplasser med tilsammen 400 mennersker bodde i området.
Det ble anslått en utgift på kr. 275.- for en søknedaglig rute.
Søknaden ble ikke imøtekommet av Poststyrelsen av budsjettmessige hensyn.
Februar 1906 ble forslaget sendt inn på nytt, og Poststyrelsen godkjente da forslaget om opprettelse av en 4 ganger i uken landpostbudrute mellom Odnes poståpneri samt Lille Røen og Lindalen.
Som landpostbud ble Agnete Bakken (45 år) antatt med 225.- kroner årlig i lønn.
Agnete Bakken sa opp stillingen da arbeidet var alt for anstrengende for henne med virkning fra 1.4.1909. Stillingen ble kunngjort ledig, og Mina Odnessveen var eneste ansøker. Hun var for ung, bare 16½ år. Agnete Bakken hadde imidlertid i kontrakten bundet seg til stillingen til 1.7.1910, og da man ikke fikk stillingen tilfredsstillende besatt, kunne hun ikke løses fra sin forpliktelse.
Agnete Bakken oppfylte kontrakten, men ønsket å slutte pr. 1.7.1910. Stillingen ble kunngjort ledig igjen, og det meldte seg denne gangen ingen søkere. Agnete Bakken forlagte 416 kroner året (kr. 2 pr tur). Postmesteren i Kristiania ville ikke akseptere denne betalingen, og skrev at dersom det ikke var mulig å få noen rimeligere, ville ruten bli lagt ned.
Elise Eriksen Mikkelstuen (24 år), adr. Buskum pr. Lena, var villig til å påta seg ruta for 275.- pr. år. Poststyrelsen godkjente tilbudet og hun ble antatt fra 1.7.1910.
Elise E. Mikkelstuen ble syk og sa opp stillingen med virkning fra 1.10.1912. I oppsigelsestiden, fra 1.7.1912 utførte Magna Rostad tjenesten som vikar fram til 30.9.1912. I mellomtiden ble ruta kunngjort ledig. Mina Odnessveen, som tidligere hadde søkt på stillingen (se overfor), meldte seg også denne gangen, men hun krevde 300.- kroner årlig i lønn. Poststyrelsen aksepterte kravet, og fra 1.10.1912 ble hun ansatt som landpostbud i ruta.
Mina Odnessveen søkte avskjed fra stillingen på grunn av giftemål allerede i sepstember 1913. I hennes sted ble Magna Rostad (19 år) konstituert som nytt landpostbud fra 1.10.1913.
Magna Rostad meldte gjennom poståpneren i Odnes den 19.2.1914 at hun ikke ønsket å fortsette som landpostbud, da hun var plaget av giktfeber, og kunner derfor ikke bli våt på bena. Hun ønsket å slutte 1.4.1914.
Poståpneren forsøkte å få tak i nytt bud. Skredder Hans Nordby var villig til å overta, men han krevde høyere betaling. Det ble derfor kunngjort etter nytt bud. Det var bare en søker som da meldte seg. Husmann Erik Fredrikstuen ga anbud på 425.- pr. år - 4 ganger i uka bindende i 3 år. han begynte den 6.4.1914.
Skogeier Olav Røen søkte i 1920 om å få posten søknedaglig. For dette krevde Erik Fredrikstuen 900 kroner pr år samt dyrtidstillegg og bekledningstillegg. Poststyrelsen gikk med på kravet, og fra 1.12.1921 ble ruta utvidet til søknedaglig.
Departementet bestemte imidlertid i henhold til Sparekomiteens forslag at ruta skulle innskrenkes til 5 turer i uka fra 1.7.1925.
Etter oppnådd aldersgrense, 70 år den 28.1.1937, søkte Erik Fredrikstuen avskjed fra og med 29. januar 1937.
Sønnen, Ole Fredrikstuen var vikar. Stillingen ble kunngjort ledig og det kom inn 9 søknader til stillingen. Ole Eriksen Fredrikstuen ( 29 år f. 13.1.1908) ble ansatt som nytt bud den 1.8.1937.
Etter krigen kom det ønsker om å gjenoppta ruta mellom Odnes og Skøien som var nedlagt av sparehensyn i 1925.
Etter at saken hadde blitt utredet gikk Poststyret med på at ruta ble endret slik fra 1.8.1948: Fra Viker - Lindalen - Åvella - (ferge over Dokka) - Skøien - Odnes poståpneri med retur samme vei. Ruta skulle fortsatt gå 5 turer i uka. Budet ble tilstått kr. 100.- i året til båthold. Nytt rutenavn ble 1675 Viker - Lindalen - Skøien - Odnes.
I 1952 ble det gjennom herredstyret i Fluberg søkt om å få ruta utvidet til søknedaglig postomæring. Poststyret mente at det var for lite post, og at en utvidelse ville bli forholdsvis kostbar. Foranlediget av en henvendelse fra o.r.sakfører Viker på Viker gård ble det foretatt undersøkelser om det var mulig å få lagt ruta slik at den fikk utgang fra Dokka. Årsaken hadde sammenheng med at det var bygget bro over Dokka-elva og folk på vestsiden av Randsfjorden tok heller bussen til Dokka enn båten over til Odnes. Med Odnes som postadresse måtte man likevel dit for å hente pakker o.l., og mange synes at dette ble tungvindt.
Forslaget berørte også rute 1697 Bjerke - Dokka som betjente den nordlige delen på øst- og vestsiden av Dokka/Randsfjorden. Denne ruta måtte i tilfelle kjøre strekningen Dokka - Odnes.
Poststyret godkjente forslaget i brev av 20. mai 1954 til distriktssjefen i 2 postdistrikt. På grunn av protester fra oppsitterne - både på øst- og vestsiden av Randsfjorden ble gjennomføringen stilt i bero inntil videre.
Etter at Poststyret hadde gått med på at begge rutene kunne utføres søknedaglig ble endringene gjennomført fra 6.12.1954.
Nytt rutenavn ble 1675 Viker - Dokka.
Den 12. april var Ole Fredrikstuen utsatt for en bilulykke, og ble sykemeldt. Det viste seg at han hadde promille, og ble siktet for kjøring av bil i beruset tilstand.
Han ble dømt for overtredelse av motorvognloven til fengsel i 36 dager. Dagen etter at dommen var falt , den 11.7.1959, ble Ole Fredriksstuen borte under fiske på Randsfjorden. Letingen etter ham ga ingen resultat, men det ble antatt at han hadde druknet.
Fra 1.11.1960 ble ruta utvidet til 6 turer i uka og slått sammen med rute 1671 Rundtom - Fluberg til en bilende rute, og rutenavnet ble samtidig endret til 1671 Rundtom - Dokka. Rutelengden var da 43,8 km.
|
|
***LANDPOSTBUDRUTE 1676 ODNES - SKØIEN - KARLSBORG
Erik Fredrikstuen var landpostbud. i ruta Odnes - Lindalen.
1917 forelå det søknad fra Oliver Otterdal m.fl.i Tranlien om utvidelse til søknedaglig postgang.
Ruta var 11 km lang t/r og ble utført 4 ganger ukentlig. Budet lønn var 425,. kroner årlig. For søknedaglig befordring krevde han 725.- kroner. 60 bruk og 244 voksne hadde nytte av ruten, deriblandt 2 handelsforretninger og et skredderverksted.
Departementet kunne ikke anbefale utvidelsen.
Året etter, 1918 kom det et tilbud fra Olav Røen m.fl. om å betale differansen, dersom ruta ble utvidet til 6 turer i uka. Postmesteren i Kristiania hadde ikke noe å bemerke til dette, og ruta ble utvidet fra 1.7.1918.
Omtrent samtidig kom et også en søknad om å utvide rute til også å omfatte Skøien og Nordby. Postmesteren mente at det var noe uheldig å ha et bud som gikk både på østsiden og vestsiden av Randsfjorden, og mente at man burde skille ut som egen rute strekningen Odnes - Skøien og kanskje lengere nordover mot Dokka. Samme rute kunne samtidig gå sørover f. eks. til Karlsborg.
Det var flere som gikk inn for postmesterns forslag. Et tilbud fra Anne Torgersen på kr. 500.- årlig + dyrtidstillegg og bekledningstillegg ble innhentet. Hun måtte seinere trekke seg.
Olav Røen i ruta på vestsiden protesterte mot dette forslaget hvis det gikk på bekostning av søknedaglig rute på strekningen Odnes - Viker - Lindalen.
Rute 1676 Odnes - Skøien - Karlsborg ble etter dette opprettet 1.8.1920. Ruta ble kunngjort ledig. Det kom inn 2 søknader og Karen Korslund (26 år - f. 9.11.1893) ble ansatt. Tilsettingen skjedde så sent at ruta ikke kom i gang før 1. september 1920.
Karen Korslund ble konstituert som poståpner ved Fluberg poståpner fra 15.12.1922, og sa opp stillingen som landpostbud. Under ledigheten fungterte Arne Walle som vikar.
Stillingen som landpostbud ble kunngjort ledig. Det kom inn 5 søknader, og Alfred Johansen Sagbakken (19 år -f.10.1.1904) ble anbefalt og tilsatt. Da lensmannen mente at ruta var så kort at den kunne legges nes ble saken sendt Handelsdepartementet til avgjørelse. Departementet hadde ingen merknader til at Alfred J. Sagbakken ble ansatt fra 1.4.1923.
Den 28 mars 1925 skrev postmesteren i Oslo til poståpneren i Odnes og lensmannen i Fluberg at Departementet, overensstemmende med Sparekomiteens forslag, hadde fattet bestemmelse om at rute 1676 Odnes - Skøyen - Karlsborg skulle nedlegges fra 1.10.1925.
Alfred J. Sagbakken ble sagt opp og ruta lagt ned fra samme dato.
|
|
1676: Hov - Fluberg Opprettet 1.12.1956. I møte den 20. juni 1955 behandlet kommunestyret for Søndre Land et forslag om å opprette en ny landpostbudrute på strekningen Fluberg - Bjørnerud - Hov i Land.
Kontraktør Vestre Toten og Land bilruter A/L (Kontrakt)
Ruta ble satt i gang den 1.12.1956. Sjåføren på rutebilen skulle hente posten på poståpneriet og levere den til følgende 3 stoppesteder på strekningen Hov - Nerløs: Moe, Minne og Nerløs.
Det var også noen oppsitterere som hadde Fluberg som postadresse på strekkingen Fluberg - Ersrud. Strekningen Ersrud - Nærløs hadde postadresse Bjørnerud.
Utvekslingen mellom Fluberg poståpneri og rutebilen var tenkt ordnet slik at landpostbudet leverte ferdig sortert post til sjåføren som hadde holde-/snuplass ved Svingvoll. Det var her følgende leveringssteder: Stensrud - Kanten - Nysethovergangen - Steen - Ersrud.
Landpostbudet kjørte bare 5 dager i uka, slik at postgangen på strekningen Fluberg - Ersrud kunne bare bli 5 dager i uka.
Fra 1.9.1959 ble landpostbudrute 1674 Kløvstad - Fluberg - landheim utvidet til Bjørnerud. Strekningen Fluberg - Ersrud opphørte fra samme dato.
Rutebilselskapet forlangte forholdsvis mye for å betjente de 3 resterende stoppestedene, og det ble da foreslått å utvide rute 1674 til Nerløs. Oppsitterne måtte da forandre postadressen til Fluberg. Dette gikk oppsitterne i mot. Rutbilselskapet tilbød seg etter fornyet henvendelse å kasselegge posten for 300 kroner året. Rutenavnet ble endret til Hov - Nærløs fra 1.9.1959.
|