LANDPOSTBUDRUTER I ØYSTRE SLIDRE

I 1950 foreslå det en søknad fra oppsitterne i Øvrebygden om landpostbudrute. Det var ca 50 husstander eller 150 voksne mennesker som i tilfelle ville få nytte av ruta. Bl.a. var det 1 kjøpmann, 1 bakeri og 2 kafeer.

Ved befaring av området kom man til at ruta i tilfelle ville bli 7.8 km t/r.

Poststyret godkjente forslaget til rute som skulle gå 3 ganger pr. uke (ti-to-lø).

Ruta ble lyst ledig, men det meldte seg ingen søkere. Ny kunngjøring ble foretatt, og denne gangen var det 3 som søkte.

Knut Knutsen Kolstadbakken (f. 10.7.1937) som var 18 år ble ansatt fra 1.10.1952.

Fra samme dato ble ruta satt i gang.

Fra 1.3.1957 ble ruta ført over til det nye regulativet og klassifisert som sykkelrute. I forbindelse med klassifiseringen kom det fram at Knut Kolstadbakken hadde utført ruta som sen "bakvendt" rute. Han ble straks pålagt å utføre ruta slik den var bestemt, med utgang og tilbakekomst til Kollstad poståpneri.

Turtallet i ruta ble utvidet til 4 turer i uka fra 1.9.1958. Samtidig ble det foretatt en utvidelse til Lineikrehagen.

Fra 1.8.1961 ble det foretatt ytterligere utvidelse fra Olstadsvingen til Rødningene (Skiferbruddet). Samtidig ble turtallet utvidet fra 4 til 5 t/u. (-on)

I 1964 ble det åpnet en ny vei på om Tvenge - Brenden til Bakken og foreslått utvidet/lagt om denne strekningen. Ruta ble klassifisert som sykkelrute med 5 turer i uka.

Den 1.7.1969 ble ruta utvidet fra 5 til 6 t/u. Rutelengden ble da oppgitt til 15,1 km.

Den 1.9.1972 ble ruta utvidet til Hoviosen - Brenden - Tvenge, og gjort om til mopedrute i forb. med omr.plan for Ø. Slidre.

Fra 1.4.1973 ble ruta utvidet til Hovi, Melby og Linei kro.

I 1976 ble ruta lagt noe om og gjort om til bilende rute.

Rutenavnet ble endret den 1.5.1975 til Rogne - Øverbygdi, og

fra 1.6.1976 til Rogne - Øverbygdi - Rudi.

Til toppen av siden

208558 Kollstad

Rute 1785 Kollstad - Ingemoen - Vestlund

(208558)

(Opprettet 1.6.1903)

Kollstad - Rudi. 18 km

Kollstad - Rudi - Moen

Kollstad - Ingemoen - Vestlund

Vestlund - Kollstad - Ingemoen

Kollstad - Volbu - Ingemoen

45,6 km bil fra 1.11.1969

Kollstad (Østre Slidre - Rogndokken - Rudi (nevnt 1918)

Kollstad - Vestsida, 3 g/u (ti-to-lø)

Rogne - Volbu - Rudi

Landpostbud E. Rudi med 400 kr. i årlig lønn (1918) seninere er nevnt 630.- kroner pr. år.

Utvidet til 4 t/u fra 1.1.1957 da Rudi brh. ble lagt ned.

Ola E. Rudi (f. 29.6.1899) ble ansatt som landpostbud 16.7.1942.

Ruta ble utvidet fra 4 til 5 turer pr. uke den 7.7.1960. Samtidig ble ruta utvidet på strekningen Velta - Tunstad (ved Rogne skule). Ruta var da sykkelrute.

Ordfører Kjnut Bjørnstad, Kollstad tok i 1964 opp spørsmålet om ytterligere utvidelse av turtallet i ruta.

Ola E. Rudi søkte om avskjed fra stillingen som landpostbud fra 1.10.1966 på grunn av sviktende helbred. Det viste seg vanskelig å få vikar i ruta, og Ola E. Rudi fortsatte til 15.10.1966. Fra 16.10.1996 var Ivar Rudi, Kollstad (f. 25.12.1929) vikar inntil videre.

Ola E. Rudi døde 31.3.1968.

I forbindelse med ledighet i ruta tok postmesteren i Fagernes opp spørsmålet om en bedre postordning i hele området ved Volbufjorden. Han foreslo en søknedaglig landpostbudrute fra Kollstad - langs riksvegen til Rogne - derfra til postmottakerne som har Rogne som adresse - Rogne Øverbygd - videre langs riksvegen til krysset ved Løken bru - langs vegen til Volbu poståpneri - til posttmottakerne som har Volbu som adresse - Volbu Øverbygd - til Nyhagebråten - langs vestsida av Volbufjorden til Vestlund og videre til Ingemoen - om Velta og tilbake til Kollstad. Som nytt nytt rutenavn foreslo han: KOLLSTAD - VOLBU - INGEMOEN. Rutelengden ville bli 31,0 km.

Planen innbefattet også nedlegging av landpostbudrute 1787 så snart som budet i denne ruta sluttet. Det viste seg at omleggingen ble for kostbar, og man vurderte da nedlegging av Rogne i Valdres poståpneri.

Poståpner Ivar Rogne ble forespurt om han var villig til enten å overta som landpostbud i den nye ruta, eller overta den ledige stillingen som poståpner ved Volbu. Et tredje alternativ var å utbetale ham ventepenger etter Tjenestemannsloven § 20. Likedan ble Johan Engen i rute 1787 tilbudt en ordning med stønad av Postverket hvis han ville slutte før oppnådd aldersgrense.

Postdirektoratet avgjorde at Rogne poståpneri kunne opprettholdes inntil videre, men at landpostbudruta kunne legges om slik det var foreslått.

I mellomtiden ble den nye rute 1785 kunngjort ledig.

Ordningen ble planlagt gjennomført fra 1.7.1969, men igangsettingen måtte utstå på grunn av at det ved behandling i tilsettingsrådet oppsto det uenighet om ansettelsen. Saken ble anket til generaldirektøren for Postverket. Her ble det avgjort at landpostbud Jonn Tande (f. 31.7.1944) som var tilsatt i rute 1809 fra Ulnes skulle tilsettes som landpostbud i rute 1785. Han begynte i ruta 16.10.1969, og fra 1.11.1969 ble den nye ruta satt i gang.

Ruta ble utvidet 1.10.1972 i forbindelse. med områdeplan for Ø. Slidre da Rogne/Kollstad poståpnerier ble slått sammen.

Fra 1.2.1978 ble navnet endret til ROGNE - VOLBU - RUDI

Til toppen av siden

298559 Kollstad

Rute 1786 Kollstad - Etnelien

(208559)

Rogne - Etnelien (sesongrute)

Opprettet sesongen 1963.

Postkjøring på strekningen hadde foregått med melkerute helt siden 1930-årene.

Fra sesongen 1955 var det Olav Bolstadbråten som kjørte denne melkeruta. Fra og med sesongen 1963 ble det inngått kontrakt med han og godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 450 pr. sesong.

Olav Bolstadbråten, Kollstad hadde postføring til støls- og hyttegrender med melkerute Øystre Slidre Ysteri - Etnelien.

Ruta var ca 44 km t/r, og ble utført i ca 10 uker hver sommer med 6 turer pr. uke. Postben ble levert ved 31 stoppesteder underveis.

I 1972 opplyste Bolstadbråten at han hadde 57 stopp for å levere post underveis i ruta. Han kjørte da ruta med 4 turer pr. uke.

Distriktssjefen godkjente da at godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 1.500.- + mva. pr. år.

Seinere synes det som Øystre Slidre Ysteri overtok kontrakten.

Godtgjørelsen ble endret til 2.250.- + mva. pr. år fra og med sesongen 1976.

Da Kollstad skiftet navn til Rogne ble ruta fra 1.5.1973 benevnt Rogne - Etnelien.

I 1979 er det opplyst at Trygve Skogen, Rogne kjørte ruta og Olav Bolstadbråten er nevnt i 1982.

I 1989 er kontrakten sagt opp og Postverket la ned postruta.

Til toppen av siden

208560 Heggenes

Rute 1790 Heggenes - Robøle - Rudi

(208560)

(Opprettet 1.6.1903)

12,9 km - sykkel

Heggenes - Dalsbygdi (ti-to-lø)

Heggenes - Robøle - N. Hegge - Heggenes

Heggenes - Robøle

12,9 km sykkel

Postmesteren i Kristiania fremmet vinteren 1903 et forslag om å endre postordningen i Østre Slidre slik at det bl. a. gikk en rute fra Hegge i Valdres poståpneri til Robøle - Dalebygden og tilbake igjen direkte.

John S. Moen hadde gitt tilbud på å utføre ruta i 3 år for kr. 1,60 pr gang, eller 250 kroner årlig.

Da ruta ble satt i gang 1.6.1903 var det likevel Ole G. Paalsrud mot en årlig godtgjørelse på 204 kroner som ble ansatt. Han hadde også forpliktet seg til å utføre ruta for denne lønna i 3 år. Ruta skulle utføres gående 3 ganger i uka. Den gikk fra Heggenes om Robøe (John Robøles hus), Rustebakke, LangedalHeggebø skole til Dale, og samme vei tilbake.

Som utstyr fikk han:

- 1 skulderveske

- 1 mappe til oppbevaring av frimerker, verdibrev o.l.

- 1 portobok (bl. nr 117)

- 1 kvitteringsbok for mottatt banko (bl. nr. 6)

- 1 kvitteringsbok for utlevert banko (bl. nr. 100b)

- 2 blå kassasjonsblyanter

- 1 avisfortegnelse

- 1 bok blanketter til avisrekvisisjoner (bl. nr. 81)

- 1 poststedsfortegnelse

- 1 signalpipe med snor

O. G. Paulsrud var landpostbud. han sa opp og sluttet 1.4.1909. Ruta ble kunngjort ledig bl.a. ved oppslag. Tollef Dalen krevde 300 kroner og ble anbefalt, men en annen tilbyder Nils H. Dalen som krevde 204 kroner. Han hadde bl.a. offentilig tillitsverv, supplant i herredsstyre og medlem av arbeidskomiteen for boligbanken. Postmesteren i Kristiania gikk derfor inn for ham, og fra 1.7.1909 ble han ansatt med 204 kroner årlig fram til 1.7.1909 og deretter 225 kroner årlig i 3 år.

6 t/u fra 1.6.1976

Knut S. Bolstad (f. 29.3.1921) ansatt 1.1.1946

Ruta ble utført med 3 turer pr. uke. Budet hadde også bipostføring til Robøle brevhus.

I en rapport fra 1957 heter det bl.a.:

"Siden rutetraseen ble fastsatt er det bygget ny veg fra Heggenes om Robøle til Heggebø (og videre til Sele). Landpostbudet følger nå den nye vegen unntatt ved Bustebakke-gårdene. Her utfører han en avstikker på ca. 1 km. i tildels vegløst terreng. Det er ingen brøyting på denne strekningen vinterstid.

Strekningen fra Rudi til riksvegen ved Hegge er meget besværlig å utføre for landpostbudet - spesielt om vinteren. det er dårlig gårdsveg fra Rudi til Solbakken, videre er det bratt, delvis vegløst terreng ned til riksvegen.

jeg vil foreslå at Rudi fastsettes som vendepunkt for ruten og at budet sykler tilbake om Heggebø og Sele til Heggenes poståpneri".

Oppsitterne ved Bustebakke ble foreslått å flytte kassene ned til den nye vegen, og likedan ble oppsitterne ved Solbakken foreslått å flytte kassene til Rudi og oppsitterne i Hegge-grenda til riksvegen til Skammestein, som i tilfelle kunne få posten med bipostrute 1580 A.

Distriktssjefen godkjente forslaget til omlegging av ruta som ble gjnnomført den 1.5.1957. Samtidig ble ruta overført til det nye regulativet. Nytt rutenavn ble fastsatt til HEGGENES - ROBØLE - RUDI.

Ruta ble utført 3 anger i uka med sykkel på hele turen. Rutelengden var 12 km t/r.

Fra 1.2.1958 ble turtallet utvidet til 4 turer i uka, og fra 1.5.1960 gikk budet 5 turer i uka.

Asbjørn Espelien nevnt som landpostbud i 1960.

Da Robøle brevhus ble lagt ned 1.7.1962 ble ruta lagt noe om, bl.a. ble avstikkeren fra vegen til Robøle brevhus sløyfet.

I 1964 ble ruta utført med sykkel. og ble kjørt 5 ganger i uka. Postmesteren i Fagernes foreslo å utvide ruta på strekningen Hovda - Marit Enger - Robølevegen - Heggenes, og utvide turtallet til 6 turer pr. uke. Postmesteren ønsket at utvidelsene kunne skje snarest. Utvidelsen fra Hovda til Robølevegen ble godkjent og satt i verk fra 19.1.1967, men ruta kjørte fortsatt 5 turer i uka.

Januar 1967 søkte Gudbrand Rudi, Heggenes om å få søknedaglig ombæring i ruta. Den andre ruta fra Heggenes, nr. 1791, var allerede utvidt til 6 t/u.

Utvidelsen ble godkjent med virkning fra 1.9.1968.

Den 1.6.1976 ble ruta gjort om til bilrute og rutenavnet ble endret til Heggenes - Robøle - Skjel. Seinere er ruta benevnt Heggenes Omland.

Landpostbud Ove Martinsen fra 1.4.1973

Til toppen av siden

208561 Heggenes

Rute 1791 Heggenes - Skjel

(208561)

(Opprettet ca 1916)

20,8 km

Sjel- Røyne

Sjel - Røyne - Heggenes

Dale - Sjel - Røyne (ti-to-lø)

Heggnes - Dalebygdi

Heggenes - Skjel- Røyne

Landpostbud Torleif Daleng nent 1931 med 980 kr. i årlig lønn.

Lanpostbud Ola I. Hegge (f. 12.2.1910) ansatt 16.10.1940

Ola Hegge brukte motorsykkel, og fikk høsten 1956 innvilget kjøpetillatelse for en ny Ford varevogn last. Postmesteren mente at ruta lå godt tilrette for å bli klassifisert "med bruk av motorkjøretøy".

I samme forbindelse ble det fremmet et forslag om å utvide ruta til 4 turer i uka. I brev til Poststyret fra 2. postdistrikt den 15.10.1956 er det anført:

"Landpostbudrute nr. 1791 er 26,6 km t/r og utføres 3 turer pr. uke. Det er søkt om utvidelse til 4 turer. Postmengden er liten 11-12 kg. pr. tur.

Ruten er ennå ikke kontrollert i forbindelse med det nye regultativet, og det er således ikke offisielt bestemt hvilket befordringsmiddel som skal brukes under ombæringen. Det kan neppe bli tale om annet enn vanlig sykkel."

Ved overføring til det nye regulativet fra 1.4.1957 ble ruta klassifisert som sykkelrute, 23,4 km med 3 turer pr. uke. Ruta fikk navnet HEGGENES - SKJEL.

Ola I. Hegge kjøpte og brukte bilen, men det er også opplyst at han brukte motorsykkel i ruta.

Turtallet i ruta ble utvidet til 4 turer pr. uke fra 1.2.1958.

I løpet av mai/juni 1956 satte A/S Jotunheimen og Valdresruten i gang en prøverute.

Posten til oppsitterne langs vegen til Skammestein på strekningen Heggenes poståpneri - Varpet - Skogheim fikk posten med rutebilen, bipostrute nr 1780. På strekningen var det i tillegg til 74 husholdninger, en forretning og to pensjonater. I tillegg bodde ordføreren, skolestyreformannen, jordstyreformannen og herredsagronomen der.

Bilen som kjørte strekningen var en kombinert gods- og passasjerrute. Som følge av at sjåføren måtte foreta sortering av posten i Heggenes, forekom det en del klager over den lange ventetiden. For å unngå dette inngikk postmesteren i Fagernes en avtale med selskapet som betalte kr. 50.- pr. uke til landpostbud Hegge for å kjøre og legge posten i samlekassene på strekningen.

Som kompensasjon for å slippe kasseleggingen på strekningen Heggenes - Varpet kunne selskapet påta seg å betjene strekningen Varpet - Skjel de dagene landpostbudruta ikke gikk.

Postmeteren i Fagernes satte som en forutsetning for å overføre strekningen til å bli betjent av landpostbudet, at de ble betjent med 6 turer i uka som før. På strekningen fra Varpet til Skjel var veien imidlertid i dårlig forfatning, med forholdsvis tynn bosetting og beskjeden postmengde mente han at spørsmålet om daglig rute måtte utstå inntil videre.

Forslaget ble forelagt Poststyret hvor det ble godkjent. Ruta ble lagt om fra 1.6.1961.

Høsten 1960 kom det en forespørsel om å utvide turtallet til 5 turer pr. uke, da det var et par andre ruter i Øystre Slidre som var blitt utvidet slik. Distriktssjefen kunne ikke imøtekomme forslaget til utvidelse av turtallet.

1964 foreslå det en søknad om å få søknedaglig postombæring på strekningen Varpet - Røyne. Ruta gikk 6 turer i uka på strekningen Heggenes - Skogheim og 4 turer i uka på strekningen Varpet - Skjel. Postmesteren i Fagernes foreslo i første omgang en utvidelse til 5 t/u på strekningen Varpet - Røyne.

Etter at saken ble forelagt distriktssjefen ble det godkjent en utvidelse til 6 t/u på strekningen Heggenes - Skogheim - Røyne og 4 t/u på strekningen Røyne - Skjel.

Endringen ble satt i verk fra 1.6.1964. I 1965 ble det bygget ny veg fra Røyne til Skjel.

Ola I. Hegge ble sykemeldt fra 21.6.1976 og sluttet etter 37 års tjeneste den 1.7.1977.

Ingrid A. Heggom er nevt som vikar.

Sykkelrute fram til 1.6.1976.

Med virkning fra 1.6.1976 ble ruta gjort om til bilrute som kjørte strekningen Heggenes - Skammesteim - Beito. Rutelengden var da 55.1 km.

Kjell Jørgen Grythe (f. 5.6.1950) kst 1.11.1977, fast ansatt fra 1.7.1978.

Han sluttet 1.4.1982 og Ove Martinsen overtok ruta fra ~~17.6.~~1982.

Han ble tilsatt som postbetjent (res) ved Fagernes postkontor fra 1.3.1987.

Da ruta igjen var ledig søkte Kjell Jørgen Grythe seg tilbake til ruta og ble tilsatt fra 1.5.1987.

Ruta ble overflyttet fra Heggenes til Skammestein fra 1.11.1989 og fikk rutenavnet Skammestein - Varpet - Beitostølen.

Da Skammestein postkontor ble lagt ned 1.10.1996 ble ruta overført til Beitostølen.

Beitostølen postkontor ble gjort om til postfilial 1.10.1998, og ruta ble overført til Heggenes igjen.

Kjell Jørgen Grythe hadde redusert tjeneste i egen stilling 1.2. - 30.9.1998, og senere ble han sykemeldt fra 28.12.1998 og fikk uførepensjon fra 1.1.2000.

I perioden han hadde redusert tjeneste delte han ruta med Solveig Karin Enger.

Ruta har nå utgang fra Fagernes.

Til toppen av siden

208562 Heggenes

Rute 1792 Heggenes - Kjølastølen - Skagastølene

(208562)

Ruta opprettet fra sesongen 1963

Kontrakt med Ola K. Beito, Heggenes , fra og med sesongen 1963 for kr. 300.- pr. sesong.

Ruta hadde postføring til og fra støls- og hyttegrender med melkeruten Øystre Slide Ysteri - Kjølastølen.

Ruta var ca 46 km t/r og ble utført i ca 8 uker hvoer sommer med 6 tuer pr. uke.

Det var 24 stoppesteder underveis.

Fra 1967 er det opprettet kontrakt med Olav T. Bakkene, Heggenes.

Omkring 1972 ble ruta slått sammen med rute 1793 og benevnt:

Kontraktrute Heggenes - Kjølastøl - Skagsstølene.

Det ble opprettet ny kontrakt med Ola K. Beito og Olav Bakkene kjører ruta. Ruta ble utført med 6 turer pr. uke i tiden ca 1.6. - 31.8. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 3000.- inkl. mva. pr. sesong.

I 1982 var ruta ledig. Da ingen meldte seg interessert i kjøringa overtok Øystre Slidre Ysterei selv ruta.

Kontrakten ble sagt opp fra 1989, godtgjørelsen var da 5566.- pr. sesong.

Til toppen av siden

208563 Heggenes

Rute 1794 Heggenes - Etnestølene.

(208563)

Kontraktrute Heggenes - Etnestølen - Flagstad

Rutenavnet er seinere oppgitt til Rogne - Fullsend - Etnestølen.

Ruta opprettet fra sesongen 1963

Ruta tok med post fra Heggenes, Rogne og Volbu.

Ola G. Kolstad er først nevnt som postbefordrer. Da han sluttet utførte Lars Kolstad, Kollstad, ruta i 1966. Det er nevnt at han hadde kontrakt for kr. 500.- pr. sesong.

Ruta hadde postføring til og fra støls- og hyttegrender med melkerute Øystre Slidre Ysteri - Etnestølene.

Ruta var ca 76 km t/r og ble utført ca 9 uker hver sommer med 6 turer pr. uke. Ruta hadde 42 stoppesteder underveis.

Fra og med sesongen 1973 ble ruta slått sammen med rute 1788 til en rute og benevnte Heggenes - Etnestølene - Flagstad seter. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 3.000.- + mva pr. sesong. Det ble inngått kontrakt med Arne Haugen, Kollstad.

Sjåføren måtte kjøre innom både Volbu og Rogne for å hente post til en del oppsittere.

I 1976 opplyser Øystre Slidre Ysteri at Reidar Prestrud, Rogne kjører ruta.

Reidar Prestrud sa opp ruta sommeren 1978 og Geir Høgden, Rogne overtok.

Til toppen av siden

208564 Skammestein

Rute 1796 Skammestein - Skindro

(208564)

Kontraktrute.

T. Nordtorp, Heggenes som kjørte melkeruta til Skindro, søkte i 1965 om å få en godtgjørelse for å ta med posten fra Skammestein til stølsgrender og hytter i ruta. Det var ca 50 støler og hytter som ble betjent.

Ruta var ca 45 km t/r og ble utført ca 10 uker hver sommer som 3 turer pr. uke. Posten ble levert ved 10 stoppesteder underveis.

Nordtorp forlangte kr. 300.- pr. sesong, men postmesteren i Fagernes foreslo kr. 250.- som en passende godtgjørelse.

Distriktskontoret godkjente at godtgjørelsen fra og med sesongen 1964. Da beløpet skulle utbetales viste det seg at T.Nordtorp ikke stod som innehaver av ruta, men at transporten i 1964 var bortsatt til Sigurd Hegge, Skammestein og i 1965 var det Gunnar Rødningen, Heggenes som kjørte.

Seinere er det inngått kontrakt med Olav J. Mørstad (250 kroner + mva). (Nevnt 1979)

Til toppen av siden

208565 Skammestein

Rute 208565

Kontraktrute Skammestein - Hovdnestøl (Hødnstøl) - Olestøl

1966: I tiden 1.7. - 5.9 kjørte en melkerute fra Heggenes om Skammestein til stølsgrendene Hødnestøl, Smørkoll, Fjellstølen, Beitostølen, Valstadstølen, Olestølen, Heddalstøl og Fetstølen. Det var Knut Bergo, Beitostølen som kjørte ruta. Han opplyste at den var 39 km, og tok ofte med post og aviser til hytter og støler i ruteområdet. Han hadde ikke fått noen godtgjørelse for dette, og søkte Postverket om å få et vederlag for posttjenesten. Postmesteren i Fagernes foreslo kr. 300.- pr. sesong, fra og med sesongen 1965.

Fra sesongen 1966 ble ruta klassifisert som sesonglandpostbudrute. Godtgjørelsen ble imidlertid fastsatt til kr. 300.- pr. sesong fra og med sesongen 1966.

Ruta ble utført 6 t/u. det var ca 80 husholdninger og 19 stoppesteder i ruta.

Kontrakt med Øystre Slidre Ysteri (1983::Kr. 1672.- + mva)

Kontrakten ble sagt opp fra sesongen 1989.

Til toppen av siden

Andre ruter:

1780 Bipostrute Fagernes – Skammestein

Rute nr 1780 Fagernes - Skammestein

Postbefordrer var Johan K. Raubrøt Paulsrud.

1918:

Veien til Østre Slidre var meget tung og bakket på strekningen Fagernes - Skrautvål. det var her en stigning på 1:15.

Det ble bygget ny vei som lå på vestre side av Sæbufjorden "og støter sammen med den gamle vei litt søndenfor Kollstad (Østre Slidre) postaapneri". Den nye veien var omtrent like lang som den gamle, men mye lettere å ferdes.

Den nye hovedvei fra Fagernes til Østre Slidre ble tatt i bruk 1918. Spørsmålet om det nye veien også skulle benyttes av posten ble forelagt lokale myndigheter til uttalelse.

Skrautvaal protesterte mot at posten skulle gå den nye veien, fordi stedet i tilfelle ville falle utenom hovedruten. Eller ønsket hele dalen at posten skulle kjøres den nye veien, for dermed å komme fortere fram. Postmesteren i Kristiania foreslo at det ble opprettet en egen rute mellom Fagernes og Skrautvål.

Det ble også foreslått at "svingen om Volbu blir sløifet, og at der igangsættes en egen birute Rogne (eventuelt Heggenes) - Volbu." Mot dette protesterte oppsitterne i Volbu. Postmesteren i Kristiania var enig, og foreslo å utsette dette til det ble aktuelt å kjøre ruta med bil.

De daværende postbefordrere foreslo også at ruten Skammestein - Fagernes ble delt i to ruter ved Heggenes.

Dette var postmestern i Kristiania i mot, da det ville være unaturlig, i alle falle dersom ruta ble utført med bil, og dessuten mindre påkrevet når ruten kjører den nye veien.

Samtidig sa postbefordreren i rute 1780 Skammestein - Fagernes opp fra 1.7.1918. Det ble innhentet anbud på befordringen.

Den daværende befordrer leverte anbud på kr. 5.500.- pr. pr. I tillegg kom betaling for daglig (også søndager) befordring i månedene juli og august for kr. 160.- Dette var det rimeligste anbud. Ved kontraktens avslutning gjorde han imidlertid vanskelighet. han ville overta befordringen sammen med sin bror, og at begge skulle tilsås dyrtidstillegg. Han gikk samtidig fra sitt tilbud om å kjøre ruta daglig i juli og august for et tillegg på kr. 160.-

Postsmesteren i Kristiania fikk ingen andre av anbyderne til å overta, og han måtte derfor gå med på kravet fra Paulsrud. Kontrakt ble derfor inngått med Johan Paulsen Raubrøt og broren, Trond Paulsrud, begge Heggenes.

Begge skiftet om å kjøre ruta annenhver dag.

I 1819 søkte Johan K. Paulsrud om tillatelse til å bruke bil i ruta. Han og broren, Trond Paulsrud, hadde inngått en avtale med Østre Slidre kommunale blilselskap om å bruke deres bil.

Østre Slidre kommunale bilselskap var ellers svært interessert i selv å overta posttransporten, og ved kontrakttidens utløp den 1.4.1922 ble brødrende Paulsrud sagt opp og det ble innhentet nytt anbud på postbefordringen.

Det kom inn 7 anbud, og billigste anbyder var Østre Slidre kommunale bilselskap, som for en samlet årlig godtgjørelse på kr. 6000.- ville påta seg befordringen både i ruta Fagernes - Skammestein og i turistsesongen Fagernes - Bygdin.

Etter krav fra Handelsdepartementet våren 1924 ble postmestene anmodet om å innhente nytt anbud i alle ruter hvor "det ikke er utenfor enhver tvil at billigere vilkår ikke kan opnåes derved". Da kontraken utløp 1.4.1924 ble selskapet forespurt om de var villig til å redusere godtgjørelsen ellers ville kontrakten bli sagt opp og nytt anbud innhentet.

I brev av 21.5.1924 skriver bilselskapet bl.a.:

"Selskapets styre fattet i møte igaar enstemmig beslutning om at søke at komme til en ordning med herr postmesteren hvad angaar postbefordringen gjennem Ø. Slidre. Selskapet er av den formening, at bygdens bilselskap og postbefordringen gjennem bygden hører nøie sammen og styret vil derfor gjøre alt for at beholde postbefordringen. Man enedes ogsaa om, at foreslaa for herr postmesteren en reduksjon av kr. 500.- - fem hundrede - pr. aar. Ingen privatmand i bygden vil kunne ta den hele postbefordring paa forsvarlig maate til saa rimelig pris som bilselskapet for tiden kan."

Postmesteren godkjente reduksjonen og kontrakten fikk påskrift om nytt kontraktsbeløp, kr. 5.500.- årlig fra 1.7.1924.

At posten gikk utenom Skrautvål medførte prostster fra bygda. Det ble derfor arbeidet intenst for å få lagt om ruta slik at den kjøre om Skrautvål.

Til toppen av siden

1781 Bygdin – Vinstervatn

*1781 Bygdin - Vinstervatn

---- Bygdin - Vinstervatn (- Heggnes)

I et postgangssirkulære fra 1933 er det opplyst følgende:

"BYGDIN - VINSTERVATN med motorbåt fra Vinstervatn mandag, onsdag og fredag kl. 7.30 tilba.ke samme dag kl. 11.30. (Ruten utføres dog vanligvis daglig)."

Øystein Håvi, Heggnes påtok seg å hente posten i den tiden bussen ikke gikk. Han krevde dekket alle utgifter til bensin og bompenger, kr. 7,50 pr. tur, men postmesten tilbø kr. 4,50 pr.. gang. Poststyret gikk med på kravet fra Håvi.

1961 utførte Håvi 14 turer.

1962 ble den nye veien over Valdresflya åpnet. Det førte imidlertid ikkke til noen endring i rutebiltrafikken. For sesongen 1962 utgjorde godtgjørelsen kr. 180.-(24 turer)

Etter sesongen 1962 ble det inngått kontrakt med Øystein Håvi, og ruta fikk nr. 1781.

Fra sesongen 1965 foreslo postmesteren i Fagernes at Hove skulle kjøre 6 turer pr uke i tiden 16.8. - 20.9. Distriktskontoret godkjente dette. Fra 20.6 til bilruten begyte å kjøre skulle ruta utføres med 3 turer pr. uke.

Fra og med sesongen 1973 innstilte rutebilen kjøringen til og fra Vinstervatn (Haugseter), og poststyrer Øysten Håvi overtok posttransporten hele sesongen. I 1975 fikk han kr 29.- pr tur og i 1978 er det notert kr. 38.- pr tur.

Til toppen av siden

1787 Rogne

Rute 1787 (Opprettet ca 1950)

Rute nr. 1787 Rogne i Valdres - Øverbygden

Opprettet 1.8.1959.

Rogne i Valdres - Øvrebygdi

Kollstad - Bergo

Rogne -

sykkelrute - 3 t/u

Landpostbud O. Rudi

Landpostbud Johan Engen (f. 9.3.1899) Ansatt 1.8.1950.

1962 foreslo postmesteren i Fagernes at ruta ble lagt om og gjort om til bilende.

Forholdene var da at oppsitterne langs riksvegen nordover fra Rogne fikk sin post med rutebilen hver dag lagt i 2 store samlekasser. Oppsitterne i Øvrebygdi hadde ombæring 3 ganger i uka. Resten av området som soknet til Rogne i Valdres hadde ikke ombæring. Heller ikke området som hørte til Volbu.

I forbindelse med ledighet og regulering av rute 1785 foreslo postmesteren i Fagernes 1967 å si opp Engen for dermed å kunne legge ned ruta og samtidig overføre området til rute 1785 fra Kollstad.

For at John Engen skulle slutte tidligere enn fylte 70 år, ble han tilbudt en stønad av Postverket kr. 4.840.- årlig. Han godttok dette tilbudet. Det trakk imidlertid ut med å gjennomføre planen, og Jahan Engen ble da forespurt om han var villig til å fortsette en tid etter fylte 70 år, og inntil det foreligger en avgjørelse i løpet av sommeren 1969.

Engen ble derfor sagt opp fra 1.7.1969 da den nye ruta rundt Volbufjorden ble satt i gang, Ruta ble fra samme dato lagt ned og området lagt til rute 1785, hvor Jonn Tande var landpostbud.

Til toppen av siden

1788 Rogne

1788 Rogne i Valdres - Flagstad seter

Opprettet fra sesongen 1963.

Kontrakt med Ola G. Kolstad, Kollstad, kr. 250.- pr. sesong.

Ruta førte post til og fra støls- og hyttegrender med melkerute Øystre Slidre Ysteri - Flagstad seter.

Ruta var ca 70 km t/r og ble utført i 11 uker hver sommer med 6 turer pr. uke.

Posten ble levert ved 18 stoppesteder underveis.

Fra og med sesongen 1973 overtok Arne Haugen, Kolstad både denne ruta og rute 1794. Begge rutene ble samtidig slått sammen til en rute.

Rute 1788 ble notert som nedlagt.

Til toppen av siden

1793 Heggenes

Rute 1793 Heggnes - Skaget - Bergset

Ruta opprettet fra sesongen 1963. ( 8 uker hver sommer - 36 stopp) Ruta var ca 52 km t/r med 6 turer pr. uke.

Fra 1967 er det opplyst at Olav T. Bakkene, Heggenes var ruteinnehaver.

Kontrakt med Øystre Slidre Ysteri, Heggenes, kr. 200.- pr. sesong.

Ruta hadde postføring til og fra Stølsgrender med melkerute Øystre Slidre Ysteri - Skaget - Bergset.

Ruta var ca 52 km t/r og ble utført i ca 8 uker hver sommer med 6 turer pr. uke.

Ruta ble omkring 1972 slått sammen med rute rute 1792.

Det var 36 leveringssteder underveis.

Seinere ble ruta slått sammen med rute 208562.

Til toppen av siden

1795 Beito (1)

Rute nr. 1795

Tidl. Nr 1316

Beito - Hegge i Valdres

Skammestein - Beito - (Fagerstrand i Juli og August)

Beito – Skammestein

Beito - Hegge (Skammestein)

Rute 1316 - opprettet 1.10.1890 ved . (Kgl. res 29.1 og 29.7.1890) (overordnet kontor: Hønefoss)

Ruta gikk før 1896 2 ganger i uka. Fra sommeren 1896 ble turtallet utvidet til 3 ganger i uken i turisttiden.

Fra sommeren 1896 er det notert:

Gående - 3 ganger ukentlig i turisttiden (midten av juni - begynnelsen av september) og for øvrig 2 ganger i uka fra Beito til Hegge i Valdres om brevhusene på Midtre Oxhovd (Okshovd), Midtre Hegge (Skammestein) og Dale i Dalebygden (Dale), og samme vei tilbake.

Kontrakt fra 1.4.1899 med Ole Andersen Beito, kr. 200.00 årlig. Rutelengden ble den gang oppgitt til å være 25 km en vei. Ruta skulle utføres "ved gaaende Bud 3 Gange ugentlig i Turisttiden (Midten af Juni - Begyndelsen af September) og forøvrigt 2 Gange ugentlig fra Beito til Hegge i Valdres om Brevhusene paa Økshovd, Skammesten og Dale og samme Vei tilbage."

I brev den 9.2.1901 sa Ole A. Beito opp kontrakten fordi "den alt for knappe løn for dette byrdefulde arbeide". Han krevde et tillegg på kr. 60.- årlig.

Det ble innhentet nytt anbud, og med virkning fra 15.8.1901 ble Ole A. Beito løst fra kontrakten. Han gikk seinere med på å utføre ruta ut august måned.

Det ble innhentet nytt anbud. Ved påskrift på anbudsinnbydelsen har lensmann Kr. Rogne opplyst at kunngjøringen ble lest på kirkebakken ved Hegge kirke den 31.3.1901, ved Volbu kirke den 4.4.1901 og ved Rogne kirke den 5.4.1901.

Ole A. Beito hadde selv gitt nytt anbud på ruta som lød på kr. 275,00. Ordføreren i Østre Slidre, T. Rogne, ga denne attesten:

"I anledning ovenstående andragende skal jeg herved på forandledning tillade mig at erklære, at ansøgeren Ole A. Beito er en ualmindelig ordentlig og punktlig postbefordrer, som jeg på det beste tør anbefale, må komme i betragtning forud for andre mulige ansøgere til den post han nu har haft i ca 16 år."

Ole A. Beito fikk ny kontrakt fra 1.9.1901.

Den 1.6.1903 ble Skammestein poståpneri opprettet og ruta endret navnet til Skammestein - Beito.

Ny kontrakt i ruta ble opprettet med gårdbruker Jørgen Birkelund. I månedene juli og august skulle rutea forlenges til Fagerstrand ved Bygdin. Godtgjørelsen var 180,00 kroner for vanlig rute og 50 kroner i tillegg for tjenesten mellom Beito og Fagerstrand.

Befordreren J. Birkelund (kontrakt fra 1.6.1903) måtte på grunn av sykdom si opp stillingen, og en tid ble ruta utført av Gudbrand J. Høgden som stedfortreder. Birkelund ble løst fra kontrakten 1.6.1906. Stillingen som landpostbud ble kunngjort ledig. Det kom inn 3 anbud. I forbindelse med dette ble det fra Beito poståpneri satt fram krav om at ruta måtte gå ut derfra. Poståpneren ved Skammestein foreslo at "Bygderuta" ble utskilt fra Beitoruta og strekningen Skammestein - Fagerstrand ble utført med sykkel.

Poststyrelsen godkjente forslaget og rute nr. 1315 Skammestein - Beito - Fagerstrand ble fra 1.6.1906 delt i 2 ruter slik:

Rute 1316 Beito - Skammestein (Bipostrute)

Rute 1315 Skammestein - Fagerstrand (klassifisert som landpostbudrute).

Rute 1315 Skammestein - Fagerstrand (Bygdin)

Denne landpostbudruta gikk juli og august.

Nils Andersen Hedalen ble tilsatt med kr. 50.- i lønn for sesongen.

Budet gikk sø-on-fr etter ankomsten fra Fagernes med retur samme dags ettermiddag.

Rute 1317/1370

Hegge i Valdres - Skrautvaal

I en fortegnelse fra 1898 er det opplyst at ruta gikk om Østre Slidre:

"a: under Randsfjorddampskibenes vaar- og sommerrute mandag, onsdag og fredag em; tilbage tirsdag, torsdag og lørdag efter postens ankomt sydfra.

b: ellers tirsdag, torsdag og lørdag md til forbindelse med posten sydfra; tilbage onsdag og fredag efter postens ankomst nordfra og lørdag efter postens ankomst sydfra."

Til toppen av siden

1795 Beito (2)

Bipostrute 1795 Beito - Skammestein

Skammestein – Beito (Tidl. nr. 1316) Ruta delt i 1906

Det ble inngått kontrakt 1.6.1906 med Ole K. Lykken for en godtgjørelse av kr. 180,00 årlig. Ruta gikk sø-on-fre med retur etter postens ankomst fra Fagernes.

I 1908: ble rutedagene endret til ma-on-fr med landpost-budtjeneste underveis.

1.6.1909 ble godtgjørelsen forhøyet til 200,00 årlig, og fra 1.7.1913 til kr. 250,00 årlig. Fra 1.10.1916 ble godtgjørelsen forhøyet til 300,00 kroner årlig. Ruta gikkk fortsatt 3 ganger i uka.

I mars 1918 ble Ole K. Lykken syk og måtte si opp kontrakten.

Som vikar gikk Knut O. Stølen inntil ruta ble kunngjort ledig. I forbindelse med ledighet ble det foreslått å utvide rute til 4 turer i uka, men søknaden ble avslått av Poststyrelsen.

Torsten Thomassen Tørto, Beito, ble antatt som ny befordrer fra 15.5.1918 med 450 kroner i årlig godtgjørelse.

Fra 1.7.1918 ble ruta gjort om til landpostbudrute, og lønna ble fastsatt til kr 900,00 årlig.

Tørto ble syk november 1924, og det var lite sannsynlig at han kunne gjenoppta tjenesten igjen. Han ble imidlerti dinnvilget permisjon med fri vikar. Da dette var en forholdsvis dyr ordning ble det foreslått å gjøre ruta om til bipostrute igjen, som kunne settes bort på kontrakt. Kontraktørern ble ikke regnet som offentlig tjenestemann, og hadde derfor heller ikke rett til fri vikar.

Poststyrelsen godkjente forslaget og fra 1.10.1925 ble ruta gjort om til kontraktrute. (kombinert bipost- og landpostbudrute).

Torstein Thomassen Tørto fikk kontrakt på ruta for 900 kroner i årlig godtgjørelse. Tidligere innskudd i Statens pensjonskasse ble dessuten betalt tilbake.

Ruta var først gående, men etter hvert som veiene tillot det kunnde budet bruke sykkel. Om vinteren ble det også brukt ski eller spark.

Bj. Lykken var seinere landpostbud i 8 år. Han opplyste at han gikk ruta under krigen og hadde 5 kroner pr. tur. - annen hver dag. Han strevde tungt med mye pakkepost som inneholdt mat til byfolk - og hadde andre slags pakker tilbake.

Han fikk tillatelse til å bruke hest hver 4 dag, og fikk kr. 3 i tillegg til betalingen.

1960: Ruta utførte lpb-tjeneste på strekningen (12 stopp)

Kontrakt med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilseskap, kr. 2.559,70 fra 1.7.1961.

Rute 1795 ble lagt ned f.o.m. 6.6.1976

Til toppen av siden

1798 Beito

1798 Beito- Skredbergo

Rute (midl - ikke registrert som særskilt rute)

Kontraktrute Beito - Kalvedalen

Høsten 1965 ble det satt i gang anleggsarbeide i Kalvedalen i forbindelse med bygging av en kraftstasjon. Beito landhandleri leverte varer til dette anlegget og kjørte med varbil til Kalvedalen søknedaglig.

På strekningen var det også 9 gårder med ca 15 husholdninger. Fra samme tid som varebilen begynte å kjøre tok han også med seg posten til disse oppsitterne. Det var 7 samlekasser underveis i ruta. Vedk Kalvedalen anleggsområde var det ca 70 mann som var i arbeid.

Det ble inngått kontrakt med Beito Landhandel v/Olav A. Lykken (f. 5.3.1920). Kr. 600.- pr sesong fra 1.10.1965.

Ordningen med Beito landhandel, som hadde vært midlertidig på grunn av kraftutbygging i området, opphørte den 1.6.1968.

En del oppsittere på strekningen ønsket imidlertid å beholde en ordning med postombæring. Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap kunne påta seg søknedaglig ombæring for kr. 3000.- pr. sesong.

Området ble da betjent av ny rute 1798 Beito - Skredbergo.

Rute 1798 Beito - Skredbergo (Kalvedalen)

Opprtttet 26.8.1968

(se midl. rute Beito - Kalvedalen)

Olav A. Lykken kjørte en skolerute 4 ganger i uka på strekningen Beito - Skredbergo. Han sa seg villig til å ta med seg post til 4 samlekasser underveis. For dette fikk han kr. 5.- pr. tur.

Distriktssjefen godkjente bare en godtgjørelse på kr. 444.- pr. år.

Dette gikk ikke Lykken med på, og han forlangte kr. 600.- pr. år. De kom likevel til enighet om regulativmessig godtgjørelse, og det ble inngått kontrakt fra 26.8.1968. Ruta fikk navnet 1798 Beito - Skredbergo.

For å bringe post også i sommerferien ble det godkjent en godtgjørelse på kr. 10.- pr. tur for inntil 5 turer pr. uke i den tiden skoleruta ikke kjørte.

Høsten 1969 underrettet Olav A. Lykken postmesteren i Fagernes om at han ikke skulle kjøre skolerute i kommende skoleår. A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap overtok ruta, og mot en godtgjørelse på kr. 588.- årlig overtok de også postleveringen underveis.

Året etter ble skolebarnkjøringen igjen satt bort til Olav A. Lykken. Godtgjørelsen ble uendret.

Seinere kombinert med melkerute og seinere skolebarnkjøring.

Til toppen av siden

208603 Beitostølen

Rute (208603)

Kontraktrute Beitostølen - Bergsstølen

Kontrakt med Øystre Slidre Ysteri (Kr. 5.000.- + mva)

(Samme rutenummer er seinere benyttet i rute fra Vang i Valdres)

Til toppen av siden

208559 Heggenes

Landpostbudrute 208559

Rita Helene Lunde tilsatt som landpostbud fra 1.10.1998

I forbindelse ned nedlegging av Heggenes ble ruta overført og lagt til salgsteam Fagernes.

Til toppen av siden