|
LANDPOSTBUDRUTER I ØSTRE TOTEN
Andre Ruter:
|
|
208507 - Kolbu (tidligere rutenr: 448/ 1244/1560 (delt i 1918 og fikk nr 1559) Rute 1559 Braastadbakken - Kolbu Tandseter - Kolbu Kolbu - Tandsæter
Opprettet 1.7.1893
Poststyrelsen godkjente i 1893 en ny landpostbudrute fra Kolbu fra 1.7.1893. Det var to som hadde gitt anbud på kr. 2,50 pr. tur, Johannes Kristiansen og kirketjener Anton A. Nyhagen, men verken poståpneren eller lensmannen fant disse skikket for stillingen. En tredje anbyder, Ole Kristiansen Skauger som gikk med på å sette ned sitt anbud fra kr. 3.- til 2,50 pr. tur, ble anbefalt.
I forbindelse med nedlegging av Braastadbakken brevhus i Kolbu ble det fra 1.7.1893 opprettet en landpostbudrute på strekningen Braastadbakken - Kolbu. Ole Kristiansen Skauger ble ansatt som landpostbud med 390.- kroner i årlig lønn fra samme dato. Fra 1.4.1903 ble ruta utvidet fra 3 til 4 turer i uka. Godtgjørelsen var da kr 520.- årlig.
I møte den 24.6.1907 behandlet Vestre Totens herredstyre et forslag om endring i ruta samt at den ble utvidet til 6 turer i uka. Herredstyret besluttet å opprettholde ruta uforandret, men "..dog var 6 Ture i Ugen baade ønskelig og paakrevet." Forslaget ble dermed ikke fremmet av postmesteren før neste år etter at han hadde innhentet anbud på å utføre ruta etter tidligere trase, med 6 turer i uka. Ruta var forholdsvis lang, 25 km og budet brukte 10-12 timer på turen. Postmesteren var inne på tanken å dele ruta på 2 mann, men dette synes å bli for dyrt.
1910 opplyste Ole Skauger at ruta var for tung og lang for ham, og at han ikke orket å gå 6 turer i uka. Han hadde bedt om å få gå 3 turer og la en annen gå de 3 andre turene. En alternativ løsning var å gi ham fri en dag, slik at ruta ble utført kun 5 dager i uka. Dette ble gjennomført en tid, men i august 1913 besluttet formannskapet at ruta måtte gå søknedaglig igjen.
I 1912 er det opplyst at ruta gikk til Møllerhagen.
Ole Skauger søkte i 1917 om å la tjenesten bli utført av sin sønn, som skulle gå 4 turer i uka, og en annen stedfortreder 2.
Ole K. Skauger søkte om avkjed på grunn av sykdom fra 1.7.1917. Postmesteren innstilte ham, og ved sin avskjed ble han tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv for lang og tro tjeneste. Han døde seinere den 18. juni 1929.
Magnus Skogli ble anmodet om å søke stillingen som landpostbud, og 1.7.1917 ble selveier Nils Magnus M. Skogli ansatt som nytt landpostbud i ruta med 1000.- kroner i årlig lønn samt dyrtidstillegg. Den 12.12.1917 opplyser at han vil slutte fordi tjenesten var dårlig betalt. Selv med bruk av hest mente han at ruta var for lang og at posten var for stor og tung. Det var uråd å få tak i andre som var villig til å utføre ruta. Skogli hadde da fått tilbud om en stilling som agent for et jernvarefirma hvor betalingen var kr. 12.- pr dag samt fri skyss.
I brev den 5. juni 1918 til 2det Postadministrationskontor tar postmesteren i Gjøvik opp spørsmålet om å dele ruta i 2 ruter. Forslaget var fremmet av Carl Borgen, Kolbu og herredstyret hadde anbefalt forslaget.
Den ene ruten skulle gå strekningen Kolbu, Voldengen, Nærset, Veiberg, Alm, Rud, Haukaas, Helle, Enserud, Torgundrud, Dyste, Sæter, Tandsæter (i omvendt rekkefølge). Det forelå tilbud fra Ole Tandseter på kr. 1500 pr. ar.
Forslaget om å dele ruta ble ikke akseptert i første omgang. Poststyrelsen forlangte at det ble forsøkt nytt anbud "på kjørende Befordring i Ruten uten Deling." Det ble avertert i alle byens aviser samt oppslag på poståpneriet, men det kom ikke inn noen anbud. Postmesteren bad poståpneren også om å være behjelpelig med å skaffe en mann, også lensmannen ble forespurt, men uten resultat. De som hadde hest var opptatt enten med jord- eller torvkjøring.
Ruta ble delt med virkning fra 1.7.1918 og i ruta Tandseter - Kolbu ble Ole Olsen Tandsæther (f.2.9.1897) ansatt som landpostbud fra samme dato. Ruta var da søknedaglig.
5 dager i uka I 1940 er det nevnt at budet fikk utbetalt hesteholdsgodtgjørelse. denne ble inndratt fra 1.1.1941. Lpb Ole O. Tandsæter ble sykemeldt 2. 2. 1962 - 2..7.1962 og fra 30.11.1962 - 31.7.1963. Fra 1.8.1963 ble han innvilget permisjon med invalidepensjon fra Statens Pensjonskasse.
Ved rett til full alderspensjon ved fylte 68 år, ble Tandsæther anmodet om å søke avskjed fra 1.8.1965.
Ruta ble utvidet fra 5 til 6 turer pr. uke fra 1.7.1948.
Ole Tandsæther var vikar fra 1.9.1964 og ble konstituert og siden fast ansatt i i ruta 1.7.1966 Han sluttet 30.9.2000.
Mai Hagen var vikar fra 1.9.1998, og siden fast tilsatt fra 1.10.2000.
|
|
208508 - Kolbu Rute 1560 Møllerhagen - Kolbu Kolbu - Holthe Skjølås - Kolbu Kolbu - Skjølås
Opprettet 1.7.1918 ved at rute 1560 (nr. 1559 etter delingen) ble delt.
Desember 1917 forelå det et forslag fra Carl Borgen, Kolbu om å dele landpostbudruten fra Kolbu i 2 deler; den ene med avgang fra Møllerhagen eller Holthe og den andre fra Tandsæter. Forslaget ble oversendt herredsstyret. Ruta var foreslått å skulle gå strekningen Kolbu, Narum, Moldstad, Kirkenær, Hoel, Braastad, Lundby, Kvikstad, Setne og Møllerhagen.
1.7.1918 ble ruta i Kolbu delt slik at strekningen Kolbu - Møllerhagen (bakvendt rute) ble tatt ut som egen rute.
Det forelå tilbud i ruta fra Martinius Klausen Holthe (f.6.9.1891) på kr 1500 pr. år. Han ble ansatt 1.7.1918. Ruta ble lagt om da den på tur fra Kolbu til Holte gikk oppom Tangen, hvor oppsitterne på Tangen, Solberg, Solvang, m.fl. kunne sette opp postkasser. Ruta var da søknedaglig.
I 1938 forelå det en søknad om utvidelse til Skjølås. I 1940 er det opplyst at budet fikk utbetalt hesteholdsgodtgjørelse. Denne ble inndratt fra 1.1.1941. Martinius K. Holthe søkte avskjed på grunn av svekket helse fra 1.7.1943. Ester Birkelund var vikar. Det ble foreslått en del endringer i ruta, bl.a. var det også på tale å opprette et poståpneri ved Hoel (Østre Kolbu brevhus). Etter krigen i 1945 var imidlertid dette ikke lenger så aktuelt, da flere av de kommunale institusjoner som tidligere fikk sin post gjennom Østre Kolbu brevhus nå fikk posten ved Kolbu poståpneri. Tidligere hadde ruta blitt utført bakvendt, men postmesteren foreslo at den ble utført rett, dvs. med utgang fra Kolbu.
I november 1946 er opplyst at Åge Arnestad var vikar i ruta. det er opplyst at han da hadde gått som vikar i 2 1/4 år.
Oppsitterne i ruta søkte vinteren 1947/48 om å få postgangen utvidet fra 5 til 6 turer pr. uke. Det ble samtidig søkt om å få ruta forlenget til Sjølås, samt en klage fra oppsitterne som fikk posten ved Hoel (Østre Toten brevhus) om dårligere postgang.
Poststyret godkjente utvidelsen til Sjølås som ble satt i verk fra 20.4.1948. Ruta ble benevnt Kolbu - Sjølås fra samme dato. Gården Holte ble samtidig overført til den andre ruta fra Kolbu.
Fra 1.7.1948 ble ruta utvidet fra 5 til 6 turer pr. uke.
Ruta ble kunngjort ledig, og det kom inn 4 søknader.
Åge Arnestad var innstilt som nr. 1, men han tilbakekalte søknaden, og ba samtidig om å slippe vikartjenesten fra 1.8.1948.
Snekker Arne Karsten Martinus Holte (f.30.4.1920) ble da ansatt fra 1.8.1948. (sykkel)
Etter sykefravær i 1972/1973 søkte Holte om permisjon uten lønn med invalidepensjon fra 1.4.1974. Da det fortsatt ikke var mulig for ham å gjeninntre i stillingen, måtte han søke avskjed fra 1.7.1976.
Arne Rui var tilsatt i tiden 1.2.1977 - 31.1.1987. Han hadde tjenestefri fra stillingen 1.5.1985 – 1.2.1987.
Lpb Arne Omar Rui ble tilsatt i en stilling som landpostinstruktør ved Gjøvik postkontor 1.2.1987.
Postbetjent Knut Eidstuen fra Gjøvik postterminal ble tilsatt som nytt landpostbud fra 1.5.1987.
I denne ruta inntraff det en dødsulykke den 21.7.1991 da Anna Helen Evensen, som var vikar ble påkjørt av en annen bil i forbindelse med at hun hadde stoppet for å levere post.
Den 1.9.1995 overtok Knut Eidstuen rute nr 504, og ruta ble ledig. Kjell Moen ble tilsatt 1.9.1995. Begge landpostbudrutene ble midlertidig overført til Bøverbru 1.4. - 31.7.98 inntil den nye omdelingskontoret ved Lena var ferdig til å tas i bruk, og rutene ble flyttet dit.
Ny rute ---- Kolbu-- Ny rute på strekningen Kolbu - Nesterud - Kise - Ringen - Glommen - Nøkleby - Tangen - Kolbu ble foreslått opprettet i brev av 27.1.1944 fra postmesteren i Gjøvik til Generaldirektoratet for postverket, 2net kontor. Samtidig kunne rute 1560 Kolbu - Holte avkortes med strekningen Narum - Tangen - Narum.
|
|
208509 - Kapp Rute 1574 Kapp - Øvre Rustad - Billerud Rute 1574 Kapp - Billerud Opprettet 1.8.1913. Det forelå 2 tilbud på landpostbudruta (294) Oluf Nielsen var en av dem (side 298).
Den 10. februar 1913 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om å opprette en søknedaglig landpostbudrute på strekningen Kap, Faukald, Vestad, Rustad, Tømmerhoel, Lie, Enge, Kihle, Billerud og tilbake til Kap. Tidigere hadde det gått et privat bud, som oppsitterne selv betalte 1 krone pr. måned hver. Dette budet var ikke fast ansatt "...og nar det finder for godt at tage sig fri, saa er ikke noget derved at gjøre, ligesom det har betinget sig helt fri i alle Aanner. Paa denne Maade er der inen Regelmessighed i Postgangen, og det hender ikke saa skjelden at deres Post bliver liggende baade 2 og 3 Dage, uden at blive hentet."
I området som ruta var planlagt holdt både sorenskriveren, advokat Hoel og Melkefabrikken til. Disse tre "...holder jo eget Bud hver og hermed vil det ogsaa vedvare, men baade daværende Sorenskriver Castberg og Advokat Hoel har talt om ved flere Leiligheder, at det ogsaa for Deres Del vilde være godt at kunne gjøre Regning paa et Landpostbud, da de derved kunde spares for at sende flere Bud til Postaabneriet paa Dagen. De i Tjenesten værende Sergeanter har særskilt beklaget sig over mangelfuld Postgang, da Deres offentlige Correspondanse ofte har saadan Hast, at de maa besørge sine Postsager ved særskilt beltalt Bud til nærmeste Postanstalt, uden at de selv nyder nogen Godtgjørlse af det offentlige til befordring af saadanne Postsager."
Det var ellers 127 bruk med 766 voksne personer som ville få nytte av landpostbudruten. I tillegg til nevnte "interessenter" var det 3 ”sergeanter” og 3 landhandlerier i ruta.
Selveier Olaf Nilssen Myrvold hadde gitt anbud på overtakelse av ruta på kr. 350.- årlig. Ruta gikk fra Kap poståpneri og tilbake over Tømmerhoel og tilliggende steder etter dampskipet "Gjøvik"s ankomst om middagen.
Ruta ble satt i gang 1.8.1913 og Olaf Nilssen Myrvold, Kap (53 år) ble antatt til landpostbud fra samme tid med 350 kroner i årlig lønn, uforandret i 3 år.
Lpb Oluf Nilsen Myrvold døde 17.12.1942.
Lpb J. Severin Myrvold (f.18.7.1887) ansatt 1.1.1923. Fra 5.4.1920 hadde han permisjon og Ingvald Myrland var privat vikar for ham. I 1929 ble han tilstått ett års tjenestefrihet. Som vikar utførte Ingvald Myrland ruta. Severin Myrvold Han søkte avskjed fra 1.4.1930.
Ruta ble satt bort på kontrakt fra 1.5.1930 til Ingvald S. Myrland, Kapp (f. 4.10.1908) for kr. 900.- årlig. 6 turer pr. uke. Ingvald S. Myrland hadde tidligere vært vikar i ruta.
Ny kontrakt 1937 med landpostbud Ingvald Myrland. Fra 1.10.1940 ble han midlertidig overflyttet til rute 1575, og som vikar utførte Konrad Myrland denne ruta. Konrad Myrland sa opp tjenesten fra 1.5.1942. Den 1.7.1942 ble det foretatt tilsetting i rute 1575 og Ingvald Myrland overtok ruta igjen.
Med virkning fra 1.7.1942 sa Ingvald Myrland opp kontrakten fordi han mente at lønna var for liten, og at han som familieforsørger ikke kunne leve av den. Som vikar utførte Erling Nyhuus ruta, men i februar 1943 sa han opp og Adolf Sivesind overtok vikartjenesten.
I forbindelse med ledigheten ble ruta lagt noe om slik at den gikk følgende trase: Fra Kapp poståpneri, sydover til Arbeidersamfundet, derfra forbi sorenskrivergården, advokat Hoel (Roan) om Trudvang, Solberg, Olsrud, Evenrud, Bakke, Bekkelien, Presterud, Grane, Hovland, Aspelien, Røise, Vigelsrud, Ulsrud, Stensvoll til Bratli, om Rustadgårdene, Aspevoll, Melby, Fure, Solli, Homb, Håkenstad, o.s.v. til Billerud og derfra etter hovedveien til Kapp poståpneri.
Erling Nyhus vikarierte som vikar en tid, men sa opp stillingen februar 1943.
Adolf Sivesind hadde sagt seg villig til å overta som vikar fra 1.3.1943.
Med virkning fra 1.7.1943 ble tidligere landpostbud i denne ruta, Ingvald Ingvaldsen Myrland (f.4.10.1908) ansatt.
Ruta var ledig 1.5.1945 da Ingvald Ingvaldsen ble tilsatt i rute 1595. Kunngjøring av ledighet ble foretatt.
Håkon Lundhagen (f. 5.3.1915) som hadde vært vikar en tid, var eneste søker da stillingen ble kunngjort ledig. Han ble ansatt fra 1.7.1945.
Ruta ble kunngjort ledig fra 16.1.1956 og Gunnar Gulbrandsen (f.8.12.1931) - ble ansatt fra 1.6.1957. Han sluttet 31.12.1995
Tidligere poststyrer ved Bilitt postkontor, Turid Wenche Enge ble tilbudt stillingen. Hun tok i mot tilbudet fra samme dato som Bilitt postkontor ble lagt ned 1.10.1996.
Hilde Dahl var vikar i tiden 1.4.1998 – 31.12.1998
Kirstin Grefsrud utførte ruta fra 1.10.1998. Under hennes fødselspermisjon var Ragna Skullerud vikar 1.7.1999 – 31.10.2000.
|
|
208510 - Kapp Rute 1575 /Rute1248
Kapp Kapp - Nordre Toten - Blikset Rute 120 Kap - Breilibakken?
Opprettet 1.7.1891 Ruten (nr. 120) som ble opprettet 1.7.1891 gikk fra Kapp tirsdag, torsdag og lørdag morgen om Solvang, Hermanrud, Jørenset, Haug, Groseth til Breilibakkens meieri og derfra tilbake den gamle hovedvei om Baahus, Bjørnstad og Faukal. Gustav Sandager hadde kontrakt mot en årlig godtgjørelse på kr. 130.- fra opprettelsesdagen.
Ruta endret seine navn til 1248 Kap - Nordliens Meieri Fra 1.4.1905 ble ruta utvidet til 4 turer pr. uke, og samtidig utvidet til Blikset. Ruta gikk ma-ti-to-lø om formiddagen og tilbake om ettermiddagen.
Gustav Sandager søkte avskjed på grunn av sykdom i oktober 1905. Forhenv. pedell ved Gjøvik skole P. Hansen Granheim, Kapp ble ansatt fra 1.10.1905. Han sa opp stillingen 1.4.1908.
Tadeus Tangen (f.18.10.1872) ble oppfordret til å søke rute 1246 Kapp – Nordliens Meieri, og ble ansatt som landpostbud 1.4.1908. Han var da 35 år. Ruta gikk da 4 turer i uka, og lønna var kr 350.- pr. år. I 1912 er det nevt at ruta gikk 6 t/u fra Kap og tilbake om Nordliens Meieri, Blikset, Haug og Solvang og målte 23 km. Han gikk med posten i 32 år inntil han den sa opp stillingen og sluttet den 1.10.1940. Han døde 10 år seinere, den 17.11.1950.
Vi har notert at både Ingvald Myrland, som var landpostbud i rute 1574, og Konrad Myrland var vikarer en tid, da det ble problemer med å kunngjøre stillingen ledig.
Da det ble foretatt kunngjøring av stillingen ble landpostbud Martin Sagen (f.29.3.1907) i rute 1582 Skreia - Overn ansatt fra 1.7.1942. . Sagen hadde da vært landpostbud ved Skreia siden 1.12.1925. Han sa opp stillingen 5.7.1942 på grunn av liten lønn. I forbindelse med ledighet i ruta ble strekningen Kapp - Narum - Sukkestad lagt til ruta.
Fra 15.2.1944 er det oppgitt at ruta var tenkt lagt om slik at den gikk fra Nordli skole om Askim, Dæhlin og Lykkset til Blikkset. Poståpneren i Nordre Toten hadde innsigelser mot denne endringen, slik at omleggingen ble utsatt. Erling Nyhus var vikar. Martin J. Sagen (nevt 1949) Han ble antakelig tilsatt på nytt 1.7.1942 med høyere lønn. (Ikke dokumentert) Martin Sagen sluttet 31.8.1972, men det gikk også denne gang en tid før ruta ble kunngjort ledig, og først fra 1.3.1977 ble landpostbud Martin Skogstad (f.7.3.1927) ansatt.
Lpb Martin Skogstad sluttet 1.4.1994. Eva Baakind var vikar en tid 1.7.1982 . 31.5.1983,under Skogstad’s fravær. Førstepostfullmektig Odd Josten Lien tilsatt som landpostbud fra 1.5.1994 -
|
|
208511 - Skreia Rute 1582 Skreia - Overen Overn - Skreia Opprettet 1.7.1909. (Olterud - Skreia)
Postmesteren i Gjøvik ble bedt om å innhente tilbud "..om rutens overtalgese med 4 uktl. turer ved en paalidelig person."
Ruten Skreia-Olterud ble opprettet 1.7.1909 med 4 turer pr. uke. Ruta gikk mandag, tirsdag torsdag og lørdag.
Peder Andersen Holmstad, Skreia (f. 10.1.1854) ble tilsatt som landpostbud fra samme dato. Holmstad var da baker og 38 år. Lønna ble fastsatt til 200 kroner årlig uforandret i 3 år.
P. A. Holmstad gikk under navnet "Pær Post". Hans gamle ski som han brukte i ruta er oppbevart av Knut Buskum (ans. Postbanken).
Ruta gikk mellom poståpneriet og Olterud (landhandler Lars O. Berge).
Den 26. august 1912 oversendt postmestern i Gjøvik en søknad om utvidelse til søknedaglig landpostbudrute på strekningen Overn - Skreia (rute nr. 1582) Ruta skulle gå strekningen Overn, Hesthagen, Østby, Skulerud, Olterud, Rudningen, Berg, Stange Skole, Totens bryggeri, Kjølset Gd og Brænderi, Fossen Sag og til Skreia poståpneri. Rutelengden ble oppgitt til 16 km, og det var 147 ”interesserede" bruk og 512 voksne personer som ville få posten gjennom ruta. Som større kunder ble nevnt Totens Bryggeri, Kvernum Sag og Høvleri, Kjølset Brænderi, Olterud meieri, 3 landhandlere, 1 snekkerfabrik o.fl. Det forelå tilbud på 450.- kroner årlig for søknedaglig befordring i 3 år. Utvidelsen ble gjennomført fra 1.8.1913.
Peder Holmstad gikk over på alderspensjon fra 1.10.1922?
Martin L. Sagen (f. 29.3.1907) ansatt 1.12.1925 Fra 1.7.1942 ble Martin Sagen ansatt som landpostbud i rute 1575 Kapp - Nordlia. Ruta ble kunngjort ledig og det meldte seg 5 søkere.
Som vikarlandpostbud overtok Gudrun Berg (f. 26.2.1913) fra 1.7.1942.
Ved tilsettingen var det imidlertid Olga Helgestad, Skreia som ble ansatt fra 1.1.1943. På grunn av egen helbred sa hun opp stillingen som landpostbud, og ble innvilget avskjed fra 1.2.1944. Som nytt landpostbud ble Gudrun Berg ansatt fra 1.4.1944.
Hun fikk anbefalt kjøpetillatelse for motorkjøretøy i 1948, og Poststyret gikk med på at hun fikk kjøpt motorsykkel på avbetaling gjennom Postverket.
Nytt rutenr. 208511.
Landpostbud Gudrun Berg ble sykemeldt fra 2.2.1976, og ble innvilget invalidepensjon fra Statens Pensjonskasse fra 1.2.1977. Da hun ikke var i stand til å gjenoppta tjenesten, ble hun oppfordret til å søke avskjed. Avskjed ble innvilget fra 1.7.1978.
Rolf Baakind fra 1.11.1978.
|
|
208512 - Skreia Rute 1583 Skreia – Fjeldhaug Balke - Fjeldhaug Opprettet 1.8.1913. 19 km 6 g/u Den 21. november 1912 oversendt postmestern i Gjøvik et forslag til Poststyrelsen om opprettelse av en lanpostbudrute på strekningen Balke - Fjeldhaug.
Spørsmålet om en slik rute hadde allerede vært oppe i 1902 i forbindelse med åpningen av jernbanen til Skreia, men den gang ble saken stilt i bero.
I søknaden ble det opplyst at det var 110 bruk og 289 voksne personer som alle bodde utenfor en avstand på 2 km fra Balke poståpneri. Søknaden var basert på en rute fra Skreia, men da strekningen Skreia - Balke hadde søknedaglig postgang, og alle som bodde underveis hadde satt opp kasser etter veien hvor posten ble levert, foreslo postmesteren at ruta burde gå fra Balke.
Ruta ble satt i gang 1.8.1913 med Arne Aas (18 år) som landpostbud. Han skulle gå søknedaglig fra Fjeldhaug om middagen og tilbake etter postens ankomst fra Skreia.
Like etter, den 1.10.1913 ble Balke poståpneri lagt ned, og ruta ble erstattet med landpostbudrute nr 1583 Skreia – Fjeldhaug (utgang fra Skreia).
Som landpostbud er antatt selveier Anton Holstad (53 år) med en godtgjørelse på 600.- kroner årlig, uforandret i 3 år.
Allerede fra 1.4.1914 sa han opp stillingen på grunn av postens tyngde og rutas lengde.
Johannes Martinsen Rundhaugen (f. 22.5.1895) ansatt 1.4.1914 som nytt landpostbud
Sverre Rundhaugen ble landpostbud fra 1.6.1958 sluttet 1.10.1989. Han hadde redusert tjeneste i tiden 1.6.1985 - 1.4.1988 og permisjon uten lønn med uførpensjon fra 1.4.1988 og sluttet 1.10.1989 etter egen oppsigelse.
Kari Rødningsby var vikar og utførte deler av ruta fra 1.9.1985.
Kari Brendhagen (vik fra 1.10.1989) Fast fra ...
Postfortoller Inger Helene Aker fra tollavdelingen ved Gjøvik postterminal var vikar fra 1.11.1989- 1.3.1991 Da hun seinere ble tilsatt som teamleder, utførte hun samtidig tjenesten i ruta fra 1.7.1998.
Nytt rutenr. 208512
|
|
208513 - Skreia Rute 1584 Skreia - Rognstad - Løsengen Opprettet 1950. Ruta ble godkjent opprettet 1950 og gikk strekningen Skreia - Vennevold - Rognstad - Engeland - Hølstad - Skreia - Løsengen - Skreia. Den skulle gå 4 turer i uka og var 17,6 km lang. Stillingen ble kunngjort ledig. Det kom inn 3 søknader. Nils Arvesen, Skreia (f. 23.1.1916) ble ansatt fra 1.7.1950. Nils Arvesen ble tilsatt som postbud i ny omdelingsrute fra Skreia fra 1.5.1975. Landpostbudruta ble kunngjort ledig og Alf Ringlund ble ansatt som landpostbud fra 1.3.1976
Rute 1584 Skreia - Balke - Kjølsethsveen
|
|
208570 - Lena Rute 1565 Lena - Lensbygden Lena - Kraby - Lensbygda
Opprettet 1.4.1903 (Tidl. rutenr 1245) I et forslag om rutetraseen opplyser postmesteren i Gjøvik bl.a.: ".. Budet gaar fra Lena til Lillo (hvor Østre Totens postaapneri laa før Jernbanens aapning). Her ligger Apoteket, Lensmanden, Tandlæge, 2 Fotografer, Landhandleri. Derfra om om Kommunelokalet, hovr Post til Prestegaarden og Kobberstad leveres, saa til Hoff Hotel, Middelskolen, Rogneby (Doktor Gabrielsen og Ordføreren) Kraby Gaard og Jernbanestoppsted, Slagsvold, Kabymoen, hvor Post leveres paa Landhandleriet til endel Gaardsbrug, saa tilbake et Stykke omtrent Halveis mellem Slagsvold og Krabymoen, Opsahl til Fjeld Landhandleri, hvor Post leveres til det saakaldte Lapland, derfra gjennem Lensbygden, om de paa Kartskissen opførte Steder. Paa Fjeld kan levers Post til Ovren, som ligger kun 1 Km derfra. Olterud Meieri, Stange Skole og Prøven bliver da omtrent de eneste Brug efter den oprindelige Rute som ikke faar nogen Nytte at denne Landpostbudrute, men de faar indrette sig som hidtil, næmlig, at deres Post sendes over Skreia. mellem Olterud og Skreia er rigtignok 6 Km, men til Stange Skole kun 3. Post medbringes søgnedaglig af Kjørere fra Toten Bryggeri, som ligger lige ved Skolen, og derfra besørges Skolebørnene Breve og Aviser til hele Skolekredsen."
Martin O. Weflen, Skreia, sønn av Lars Weflen, hadde gitt anbud på kr. 500.- årlig, uforandret i 3 år. Allerede året etter søkte han avskjed. Han opplyste i denne forbindelsen også at han aktet å utvandre.
Landpostbud Ole Edvardsen Riise (f. 1883) ble ansatt som nytt landpostbud fra 1.4.1904. Han sa opp stillingen 1.1.1910.
"Musiksergeant" (Hornblåser) Hans J. Solberg (f.19.4.1885) ansatt 1.1.1910 med 500.- kroner i årlig lønn.
1912 er nevnt at ruta gikk 6 ganger uka og var 19 km lang.
Ruta gikk 1913 fra Lena og tilbake om Lillo, Prestegaarden, Krabymoen, Majer, Fjeld og Gjerstad.
Solberg hadde flere sykefravær på grunn av gikt, og det var vanskelig å skaffe vikar. Solberg truet flere ganger med å slutte på grunn av den dårlige betalingen. Postmesteren fremmet da forslag om å heve godtgjørelsen til 1000 kroner årlig. Et annet alternativ var å dele ruta på to bud som f. eks. gikk annenhver dag.
Lensbygda var imidlertid ikke stor nok til en egen landpostbudrute, og en alternativ løsning var å gå ruta i to etapper. Om morgenen kunne budet gå til Kraby og tilbake og om middagen hele ruten fram. Postmesteren innhentet tilbud på rutedelen Lena - Kraby.
Postmestern forespurte Solberg om han kunne påta seg å utføre ruta for kr. 1000.- årlig mot å binde seg for en bestemt tid, eller om han hadde anledning til å holde hest og kjøreredskap når dette var nødvendig. I tilfelle fikk han tilbud om 1200 kroner årlig. I tilfelle han også var interessert i å utføre den særskilte ruten Lena - Kraby i tillegg til sin egen rute, måtte han gi tilbud på den.
Landpostbud Solberg for formann i "Budenes Forening af Landpostbud" i Gjøvik postkontors distrikt. Han hadde sykkel, og brukte den hele sommeren. Om vinteren benyttet han ski.
I henhold til en statistikkoppgave fra 1927 var ruta da 20.5 km og budet brukte 7 timer på turen hvor han leverte post på 41 steder. Budet gikk 6 turer i uka og hadde inkl. alderstillegg kr 2.520.- pr år i lønn.
Landpostbud H. J. Solberg hadde 1939 en del sykefravær og var ikke i stand til å utføre hele ruta. Vikar Kjell Karsrud (nevnt julen 1939). Under krigen, i årene 1942-43, da Solberg var organist, var Magnus Bjerkehagen fast vikar for ham under hans fravær. Bjerkehagen ble senere antatt som lokalbud ved Lena.
Etter å ha blitt tilstått all den sykepermisjon han hadde krav på med lønn, ble H. J. Solberg anmodet om å søke avskjed med invalidepensjon. Han søkte imidlertid 1 års tjenestefrihet uten lønn med invalidepensjon fra 10.10.1948. Fra 11.10.1948 søkte han avskjed og gikk over på invalidepensjon.
Ruta ble kunngjort ledig i 1951, og det kom inn 2 søknader.
Oddvar Richard Bredesen (f. 25.10.1932) som hadde fungerte som bud i ruta fra 10.10.1947, ble ansatt som landpostbud fra 1.7.1951. Ruta ble utført gående men kunne bruke sykkel om sommeren. Budet gikk 6 turer pr. uke.
Fra 1.12.1957 ble ruta ført over til nytt landpostbudregulativ og fikk rutenavnet Lena - Kraby - Lensbygda. Rutelengden var 20,5 km og ble utført med sykkel 6 turer i uka.
Fra 1.5.1965 ble ruta slått sammen med rute 1563 til en bilende ruta. . Rutelengden var da 38,2 km.
|
|
208571 - Lena Rute 1563 Lena - Nygaard i Kolbu Lena - Nygård Fossheim-Lena-Smerud
Opprettet 1.8.1910.
Den 31. mars 1909 sende postmestern forslag om oppretting av landpostbudrute i Kolbu herred. Området som ruta skulle gå i lå i Lensbygda og "lige ind til Østre Totens Grense, af hvilken Grund Publikum helst ønsker at have sin Postforbindelse over Lena."
I ruta var det 85 bruk og 348 voksne personer. Av bedrifter er nevnt Brenderi, Sag og Høvleri, Potetsmelfabrikk og et par landhandlerier.
På kartskissen er disse leveringsstedene nevnt: Gjerstad Brænderi, Hojen Sag og Høveleri, Totens Potetsmelfabrik, Gjerstad, Hallingstad, Nøkleby, Gran, Hølje, Nygard, Nygardstuen, Fjeldstad, Ødegaard, Tronseth, Solvang og tilbake til Lena poståpneri.
Ruta ble satt i gang 1.8.1910 og selveier Paul A. M. Ødegaard (54 år - f. 10.5.1858) ble ansatt som landpostbud fra samme dato med 250.- kroner i årlig lønn. Ruta gikk 4 turer pr. uke og var 16 km lang.
Mai 1917 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om å utvide ruta fra 4 turer til søknedaglig. Lønna ble foreslått hevet til 640.- årlig. Endringen ble iverksatt fra 1.8.1917.
Ødegaard søkte avskjed 1.1.1928 som følge av fremskreden alder.
Hans Paulsen Ødegaard (f.1.6.1897) hadde tidligere vært vikar (nevnt første gang 1917) og ruta ble satt bort på kontrakt fra 15.2.1930 til ham for kr. 1.000.- årlig. 5 turer pr. uke.
Ny kontrakt 1937 med landpostbud Hans Ødegaard.
Oppsitterne i ruta søkte vinteren 1947/48 om å få utvidet postgangen fra 5 til 6 turer i uka. Utvidelsen ble godkjent gjennomført fra 1.7.1948.
Hans Paulsen Ødegård ble off. tjenestemann i 1947.
.Ruta ble ført over til nytt landpostbudregulativ fra 1.12.1957 med navnet Fossheim - Lena - Smerud. Ruta var da 18,23 km lang og ble utført med sykkel 6 turer pr. uke.
Ruta ble slått sammen med rute 1565 den 1.5.1965 til en bilende rute
|
|
208572 - Lena Rute 1567 Lena - Grøtberg - (Sukkestadsletta) Lena - Grøtberg - Sørli
Opprettet 1.4.1904. Lpb O. C. Bakke (f. ca 1875) tilsatt 1.4.1904 med 400 kroner i årlig lønn. Ruta gikk 6 turer pr. uke. Ruta gikk fra Lena og tilbake om Grøtberg, Sukkestadsletta, Seierstad, Schjøll og Hammerstad og målte 15 km.
Ole C. Bakke sa opp stillingen som landpostbud fra 1.3.1917, men postmesteren i Gjøvik ba om han kunne fortsette ut mars måned, og slutte 1.4.1917. Bakke aksepterte dette, men benyttet skredder Peter Hansen Nord som vikar ut mars måned.
Stillingen ble bekjentgjort ledig og Peter Hansen Nord (f. 28.8.1879) ble deretter fast ansatt fra 1.4.1917 med 700 kroner i årlig lønn, uforandret i 3 år. Landpostbud P. Nord sa opp stillingen som landpostbud på grunn av sykdom fra 1.2.1943. Ved kunngjøring av ruta kom det inn 4 søknader. Ludvig Magnus Bjerkengen (f.20.2.1910) hadde vært vikar i ruta ca 3 måneder ble innstilt som nytt landpostbud, men han trakk søknaden, da ha i mellomtiden hadde fått en annen stilling som journalist i Oplendingen.
Johannes Jemtland (f.20.8.1906) ble derfor ansatt som nytt landpostbud i ruta fra 1.3.1943.
Ruta ble ført over til nytt landpostbudregulativ fra 1.12.1957 og fikk ruttlavnet Lena - Grøtberg - Sørli. Ruta var da 16,5/17,8 km og ble utført med sykkel 6 turer pr. uke.
Fra 1.6.1959 ble ruta utvidet på strekningen Svingen - Granum, og fra 1.6.1960 ble ruta utvidet ytterligere til Iversbakken og Dahl.
Det er tvil om hvilke ruter som har fått det nye nummer: Knut Arvid Oustadengen (f.2.4.1948)- rute 208572 (rute 1567) Tor Olav Spjelkavik - rute 208571 (rute 1563) Oddvar Richard Bredesen - rute 208570 (rute 1565)
Oddvar Bredesen var vikar for alle rutene fra Lena (1563, 1565 og 1567) fra februar 1947.
|
Andre Ruter:
|
Rute 1570 Lena - Kapp Lena - Lensbygda
Fr den tid jernbanen ble åpnet, den 28.11.1902 ble det etablert en postrute mellom Lena og Kap som gikk om vinteren utenom dampskipstrafikken.
Poståpner Kari Haugen hadde kontrakt om postbefordringen.
Allerede den gang ble det påpekt at der burde gå en forbindelse mellom Kap og Lena om formiddagen hele året.
Den 1.1.1910 ble det inngått kontrakt med Melkefabrikken om søknedaglig postbefordring fra Lena til Kap om formiddagen for en betaling av 4 kroner pr. uke. J. H. Linnerud er nevnt som befordrer.
1912 ble det bl.a. av melkefabrikken v/ Dr. Sopp og fra sorenskriveren Castsberg foreslått en endring i ruta, da postgangen ble opplyst å være mindre tilfredsstillende.
Melkefabrikken tilbød seg å befordre posten gratis på strekningen både søkn- og søndager i tillegg til ordinær postgang, slik at det ble to turer daglig.
Postmesteren i Gjøvik var noe betenkt over tilbudet, og foreslo at tilbudet godtas kun om sommeren under dampskipsfarten alle hverdager. Om vinteren ønsket postmesteren å beholde gjeldende postgang.
Den særskilte ekstraruten ble igangsatt 20.12.1913 og befordret søgnedaglig om middagen av en ved Melkefabrikkens ansatte kjørere ved navn Linnerud.
Samme året ble det bevilget midler til ny vei mellom Lena og Kap, og at så snart denne var ferdig ville Melkefabrikken transportere melken med "Automobil".
Det var imildertid lite post fra Lena til Kap mandag formiddag og fra Kap til Lena lørdag kveld, slik at det ble bestemt å inndra disse transportene. Linnerud fikk betenkeligheter med å overta transporten, og trakk sitt tilbud tilbake.
Med virkning fra 15.4.1916 ble det dermed inngått kontrakt med Stationsholder Paul Aas, Lena om befordring av post i ruta 3 ganger daglig hele året. Kontrakten som gjaldt transport av post i ruta om vinteren med Jens Linnerud ble sag opp fra samme tid. Samtidig ble kontrakten med stasjonsholder O. Bratlie om befordring i ruta om sommeren også sagt opp.
Februar 1917 ble det foretatt tilførsel i kontrakten om en midlertidig forhøyelse av godtgjørelsen med kr. 200.- årlig.
Paul Aas (f. 29.10.1868) meddelt avskjed fra 1.10.1935 etter egen oppsigelse. Fra samme dato ble Ivar A. Haug, Lena ansatt som postbefordrer i ruta på kontrakt enner en årlig godtgjørelse på kr. 1.140.- Han sa opp kontrakten da han syntes godtgjørelsen var for liten. Kontrakten med Ivar A. Haug ble sagt opp med virkning fra 14.3.1939. Den 1.3.1939 ble postførselen i denne ruta overtatt av Gjøvik og omegns rutebilselskap v/ Eivind Aarsby.
|
|
Rute 1576 Kapp - Berg - Karidal bru Ruta foreslått opprettet ved Brev til Poststyret 20. januar 1949 for at gårdene Laeskogen. Nøkleberg og Berg skulle få post. Tidligere hadde posten til disse stedene blitt levert av landpostbudet i rut 1575 ved en kasse ved Haugkrysset. Poststyret fant ikke grunnlag for å godkjenne forslaget det året, og saken ble utsatt.
Kontrakt med Gjøvik og Omegns rutebilselskap om levering i to postkasser, en ved Berg og en ved Karidal bru. Godtgjørelsen var 25 kroner måneden.
Ruta ble godkjent iverksatt fra 2.5.1950.
|
|
Rute 1577 Kapp - Billerud Bilitt - Starum Bilitt Hveem - Starum Bilitt - Kringsjå - Hensvoll
Opprettet 1909.
Anders A. Skartnettum ansatt 1.7.1911. Ruta gikk Bilidt - Kløvstad 6 turer pr. uke og var 15 km lang.
Ruta gikk fra Bilidt og tilbake om Hveem (Johs Hveem, Joh. Fagerli), Starum, Ørud, Nettum og Kløvstad. Ruta var 15 km og gikk søknedaglig.
Landpostbud Arne H. Nettum (f. 9.4.1901) ansatt 1.12.1925. Den 1.5.1966 søker han avskjed. Knut Arvid Oustadengen kst fra 1967, fast 1.9.1968.
|
|
Rute 1579 Kraby - Hveem - Tollefsrud Sommeren 1947 kom det en søknad om oppretting av landpostbudrute på strekningen Kapp - Bilitt - Tollefsrud - Kraby. Poststyret godkjente at ruta gikk søknedaglig fra Kraby om Hveemskillet - Tollefsrud og tilbake til Kraby. Ruta skulle være syklende.
Etter kunngjøring kom det inn 3 søknader. Enok Lier, Kraby ble antatt som landpostbud i den nye ruta fra 1.9.1948. Noen oppsittere måtte endre adressen fra fra Bilitt til Kraby.
|
|
Rute 1580 Balke- Skreia (postbefordring) Ruta nedlagt 1913
Rute 1580 Lena – Kapp P. Aas kontrakt fra 15.4.1916. 3 ganger postbefordring søknedaglig og 1 gang søn- og helligdager. Godtgjørelse kr 1.400.- pr. år. Den 1.7.1933 ble godtgjørelsen nedsatt til kr. 1.200.- årlig.
|
|
Rute 1581 Skreia - Torsetra - Amunddal Kontrakt med rutebileier Odd Taraldrud fra 1.10.1948. Det var i denne ruta foruten de fastboende et turisthotell, mange setrer og hytter som i turistsesongen og ved jul- og påsketider hadde mange gjester. Ruta kjørte i turistsesongen helt fram til Amunddal, mens den øvrige del av året kjørte til Torseter. Rute kjørte 1 gang søknedaglig for en samlet godtgjørelse på kr. 100.- årlig.
|