LANDPOSTBUDRUTER I NORD-AURDAL
|
Landpostruter:
|
Andre ruter: 208553 Leira i V (K) 1743 Fagernes (K) 1771 Bjørgo (K) 1778 Aurdal (K) 1780a Fagernes (K) 1805 Fagernes (K) 1808 Fagernes (K) 1821 Fagernes (K) |
|
Rute 1772 Aurdal - Høgdi (208550) Opprettet 3.1.1921 Aurdal - Høgda Aurdal - Ton - Høgdi Aurdal - Høgdi – Fengslet
Landpostbud Erik Pedersen (f. 11.5.1890) som bodde på N. Nygård ble ansatt 13.4.1931.
Ruta var egentlig lagt opp med utgang fra poståpneriet, men Pedersen fikk som en privat ordning adgang til å starte og avslutte turen ved hjemstedet sitt. Han brukte sykkel på strekningen Hjelleveikrysset - Fengslet fram og tilbake. Resten av ruta ble utført gående.
For å regulere arbeidstiden i rute 1773 ble 25 min pr. dag for transport av post mellom jernbanestasjonen og poståpneriet lagt til rute 1772.
Fra 14.4.1958 ble Pedersen sykemeldt, og da han ikke var i stand til å gjennoppta tjenesen etter et års sykefravær, ble han innvilget tjenestefri uten lønn og med invalidepensjon fra 24.2.1959.
Erik Pedersen ble året etter meddelt avskjed etter oppnådd aldersgrene (70 år) 1.6.1960. I forbindelse med ledighet foreslo distriktssjefen sammenslåing med rute 1773.
Stener Arnold Enger (f. 19.2.1933) var vikar fra 14.4.1958 og ble konstituert fra 24.2.1959. Fra 1.6.1962 ble han fast ansatt som landpostbud i ruta.
Høsten 1964 ble den nye veien til Søre Høgda ferdig, og landpostbudruta ble lagt om. Budet brukte sykkel på strekningen fra poståpneriet til Aurdal samvirkelag - Fengslet og tilbake til Gamleheimen. Resten av ruta var beregnet som gående. Budet tok av fra riksvegen ved Bjørk gartneri, gikk om Hjelle - Hjellebråten og kom inn på Danebuvegen ved Oppheim. Herfra fultge han Danebuvegen til Rudsvingen hvor han tok av på en privat veg og gikk "over stokk og stein" i rett sørlig linje mot riksvegen og kom inn på denne ca 200 menter sør for Aurdal poståpneri.
Postmesteren i Fagernes foreslo omlegging til en bilende rute, likevel slik at budet måtte gå til fots 2 avstikkere fra riksvegen ved Bjørk gartneri og opp til Hjelle og fra Opheim og til Hjellebråten.
Distrikskontoret godkjente forslaget, og med virkning fra 1.1.1965 ble ruta lagt om, og landpostbud Arnold Enger kunne ta i bruk bil i ruta. Den nye ruta ble målt til 28,4 km.
Tilleggsgjøremålet med å hente posten på stasjonen falt bort fra 1.10.1967, da postekspedisjonen på Valdresbanen opphørte.
Etter lengere sykdom, søkte Stener Arnold Enger tjenestefri uten lønn fra 1.5.1987, og sluttet 1.6.1989
Fra 1.2.1974 ble rute 1770 slått sammen med denne ruta.
Auden Brattrud , som var vikar ble tilsatt som landpostbud i ruta fra 1.10.1987 og ble senere fast tilsatt 1.8.1989 - 31.10.1999.
Karen Sletten var vikar fra 1.4.1997 – 31.3.1998
Solveig Dagny Myhre fra 1.6.1999
|
|
Rute nr. 1773 Asplund - Aurdal - Åbbjørsbråten (208551) Åbjør - Vestsida - Aurdal Aurdal - Åbjorsbråten Asplund - Aurdal - Åby Opprettet 1.7.1891
I Circulære fra 1895 heter det: "Landpostbud udgaar fra Nordr Aurdal Søndag, Onsdag og Fredag Morgen under Randsfjordsskibenes Vaar- og Sommerrute, ellers Mandag, Torsdag og Lørdag Morgen, om Anmarkrud, Nordaaker, Distriktsfængslet, Leira, Haade, Brattebraaten, Haugene, Brenna, Dølehuset, Moen. Bruhalle, Dal (Kjøstadhaugen), Kulterstad, Kjørstad, Hove og Revling tilbage til Nordre Aurdal. I den Tid, der ikke ligger Is paa Strandefjorden gaar Landpostbudet i omvendt Retning af, hvad foran er anført."
Landpostbud Nils Moen (f. 9.5.1890) ble tilsatt fra 1.7.1911.
"Kjørstadhaugen (Dal) er rutens endepunkt oppover fra Hofshagen. Erik H. Dahl drev et landhandleri her en tid, og tok da imot post til en del av oppsitterne i den øvre del av bygda. Men da han drev sitt gårdsbruk og sæterbruk ved siden, og var ofte borte, særlig om sommeren, nektet han å ta imot nogen post" skriver A. P. Torshaug i 1943.
Ruta uførte bipostføring til/fra Vestringsbygdi brevhus. Da Vestringsbygdi brevhus ble lagt ned 1.9.1942 ble det søkt om en utvidelse av ruta. Det var imidlertid billigere med et brevhus og spørsmålet om å opprettholde brevhuset ble derfor foreslått.
Nils Moen sluttet i 1948 og Jørgen Steinsvoll (f. 10.7.1921) ble ansatt 1.10.1948. Han brukte sykkel i ruta, men da ruta var tung og postmengden stor, var sykkel lite egnet som befordringsmiddel.
Fra 1.7.1957 ble ruta ført over til det nye regulativet og fikk samtidig navnet ASPLUND - AURDAL – ÅBY .Klassifisert som sykkelrute.
I forbindelse med at rute 1772 Aurdal – Høgdi var ledig 11961 ble det vurdert å slå sammen disse rutene til en bilende rute.
I 1962 foreslo postmesteren i Fagernes en utvidelse av ruta som resulterte i flere fridager for det faste budet. Arbeidstiden var beregnet til 46,5 timer i uka. Distriktskontoret ville ikke godkjenne en slik ordning med oppsamling av fridager.
For å justere arbeidstiden ble det foreslått å regulere ruta til bilrute, og tillegge den strekningen Åby - Åbjørsbråten og avstikker til Huset. Nytt rutenavn ble ASPLUND - AURDAL - ÅBJØRSBRÅTEN. Distriktskontoret godkjente forslaget som ble gjennomført fra 1.12.1964.
Jørgen Steinsvol ble sykemeldt og pr. 28.5.1977 hadde han tilsammen 15 måneders sykefravær, og måtte søke permisjon uten lønn og med invalidepensjon fra Statens pensjonskasse fra 1.6.1977. Etter 2 års permisjon uten lønn søkte han avskjed fra 1.6.1979.
Arne Øverli (f.11.10.1933) var tilsatt som landpostbud fra 1.10.1979 – 1.9.1984
Terje Sundet tilsatt 1.7.1985
|
|
Landpostbudrute nr. 1774 Fjellbu -Sanderstølen - Bløytjern (208552)
Opprettet 16.6.1900 (tidl. rutenr 1300) Aurdal - Sanderstølen Sanderstølen - Leira st. Leira - Sanderstølen
Ruta var 46 km t/r og ble utført 3 turer pr. uke, og om sommeren (i tidsrommet 7.5. – 7.9) alle hverdager. Fra 1933 fikk ruta utgang fra Fjellbu og fikk navnet Fjellbu- Sanderstølen - (Bløytjern) (om sommeren)
Ruta var da klassifisert som bipostrute. Fra 1.1.1944 ble den gjort om til landpostbudrute. Bipostfører Ingvald Hauge (f. 4.5.1904) ble ansatt som landpostbud i ruta fra samme dato Han hadde konsesjon på lastebil på strekningen og bruke lastebil i ruta, hvor han også tok med varer på turen. Bilgodtgjørelse kr. 5.340.- pr år gjeldende fra 1.8.1958. Fra 21.6.1957 ble navnet endret til Sanderstølen – Leira.
Ingvald Hauge ble sykemeldt 9.9.1962. Han gikk over på tjenestefri uten lønn med invalidepensjon fra 1.9.1963 og søkte avskjed fra 1.9.1965.
Knut Ove Halvorsen overtok som vikar 9.9.1962
I forbindelse med ledighet tok postmesteren i Fagernes opp spørsmålet om en bedre postordning i Fjellbu-området. Han foreslo å la ruta få Fjellbu som utgangsted og utført søknedaglig. Bipostføringen mellom Leira i Valdres og Fjellbu kunne overføres til rute 1741 Gol - Fagernes. Som nytt rutenavn foreslo han Fjellbu - Sanderstølen - Bløytjern.
Ordningen ble gjennomført 1.9.1966. Ruta ble kunngjort ledig.
Knut Ove Halvorsen (f. 8.4.1933) ble tilsatt 1.10.1966.
I 1967 tok postmesteren i Fagernes opp spørsmålet om utvidelse av turtallet til 6 t/u.
Sluttet 1.8.1994
Postmester Arne Klosbøle fra Bagn (f. 13.4.1934) utførte vikartjeneste i ruta fra 17.8.1992 og ble fast ansatt fra 1.6.1994.
Fra 1.6.1997, da Tisleidalen postkontor ble lagt ned, ble ruta overført og fikk utgang fra Fagernes.
Klosbøle ble sykemeldt fra 2.6.1997, og søkte senere uførepensjon fra 1.7.1998 og sluttet 30.6.2000.
Harald O. Klevgård var vikar fra 1.8.1998 og fikk fast tilsetting fra 1.7.2000.
|
|
1776 Leira st. - Breisetstølen
G. Hovrud søkte sommeren 1961 om en godtgjørelse for å kjøre posten til Breiset og til Hervasstølen i sommersesongen. Det viste seg at Hervasstølen ble betjent av landpostbudrute nr. 1774.
Distriktskontoret godkjente søknaden om en rute til Breiset, og foreslo at ruta ble benevnt rute 1776 Leira - Breisetstølen. For sesongen 1961 ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 50.-
Postmesteren foreslo kr. 50.- pr. sesong i kontrakten, men Hovrud var ikke fornøyd med betalingen, men gikk siden med på kr. 75.- pr. sesong, som Poststyret godkjente. Det ble inngått kontrakt for ruta sommeren 1962.
Hovrud søkte høsten 1970 om høyere godtgjørelse. I denne forbindelse ble det opplyst at ruta var 12 km t/r og at det samme året var kjørt 44 turer. Post ble levert til 7 stoppesteder underveis i ruta.
På grunnlag av opptatt statistikk ble godtgjørelsen hevet til 250.- pr. sesong fra 1970.
|
|
1777 - Leira i Valdres - Håverudbygdi (208554) Leira st. - Håverudbygdi Håverudbygdi - Leira st. Leira i Valdres - Håverudbygdi
Landpostbud Asbjørn Espelien (f. 19.3.1925) ansatt 1.10.1951.
Ruta ble utført med sykkel 4 turer i uka.
Ruta ble regulativlønt fra 1.7.1955 og fra 15.10.1955 ble ruta lagt om slik at den gikk fra endepunktet i Håverudbygda - Haugen gård - Heggelund - Sjåinn - Leira st. og samme vei tilbake. Rutelengden var da 23,6 km. Rutenavnet ble fastsatt til Leira stasjon - Håverudbygdi.
Ruta ble ført over til det nye regulativet fra 1.6.1957.
Ruta utvidet med postomdeling på Leira, og utført søknedaglig med bil fra 1.2.1963. Rutenavnet ble fastsatt til Leira i Valdres - Håverudbygdi. Ruta ble satt i gang som bilende rute fra 1.2.1963.
Asbjørn Espelien gjorde underslag av innbetale beløp i ruta og avga falsk forklaring. Han ble avskjediget med virkning fra 13.8.1963.
Etter at Espelien var avskjediget ble ruta kunngjort ledig. Det kom inn 4 søknader. Småbruker Jørgen Stokkehaugen (f. 8.12.1923), som hadde utført vikartjeneste fra 16.5. s.å., ble tilsatt fra 1.12.1963.
Fra 4.12.1967 ble ruta utvidet til Skaveldbygda.
Da Aage Grøndal i rute 1804 fra Fagernes sluttet den 31.10.1971, var planen å dele rute 1804 på rute 1777 og 1810.
En områdeplan for Fagernes ble gjennomført fra 1.11.1976, og mesteparten av rute 1804 ble lagt til rute 1777 fra Leira i Valdres poståpneri.
Jørgen Stokkehaugen sluttet pr. 31.12.1988 etter oppnådd alderspensjon. Som vikar utførte Sverre.Loberg ruta fra 1.9.1987. Fast tilsatt fra 1.11.1990.
Marit A. Ødegård er nevnt som vikar 1.4.1999 – 31.1.2001
Ruta ble overført til Fagernes fra 1.6.1997.
|
|
Landpostbudrute nr 1804 (208555) Fagernes - Ulnes Fodnes - Strand i Valdres - Hømandberg
FODNES - FAGERNES
Ruta ble opprettet 15.9.1909.
Ruta gikk Fodnes - Fagernes t/r (Fodnes, Akervold - Strand
skole - Fagernes) Syver Fodnes var landpostbud i ruta som var 18 km.
STRAND I VALDRES - FODNES
Igangsatt 1.5.1926
Da Strand i Valdres poståpneri ble opprettet i 1925 ble ruta avkortet og fikk utgang fra Strand i Valdres. Lønna ble da fastsatt til kr. 350.- pr. år, og Syver Fodnes ble sagt opp.
Engebret Fodnesbråten ble ansatt som landpostbud i ruta. I en innberetning fra postfullm. Fougner 1946 heter det: "Ruten går fra 1.5.1926 fra det nyopprettede poståpneri Strand i v. snarest etter postens komme. - går hovedveien til postkassene ved Nordstrand, så tilbake til Fodnesveien, og denne til Fodnesgrenden og til Bråten (budets hjem)."
I 1942 har vi opplysninger om at ruta var 8 km lang t/r og gikk 3 ganger i uka Ti-to-lø kl 1600 fra Strand, etter post bilens ankomst.
Ved kontrollen i 1946 ble rutelengden målt til 14,6 km.
Engebret Fodnesbråten søkte avskjed fra Postverkets tjeneste fra 4.9.1946.
Som vikar utførte Aage Grøndahl (f. 28.9.1901) ruta fra 20.6.1946. Han var fra Norderhov på Ringerike og var gårdsarbeider hos Arne Grøndahl, Fodnes og bodde på Juvkam.
Ruta ble kunngjort ledig. I kunngjøringen er det nevnt at ruta gikk "fra Siri Fodnes ad ny vei til poståpsneriet og videre til Hømandberg, hvorfra tilbake ad ny vei til Siri Fodnes." Herfra gikk Aage Grøndahl tilbake til sitt hjem på Juvkam. Neste tur startet fra skolen.
Aage Grøndahl ble fast tilsatt som landpostbud fra 1.10.1947.
Rutenavnet ble fastsatt til
FODNES - STRAND I VALDRES - HØMANDBERG.
Ruta var klassifisert som sykkelrute, men i 1956 er det notert at Grøndahl brukte motorsykkel i ruta.
Den 1.10.1957 ble Strand i Valdres poståpneri lagt ned og ruta fikk utgang fra Fagernes. Nytt rutenavn:
FODNES - FAGERNES - HØMANNBERG.
I forbindelse med ledighet i naboruta, nr 1809 Ulnes - Østsiden fra 16.10.1969 ble denne ruta lagt til rute 1804 og gjort om til en søknedaglig bilende rute med utgang fra Fagernes. Tømmetur ble imidlertid utført fra Fodnes til Fagernes.
Lpb. Aage Grøndahl (f. 28.9.1901) var tilsatt som landpostbud 1.10.1957. Den 28. september 1969 fylte han 68 år som var aldersgrense for landpostbud. Han ville imidlertid ikke oppnå full pensjon i Statens pensjonskasse, og søkte han om å fortsette i stillingen som landpostbud fram til 1.10.1971 etter fylte 70 år.
Postmesteren i Fagernes hadde planer om å slå sammen rute 1809 og 1804 til en bilende rute. Da rute 1809 ble ledig 16.10.1969 ble ruta slått sammen med rute 1809 til en bilende rute med utgang fra Fagernes. Nytt rutenavn:
FAGERNES - ULNES
Aage Grøndal disponerte bil, og var villig til å utføre ruta slik det var foreslått med unntak av at han ønsket å utføre ruta bakvendt, da han bodde på Fodnes.
Aage Grøndal fylte 70 år den 28.9.1971 og søkte avskjed fra stillingen som landpostbud fra 1.10.1971. På grunn av vanskeligheter med å skaffe vikar ble Grøndal anmodet om å fortsette ca 3 uker utover avskjedsdagen, og gikk av den 31.10.1971.
Da Aage Grøndal sluttet var planen å dele ruta på rute 1777 og 1810. Astrid Bakke (f. 30.3.1934) ble antatt som vikar fra 1.11.1971 og inntil videre, idet man så det for mest hensiktsmessig å holde landpostbudstillingen ubesatt til områdeplanen var gjennomført.
Områdeplanen ble gjennomført fra 1.11.1976, og mesteparten av rute 1804 ble lagt til rute 1777 fra Leira i Valdres poståpneri.
Astrid Bakke måtte da slutte tjenesten i rute 1804 etter 5 års sammenhengende vikartjeneste. Da Jørgen Sundheim i rute 1806 ble ansatt i rute 1815 fra Røn den 1.7.1977, foreslo postmesteren å ansette Astrid Bakke i den ledige ruta uten kunngjøring.
|
|
Rute nr. 1810 Ulnes - Vestsida - Vaset (208566) Opprettet 1.4.1907.
Ulnes - Hippebygden Ulnes - Hippebygden - Svanhelle Ulnes - Vestsida - Vaset Ulnes-Røn-Vaset
Landpostbud som er nevnt: Torleiv Rye Nils O. Brujord Olav Helgesen Rognås
I 1942 er det nevnt at ruta var 18,5 t/r og gikk 3 ganger ukentlig (ti-to-lø med utgang kl 1700, etter postbilens ankomst).
Ivar Rye (f. 19.10.1908), som bodde på Rognås, og var sønn til Olav Helgesen Rognås, ble ansatt som landpostbud fra 1.12.1955.
Med virkning fra 1.3.1956 ble turtallet i ruta utvidet på "heimsida".fra 4 til 5 turer i uka.
Fra 1.5.1957 ble ruta overført til det nye regulativet og klassifisert som sykkelrute. Ruta gikk slik:
"Fra Ulnes poståpneri om Granheim, Tildheim, Brekken, Haugseth, Brujordet, Sundheim - Svanhelle og tilbake til poståpneriet."
Rutelengden ble målt til 28,2 km. Som nytt rutenavn ble fastsatt ULNES - HIPPESBYGDI - SVANHELLE.
Landpostbudet utførte imidlertid avstikkeren til Svanhelle først, med denne traseen ble ikke godkjent av distriktssjefen.
Postmesten i Fagernes gjorde oppmerksom på at SVANHELD var riktig skrivemåte. Saken ble forelagt Poststyret som svarte: "Navnet må skrives Svanhelle i samsvar med matrikkelen. I O. Rygh's "Norske Gaardnavne" står det at den opprinnelige navneformen var Svalhella. Det heter videre: 'Sidste Led er hella f., fladt Berg, fald Klippegrund. I 1ste Led er Overgang fra l til n inntraadt ved Dissimilation; det maa vistnok være Adj. svalr. kjølig, hvad der vel ogsaa kan være muligt efter Beliggenheden paa et nes ved Strandefjorden'".
Turtallet i ruta ble fra 1.5.1959 utvidet til 6 turer pr uke.
En del oppsitterne i ruta anmodet om at ruteopplegget måtte ble endret slik at avstikkeren til Svanheld bli utført først. Kontrolløren som befarte ruta den 13.9.1960 var enig, men mente at da måtte runden om Hippesbygdi bli utført i motsatt retning.
Det kom samtidig en anmodning fra hotellverten ved Vaset seter om å få ruta forlenget dit. Hotellverten hadde inngått en privat avtale med landpostbudet om å bringe posten dit. Distriktssjefen godkjente endringene/utvidelsen og fra 10.10.1960 ble ruta lagt om/utvidet i henhold til forslaget. Rutelengden ble oppgitt til 29,0 km.
Rutenavnet ble endret til ULNES - SVANHELD - HIPPESBYGDI.
I forbindelse med at ruta ble befart i 1964 opplyste postmesteren I Fagernes at ruta da ble utført slik: Ulnes - Svanheld - Vaset seter - Brekken/Tildheim - langs fjorden tilbake til Ulnes. Ruta var 29 kom t/r og fortsatt klassifisert som sykkelrute, men budet brukte "motorkjøretøy".
Arbeidstiden i ruta ble etter hvert over 45 timer pr. uke. Postmesteren i Fagernes foreslo da å gjøre den om til bilrute, samtidig som den kunne avlaste rute 1815 fra Røn med strekningen Tildheim - Røn - Brekken. Ruta måtte i tilfelle gå innen Røn poståpneri for å få med seg posten til oppsitterne som ble overført til denne ruta.
Ruta kunne samtidig utvides på strekningen Vaset seter (vegkryss) - Vaset bru og utføre bipostføringen til Vaset bru, hvor det var tenkt opprettet et sesong-brevhus II i tidsrommene 15.2. - 30.4. og 15.6. - 30.9. hvert år. På strekningen Vaset sæter til Vaset bru måtte landpostbudet betale bompenger.
Ordningen ble godkjent og den bilende ruta ble satt i verk fra 1.1.1965. Ruta endret navn til ULNES - VESTSIDA - VASET.
Det viste seg at oppsitterne på strekningen fra Tildheim til krysset med veien Røn - Vaset ikke ønsket å forandre postadressen fra Røn til Ulnes. Som følge av dette ble det foretatt en mindre regulering av ruta fra omleggingsdato, slik at strekningen ble utført som en avstikker på turen fra Røn til Vaset.
Det ble også foretatt en mindre regulering av ruta slik at budet kjørte fra Ulnes til Svanheld før han fortsatte til Røn og videre derfra til Vaset.
Den 16.2.1965 ble ruta forlenget fra Vadset seter til Vadsetbrui brevhus.
I 1965 søkte direktør Brenna på "Brennabu" om å at landpostbudruta kjørte til Vedsetbrui brevhus også i tiden 1.1. -15.2. I tilfelle ville han sette opp en brevkasse der. Brevhuset hadde ikke ordinær åpningstid før 16.2.
I september 1965 ble postførsel til og fra Nøsen lagt til ruta. Postmesteren i Fagernes tok opp spørsmålet om å gjøre denne ordningen permanent. Nøsen var i virksomhet som poståpneri i tiden 20.6.-30.9 og som brevhus II i tiden 20.2.-30.4. Om vinteren var den eneste forbindelse over Lykkja til Hemsedal. Her var det landpostbudet i rute 1922 som som leverte post i en kasse ved Emrikgård, ca 9 km fra Nøsen.
Fra 1.1.1966 kjørte landpostbudet til Vadsetbrui brevhus 8 måneder. Tidsrommet ble fastsatt fra 1.1. -30.4. og 1.6.- 30.9.
Ruta ble utvidet til Brennabu leirskole 1.2.1972 og gjort om til søknedaglig.
Ivar Rye sluttet etter oppnådd aldersgrense den 1.11.1976.
I forbindelse med ledighet ble ruta lagt om og benevnt Ulnes - Røn - Vaset.
Kjell Engebret Strand (f. 6.5.1946) ble konstituert fra 1.6.1977. Fast fra 1.7.1977, sluttet 1.6.1982.
Jørgen Gudheim Sundheim (f. 29.12.1929) tilsatt 1.9.1982. (tidl tilsatt i rute 1815 fra Røn) Tj. i Postverket fra 1.10.1959)
Han måtte søke redusert tjeneste av helsemessige grunner og ruta ble delt. På vestsiden av fjorden har Rolf Inge Nordberg kjørt den ene delen av ruta som vikar fra 1.8.1988. Han har fast stilling ved Bagn postkontor.
På lørdager under fridagene deres er det Gudveig Kveno som kjører rutene.
Jørgen Gudheim Sundheim slluttet 31.12.1994.
|
|
Rute nr. 1824 Ulnes- Langestølen - Gauklii (sesong om sommeren) (opprettet 25.6.1956)
Fra Ulnes poståpneri gikk det om sommeren (søknedaglig etter postens ankomst om ettermiddagen) en melkebil innover fjellet som tok med seg alminnelig post til hytter og sæter-grender langs ruteområdet. Ruta gikk fra Ulnes til Vaset og Nøsen og videre innover fjellet.
Det var Ola E. Hippe som for egnen regning kjørte ruta, som fra 1946 og fram til 1955 hadde utført den uten godtgjørelse fra Postverket.
1954 henvendte Ola E. Hippe seg til Fagernes postkontor og ba om en godtgjørelse for arbeidet. Saken ble imidlertid ikke fremmet det året da postmesteren ble sykemeldt, og først 1955 tok han opp saka med Poststyret.
Sjåføren hentet posten ferdigpakket ved Ulnes poståpneri, hvor han også leverte innlevert post underveis.
Det viste seg at Fosheim ysteri, Røn kjørte bipostrute 1822 Røn - Nøsen, og for denne ruta betalte Postverket kr. 250.- pr. år, og man vurderte spørsmålet om ikke ysteriet kunne overta denne postleveringen også.
Distriktssjefen foreslo imidertid å betrakte denne kjøringen som en egen rute og foreslo benevnelsen Rute nr. 1824 ULNES - LANGSTØLEN - GAUKLIA (sesong).
Det ble inngått kontrakt med "Stølsbilen i Ulnes" for kr. 75.- pr sesong fra og med 1956.
Ruta var ca 45 km t/r og ble utført med 6 turer pr. uke og var i virksomhet ca 11 uker om sommeren. Ruta hadde ca 30 leveringssteder.
Det ble inngått ny kontrakt med Ola E. Hippe, Ulnes fra 1960 for 225.- kroner pr. år.
I 1964 opplyste Ola E. Hippe at ruta betjente 8 setergrender med i alt 86 setrer. I tillegg var det 87 hytter som somgnet til ruta . Det var over 100 stoppesteder og daglig hadde han med seg over 10 kg post. På grunnlag av dette søkte han om å få godtgjørelsen øktet til kr 350.- pr sesong. Søknaden ble godkjent.
Fra og med sesongen 1965 ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 425.- pr. sesong.
Ola Lyseng er nevnt fra 1972 og fra 1973 ble ruta overtatt og kjørt av Fosheim Ysteri.
I 1984 er det opplyst at denne ruta ikke fungerte lenger.
Ulnes hadde også besøk av en rute fra Røn (Røn- Ulnes-Heggland).
|
|
Rute 1782 Skrautvål - Svarthamar Sesongrute
1950 tok poståpneren i Skrautvål opp spørsmålet om godtgjørelse for postførsel til melkeruten Skrautvål - Svarthamar.
Søknaden ble forelagt poststyret som godkjente at det ble utbetalt kr. 100.- til sjåføren for sesongen 1950 og inntil videre "for at han utfører landpostbudtjeneste på turene".
Ruta ble betraktet som sesong-landpostbudrute og fikk benevnelsen nr. 1782 Skrautvål - Svarthamar. Det ble opplyst at det var 10 leveringssteder og at ruta var ca 58 km t/r.
Første året kjørte Eivind Tvenge ruta. Magnus Holdal var postfører i sesongen 1951.
Seinere ble det inngått kontrakt med Magnus Holdal, Skrautvål, kr. 225.- pr. sesong.
Ruta kjørte søknedaglig 10-11 uker hver sommer. Det var 19 stoppesteder underveis.
Ruta kjørte fra Skrautvål om Øystølen, Grøslii, Dalen, Bjørnhovd, Kalvanstølen, Baustinstølen, Etnsenn, Ranheimstølen og Svarthamar.
Ruten var ca 60 km t/r og ble utført søknedaglig i ca 10 uker om sommeren.
Postmesteren i Fagernes foreslo kr. 400.- pr. sesong fra 1966 og for sesongen 1967, kr. 550.-
|
|
Rute 1770 Aurdal - Ton - Klosbøle Aurdal - Sørskogen Aurdal - Bjørgo st - Sørskogen Aurdal - Ton - Klosbøle
Ruta ble opprettet 1.5.1905.
Ole E. Myhre (f. 1868) ble ansatt som landpostbud i ruta 1.5.1905. Han gikk med posten i 29 år til han sluttet 1.4.1934.
Fra 1905 gikk ruta 6 ganger i uka, men ble innskrenket i 1926 til 4 turer pr. uke.
I en innberetning fra 21.2.1934 er det nevnt følgende om hvordan ruta gikk:
" Utgang kl. 8. Ruta går nordover langs hovedveien og leverer post til følgende: Tannlæge Sørum, hagen, Holsrud, Forsamlingshuset, Aaberg, jensestuen, Stenberg, Nordseter, Skogen, Kristianslund (2 gårder) Skogen, Kopperud, Nordre og Søndre Brenn, bergi, Dokken, Gottenburg, Gulhaug, Gulberg (her var satt op kasser for Røang, renna, Øvre og nedre Aaskjer), Nybråten, Fuglehaug, Hasle landhandleri til Brenn. Ruta går videre op Tonsåsveien og passerer Steinsrud, Ødegaard (3 gårder) Bjørgo gård og ned til Bjørgo poståpneri. Utgang fra Bjørgo kl 9,40. Vi gikk samme vei tilbake op til Tonsåsveien og fortsatte denne vei nordover forbi Bjørgan, Klevebråten (bare bebodd om sommeren), Nordre Thon til Thonbakken. Her svinger ruten vestover og nedover til Thongrenden. Vi passerte Mittre Thon, Søndre Thon, Bergheim og ned til jernbanelinjen, hvor det var satt op kasser til Skjerstein og Grolien. Strekningen Thonbakken - bergheim var bratt, men det var dan vei omenn bare ugrøftet gårdsvei. Fra bergheim og ned til jernbanelinjen var det særdeles bratt, ingen vei. Vi måtte skli nedover mere enn vi gikk. På den andre siden av jernbanelinjen lå Engen. Fra Engen gikk ruten gjennom ville skauen uten annen vei enn den landpostbudet selv trøkker op. Næste avleveringssted var ved Grinden til Klosbøle gård. Her var satt op kasser til Langedrag og Myhre. Derefter kom vi til Klosbøle som er ruten nordligste (?) sted. Derfra gikk vi over Bagnsveien ned på den gamle Bagnsvei i Sørskogen. Vi leverte her post til Tørhaug og derefter til Landmarkgårdene (Nordre, Mittre og Søndre Landmark). Disse gården ligger nede ved Begna og har satt op kasse i skauen ved gårdsveien sin oppe på bakken. Derefter gikk vi opover denne gårdsvei til vi kom op på den nye Bagnsveien igjen som vi så fulgte nordover. Vi passerte her Knutslien med kasser til Bråten og Knutslien, derefter Sørskogens bedehus, Veien, Sørskogens skole, Veisten hvor det var satt op kasser til Hauger, Haugerstuen og Børselien. Siste avleveringssted var Bakken. Vi var nu fremme ved Hasle igjen hvor Tonsåsveien og Bagnsveien møtes. derefter gikk ruten langs hovedveien tilbake til poståpneriet igjen. Vi var tilbake igjen kl. 14,45. Underveis var levert inn 5 brev. Vi hadde levert post 25 steder underveis."
Sønnen, Erik Olsen Myhre (f. 21.1.1907) ble ansatt 1.8.1934.
Ruta var syklende, og ble målt til 29,1 km t/r.
I 1937 ble søkt om å få tilbake 6 postdager i uka, men søknaden ble avslått da postmengden var forholdsvis lite.
Strekningen Engen – Klosbøle ble foreslått sløyfet i 1944 da det på strekningen ikke var vei.
Da ruta ble ført over til det nye regulativet pr. 1.7.1957 ble ruta klassisisert som sykkelrute. Samtidig ble rutenavnet endret til AURDAL - TON - KLOSSBØLE.
Ruta ble utvidet til 5 turer i uka fra 1.7.1959.
I forbindelse med en plan for postordningen i Begndalen fra nedlegging av postekspedisjonen på Valdresbanen, foreslo postmesteren i Fagernes i 1966 å legge ned Bjørgo st. og utvide ruta fra 5 til 6 t/u som sykkelrute.
Bjørgo ble etter dette lagt ned 1.3.1968 og ruta ble utvidet til søknedaglig. Erik Myhre ble forespurt om han var villig til å bruke bil eventuelt moped i ruta. Han hadde imidlertid dårlig syn og mente selv at det var uforsvarlig å kjøre motorkjøretøy. Postmesteren i Fagernes foreslo derfor at ruta fortsatt bli utført som sykkelrute.
Det er notert at Asbjørn Espelien en tid var vikar i ruta.
Landpostbud Erik O. Myhre (f. 21.1.1907) ble innvilget avskjed etter søknad 1.2.1974. Fra samme dato ble ruta slått sammen med rute 1772 (208550).
|
|
1771 Bjørgo st. - Tonsåstoppen Avtale fra 1961. Tonsåstoppen lå ca 1,5 km utenfor traseen til rute 1770. Det var ikke aktuelt å utvide landpostbudruta.
Det ble inngått kontrakt med Gjøvik og Vardal Bilruter A/L gjeldende fra juli 1961 om levering av 1 bunt alminnelig post fra kasse ved stopp Tonsbakken - som skulle legges i kasse ved stopp Tonsåstoppen. Som godtgjørelse ble det avtalt kr. 75. - pr sesong.
Postførsel juli - september på strekningen ble satt i gang den 1.7.1961.
Distriktskontoret fastsatte rutenr. 1771 med rutebetegnelsen BJØRGO ST. - TONSÅSTOPPEN.
Postførselen overført til postbilruta Gjøvik - Fagernes - Gjøvik. Kontrakten sagt opp fra og med sommeren 1968 og rute 1771 ble nedlagt samtidig. |
|
Bipostrute nr. 1743 (205702) Fagernes - Tonsåsen Fra 1.11.1977 J. og V. Bilselskap, kontrakt kr. 6.660.- pr. år. Ruta var nødvending bl.a. for framsending av avisen "Valdres". Ruta hadde 3 stopp: Leira i Valdres, Aurdal og Tonsåsen, der posthenteren fra Etnedal også møtte opp og tok i mot posten |
|
Landpostbudrute 1775 Fjellbu - Hermanstølen - Fløten Ruta Opprettet 25.6.1957 24 km. Sesong
Sommeren 1950 fikk sjåføren i melkebilruta kr 50.- for postførsel fra Fjellbu poståpneri til Hermanstølen - Fløten. Det ar Arne Antonsen, Fagernes som kjørte ruta. På Hermanstølen var følgende steder: Fredlund, Fodnes og Strand setre samt A. Kervoll og Næs. På Fløten var Strand, Bossheim og Rye setre. Året etter ble det godkjent en godtgjørelse på kr. 60.- for sesongen.
Fra sesongen 1952 tok melkebilruta med post, men det ble ikke inngått noen kontrakt, og heller ikke ble det utbetalt noen godtgjørelse.
Postmesteren i Fagernes, som i mellomtiden hadde overtatt distriktet, uttalte i et brev 26.7.1957 til distriktssjefen at "behovet for en postrute synes berettinget, og etter som en kan regne for sikkert at melkebilen vil kjøre hver sesomg og postmengden vil holde seg konstant, tillater jeg meg å foreslå at Nord Aurdal Meieri blir tilstått en årlig godtgjørelse på kr. 200.- og gjøres gjeldende fra og med sesongen 1957. I likhet med en del andre sesongruter i Fagernes distrikt, ville det av praktiske grunner være hensiktsmessig å opprette kontrakt med Nord Aurdal Meieri og at ruten gis nr. f. eks. 1775 Fjellbu - hermannstølen - Fløten."
Distriktskontoret godkjente forslaget, og det ble opprettet kontrakt med Nord Aurdal Meieri, Leira gjeldende fra 25.6.1957 for kr. 200.- pr. sesong. For sesongen 1969 foreslo postmestern i Fagernes denne forhøyet til kr. 400.- pr. sesong,
Ruta kjørte strekningen med 6 turer pr. uke i ca 10 uker. Det er 39 stopp i ruta som var ca. 24 km.
Ruta lagt ned fra og med sesongen 1975.
|
|
Rute 1778 () Aurdal- Kvannestølen.
Opprettet 1961.
Oddvar Dieserud, Aurdal søkte sommeren 1961 om godtgjørelse for å ta med posten innover fjellet til hytter og setrer forbi Danebu. Ruta tok med post 2 ganger i uka. Ruta var 30 km t/r og var i virksomhet 2 måneder i sommersesongen.
Distriktssjefen godkjente søknaden, og fastsatte at ruten skulle benevnes nr. 1778 Aurdal - Kvannestølen. Kontrakt med Oddvar Dieserud. kr. 160.- pr. sesong.
Det ble ingått kontrakt med kjøpmann Oddvar Dieserud.
I 1964 søke Dieserud om ytterligere godtgjørelse og begrunnet søknaden med flere turer i uka og flere som fikk post. Med virkning fra sesongen 1964 ble det godkjent at han kjørte 3 turer pr. uke. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 300.- pr. sesong. Egil Dieserud er da nevnt som kontraktør.
I 1972 er det ingått ny kontrakt med Egil Dieserud om "postfordeling" på strekningen Aurdal - Kvannestølen 2-3 ganger pr. uke i 2 måneder i sommersesongen. Godtgjørelsen var kr. 300.- + mva pr. år.
I 1984 ble man oppmerksom på at Dieserud ikke kjørte denne ruta lenger, men at han hentet posten på postkontoret og tok den med til sin forretning til avhenting. Ellers ble posten derfra sendt med tilfeldige hytteeiere i området for å bli lagt i en samlekasse ved Damtjern. Det samme ble visstnok gjort sommeren 1985.
Det var ingen andre muligheter for å få sendt posten til området, og som en midlertidig ordning aksepterte postsjefen i Gjøvik at Dieserud for 1984 og 1985 fikk utbetalt den avtalte godtgjørelsen.
Seinere har ordningen opphørt.
|
|
Bipostrute 1780a (205703) Fagernes -Skammestein (Gjendesheim) Fagernes - Skammestein - Gjendesheim Fagernes - Skammestein (Gjendesheim)
Rute nr 1780 Fagernes - Skammestein
Postbefordrer var Johan K. Raubrøt Paulsrud.
1918: Veien til Østre Slidre var meget tung og bakket på strekningen Fagernes - Skrautvål. det var her en stigning på 1:15.
Det ble bygget ny vei som lå på vestre side av Sæbufjorden "og støter sammen med den gamle vei litt søndenfor Kollstad (Østre Slidre) postaapneri". Den nye veien var omtrent like lang som den gamle, men mye lettere å ferdes.
Den nye hovedvei fra Fagernes til Østre Slidre ble tatt i bruk 1918. Spørsmålet om det nye veien også skulle benyttes av posten ble forelagt lokale myndigheter til uttalelse.
Skrautvaal protesterte mot at posten skulle gå den nye veien, fordi stedet i tilfelle ville falle utenom hovedruten. Eller ønsket hele dalen at posten skulle kjøres den nye veien, for dermed å komme fortere fram. Postmesteren i Kristiania foreslo at det ble opprettet en egen rute mellom Fagernes og Skrautvål.
Det ble også foreslått at "svingen om Volbu blir sløifet, og at der igangsættes en egen birute Rogne (eventuelt Heggenes) - Volbu." Mot dette protesterte oppsitterne i Volbu. Postmesteren i Kristiania var enig, og foreslo å utsette dette til det ble aktuelt å kjøre ruta med bil.
De daværende postbefordrere foreslo også at ruten Skammestein - Fagernes ble delt i to ruter ved Heggenes. Dette var postmestern i Kristiania i mot, da det ville være unaturlig, i alle falle dersom ruta ble utført med bil, og dessuten mindre påkrevet når ruten kjører den nye veien.
Samtidig sa postbefordreren i rute 1780 Skammestein - Fagernes opp fra 1.7.1918. Det ble innhentet anbud på befordringen.
Den daværende befordrer leverte anbud på kr. 5.500.- pr. pr. I tillegg kom betaling for daglig (også søndager) befordring i månedene juli og august for kr. 160.- Dette var det rimeligste anbud. Ved kontraktens avslutning gjorde han imidlertid vanskelighet. han ville overta befordringen sammen med sin bror, og at begge skulle tilsås dyrtidstillegg. Han gikk samtidig fra sitt tilbud om å kjøre ruta daglig i juli og august for et tillegg på kr. 160.-
Postsmesteren i Kristiania fikk ingen andre av anbyderne til å overta, og han måtte derfor gå med på kravet fra Paulsrud. Kontrakt ble derfor inngått med Johan Paulsen Raubrøt og broren, Trond Paulsrud, begge Heggenes.
Begge skiftet om å kjøre ruta annenhver dag.
I 1819 søkte Johan K. Paulsrud om tillatelse til å bruke bil i ruta. Han og broren, Trond Paulsrud, hadde inngått en avtale med Østre Slidre kommunale blilselskap om å bruke deres bil.
Østre Slidre kommunale bilselskap var ellers svært interessert i selv å overta posttransporten, og ved kontrakttidens utløp den 1.4.1922 ble brødrende Paulsrud sagt opp og det ble innhentet nytt anbud på postbefordringen.
Det kom inn 7 anbud, og billigste anbyder var Østre Slidre kommunale bilselskap, som for en samlet årlig godtgjørelse på kr. 6000.- ville påta seg befordringen både i ruta Fagernes - Skammestein og i turistsesongen Fagernes - Bygdin.
Etter krav fra Handelsdepartementet våren 1924 ble postmesterne anmodet om å innhente nytt anbud i alle ruter hvor "det ikke er utenfor enhver tvil at billigere vilkår ikke kan opnåes derved". Da kontraken utløp 1.4.1924 ble selskapet forespurt om de var villig til å redusere godtgjørelsen ellers ville kontrakten bli sagt opp og nytt anbud innhentet.
I brev av 21.5.1924 skriver bilselskapet bl.a.: "Selskapets styre fattet i møte igaar enstemmig beslutning om at søke at komme til en ordning med herr postmesteren hvad angaar postbefordringen gjennem Ø. Slidre. Selskapet er av den formening, at bygdens bilselskap og postbefordringen gjennem bygden hører nøie sammen og styret vil derfor gjøre alt for at beholde postbefordringen. Man enedes ogsaa om, at foreslaa for herr postmesteren en reduksjon av kr. 500.- - fem hundrede - pr. aar. Ingen privatmand i bygden vil kunne ta den hele postbefordring paa forsvarlig maate til saa rimelig pris som bilselskapet for tiden kan."
Postmesteren godkjente reduksjonen og kontrakten fikk påskrift om nytt kontraktsbeløp, kr. 5.500.- årlig fra 1.7.1924.
At posten gikk utenom Skrautvål medførte protester fra bygda. Det ble derfor arbeidet intenst for å få lagt om ruta slik at den kjøre om Skrautvål.
1960: Ruta gikk hele året fram til Beitostølen og 6 mnd fram til Bygdin
Kontrakt med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, kr. 9.405,80 fra 1.7.1961.
I 1973 sa selskapet opp kontrakten for strekningen Bygdin - Vinstervatn sesongpoståpneri, da det ikke var trafikkgrunnlag lenger på denne strekningen. Øystein Hovi i rute 1781 Bygdin - Vinstervatn overtok da hele transporten.
Postføringen på strekningen Bygdin - Vinstervatn er inndradd fra og med sesongen 1973.
|
|
Rute nr. 1798 Holdalsfoss - Fagernes - Holdalsfoss Holldalsfoss - Fagernes Opprettet 1.7.1918 : Skrautvål - Fagernes. Landpostbud Haldor Aasdokken. Godtgjørelsen var kr. 350,00 årlig. Ruta gikk alle hverdager kl. 5 em. og tilbake de samme dager etter postens ankost fra Kristiania. Det var landpostbudtjeneste underveis.
Asasdokken ble meddelt avskjed fra 1.11.1925 og ruta lagt ned fra samme dato.
Opprettet 1925 : Skrautvål - Holdalsfossen brevhus. 3 g/u 14,2 km t/r. Etter at posten hadde begynt å kjøre den nye veien på vestsiden av Sæbufjorden fra 1918, ble det etter protester fra poståpneren i Skrautvål bestemt at man skulle gå tilbake til å kjøre den gamle veien i 1925. I forbindelse med dette mistet Holdalsfossen brevhus sin postforbindelse. og poståpneren ved Skrautvål fikk da tak i en mann, Ola Rontrud, fra Holdalsfossen, som kunne få sin sønn, Kristian Rontrud (f. 29.11.1906), til å hente posten ved Skrautvål 3 ganger i uka for kr. 150,00 pr. år.
Det bes bestemt at ruta skulle gå frem og tilbake tirsdag, torsdag og lørdag etter postens ankomst fra Fagernes.
Kontrakt med Knut S. Dalen fra 1.2.1945. 12 km t/r gående kr. 4.- pr- tur Han sa opp 10.7.1954. Ruta måtte innstille.
Ruta ble imidlertid holdt i gang provisorisk en tid, bl.a. gikk Johs Fossen og Georg Fossen 3 g/u. I 1958 foreslo postmesteren i Fagernes å legge ned ruta. Lokalbefolkningen protesterte, men ruta ble likevel innstilt fra 1.7.1958.
|
|
Rute 1805 (205501) Fagernes - Nordre Etnedal Opprettet 1.1.1961. Kontrakt med A/L Etnedal Bilruter. Rutelengde: 38 km t/t - 6 t/u.
Foreslått opprettet 1961 ved at det leveres post i kasser underveis mellom Fagernes og Nordre Etnedal. Kontrakt med Etnedal Bilruter A/L ble opprettet januar 1962, men ruta hadde allerede kjørt noen turer i 1961.
Ruta var klassifisert som landpostbudrute og hadde levering av post til enkelte kasser underveis. Godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 600.- pr. år med virkning fra 1.1.1961.
Ruta utvekslet ikke bokførte sendinger |
1806 Fagernes
|
Rute 1806 Fagernes - Garli (205502) Rute 1806 Bruket - Fagernes - Garli Garli - Stokkebryn - Fagernes Fagernes - Garli - Holldalsfoss Opprettet 20.7.1909
Ola K. Søhusbakken, 18 år, (f. 2.11.1891) hadde kontrakt i ruta med kr. 100.00 i årlig lønn fra opprettingsdagen, uforandret til 1.8.1912. Posten gikk ut etter postens ankomst sydfra.
Allerede den 16.11.1909 søkte han om å bli løst fra kontrakten, og samtidig søkte gårdbruker Knut G. Karihus (42 år) om å overta ruta. Søhusbakken opplyste at han hadde fåt seg et annet bedre betalt arbeid. Postmesteren i Kristiania godkjente søknaden, og fra 1.12.1909 overtok Karihus ruta. Ruta ble samtidig utvidet til å gå om Raneims skolehus. Denne utvidelsen protesterte budet på, og den tidligere rutetrase ble gjenopptatt.
Fra 1.7.1912 ble lønna øktet til kr. 150.- pr. år.
Den 2.2.1918 meldte Knut G. Karihus at han var blitt ansatt som forretningsfører for ligningsnevnden i Nord-Aurdal, og søkte derfor om å få benytte sin sønn, Martin K. Karihus, som stedfortreder i ruta. Postmesteren i Kristiania godkjente dette på tider som han var opptatt med dette arbeidet.
Fra 15.1.1920 ble ruta utvidet til søknedaglig. På forespørsel forlagte Karihus kr. 800.- pr år hvis han måtte være tilbake før posttogets avgang, ellers kr. 600.- pr. år. Poststyrelsen mente at kravet var for høyt ogkrevde nytt anbud. Ved fristen var det ikke komme inn noe anbud. Poststyrelsen gikk da med på at lønna ble hevet til 600.00 årlig. i tillegg kr. 150.00 til bekledning. Det var den gang opplyst at ruta var 9 km lang.
Fra 1.7.1925 ble imidlertid ruta innskrnket til 3 tuer pr. uke igjen, "overnsstemmende med Sparekomiteens forslag..". Lønna ble redusert til 450.- årlig.
Knut G. Karihus fikk i 1929 bevilgning til å ta slektsnavnet Bjørkset, og endret dermed navnet til Knut Gulbrandsen Bjørkset. Han døde den 30.10.1929, og ruta ble kunngjort ledig. I mellomtiden var Jens Karihus vikar.
Kontrakt med Martin N. Garli (27½år) fra 15.2.1930. Ruta gikk da slik: Fra Fagernes poståpneri om Stokkebryn, Jordet, Marken, Ranheim, Karihus, Sørhus, Garli, Moen m. fl. steder.
Ruta ble utført 3 ganger i uken (ti-to-lø), og betalingen var kr. 2.- pr. tur eller 312,00 kroner årlig.
Fra 1. 7.1937 ble godtgjørelsen fastsatt til 430.00 pr. år. På grunn av forholdene i ruta ble denne forhøyet til 540,00 fra 1.1.1942.
Martin Garli sa opp
stillingen fra 10.9.1946, da han var misfornøyd med lønna. Han ble innvilget
avskjed fra 9.12.1946 og ruta ble kunngjort ledig. Vikar en tid var Werner Utz. Rutelengden ble fastsatt til 11,8 km og navnet ble endret til Garli - Stokkebryn - Fagernes.
Det kom inn bare en søknad, fra vikaren, småbruker Hallvard Iversen Bakkejordet, (f. 6.5.1914), men på grunn av han ikke godkjente lønnsvilkårene i kunngjøringen dro saken om ansettelse ut. Ruta ble bl.a. kunngjort ledig på nytt, og først fra den 1.9.1950 fikk Bakkejordet fast ansettelse. Lønna var da 1.300,00 pr. år.
Ruta ble overført til det nye regulativet fra 1.9.1957. fra samme dato endret man rutenavnet til BRUKET - FAGERNES - GARLI Selv om landpostbudet bodde på Bakkejordet fikk ruta fikk utgangs- og endepunkt ved Bruket.
Etter at det ble bygget ny vei gjennom Ranheimsbygda - Garli ble ruta lagt om.
I en innberetning fra 1964 opplyser postmesteren i Fagernes: "Ruten er meget tung å utføre. Det er hard stigning fra Fagernes til Ranheimsbygda, og det er ikke vei. Budet må til dels gå gjennom skogen i meget ulendt terreng - og det er spørsmål om ikke en del av denne strekningen burde vært gjenstand for spesiell tidsberegning."
Ruta ble utført som bakvendt rute med tømmetur fra Bruket til Fagernes og ombæringstur fra Fragernes om Ranheimsbygda og Garli tilbake til bruket. Tuta var 10,3 km t/r og betjente 50 faste husholdninger. Ruta var klassifisert som gående, da traseen den gikk i var tung og tildels uveisomt terreng.
Da det ble laget ny vei gjennom Garli fra Sørhus ble ruta lagt om slik at den gikk om Døvre til Berger og fra Sørhus til Solhaug og via den nye Garlivegen til krysset ved den gamle Garlivegen og derfra tilbake til Fagernes. Det ble foreslått å gjøre ruta om til mopedrute. Landpostbudet ønsket imideltid å bruke bil.
I denne forbindelse foreslo postmesteren i Fagernes følgende rutetrase: Fra Fagernes postkontor om Garli, gjennom Ranheimsbygda med en avstikker til Solhaug, forbi Døvre og Berger til Skrautvål poståpneri hvor landpostbudet kunne få med posten til oppsitterne nordenfor poståpneriet, videre til Melbybråten, videre til Holldalsfoss med an avstikker til Sebu og til Rogndokken og videre langs vestsiden av Sebufjorden tilbake til Fagernes postkontor. Ruta ville bli 37,2 km og betjene 185 husholdninger.
Holldalsfoss brevhus kunne legges ned.
Ruta benevnes fra samme tid FAGERNES - GARLI - HOLLDALSFOSS
Lanpostbud Hallvard Bakkejordet ble i forbindelse med omleggingen anmodet om å skaffe seg sertifikat og bil til bruk i ruta. Etter en tid opplyste han at han ikke så seg i stand til å kunne utføre tjeneneste i den utvidede ruta på en tilfredsstillende måte ved siden av sitt øvrige arbeide og søkte om avskjed som landpostbud fra 1.9.1965.
Ruta ble etter dette kunngjort ledig på vanlig måte. Postmesteren tok sikte på at den nye ruta kunne starte 1.9.1965.
Det kom inn 16 søknader på den ledige stillingen. Landpostbud Jørgen Sundheim (f. 29.12.1929), Ulnes (rute 1809) ble tilsatt som nytt landpostbud. Ved ansettelsen ble han gjort oppmerksom på at rute 1806 og 1804 ville ble slått sammen til en rute med utgang fra Fagernes så snart rute 1804 ble ledig. Omgjøringen og utvidelsen/reguleringen av ruta ble satt i verk fra og med 16.9.1965, og ansettelsen av Sundheim ble gjort gjeldende fra samme dato.
Jørgen Sundheim ble seinere ansatt som landpostbud i rute 1815 fra Røn den 1.7.1977, og Astrid Bakke, som var vikar i rute 1804 som ble lagt ned 1.11.1976, ble tilbudt stillingen, i første omgang som vikar. I 1979 behandlet tilsettingsrådet tilsetting i ruta. Astrid Oddlaug Bakke (f. 30.3.1934), som hadde utførte vikartjeneste fra 13.6.1977, ble tilsatt fra den dato postmesteren bestemte. På grunn av en forestående regulering av rutene ved Fagernes postkontor kunne ikke tilsettingen settes i verk før 1.9.1980.
|
|
Bipostrute 1808 (205705) Fagernes - Eidsbugarden - Lærdal Fagernes - Eidsbugarden - Lærdal Fagernes - Skogstad i Valdres (Sesong) Dette er den gamle hovedpostruta fra Oslo til Bergen gjennom Valdres. Det foreligger ikke så mye opplysninger fra den første tiden. Fra 1.9.1919 ble det inngått kontrakt med lensmann Iver Opdal og Ingvar Fossheim. Ivar Opdal var også poståpner ved Tyin poståpneri. Godtgjørelsen var 40 øre pr km. Ruta ble målt til 143 km t/r. Godtgjørelsen ble siden endret slik: Fra 1.10.1923 kr. 35 øre pr. km Fra 1.7.1927 kr. 13.000.- årlig Fra 1.1.1929 kr. 11.000.- årlig Fra 1.7.1930 kr. 9.235.- årlig Fra 1.7.1933 kr 6.200.- årlig
En tid kjørte Opdal og Fosheim ruta med bil om sommeren, og om vinteren ble det brukt bil til Øylo og hest derfra til Skogstad. Befordreren overnatt på Øylo, siden Løkken.
I vegkrysset ved Tyin korresponderte ruta med ruta fra Lærdal. I 1929, seinere ved Tyin poståpneri. I 1928 var ruta blant de første som tok i bruk "verdi-fortegnelse" for å lette arbeidet for postsjåføren, som dermed hadde bare et skjema som verdien underveis ble kvittert på.
Iver Opdal og Ingvar Fossheim inngikk et samarbeid med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, og fra 1933 er det registrert at det var dette selskapet som kjørte posten, selv om Opdal og Fossheim fortsatt ble nevnt som kontraktører.
Kontrakt med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, kr. 24.633.- fra 1.7.1961.
|
|
Bipostrute 1821 (205706) Vikhagen - Fagernes Fagernes - Vikhagen Fagernes - Vikhagen - Fagernes Kontrakt med A/S Jotunheimen og Valdresruten Bilselskap, kr. 2.653.92 fra 1.7.1961. Overført til rute 205705 Fagernes - Lærdal fra 1.1.1980 som egen rutedel Vikahagen - Fagernes. Etter 22.11.1976, da Vikhagen postkontor ble lagt ned, utførte ruta bare tømming av postkasser ved Jomsborg, Neste og Strand.
Egen rutedel Fagernes - Høre
|