|
LANDPOSTBUDRUTER I NORDRE LAND
Andre ruter: 1695 Nord-Torpa 1698 Vest-Torpa
|
|
Rute 1671/208527 Tidligere gikk denne ruta fra Fluberg (Rundtom – Fluberg) Landpostbud John Bekkeli utførte ruta (jfr. samme rute i Søndre Land). Fra 1.11.1960 ble ruta utvidet til 6 turer i uka og slått sammen med rute 1675 Viker - Dokka til en bilende rute, og rutenavnet ble samtidig endret til 1671 Rundtom - Dokka. Rutelengden var da 43,8 km. Oppsitterne i ruta måtte endre postasdressen til Dokka.
John Bekkeli sluttet 1.2.1981 og ruta ble kunngjort ledig.
Håkon M. Gulbrandsen fra Gjøvik ble ansatt som landpostbud 1.4.1981. Gulbrandsen flyttet til Oslo 1.8.1995, og Karin Strømsjorde Øyhus ansatt som landpostbud i ruta fra 1.8.1996.
Ruta lagt om fra 1999 og oppsitterne i Søndre Land kommune fikk fra samme dato posten fra Hov med landpostbudrute 208602.
|
|
*** RUTE 1685 ØSTSINNENAASEN - NORDRE LAND ***
Tidligere rutenr 1321.
Opprettet 30.10.1891. Nils Johansen, Skrædderstuen ble antatt som landpostbud fra samme dato. Budet gikk 2 turer i uka.
Året 1899/1900 ble det søkt om opprettelse av et poståpneri i Østsinnenåsen. I brev fra Poststyrelsen til Amtmannen i Kristians amt den 19. mars 1900 ble det meddelt at man ikke kunne anbefale opprettelse av det foreslåtte poståpneri. I stedet ble landpostbudruta utvidet med en 3. tur med virkning fra 1.4.1901. Lønna ble forhøyet fra samme dato til 156.- kroner årlig.
Budet gikk torsdag, torsdag og lørdag med utgang fra brevhuset på Gry i Østsinnenaasen på gården Skredderstuen, om Røberg, Schiaker, Grangaard og Rud.
Landpostbud Nils Johansen bodde i Skrædderstuen ca. 2 km fra brevhuset i Østsinnenaasen. I brev den 21.12.1903 opplyser han at han og de øvrige beboere i Skrædderstuen var flyttet fra stedet.
April 1911 ble Nils Johansen syk og måtte si opp stillingen med virkning fra 1.7.1911. Ruta ble kunngjort ledig. Samme året forelå det også en søknad om forlengelse av ruta til Skogstad. Rutenavnet ble endret til Skogstad-Gry-Dokka. Lønna ble forhøyet til 312 kroner årlig. Arbeider Gudbrand J. Skimserudsveen som bodde på Skogstad ble ansatt som nytt landpostbud fra 1.8.1911.
Skinmserudsveen søkte imidlertid om å bli fritatt for å overta ruta på grunn av sykdom, og i stedet ble Jens Hovelsrud (f.4.2.1893) ansatt fra samme dato.
Jens Hovelsrud druknet under en fisketur juni 1912, og hans far Anton Hovelsrud påtok seg å utføre vikartjeneste for sønnen. Fra 1.7.1912 overtok imidlertid Ole Pettersen Holden (f. 16.1.1983) tjenesten i ruta. Ruta ble utvidet til 4 turer i uka fra 1.10.1911, og lønna var 416 kroner pr. år.
Ole P. Holden sa opp stillingen fra 1.5.1915, og etter kunngjøring av stillingen ble arbeider Kristian A. Hovelsrud (18 år) antatt fra samme dato. Han døde av lungebetennelse etter spanskesyken den 22.11.1918, og Ole Skogstad (f.17.11.1896) ble antatt til landpostbud fra 1.12.1918.
Ole Skogstad ble sykemeldt i januar 1945 og søkte avskjed med invalidepensjon fra Statens pensjonskasse fra 1.1.1946.
Magne Ottar Furuseth (f. 26.5.1927) som utførte vikartjeneste i ruta ble tilsatt fra 1.11.1946. Ruta ble utvidet og benevnt Engeset - Dokka.
Fra 1.5.1951 ble ruta utvidet til 5 tuer i uka, og fra 1.4.1955 til 6 turer pr. uke.
I forbindelse med overføring til nytt lanpostbudregultativ fra 1.11.1957 ble en del av tettbegyggelsen langs "Gamlevegen" lagt til lokalbudruten på Dokka.
Ruta var klassifisert for bruk av sykkel fra til 1.7.1964. Da ble ruta klassifisert som mopedrute og utvidet fra Holt til Hallsbygda og Voldhaug. Ruta førte også bipost til Skiaker brevhus. .
Fra 1.9.1967 ble ruta lagt om og utvidet. Samtidig ble den klassifisert som bilende rute og fikk betegnelsen Dokka Fremstad -Nordberg. I denne forbindelse ble bl.a. rute 1697 lagt til ruta.
Magne O. Furuseth sluttet 1.3.1987.
Rute 208531: Nordberg - Dokka Postmester Arvid Olden Hubak vikariat i ruta fra 1.6.1985 – 17.5.1987 Torbjørn Haug tilsatt som landpostbud fra 1987?
|
|
Landpostbudrute nr 1700 Ommelstadsæter - Lundesæter - Vest-Torpa. (Ommelstadseter - Vesttorpen)
(208532 Dokka - Vest-Torpa)
Ruta ble opprettet 1.9.1907.
Spørsmålet om å sette igang en fast landpostbudrute fra Vesttorpen poståpneri synes å ha vært oppe i 1905. På denne tiden ble det innhentet anbud på ruta. Johannes Harbu hadde i ca 2½ år vært privat postbud mellom Vesttorpen og Lundsæter. I forbindelse med opprettingen av ruta søkte han stillingen som landpostbud, og var villig til å påta seg postombæringen for 60 kroner året med 3 turer pr. uke. .
Det var imidertid arbeider ANDREAS Hansen LOENG (f. 1.7.1845), som bodde på Frøshaug, som hadde gitt det billigste anbud, kr. 52 pr. år. Poststyrelsen forespurte ham om han var villig til å overta ruta for 50 kroner pr. år. Han gikk med på dette, men ville ikke binde seg for et bestemt antall år. Han ble dermed tilsatt.
Frøshaug lå like inntil bygdeveien rett ned for Smeby, ble det opplyst.
Landpostbudruta ble satt i gang den 1. september 1907 med 3 turer i uka. Ruta var gående, med postdager søndag, onsdag og fredag med retur til poståpneriet innen postens avgang til Dokka.
Samme året hadde det også blitt satt i gang en annen rute fra Vesttorpen til Haukedalen.
Anders Loeng var imidlertid ikke særlig fornøyd med lønna og sa opp stillingen etter 3 år. Fra. 1.10.1909 ble derfor lønna forhøyet til kr. 100.- årlig og samtidig gikk han med på en 3-års kontrakt. . På Lundsæter ble posten lagt inn hos Hans M. Rud. Etter at ruta hadde gått en tid ville han ikke lenger villig til å ta imot posten, og søkte om en godtgjørelse for trafikken. Dette ble avslått og de som hentet posten hos ham måtte sette opp postkasser.
I 1910 kom det søknad om å gjøre ruta søknedaglig samt å utvide den til Smedsrud og Ommelstadsæter. Utvidelsen ble igangsatt 1.7.1911 med ruta gikk fortsatt bare 3 ganger i uka. Lønna ble hevet til kr. 150.- årlig, uforandret i 3 år.
Fra samme tidspunkt hadde det også vært oppe et spørsmål om å gjøre ruta søknedaglig, men dette gikk ikke departementet med på av økonomiske grunner.
På grunn av at posten fra Dokka kom så seint på ettermiddagen ble det i 1917 godkjent en ordning med at budet hentet posten på poståpneriet om kvelden og leverte på på strekningen mellom poståpneriet og bopel. Resten av ruta ble utført neste morgen.
Anders Loeng falt for aldersgrensen som var 77 år den 1.7.1921, men da det ikke var mulig å få utført ruta for samme betaling, ble han anmodet om å fortsette ennå en tid. Han fortsatte i tjenesten til 1.10.1922. Der er også mulig at han fortsatte som vikar i ruta, Han er i alle fall nevnt som ferievikar for årene 1923 og 1924.
I forbindelse med kunngjøring av stillingen kom det inn 5 søknader. Småbruker Gunnar Ommelstad (f. 18.2.1894) fra Dokken i Vesttorpen ble antatt som bud i ruta fra 1.10.1922 med kr. 800 i årlig lønn. Han hadde tidligere vært vikar fo Hammersborg i rute 1705. Gunnar Ommelstad var under krigen medlem av N.S. og ble suspendert fra tjenesten den 25.5.1945. Ved dom den 14.10.1946 i Hadeland og Land herredsrett ble han fradømt stillingen som landpostbud.
I forbindelse med dette overtok Torleif Brandsrud (f. 8.6.1920), først konstituert fra 25.5.1945 og fast ansatt som landpostbud i ruta fra 1.12.1947.
Ruta var klassifisert som sykkelrute og Brandsrud brukte også motorsykkel en tid. Brandsrud tok seinere førerkort for bil, og fra 1.4.1963 ble ruta klassifisert som bilende rute.
Fra denne dato ble ruta slått sammen med rute 1705 til en søknedaglig bilende rute, og fikk samtidig bipostførsel mellom Dokka og Vest-Torpa. Ruta ble benevnt Vest-Torpa - Dokka - Smedsrsud. (Nytt rutenr. 208532)
Da Vest-Torpa postkontor ble lagt ned fra 1.1.1979 ble ruta lagt noe om og fikk utgang fra Dokka. Nytt rutenavn ble Dokka - Vest-Torpa.
Torleif Brandsrud sluttet 1.7.1985 etter oppnådd aldersgrense og Leif Berget ble tilsatt som landpostbud fra 1.10.1985
|
|
Rute 1706 (533) Aust-Torpa - Skartlia (Valhovd - Torpetun - Aust-torpa) Even Grønvold Ruta ble opprettet 16.4.1953 Som rutetrase ble foreslått: Start fra Valhovd brevhus ca kl 11,30 - via Vinjar og rett ned til Torpetun brevhus (Veisten) hvorfra ad hovedveien uten avstikker til Aust-Torpa poståpner ca kl 13,30. Fra Austtorpa poståpneri snarest etter postens ankomst fra Dokka samme vei tilbake til Valhovd brevhus med ankomst dit ca kl 17,00. Ruta ble foreslått å gå 6 turer i uken, men på grunn av liten postmengde ble turtallet redusert til 5. Harald Granseth (f. 28.2.1925) som innstil da hadde fungert som landpostbud i rute 1711 fra 1.5.1946, ble tilsatt fra opprettingsdagen den 16.4.1953.
Ruta var klassifisert som sykkelrute, og i tillegg til landposttjeneste hadde ruta føring av bipost til brevhusene Valhovd og Torpetun.
En tid forsøkte Granseth å bruke motorsykkel i ruta, men han måtte gi seg på grunn av ryggen.
Fra 1.3.1956 ble ruta utvidet fra 5 til 6 t/u.
Den 1.6.1960 ble ruta slått sammen med rute 1707 til en rute med navnet Valhovd - Aust-Torpa - Skartlia. Strekningen Aust-Torpa - Valhovd ble utført 6 g/u, mens resten av ruta (til Skinnerlia og Skartlia) ble utført 4 g/u. Granseth fikk anledning til å bruke bil i ruta uten godtgjørelse.
Hele ruta ble utvidet til søknedaglig og gjort om til bilende rute fra 1.5.1961 samtidig som ruta ble utvidet til Vinjarødegården. Rua ble da benevnt Aust-Torpa - Skartlia og var 33.5 km.
1.5.1971 ble ruta utvidet ytterligere idet strekningen Aust-Torpa - Storre ble overført fra rute 1621 (Rute 1621 ble da delt mellom rute 1619 og 1706). Fra samme dato fikk også budet bipostføring på strekningen Dokka - Aust-Torpa - Nord-Torpa med kasselegging på strekningen Dokka - Sveum (Bipostrute 1695 ble lagt ned fra samme dato).
Halrald Granseth sluttet etter oppnådd aldersgrense 29.2.1992.
Poststyrer Mary Nyborg ble tilsatt som vikar fra 1.6.1992
Bjørnar Lauvli fra rute 208534 var landpostbud seinere.
|
|
Rute 1710 (534) Nord-Torpa - Nørstelia - Hugulia (Nordtorpen - Øistad - Røste - Nørstelien) Nord-Torpa - Åmot - Hugulia Nord-Torpa - Strøm - Hugulia Olaf Helgerud nevnt 1920 - postdager ti-to-lø. I 1928 hadde han 1200 kr. året for å utføre ruta. ( -sluttet 15.8.1945) Anton Granseth Bjørnar Lauvli Bjarne Bergli (f. 16.5.1921) ansatt 1.10.1948. Ruta ble overført til nytt landpostbudregulativ fra 1.11.1957 og utvidet til 6 turer i uka. Rutetraseen var da Nord-Torpa - Åmot (Samvirkelaget og Ø. Åmot) - Hugulia - Nord-Torpa. Den 31 5 1957 var Bjarne Bergli utsatt for en ulykke i tjenesten, og ble innvilget sykepermisjon med full lønn fram til 31.3.1958.
Fra 1.7.1961 ble ruta avlastet med strekningen Nord-Torpa - Åmodt som ble overført til rute 1709. Ruta fikk samtidig rutenavnet Nord-Torpa - Hugulia. Vikaren brukte motorsykkel i ruta som var 23,9 km lang. Ruta var ellers klassifisert som sykkelrute. Budet førte bipost til både Nørstelia og Hugulia brevhus, samt til landpostbudrute nr 1711. Fra 1.9.1970 ble ruta tillagt rute 1709 og gjort om til bilende rute. Rutenavnet ble endret til Nord-Torpa - Strøm - Hugulia.
Bjarne Bergli fortsatte som landpostbud i denne ruta.
Bjørnar Lauvli var landpostbud inntil han ble tilsatt i rute 208533.
Ruta ble siden utført av Terje Strand og Svein Egil Rustestuen
|
|
Landpostbudrute 1715 (tidligere nr. 1278) (208537)
Ruta ble opprettet 1.10.1902 med 2 turer pr. uke på strekningen NORDSINNEN - VASLIEN (Veståsen), om Ulshuslien, Sveingjerde og Nøss. Budet skulle gå onsdag og lørdag, men etter ønske fra oppsitterne ble dagene endret til tirsdag og lørdag.
Lønna til landpostbudet ble fastsatt til kr. 104.- årlig. Budet måtte dessuten binde seg til uforandret lønn i 5 år.
Ole Olsen Sveingjerde ble antatt til landpostlbud i ruta. Det var 10 km mellom Nordsinnen poståpneri og Vaslien (20 km t/r)
Året etter ansettelsen søkte O. Sveingjerdet om å bli løst fra kontrakten, og Martin Arnesen (f. 19.5.1884) overtok som bytt bud.
Martin Arnesen flyttet fra Nordsinnen i 1905, og Ole Sveingjerdet overtok stillingen som landpostbud igjen fra 15.7.1905.
Budet var utstyrt med revolver. I dokumentene for ruta er det notert at landpostbudet sendte inn revolveren til postmesteren den 1. juli 1907, da den ikke var brukbar og måtte repareres.
Samme året ble det søkt om å få ruta utvidet til 3 ganger i uka, samt at godtgjørelsen ble hevet.
Postmesteren i Kristiania, som administrerte poståpneriet, anbefalte søknaden og skrev bl.a. da søknaden ble forelsgt Poststyrelsen: "Tur og retur er nemlig veien 20 km, men dette er ikke flat og god vei - der stiges omtrent ende tilveirs 600 meter. 8 timer medgaar der gjenomsnittlig, og likesaa er vægten av posten 10 kg. Herfor faar budet 1 kr. pr. dag eller 5 øre pr. km. Efter at ha fulgt budet i hans rute er det mig gaatefuldt hvordan han kan karre sig frem under uveir og sneløsning, høst, vinter og vaar, men aldrig svigter postbudet."
Fra 1.7.1909 ble ruta utvidet til 3 turer pr. uke. postdager var tirsdag, torsdag og lørdag. Lønna ble fastsatt til kr. 234.- pr. år.
Den 1.10.1022 søkte Ole Sveingjerdet om avskjed. Ruta ble kunngjort ledig samtidig som det ble foretatt en omlegging, slik at budet gikk over elven ved Øiom bru til Pighaug, Nordsinni st. og Kjenseth, og ikke lenger fram til Vaslien. Rutenavnet ble endret til Nordsinni - Kjendseth.
Det meldte seg kun en søker. Sigurd Kjendseth (f. 17.4.1890) ble ansatt fra 15.10.1922.
Sigurd Kjendseth gikk med posten fram til 1945, da søkte han avskjed med invalidepensjon. Denne ble innvilget fra 10.4.1945. Da ruta ble kunngjort ledig meldte det seg 2 søkere. Som nytt landpostbud ble Henrik Kile (f. 29.1.1914) ansatt fra 1.11.1945. Han hadde i mellomtiden vært vikar siden S. Kjendseth sluttet.
Henrik Kile falt på isføre og ble skadet i ryggen, og etter lengere sykefravær søkte han avskjed med invalidepensjon fra 1.9.1950. Mary Stavseng var vikar i ruta inntil Gisle Munkelien (f. 8.11.1917) ble ansatt som landpostbud fra 1.10.1951.
Jan Eriksen var seinere landpostbud i ruta.
|
|
*** RUTE 1716 GURIHUS - NORDSINNI *** (208538)
Sommeren 1907 ble det søkt om opprettelse av en 3 ganger ukentlig landpostbudrute mellom Gurihus og Nordsinnen poståpneri. Rutens lengde var anslått til 16 km t/retur, og ialt 59 husstander med tilsammen 323 personer ville få nytte av ruten. De fjernstboende hadde 15 km veg til posthuset. Det forelå et tilbud fra Ole O. Sture om å utføre ruta for kr. 1.- pr. tur eller kr. 156 pr. år. Herredsstyret anbefalte oppretelse av ruta.
Sannsynligvis av budsjettmessige hensyn ble ruta først opprettet fra 1.7.1909. Da godkjente Poststyrelsen opprettelse av en landpostbudrute på strekningen Nordsinnen poståpneri - Gurihus om Madsstuen og Kapperud. Ruta ble benevnt nr. 1716 Gurihus - Nordsinnen.
Ruta skulle utføres gående 3 dager i uka, og postdager var ti-to-lø, og gikk fra Gurihus om Midtbøen, Kapperud, Madsstuen til Nordsinnen poståpneri og veg tilbake. Lønna ble fastsatt til 156 kroner årlig uforandret i 3 år.
Da stillingen ble kunngjort meldte det seg 3 søkere. Det var: Anna A. Gurihus, Ole E. Kapperud og Torgeir Foss. Anna A. Gurihus, som da var 22 år, ble ansatt. I ansettelsesbrevet til henne ble det gjort oppmerksom på at budet ikke kunne foreta endringer m.v. i ruta uten at dissse var godkjent. Likeledes at budet hadde personlig arbeidsplikt, noe som ofte var en kilde til irritasjon og klager. Særlig fra de som ikke ble ansatt passet godt på dette og klaget til postmesteren.
Anna A. Gurihus giftet seg i 1910, og søkte da om å bli løst fra stillingen som landpostbud. Hun ble innvilget avskjed fra 1.5.1910.
Som nytt landpostbud ble Gudbrand Hansen Haugerud (20 år) ansatt fra 1.5.1910, på samme vilkår som Anna A. Gurihus. Han ville imidlertid ikke binde seg fore lengere tid enn til 1.7.1912.
Det ser ut til at Haugerud ikke ville fortsette etter nevnte dato, for stillingen som landpostlbud ble igjen kunngjort ledig på samme betinger som tidligere. Det meldte seg bare 1 søker, nemlig Berthe Berntsen Fykop. Hun var 42 år. Hun forlangte imidlertid lønnen hevet fra 156.- til 234.- pr. år. Etter at det ble foretatt opptelling av postmengden i ruta, ble lønnen hevet til kr. 234.- fra 1.7.1912, uforandret i 3 år. Berthe B. Fykop ble tilsatt som landpostbud fra samme dato.
I 1916 og 1917 ble det søkt om daglig postrute til Madsstuen, Myrvang og Fjellvang krets. Dette ble ikke godkjent, men fra 12.6.1917 ble det ordnet slik at landpostbudet ventet med å gå ut fra poståpneriet inntil Valdresbanen hadde passert båre fra Kristiania og Fagernes. Dette skulle gi en bedre posttjeneste.
Rutetiden på Valdresbanen var da: Fra Kristiania kl 8.08 til Nordsinnen kl 13.50 Fra Fagernes " 14.30 " " " 16.34
Spørsmålet om søknedaglig rute ble tatt opp igjen 1920. Da ble det satt igang en underskriftskampanje for å få utvidet ruta til søknedaglig. Initiativtakere var oppsitterne i Myrvang og Fjeldheim kretser. Det ble foretatt en ny trafikktelling, men den viste at behovet for utvidelse av anntall turer var minimal, og saken bler derfor inntil videre stilt i bero.
Lønna til landpostbudet ble med virkning fra 1.7.1922 hevet til 800 kroner pr. år, og Berthe B. Fykop ble derfor meldt inn i Statens pensjonskasse.
Berthe B. Fykop søkte avskjed med invalidepensjon fra 1.10.1925. Grunnen var at hun hadde et dårlig bein, slik at hun ikke klarte å utføre ruta vinterstid.
Landpostbudstillingen ble kunngjort ledig og Helge Simensen Fykop (f. 10.11.1903) ble ansatt fra 1.10.1925.
I 1937 ble det satt igang en ny underskriftskampanje, denne ganen langt mer omfattende for å få ruten utvidet til 4 eller 5 turer i uka. Heller ikke denne gangen fant Poststyret å kunne gå med på utvidelse. Årsaken var bl.a. at det var mange ruter med 3 turer i uka, og øking i turtallet for en rute ville få konsekvenser.
Helge S. Fykop tok i bruk sykkel, og i 1937 tok han i bruk motorsykkel.
Helge Fykop døde den 15.11.1941, og Sigurd Dyvsveen var vikar en tid. Poststyret bestemte at ruta inntil videre ikke skulle besettes fast. Fra 1.10.1943 var Andreas Berner Hansen Fykop (f. 1.9.1918) vikar i ruta. Fra 1.12.1947 fikk han imidlertid fast ansettelse.
I 1949 truet Fykop med å si opp stillingen dersom ruta ikke ble utvidet med flere postturer, slik at lønna han kunne bli hevet. Fra 1.7.1950 ble ruta utvidet fra 3 til 4 turer, og fra 1.4.1955 fra 4 til 5 turer pr. uke. Fra 1.9.1958 ble ruta utvidet til 6 turer pr. uke.
Ruta fikk også etter hvert en del utvidelser, bl.a. til Foss fra 1.6.1960 og til Leppsjøsen og Engen i 1967. I denne forbindelse ble den også gjort om til bilrute.
1.10.1975 ble ruta overført til Dokka. Nytt rutenavn; Dokka - Nordsinni - Dæhlibygda (rute 208538). Nordsinni postkontor ble lagt ned året etter.
Andreas B. Fykop kjørte ruta fra Dokka inntil han sluttet 1.9.1985. Arne Almenning ble tilsatt som nytt bud fra 1.1.1986.
|
Andre ruter:
|
*** RUTE 1687 BARDALSLIA - DOKKA ***
Ruta opprettet 1.11.1911 med 3 ganger i uka, (ti-to-lø). Budet gikk om morgenen fra Bardalslien om Rustaden, over elva ved Haugnermoen og videre hovedveien om Kolterud til Dokka, med retur etter middagstogets ankomst til Dokka. Lønna ble fastsatt til 173 kroner årlig.
Som postbud ble antatt arbeider Arne N. Nøland som var 27 år.
I brev den 23.2.1915 søkte Løland om å få slippe å gå turen opp til gården Rustaden. Da han ikke fikk godkjent dette, sa han opp sin stilling fra 1.4.1916. Ruta ble kunngjort ledig, og Mathias Braaten (f.1898) var eneste søker. Han overtok som bud 1.4.1916.
Med virkning fra 1.7.1917 ble ruta utvidet til søknedaglig. Lønna ble forhøyet til 600 kroner årlig. 14 dager etter sa imidlertid Mathias Braathen opp stillingen, da han ikke lenger fikk leie husrom. Grunnen var at han tidligere hadde bodd i Rustaden, og arbeidet på gården de dager han ikke gikk med posten. Nå, da ruta ble søknedaglig måtte han flytte derfra.
Ruta ble på nytt kunngjort ledig, men ingen søkere meldte seg. Det tidligere budet, Arne Nøland påtok seg etter anmodning fra poståpneren i Dokka, på betingelse av at slapp å gå opp til Rustaden. Alternativet var nedlegging av ruten. Da det ble kjent at budet kunne slippe å gå til Bardalen, søkte også Mathias Braathen, men Arne Nøland ble tilsatt fra 1.10.1917.
Som følge av sparetiltak ble ruta innskrenket til 3 turer pr. uke fra 1.1.1924.
Arne Nøland ble syk våren 1942, og etter lengere sykepermisjon søkte han om å gå over på invalidepensjon. Han ble innvilget avskjed fra 16.9.1943. I mellomtiden var Olaf M. Sandberg vikar.
Ruta ble kunngjort ledig flere ganger, men det kom ingen søkere. I et forsøk på å få ruta besatt ble det godkjent at ruta kunne utvides til 4 turer pr. uke. Heller ikke dette nyttet, og Olaf Sandberg sa opp vikartjenesten fra 8.10.1945.
Sverre Barlund (f. 10.7.1910) fra Dokka påtok seg å utføre ruta en tid mot kr. 9. pr. tur. Snart krevde han kr. 50.- pr. uke, da 27 kroner pr. uke var for lite til underholde seg og sin familie. Poststyret godkjente dette.
I 1948 fikk han ansettelse som landpostbud i ruta.
Sverre Barlund ble sykemeldt 29.4.1974 og fra 1.5.1975 søkte han om permisjon uten lønn med invalidepensjon fra Statens Pensjonskasse. Da han ikke var i stand til å gsjenoppta tjenesten, søkte han avskjed fra 1.5.1977.
|
|
1690 Gjuve - Dokka.
Boka om Land I omtaler den gamle postveg mellom Austlandet og Vestlandet som den gang gikk opp i dalsida, idet den gikk fra Dokkabrua, opp bakkene til Li, videre vestover forbi Gjuve og Tomle, derfra ned i dalbunnen til Høljarasta som så over Leirskogen til Bagn.
I dette området ble landpostbudrute nr. 1690 Gjuve - Dokka opprettet 1.4.1906. I brev fra Oslo postkontor til poståpneren i Dokka står bl.a.: "Fra 1. april igangsættes som meddelt 3. f.m. en budrute Gjuve (i Nordsinnen) - Dokka om Brone, Søndre Jensvold og Li. På Li vil der bli oprettet brevhus, og De bedes derfor undersøge hos L. Lie hvem der er villig til at styre brevhuset gratis."
Ruta gikk 3 ganger i uka (ti – to – lø), unntatt i sommermånedene juli og august, da var den søknedaglig.
Gårdbruker Edvard Sirirud, som da var 60 år, påtok seg å utføre ruta for 200 kroner årlig, uforandret i 3 år.
Sirirud sluttet 15.7.1920, da han på grunn av alder og sykelighet ikke lengere klarte å utføre tjenesten. Han døde et par år seinere.
Som nytt landpostbud ble Øivind M. Thomte ( 21 år - f. 4.7.1898) antatt fra samme dato. Ha sa opp stillingen den 20.1.1925, og etter vanlig kunngjøring ble Sigurd Slåtsveen (f. 27.9.1899) konstituert fra 20.1.1925, og fast ansatt fra 1.8.1926. Ruta var gående, men i 1936 ser vi at han benyttet sykkel om sommeren.
I 1957 brukte Slåtsveen 2 sykler. En fram til "Sykkelbua" og en fra Lie til rutens endepunkt. Rutenavnet var da Sogn - Dokka - Rosenberg.
Fra 1.8.1948 ble ruta utvidet til 4 turer pr. uke, fra 1.5.1951 til 5, og videre den 1.7.1955 ble ruta utvidet til 6 turer pr. uke.
Sigurd Slåtsveen sluttet etter oppnådd pensjonsalder den 1.8.1968. Han ble tildelt Kongens fortjenestemedalje.
|
|
Rute 1695 Nord-Torpa - Dokka Nord-Torpa - Aust-Torpa - Dokka ***RUTE 1695*** Dokka - Østtorpen - Nordtorpen - Vesttorpen. Ruta ble utført av Johs Harstad, Dokka.
I forbindelse med budsjettarbeidet høsten 1906 tok postmestern i Kristiania opp spørsmålet om å utvide postgangen til 6 ganger ukentlig. Det foreslå da en søknad fra herredstyret i Nordre Land om denne utvidelsen. Herredstyret hadde også foreslått en deling av ruta slik at en rute gikk til Østtropen - Nordtorpen og en annen til Vesttorpen.
Kunngjøring om anbud på postbefordring i disse ruter ble innhentet januar 1907 med frist til 1. mars.
Den tidligere befordrer, Johs Harstad foreslo imidlertid at ruta fortsatt gikk rundt, men i omvent rekkefølge annenhver dag. Det viste seg at dette forslaget vekket så stor misnøye at postmesteren så ingen annen løsning enn å dele ruta i to, slik det først var tenkt.
Det tok imidlertid litt tid før Poststyrelsen godkjente forslaget, og først fra 1. juli 1909 kunne ruta deles og utvides til 6 turer pr. uke. rute 1695 og rute 1698.
Rute 1695 fikk strekningen Nordtorpen - Dokka om Østtorpen. I tillegg til bipost utførte ruta landpostbudtjeneste underveis samt verdipost til brevhuset Folkvang.
Hans Engejordet påtok seg å utføre ruta for kr. 1100.- pr. år. Ruta skulle gå fra Nordtorpen kl 800 fm og tilbake fra dokka snarest etter nordgående posttog's ankomst.
Hans Engejordet ble utstyret med: - Instruks for landpostbud - Mappe for verdipost og frimerker - Kvitteringsbok for avgaaende verdipost, bl. 6 - Do for ankmmet verdipost, bl 100 b. Fra den forrige befordrer, Harstad, fikk han overlevert kjøreveske, posthorn og revolver.
Hans Engejordet brukte ca 10 - 12 timer hver dag. På grunn av den lange strekningen, ca 50 km daglig måtte han holde 2 hester. Betalingen var dårlig og etter søknad ble han tilstått kr. 450.- i lønnsforhøyelse fra 1.1.1914, slik at samlet godtgjørelse ble kr. 1.560.- årlig. Godtgjørelsen ble forhøyet til kr. 1.960.- fra 1.8.1916, og kr. 2.690.- fra 1.12.1917.
Sigurd Frøslid søkte i juni 1920 om sommeren å føre posten fra Dokka til Nordtorpen med rutebil. Postmesteren i Kristiania gikk med forslaget på betingelse av at befordreren var med på turen, og at det ikke medførte noen ekstrautgifter for Postvæsenet. Denne ordningen varte fram til 1929.
Da Hans Engejordet døde den 20.2.1927, ble ruta fra 1.5.1927 overdratt til poståpner Frøslid, Nordtorpa. Poståpner Frøslid hadde kjøpt en motorsykkel (Harley Davidson, modell ”BIG”) til å frakte posten med når rutebilen ikke gikk.
Ruta og motorsykkelen ble seinere overtatt av Birger Snilsberg, som samtidig overtok som poståpner i Nordtorpa. Fra 15. mai 1929 fikk han konsesjon til å kjøre rutebil på strekningen, og posten ble fra samme dato kjørt med bil hele året.
Erling Grønvold, som hadde vært sjåfør for Birger Snilsberg, overtok kontrakten om postføringen fra 1.1.1939.
|
|
*** RUTE 1697 BJERKE - DOKKA ***
Ruta ble opprettet 15.8.1913, og gikk 6 ganger i uka fra Dokka poståpneri til Aurlund, derfra over elven til Berg og tilbake til poståpneriet på elvens sydside. Gårdene den gikk innom var: Kolbjørnshus, Skjellungen Skolen, Sagstuen, Mælum, Berg, jensestuen, Aurlund, Fagerli, Granhøi, Solhaug, Tonvold, Øverjordet, Tonvold (lensmannen)
Lønna ble fastsatt til 500 kroner årlig.
Som landpostbud ble antatt Kristian O. Bjerke (f. 22.4.1893). Han bodde på Bjerke og var 20 år.
Postbudet fikk lov å bruke jernbanebroen mot å løse kort til kr. 5.-
Fra 1916 hadde Bjerke permisjon ett års tid for å gå på Treiders handelsskole i Oslo, og som vikar er nevnt Olaf Lillejordet.
Med virkning fra 1.8.1920 ble Kristian Bjerke fast ansatt som poståpner ved Hov i Land poståpneri. Olaf Nikolaisen Lillejordet (f.12.3.1901), som tidligere er nevnt som vikar ble konstituert som landpostbud i ruta fra 1.8.1219. Poståpneren på Dokka anbefalte at han ble fast ansatt i stillingen, og fra 1.9.1920 ble han gitt fast ansettelse.
I 1936 ble ferjestedet ved Berg gård nedlagt, men Poststyret godkjente ikke at ruta ble lagt om slik at budet kunne gå over Dokka-elva ved Kolbjørnshus. Han ble tilstått kr. 40.- pr. år for å holde egen båt.
Ruta ble seinere endret (fra 6.12.1954) og fikk navnet DOKKA - ODNES. Ruta ble utført med sykkel og gikk på østsiden av elva/Randsfjorden til Odnes. Rutedelen på østsiden av Dokka-elva ble lagt til rute 1675.
Olaf Nikolaisen Lillejordet, Dokka ble innvilget avskjed fra 1.8.1967. Fra samme dato ble ruten lagt til 1685 som da ble gjort om til bilende rute.
Ruta ble lagt ned fra 1.8.1967.
|
|
Bipostrute 1698 Vest-Torpa - Dokka Johannes Harstad hadde kontrakt fra 1903 Posten til Torpa ble kjørt med en rute fra Dokka, rute 1695 Nord-Torpa – Dokka. Befordreren hadde kjørt posten opp Vesttorpen og ned Østtorpen. Seinere hadde ordningen vært omvendt.
I april 1907 fremmet postmesteren et forslag om å utvide turtallet til 6 turer pr. uke og dele ruta i 2.
Det var innhentet anbud på ordningen, og 7 anbydere hadde meldt sin interesse.
1909 godkjente Poststyrelsen at postgangen til Torpa ble lagt om slik det var foreslått. Ruten Dokka – Østtorpen – Nordtorpen – Vesttorpen kunne legges ned og at det i stedet ble opprettet 2 nye kjørende ruter med landposttjeneste underveis:
1698 Dokka – Vesttorpen (Kr. 550.- pr år) 1695 Dokka – Østtorpen – Nordtorpen (Kr. 1100.- pr. år) (50 km t/r 6 t/u)
Ruteordningen ble satt i gang 1.7.1909.
I rute 169x ble Johannes Harstad tilsatt som befordrer. I den andre ruta (169x) kjørte Hans Engejordet. Hans Engejordet måtte holde 2 hester.
|
|
Landpostbudrute 1705 Vesttorpen - Ulsaker Opprettet 1.9.1907 (Vestrorpen - Haukedalen) Vest-Torpa - Haukedalen - Ulsaker
Landpostbud Hans Hammersberg (nevnt 1908) Asbjørn Storsveen Laurits Rostad (nevnt 1952)
Ruta ble slått sammen med rute 1700 den 1.4.1963.
|
|
Rute 1707 Skartlia - Skinnerlia - Valhovd Ruta ble opprettet 1953 Som rutetrase ble foreslått: Start fra Skartlia ca kl 15,00 om Skinnerlia til Valhovd brevhus ca kl 16,30. Fra Valhovd brevhus snarest etter postbudets ankomst dit fra Austtorpa poståpneri (rute 1706) - om Skinnerlia og til Skartlia ca kl 19,30. 3 turer i uken.
|
|
Landpostbudrute nr 1709 Strøm - Øverbygda - Nord-Torpa Andre navn: Strøm - Nordtorpa Fagerlund - Strøm - Øverbygda Nord-Torpa - Strøm
Ruta ble opprettet 1.7.1909, men ble først igangsatt den 8.7.1909.
Plassmand Johan Nyhus (f. 24.8.1844) ble antatt som bud med en årlig lønn på kr. 156.- årlig. Han måtte binde seg til denne lønna i 3 år. Ruta skulle gå 3 ganger i uka (ti-to-lø).
Fra 1.7.1912 ble lønna hevet til kr. 210.- pr. år.
Johan Nyhus sluttet den 1.10.1931. Han var da 87 år gammel.
Ved kunngjøring av stillingen kom det inn 15 søknader. Ola O. Goplen (f. 25.6.1906), som da var 25 år, ble antatt på kontrakt fra 10.12.1931 med en årlig godtgjørelse på kr. 340.-
Fra 1.11.1957 ble ruta overført til nytt landpostbudregulativ samtidig som turtallet ble utvidet fra 3 til 5 turer i uka. Rutenavnet ble fastsatt til Goplen - Nord-Torpa - Strøm. Fra 1.7.1961 ble ruta tillagt strekningen Nord-Torpa - Åmodt fra rute 1710, det ble videre foretatt en utvidelse på strekningen Åmot - Rostad og turtallet ble utvidet til 6 turer i uka. Ruta var 14,5 km og ble utført med sykkel (1961). Ruta ble gjort om til rett rute med virkning fra 1.7.1961 og ble benevnt Nord-Torpa - Strøm. Goplen fikk likevel tillatelse til fortsatt å utføre ruta bakvendt. Fra 1.5.1966 ble ruta lagt noe om langs den nye vegen fra Nertåje til Goplen. Goplen søkte avskjed fra 1.9.1970, og fra samme dato ble ruta lagt til rute 1710, som ble bilende rute.
|
|
Rute 1710B (tidl bipostrute 1711 Gjerdalen brevhus - Snekkerhaugveiskillet) (535) Nord-Torpa Snekkerhaugvegskillet - Slåttsetera Opprettet 1.2.1943. Da ruta ble opprettet som bipostrute var godtgjørelsen kr. 400.- pr år. Fra 1.10.1951 ble godtgjørelsen på grunn av øking i krisetillegget fastsatt til kr 1.100.- pr. år. Ruta var 10,9 km. Våren 1962 forelå det en søknad om å få ruta utvidet til Slåttsetra. Fra og med 1.9.1970 ble turtallet utvidet til 5 dager i uka i korrespondanse med landpostbudet i rute nr 1710.
Olaf Sandberg er nevnt?
Sigrid Schjørlien Bjørkengen (f. 17.11.1919) ble ansatt fra 1.2.1959. Ruta var da klassifisert som sykkelrute. Med virkning fra 1.10.1955 ble godtgjørelsen fastsatt til kr. 1.200.- pr. år og rutenr/navn ble endret til bipostrute nre 1711 Gjerdalen brevhus - Snekkerhaugvegskillet. Ruta ble gjort om til landpostbudrute med virning fra 1.2.1959 og ble kalt rute nr. 1711 Snekkerhagugvegskillet - Gjerddalen. Fra 1.1.1961 ble kjøpmann Enger tilstått en godtgjørelse på kr. 156.- pr år for å holde lokale til utveksling av post mellom landpostbudrutene nr 1710 og 1711.
Rutenr. 1711 var tidligere i bruk for ruta Nord-Torpa – Skinnerlien – Skartlien (Nedl. 16.4.1953)
|
1711 Nord-Torpa
|
Landpostbudrute nr 1711 Skinnerlia - Skartlia - Nord-Torpa
Ruta ble opprettet 1.8.1910 med 3 turer pr. uke.
Johan Smed nevnt 1920 - postdager ti-to-lø Oluf Sandberg er nevnt 1925 I 1928 hadde han 800 kroner årlig for å utføre ruta. (avskjed 12.5.1946) Ruta lagt ned 16.4.1951(49?) og overført til rute 1707 Aust-Torpa
Harald Granseth (f. 28.2.1925) var midleritid ansatt i ruta fra 1.5.1946 til 15.4.1953. Da ble ruta ble lagt ned og det ble samtidig opprettet 2 nye ruter med tilknytning til Aust-Torpa poståpneri ble opprettet:
1706 Valhovd - Torpetun - Aust-Torpa 1707 Skartlia - Skinnerlia - Valhovd
Harald Granseth ble ansatt i den nye ruta 1706 fra Aust-Torpa.
|
|
Nord-Torpa – Oppsjøen (Sesongrute) Kontrakt med A/L Torpa Bilruter. |