LANDPOSTBUDRUTER I GJØVIK
|
|
|
|
208514 - Hunndalen Rute 1587 Breiskallen - Aandalen Breiskallen - Osbakken - Østenseth Opprettet 1.7.1910 ved at rute 1595 fra Gjøvik ble delt.
Rute 1595 fra Gjøvik ble i 1909 foreslått delt slik at en rute gikk fra Gjøvik, og en rute fra Briskallen. Ruta fra Breiskallen skulle gå om Dal, Napstad, Egstad, Aandalen, Skonhovd, Tromsaas, Slaatten, Skonhovd, Torp, Dalby, Karlstuen, Bjugstad og Bjugstadtangen 3 ganger ukentlig. Rutelengen ble oppgitt til 16 km. I ruta var det 2 handelsteder, skoler, torvmyr i drift med 20 a 30 arbeidere.
Selveier Roland O. Skaaren (f.15.7.1868) som hadde gitt tilbud på 250.- kroner uforandret i 3 år ble ansatt som landpostbud fra 1.7.1910.
I 1912 er nevnt at ruta gikk 3 turer i uka fra Breiskallen og tilbake om Napstad og Skonhovd og var 20 km lang.
Sommeren 1914 tok postmesteren i Gjøvik opp spørsmålet om å utvide ruta til 4 turer i uka. Forslaget ble da ikke imøtekommet på grunn av liten postmengde.
Sykepermisjon fra 1.1.1931. Fra 1.1.1932 fikk han innvilget sykepermisjon uten lønn og invalidepensjon, og endelig avskjed fra 1.1.1933.
Som nytt landpostbud ble Arne Øihus konstituert fra 1.2.1932 under Skaaren's sykepermisjon med en godtjørelse på kr. 1.000.- årlig. Det ble innhentet anbud på ruta og fra 1.5.1933 ble ruta satt bort på kontrakt til Arne Øihus for kr. 900.- årlig. 3 turer pr. uke. Høsten 1937 ble det søkt om å få utvidet ruta fra 4 til 6 turer i uka, samt forlengelse fra Høgda til Tyli. I brevet fra postmesteren i Gjøvik er det anført: " Ruten går nu fra Breiskallen og følger hovedveien sydover til Myre, ca 1,5 km, derfra gjennem skog og mark hvor det om vinteren er omtrent ufremkommelig - til Ekstad..."
Fra 1.1.1938 ble ruta utvidet til 5 turer i uka og lagt noe om. Det ble inngått ny kontrakt med landpostbud Arne Øihus. Utvidelsen til Tyli ble ikke godkjent i første omgang, men som følge av en klage ble dette likevel gjennomført fra 1. mars 1938. Skonhovdgårdene fikk samtidig posten ved veien.
I 1939 er det opplyst at ruta gikk 5 ganger i uka.
Lpb Arne Øyhus ansatt 1941 ? (nevnt 1943)
Postmesteren i Gjøvik tok på nytt opp spørsmålet om å få utvidet ruta fra 5 til 6 turer i uka. I denne forbindelse var han inne på tanken om å la rut gå fra Breiskallen - Skumsjøen brevhus - Korsveien - Sønsteby - Skonnhovd - Skumsjøen - Breiskallen.
Endringen ble godkjent gjennomført fra 1.7.1948.
Da landpostbud Arne Øyhus sluttet 1.6.1969, i forbindelse med nedleggingen av Breiskallen poståpneri, ble ruta gjort om til bilende rute og fikk utgang fra Nygard (Hunndalen).
Landpostbudrute nr 208514 Arne Westby konst 1.5.1970, fast 1.4.1973. Arne Westby ble sykemeldt fra 12.1.1987 og var seinere ikke i stand til å gjenoppta tjenesten. Han ble innvilget invalidepensjon fra Statens pensjonskasse og sa opp stillingen fra 1.4.1990 etter 42 års tjeneste i Postverket.
Postbetjent Frank Schyberg hadde et vikariat fra 1.6.1988. Seinere ble Bent Torkehagen fra Gjøvik tilsatt i vikariat under Westby's permisjon i ruta fra 1.5.1989.
Da ruta ble kunngjort ledig ble landpostbud Oddleif Lereng fra Hov tilsatt fra 1.9.1990.
|
|
208515 - Gjøvik Rute 1590 Gjøvik - Koll Koll - Gjøvik Gjøvik - Helli og Kolberg m.fl. Vardal - Braastad Opprettet 1.4.1904 med med 3 turer pr. uke. Mathias England (52 år f. 1852) ansatt fra 1.4.1904 med kr 250.- i årlig lønn. Han søkte året etter om å bli løst fra kontrakten på grunn av sykdom, og som nytt landpostbud ble Olaus Skarkerud (55 år) ansatt fra 1.4.1905.
Den 10. mai 1910 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om å utvide turtallet til 4 t/u med 400 kroner i årlig lønn. Dette ble gjennomført fra 1.8.1910.
Lpb Olaus Skarkerud (f. 24.6.1845) inngikk ny kontrakt 1.8.1910.
Ruta ble lagt om fra 1.7.1912 og benevnt Gjøvik - Kasstad - Helli - Kold. Ruta gikk da 4 turer i uka.
Den 2. august 1917 sendte postmestern i Gjøvik forslag om å utvide rute til søknedaglig, samtidig som veien til Helli skulle sløyfes. I forslaget er det bl.a. anført om ruta: "Den er for anstrængende for Budet, idet en stor del af Veien saa at sige er nesten ufremkommelig. Fra Skikkestad til Helli er 5 km, og fra helli til Kold er samme Afstand. Paa denne Veilengde som altsaa er 10 km ligger kun 3 smaa Brug, hvoraf et som egentlig har nogen betydning, nemlig Helli. Her bor Kommandersergeant Onserud, men han staar ikke i aktiv Tjeneste længere og har, saavidt jeg forstaar, ingen anden Interesse av Postruten end en Gang om Maaneden at Kvittere for sin Penssion. Jeg maa derfor være enig i at Helli sløifes som Afsleveringssted."
Forslaget gikk ut på at ruta skulle gå fra Gjøvik om morgen om Braastad, Kasstad, Skikkestad, Kold, derfra til Lunde og så tilbake til Gjøvik om Kolberg, Ødegaarden.
I november 1917 fikk postmesteren beskjed om at en eventuell utvidelse av ruten ikke kunne bli aktuelt før 1. juli neste år. Derimot kunne avstikkeren til Helli sløyfes straks, og ble gjennomført fra 1.1.1918. I brev til ordføreren i Vardal 10.11.1917 skrev postmesteren bl.a.: "Turen fra Skikkelstad til Helli og derfra til Kold er noget af det værste jeg kjender. I dag kom Olaus Skarkerud tilbake fra Turen først Kl 7. I 12 Timer omtrent har han gaaet i dyb Sne og var ganske livløs, da han kom hjem. Nu vil man vel sige, at Skarkerud er for gammel, og at yngre Kræfter skulde til, men den Erfaring har jeg dog og det tør jeg sige, at en yngre Mand aldrig vilde kunne paatage sig denne Stilling, hvis Helli skulde bibeholdes."
I 1918 var Skarkerud 72 år og postmesteren skriver bl.a. slik om hans tilstand: "Der klages stadig paa ham fra Ruten, og jeg tror med fuld Grund. Han er helt affeldig og sløv, og naar jeg snakker til ham om hans Pligter, har han nesten ingen Forstaaelse herom. Han lider desuden af Frostknuder paa Benene, og har meget ondt for at gaa. Han bruger uforholdsmessig lang Tid paa Turen."
1.1.1918 ble ruta lagt om slik at den gik fra Gjøvik om Braastad, Kasstad, Skikkestad, Kold, Skarstad, Lunde, Kolberg, Ødegaarden og tilbake til Gjøvik. Oppsitterne på Helli og Hellistuen var misfornøyd med den nye rutetraseen. Barna fra Hellistsuen gikk imidlertid på Kasstad skole og kunne ta med seg posten fra Herberg.
Ruta gikk søknedaglig fra 1.7.1918. Da ruta gikk helt fram til Lunde foreslo postmesteren å benevne ruta Gjøvik - Kasstad - Lunde. I forbindelse med ny pensjonslov fra 1917 ble det bestemt at landpostbudet skulle være medlem i Statens pensjonskasse. I følge loven var aldersgrensen 70 år, og landpostbud Olaus Skarkerud ble meddelt avskjed fra 14.10.1918.
Landpostbud Bernt Hellum fra Vardal søkte på stillingen
Gjøvik - Tømmerstigen brevhus - Koll Landpostbud Johannes Knutsen Røislie (f.2.8.1878) ansatt 15.10.1918. Han søkte avskjed fra 1.10.1944. Lpb. Bjarne Røyslie var landpostbud fra 1.1.1945. Han døde 27.7.1979. Jens Skogli var landpostbud i ruta 1.5.1980 – 1.1.1985 Lpb. Alf Henry Hansen (f. 12.6.1932) fra 1.4.85. Han sluttet 1.7.1998 etter å ha tjenestefri u/l fra 1.7.1996. Hallgeir Sveum var vikar fra 1.10.1996 inntil han ble fast ansatt fra 1.7.1998.
|
|
208516 - Gjøvik Rute 1592 Gjøvik- Føllingstad Gjøvik - Heiberg - Bybrua Gjøvik - Malum - Gubberud og Braastad i Vardal Gjøvik - Hage i Vardal Vardal - Torke Opprettet 1.4.1904. Kontrakt med Magnus A. Storskogen (f. 1885) fra 1.4.1904 for 300.- kroner årlig.
Magnus A. Storskogen søkte om å bli løst fra kontrakten fordi han skulle flytte fra stedet. Som nytt landpostbud ble Ole Olsen Hellerud (f. 10.4.1844) tilsatt fra 1.4.1905.
Postmesteren i Gjøvik sendte 10. mai 1910 et forslag om å utvide ruta til 4 t/u med 400 kroner i årlig godtgjørelse. Dette ble gjennomført fra 1.8.1910.
Den 1.7.1912 ble ruta delt slik at strekningen Hage - Gubberud - Sollien ble utskilt som egen rute (nr 1593). Rutene utvekslet post i Hage. Ruta gikk da 4 t/u, mandag, tirsdag, torsdag og lørdag om middagen og tilbake om ettermiddagen.
Den 10. september 1914 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om å utvide ruta til søknedaglig. Samtidig foreslo han at ruta ble utvidet til Føllingstad og tilbake om By og Skjerven.
Utvidelsen ble gjennomført fra 15. januar 1915. Hellerud fikk da 700 kroner i lønn.
I følge den nye pensjonsloven av 1.7.1917 måtte alle som var over 70 år slutte i tjenesten. I 1918, da Hellerud var 73 år, skrev postmesteren bl.a. om hans tilstand: "Paa Ole Helleruds Tjeneste er det ikke egentlig noget at udsette. han er flink til at gaa, men er ofte meget gigtsyg, og maa gaa tilsengs, og som Stedfortsreder har jeg tilladt ham at benytte sin Kone. Hun er nemlig meget yngre og klarer Tjenesten, men i Længden kan det ikke vare. Han er ogsaa selv meget fornøyet over at skulle slutte, men fattig som han er, gjeldet det at faa noget at leve af."
Landpostbud Gustav Olsen Skyberg (f.16.2.1889) ansatt 1.1.1919. Han ble antatt som postsjåfør ved Oslo postkontor 1.8.1938, og postmesteren i Gjøvik foreslo at landpostbud A. Brateng i rute 1593 ble overflyttet til denne ruta, og at rute 1593 ble lagt til rute 1606 Gjøvik - Skyberg, som var en melketransportbil. Anton Brateng ble etter dette antatt som landpostbud i rute 1592 fra 1.1.1939. Ruta gikk 6 ganger i uka. Anton Brateng ble en tid tatt til fange av tyskerne under krigen.
Lpb Egil Olsen ble ansatt som landpostbud i ruta ..... Ruta ble gjort om til bilende rute fra 1.10.1964. Landpostbud Egil Olsen søkte om lån av Postverket til å kjøpe en Neckar Jagst 770 småbil
I forbindelse med misligheter i ruta, ble Olsen sagt opp, og bilen overtatt av postkontoret. Etter mye om og men, ble bilen til slutt overført Hønefoss postkontor.
Lpb Ole Wiggo Nilsen (f. 6.10.1941) var landpostbud fra 1.11.1965. Han hadde tjsenestefri fra 1.3.1989 og sluttet 1.3.1991. Inger Helene Aker var vikar i tiden 1.11.1989 til 31.9.1991. Mary Ann Brenner var vikar i tiden 11.10.1991 inntil hun ble fast tilsatt fra 1.4.1994.
|
|
208517 - Gjøvik Rute 1595 Gjøvik - Dalborgen - Rambekk Gjøvik - Dalborgen Gjøvik - Dalborgen - Steinsjå Gjøvik - Rambek Gjøvik - Kråkjordet - Hunnsjordet Vardal - Vindingstad Opprettet 1.4.1904. Ruta gikk fra Gjøvik postkontor til Windingstad, Waarnæs, Fruseth, Hellerud, Aannerud, Aasen, Østby, Vestby, Økaasen, Dalborgen, Dalborgsksogen, Egstad, Aandalen, Bjugstad, Bjugstadhaugen og tilbage til Gjøvik om Dybdal og Undlien. (Sørover fra Gjøvik)
Sykkel/spark. Skomaker Hans Mathisen. Fjeldheim (44 år - f.1.2.1860) ansatt 1.4.1904 med 300 kroner i årlig lønn. Ruta gikk 3 ganger i uka.
I 1909 forelå det et forslag om å utvide ruta til 4 t/u, samt foreta deling slik at en rute gikk fra Gjøvik og tilbake om Vindingstad, Fruset, Helgerud, Aannerud, Aannerudstuen, Aas, Østby, Vestby, Økaasen, Dalborgen, Kalkfarbikken, Fredeng, Kopperud og Kirkeby. Den andre ruta var foreslått å gå fra Breiskallen.
Hans M. Fjeldheim hadde gitt anbud på den nye ruta på kr. 400.- pr. år. Det ble bestemt at ruta skulle deles
Fra 1.8.1910 ble ruta utvidet til 4 t/u.
Den 12. november 1914 sendte postmesteren i Gjøvik et forslag til Poststyrelsen om å utvide ruten fra 4 til 6 turer i uka. Fjeldheim hadde gitt bud på 700.- kroner uforandret i 3 år.
Hans M. Fjeldheim fylte 70 år 1.2.1930, og ble innvilget avskjed fra samme dato, 1.2.1930 etter oppnådd aldersgrense.
Bernt Hellum (f.22.2.1880) ansatt fra 1.3.1930. Han hadde ansienitet fra 15.10.1918 som landpostbud i rute 1605. Hellum søkte avskjed av helbredshensyn fra 1.12.1944. Landpostbud Ingvald Myrland (f. 4.10.1908) i rute 1574 ble ansatt som nytt landpostbud i ruta fra 1.5.1945.
Den 16.10.1946 ble en del av ruta lagt til lokalombæring fra Gjøvik.
Rolf Erik Fossheim ble ansatt som landpostbud i ruta fra 1.5.1950.
Lpb Rolf Baakind kst 1.9.1971, til til 1.5.82 Han ble da tilsatt i rute 208511 Lpb Turid Tømmerbakk (- 1.9.87) Odd Jostein Lien (vikariat 1.9.86) Hans Egil Helland (1.10.87)
|
|
208518 - Vardal/Bybrua Rute 1605 Vardal - Nordengen Vardal - Sevald Opprettet 1.7.1906. Lpb Lars Olsen Stensby (f. 8.12.1842) ansatt 1.7.1906. Ruta gikk 3 t/u. I 1912 er det opplyst at ruta gikk fra Vardals meieri og tilbake om Nordengen, Sevald, Stangstsuen og Meistad. Rutelengden var oppgitt til 29 km.
Mai 1917 sendte postmesteren forslag om å utvide ruta fra 3 til 4 turer pr. uke med 600 kroner i årlig godtgjørelse. Han opplyste at ruta var "..meget tung og besværlig at gaa. Der er omtrent ikke Veie, men mest gjennem Skog og om Vinteren er Føret ofte slig, at det er ufremkommelig paa Ski. Budet maa bruge dels Ski og dels Truger." Endringen ble inverksatt fra 1.8.1917.
I følge pensjonsloven av 1.1.1917 ble aldersgrensen for staten tjenestemenn fastsatt til 70 år. Lars Stensby ble i følge disse bestemmelse meddelt avskjed fra stillingen som landpostbud fra 14.10.1918.
Bernt Gulbrandsen Hellum (f. 22.12.1880) ble ansatt 15.10.1918. Han ble siden ansatt i rute 1595 fra Gjøvik fra 1.3.1930.
Ruta ble satt bort på kontrakt fra 1.4.1930 til Johs Brudløs Engen, Vardal (f. 1875) for kr. 800.- årlig.
Postmesteren i Gjøvik foreslo i brev den 8.6.1936 å dele ruten og utvide den til 5 turer i uka. Budet kunne da gå om gårdene Lindal - Rustad - Nedseter (3 gårder Øvreseter og Hellum) - Grindvoll - (og Limosa) Lindstad (Fuglø, Kølsa, Frydenberg, Skogstad, Bjerkenes, Eggum) Skoggerud - Mustad skole - Varpbakken - Sandvoll - Varpbakken - Fredheim - Grindvollflotten - Nerset (+ 1 bureisningsbruk) - Inngjerdingen, Valheim, Snuggerud (2 gårder) Balerud - Sevalstøg - Seval - Sedal + 8 andre bureisningsbruk.
Ruta ble delt fra 1.10.1937 slik at en del (rute 1606 Vardal - Skyberg) ble overført til en melketransportrute på kontrakt, kr. 250.- pr. år. Resten av ruta ble benevnt rute 1605 Vardal - Sevald, og det ble inngått ny kontrakt med Johs Brudløs Engen for kr. 1.250.- årlig. Begge rutene ble utført med 5 turer år. uke.
Johs Brudløs døde den 31.1.1943. Som nytt landpostbud ble hans sønn, småbruker Konrad Engen (f.4.11.1909) ansatt fra 1.6.1943.
I 1949 foreslo postmesteren i ruta å utvide postgangen til søknedaglig.Ruta var klassifisert som sykkelrute og ble utført med 5 turer pr. uke.
Omkring 1960 fikk Konrad Engen tillatelse til å bruke moped (Termoped) i ruta, men han fikk ikke ekstra godtgjørelse. Ruta ble utvidet til 6 turer pr. uke fra 1.6.1963.
Konrad Engen sluttet og ruta var ledig fra 1.9.1976. I forbindelse med ledighet ble ruta gjort om til bilrute. Året etter, fra 5.12.1977 ble ruta utvidet til Valien og Rydbergshagen, dessuten strekningen Borger - Lundgård - Frydenlund.
Helene Sveen ansatt som landpostbud fra 1.9.1976 Ruta overført og fikk utgang fra Bybrua da Vardal postkontor ble lagt ned 1.10.1991.Da Bybrua ble lagt ned ble ruta overført til Gjøvik. (Distribusjon Gjøvik Nord)
Helene Sveen søkte avskjed med AFP og sluttet 1.6.2000.
Steinar Roland landpostbud fra 1.6.2000.
|
|
208519 - Redalen Rute 1612 Redalen - Stokke Redalen - Torsrud - Landheim Opprettet 1.7.1912. Første tur gikk den 2. juli 1812. Ruta gikk fra Redalen om Stokke, Vaarstad, Kold, Slettum. Ruta gikk 3 ganger i uka. Skomaker Ole Mathiasen Engevold (f.9.10.1859) ble antatt 1.7.1912 med 250.- kroner uforandret i 3 år.
I juni 1917 sendte postmesteren søknad om utvidelse av ruten fra 3 til 4 turer pr. uke. Endringen ble iverksatt fra 1.8.1917,
Ole M. Engevold ble meddelt avskjed fra 10.10.1929 fordi ruta ble gjort om til kontraktrute. Kontrakt ble inngått fra samme dato med tidligere bud, Ole M. Engevold, Redalen for kr. 600.- årlig.
Han sa opp stillingen på grunn av sykdom, og hans sønn Andreas Engevold, var vikar inntil han sluttet 78 år gammel sommeren 1937.
Ruta ble tidligere utført 4 ganger i uka, men fra 1.10.1925 ble den innskrenket til 3 ganger i uka på grunn av sparetiltak.
Fra 1.10.1937 ble Andreas Engevold (f. 20.10.1894) fast befordrer i ruta. Ruta var da en kontraktrute med en melketransportbil som ble kjørt 3 turer pr. uke. .
Redalen - Stokke - Torsrud. 4 turer i uka. I 1937 forelo postmesteren å dele ruta slik: Redalen - Torsrud og Redalen - Ødegården. Dette forslaget synes ikke å bli godkjent.
Med virkning fra 14.8.1942 sa Andreas Engevold opp stillingen som landpostbud. Ruta ble da utført 4 ganger i uka, og lønna inkl. alle tillegg var kr. 988,68 pr. år. Ruta ble utvidet til 5 turer i uka og kunngjort ledig. Det meldte seg bare 2 søkere, og Arne M. Haugen (f. 29.9.1902) ble ansatt fra 1.1.1943.
I 1949 ble det vurdert å utvide ruta til søknedaglig. Dette ble godkjent fra 1.5.1950. Ruta fikk samtidig navnet Redalen - Stokke.
Arne Haugen sluttet 31.7.1970, og ruta ble etterpå klassifisert som bilrute fra 1.10.1970.
Jorun Tveit (f. 13.2.1931), som hadde vært vikar siden 12.11.1968 under Haugens syskefravær, ble konstituert fra 1.12.1970, fast ansatt fra 1.10.1973.delte ruta med Jorunn Tordis Holthe i lengere tid -1990- slik at de kjørte annenhver uke.
Lpb. Jorun Tveit sluttet 1.12.1994.
Førstepostbetjent ved omdelingen Gjøvik, Roy Arne Ekern tilsatt som nytt landpostbud fra 1.12.1994. Senere er nevnt: Ole Gjørslie Mari-Ann Brenner
|
|
208520 - Snertingdal 1615a: Rute 1615a Snertingdalen - Redalen
A. Rognstad, kontrakt fra 1.4.1903.
Kontrakt med P. Graff fra 1.10.1910, 6 turer pr. uke. I forbindelse med en søknad om høyere lønn 1913 uttalte postmesteren i Gjøvik bl.a.: "Han gaar 28 km hver Dag undtagen Søndag i al Slags Gøre og Veier fra 7 Morgen til 6 a 7 Aften under almindelige gunstige Forhold, paa meget daarlig Vei. Hele Strækningen er meget Kupert med de høieste Bakker op og ned. Om Vinteren er Veieret ofte saa over..ig, at Veien er aldeles igjensneet. Paa egen bekostning har han da maattet bruge Hest for at komme frem." Den 1.4.1914 ble han suspendert fra stillinen på grunn av mistanke om underslag av alminnelige brev fra Amerika. Saken ble meldt til politiet.
En vikar som het Kildal gikk et par dager før landpostbudruta ble overtatt av Nils Olsen Berglund (28 år) med samme godtgjørelse som Graff hadde, kr. 750.- årlig.
Nils O. Berglund mente at det var mer post enn han pliktet å ta med seg i ruta. Han ba derfor om å slippe å gå den gamle veien. Alle oppsitterne ønsket imidlertid at posten ble brakt dit de bodde, og protesterte på en omlegging av ruta.
I et forsøk på å finne en løsning på problemet ble ruta kunngjort ledig som kjørende rute (med hest). Nils Olsen Berglund gikk som vikar, og da det ikke meldte seg noen søkere til stillingen, ble Nils O. Berglund ble kontaktet og forespurt om han kunne overta befordringen for 900 kroner året. Dette gikk han med på og kontrakt ble inngått like før jul 1915.
Ruta var registrert som bipostrute med landposttjeneste underveis. I 1916 ble de fleste landpostbud tilstått dytidstillegg, men budene i Snertingdalen fikk ikke. Dette fikk budene til å reagere slik at de nektet å gå med posten dersom dette ikke ble ordnet. Poststyrelsen foreslo i stedet at kontraktene kunne sies opp, og at det kunne innhentes nye anbud på rutene. Berglund ble anbefalt å forlange kr 1200.- i sitt nye anbud. Den 16.9.1916 forlot Nils O. Berglund tjenesten, da han mente at avgjørelsen om dyrtidtillegg tok for lang tid, og tjenesten ble dekket opp ved forskjellige dagarbeidere.
Det var også kommet klage over at landpostruten mellom Sveen og Elvedalen (Snertingdalen) ikke gikk etter den nye veien hver dag. Budet gikk fra Sveen den gamle veien og neste dag til Sveen etter den nye. Den gamle veien var besværlig og ingen var villig til å gå den med posten. Det faste budet sluttet uten videre og uten oppsigelse. For å bli løst fra sin stilling og for å unngå tiltale, drakk han seg full, og kunne dermed ikke brukes som landpostbud.
For å skaffe nytt bud foreslo postmesteren i Gjøvik at budet fikk utgang fra Sveen, da det var lettere å få tilbud derfra.
Forslaget gikk ut på å la posten gå fra Redalen kl 11½ om formiddagen etter dampskipet "Gjøvik"s ankomst. Posten skulle gå den ene vei opp og den andre ned på dagen, men dagens post må ligge til neste dag.
Etter at Nils Olsen sluttet, var det 3 forskjellige bud som forsøkte seg, og alle ga opp. Postmestern så ikke annen råd enn å la ruta få utgang fra Redalen, slik som foreslått.
Det ble innhetet anbud på ruta.
Ved anbudsfristens utløp kom det inn 10 anbud på denne ruta, alle fra Redalen.
Peder Lauritzen hadde det laveste anbud, kr. 1200.- årlig, og han ble anbefalt av poståpneren. Han ble tatt inn som vikar fra 1.10.1916, men på grunn av at lensmannen ikke ville anbefale han, tok det lengere tid å få inngått kontrakt med ham. Postmesteren i Gjøvik avtalte med ham at han kunne gå med posten inntil videre uten å binde seg til kontrakt inntil det eventuelt kunne skaffes en bra og skikket mann til stillingen, eller så lenge han holdt seg edru.
Sommeren 1917 ble det satt i gang en bilende rute mellom Gjøvik og Snertingdalen
Søknad om søknedaglig befordring mellom Elvedalen og Østtorpen. Postmesteren lurte på om ikke en kjørnde postbefordring mellom Sveen (Redalen) og Østtorpen var rimeligere. Nåværende betaling var: Fra Sveen til Elvedalen kr. 650. Fra Elvedalen til Schjager kr. 500.- Fra Schjager til Østtorpen 200.- Tilsammen kr 1.350.- Postmesteren foreslo at Graff kunne påta seg en slik befordring. Hesteholdsgodtgjørelse kr. 400.- sløyfet fra og med 14.10.1929, og ruta ble gjort om til gående. Peder Lauritzen (nevnt 1918) Landpostbud Ivar M. Lønstad (f. 8.7.1886) ble ansatt 1.6.1921. Han ble meddelt avskjed fra 28.8.1935 på grunn av sykdom. Han ble innvilget invalidepensjon med kr. 164,60 pr. måned "---dog ikke utover 1.9.1936".
John I. Lønstad var vikar under ledigheten. fra 1.7.1937 ble han fast ansatt. han var da 27 år og hadde vært vikar i ruta ca 3 år. Ruta gikk 6 ganger i uka og hans lønn var kr. 1.950.- årlig.
I 1939 er det opplyst at ruta gikk fra Snertingdal østover den gamle vei i Redalen kl 1500. Fra Redalen vestover den nye vei i Snertingdal om aften.
208520 - Snertingdal Rute 1615 Snertingdal - Redalen
Tidligere rute nr. 1615a. Nytt rutenr. fra 1.1.1944. Lpb Johan Lønstad (f. 8.12.1910) som tidligere hadde vært landpostbud i rute 1615a fortsatte i denne ruta.Han bruke sykkel. Under krigen ble Johan Lønstad tatt til fange av tyskerne. Fra 1.11.1976 hadde han tjf u/l på grunn av sykdom og søkte avskjed 1.12.1977
Lpb Nils Harbu var vikar i ruta fra 31.10.1975 og ble fast tilsatt fra 1.9.1979. Han ble sykemeldt fra 3.3.1988 og søkte permisjon med invalidepensjon fra Statens pensjonskasse. Da han ikke var i stand til å gjenoppta tjenesten, måtte han søke avskjed fra 1.9.1990.
Erik Arnstein Hasle er nevnt som vikar en tid.
Siv Engen som utførte ruta fra 1.8.1991 hadde permisjon, og ble seinere tilsatt ved Hamar postkontor fra 1.3.1996. - ruta kunngjort som et vikariat ut ut 31.1.1996.
Terje Ødegård var vikar. Deretter Eli Lyshaugen.
I forbindelse med nedlegging av Redalen postkontor fikk poststyrer Anna Rudsar, Redalen tilbud om denne stillingen. Hun aksepterte dette og ble tilsatt fra 1.2.1998.
|
|
208521 – Snertingdal
Rute 1615b Øvre Snertingdal - Snertingdal Snertingdal - Øvre Snertingdal Landpostbud O. Nydal sa opp sin kontrakt fra 1.4.1910 på grunn av at lønna var for liten.
Den 24 jauar 1910 ble det utlyst anbud på gående befordring i ruta med 4 t/u. Det kom inn 3 tilbud og Arnt O. Bjørnstad (f.10.6.1866) ble ansatt som landpostbud fra 1.4.1910. Ruta gikk da 4 turer pr. uke.
1913 foreslå det en søknad om å utvide ruta fra 4 til 6 turer pr. uke. Utvidelsen ble gjennomført 1.7.1913, og ny kontrakt ble inngått. Ruta gikk fra Snertingdalen om morgenen og tilbake om ettermiddagen. I Øvre Snertingdal korresponderte ruta med rute 1615c Østtorpen - Øvre Snertingdal.
Ny kontrakt med Arnt Bjørnstad 12.1.1916 for kr. 850.- årlig uoppsigelig fra budet side i 3 år.
I 1916 ble de fleste landpostbud tilstått dytidstillegg, men budene i Snertingdalen fikk ikke. Dette fikk budene til å reagere slik at de nektet å gå med posten dersom dette ikke ble ordnet. Poststyrelsen foreslo i stedet at kontraktene kunne sies opp, og at det kunne innhentes nye anbud på rutene. Bjørnstad ble anbefalt å forlage kr 1100.- i sitt nye anbud.
Det kom inn bare ett anbud, fra Arnt Bjørnstad på kr. 1200.- Ny kontrakt ble inngått.
Ruta ble omlagt fra 14.10.1929 med utgang fra Øvre Snertingdal om morgenen og retur fra Snertingdal etter postens ankost kl 3 med rute 1610.
Landpostbud Arnt Bjørnstad døde den 7.4.1931. Enken, Marie Bjørnstad ble like etter innvilget pensjon fra Statens pensjonskasse, kr. 901,20 årlig fra 7.4.1931.
Landpostbud Aksel Westerås, Reinsvoll ble ansat i ruta fra 1.9.1931.
Rute 1619 Øvre Snertingdal - Snertingdal (Tidl. rute 1615b som endret rutenr fra 1.1.1944) Øvre Snertingdal - Snertingdal - Stensrud
Andreas Sveum ble suspendert fra stillingen som landpostbud etter krigen 1945 på grunn av sitt medlemskap i N.S.
Landpostbud Aksel Westerås døde den 26.10.1946.
Spørsmålet om deling av ruta ble vurdert. I mellomtiden ble kunngjøringen utsatt.
Ruta ledig 1949, og stillingen ble kunngjort ledig. Det kom inn 4 søknader. Jan Petter Vesterås (f. 10.4.1926) som hadde vært vikar siden 8.11.1946, ble ansatt fra 1.7.1950. Han ble sykemeldt fra 26.8.1987 og søkte permisjon med invalidepensjon fra Statens pensjonskasse. Da han ikke var i stand til å gjenoppta tjenesten måtte han søke avskjed fra 1.10.1990.
Frode Søreng var vikar (1.5.89) Nils Røli (1.4.1991)
Ruta ble overført til Biri distribusjon 1.2.1998.
|
|
Rute 1615c Øvre Snertingdal - Snertingdal Rute 1615c Øvre Snertingdal - Austtorpa
Rute 1615c Øvre Snertingdal - Austtorpa Den 1.7.1907 ble det opprettet en postrute mellom Øvre Snertingdalen og Østtorpen.
Det var poståpneren i Øvre Snertingdal som hadde kontrakten på ruta. Han sa opp stillingen fra 1.7.1910, helst fra 1.1.1910. Postmestern i Gjøvik foreslo i forbindelse med ledigheten at ruta ble forandret slik at Østtorpen ble utgangsted for biposten. Østtorpen hørte imidlertid til Kristiania postdistrikt, og det ble foreslått at ruta ble overtatt av postmesteren i Kristiania. Det ble opplyst at poståpneren i Østtorpen i tilfelle var villig til å overta befordringen. Postmesteren i Kristiania var ikke villig til å gå med på forslaget, og poståpneren i Ø. Snertingdal ble derfor bedt om å undersøke om det var noen i Østtorpen som var villig til å overta befordringen for den samme betaling som tidligere.
Kristian H. Haugsveen var villig til å påta seg befordringen for kr. 120.- pr. år. Med virkning fra 1.1.1910 ble endringen satt i verk forsøksvis med Kristian H. Haugsveen som befordrer/landpostbud.
Det ble senere oppfordret til anbud på ruta for strekningen Øvre Snrtingdal - Østtorpen 4 ganger i uka med ansettelse fra 1.7.1910.
Kristian H. Haugsveen fikk kontrakten på kr 200 uforandret i 3 år.
Fra 1.7.1913 ble postgangen utvidet til søknedaglig. Ny kontrakt ble inngått med Kr. Haugsveen. Han gikk fra Østtorpen om formiddagen og tilbake om middagen etter postens ankomst fra Snertingdalen. Kontrakt med Kr. Haugsveen for 400 kroner årlig inngått 1.7.1916.
I 1916 ble de fleste landpostbud tilstått dyrtidstillegg, men budene i Snertingdalen fikk ikke. Dette fikk budene til å reagere slik at de nektet å gå med posten dersom dette ikke ble ordnet. Poststyrelsen foreslo i stedet at kontraktene kunne sies opp, og at det kunne innhentes nye anbud på rutene. Haugsveen ble anbefalt å forlage kr 600.- i sitt nye anbud.
Det kom inn bare ett anbud, fra Kristian Haugsveen på kr. 600.- årlig. Ny kontrakt ble inngått.
Andreas E. Sveum (f. 14.9.1887) ble ansatt 1.7.1920. g. m. poståpner Kamilla Sveeum, Øvre Snertingdal. Pensjon fra 1.2.1936.
Andreas Sveum ble fradømt sin stilling som lanpostbud som følge av hans N.S.-medlemskap under krigen.
Rute 1621 Øvre Snertingdal - Austtorpa Tidligere rute nr 1615c. (Nytt rutenr. fra 1.1.1944) Lpb. Frithjof Stenberg var landpostbud-vikar fra 10. mai 1945. Da saken mot det tidligere landpostbudet var avgjort ble stillingen kunngjort ledig. Frithjof A. Stenberg (f. 19.5.1905) ble tilsatt som nytt landpostbud fra 1.12.1947.
Da Aust-Torpa poståpneri var ledig oktober 1948 ble det vurdert å flytte det til Veisten. Landpostbudruta ville i tilfelle bli en del lengere, 24,1 km t/r. Dette ville i tilfelle by på problemer å holde ruta om vinteren.
Stenberg søkte i 1951 om å kjøpe en "Tempo" motorsykkel på avbetaling gjennom Postverket til bruk i ruta.
|
|
208583 - Snertingdal Hans Engen lpb.
|
|
208522 - Biri Rute 1626 Biri - Biristrand - Skarseth Lpb Henry Bakken sluttet 1.4.1996.
|
|
208523 - Biri Rute 1627 Biri - Stumlien Stumlien - Biri Ruta ble opprettet 1.7.1891.
Postbeforder var Fredrik Næperud (f. ca 1849) fra 1.9.1904. Fredrik Naperud døde den 7.8.1910. Han sønn, Kristian Fredriksen Naperud, som var 18 år gammel ble antatt som landpostbud fra 8.8.1909. Landpostbud Kristian Ludvigsen Olstad (f. 2.12.1882) ble ansatt som landpostbud 1.7.1919.
Lpb K. Olstad ble syk fra 11.10.1848 og ble innvilget sykepermisjon med lønn fram til 10.10.1949. Videre ble han tilstått tjenestefrihet uten lønn men med invalidepensjon fram til 10.10.1950. Vikaren, Kåre Olstad, ble tilstått ekstrordinært godtgjørelse for bruk av motorsykkel. Fra 11.10.1950 ble Olstad innvilget avskjed på grunn av sykdom.
Det forelå på det tidspunktet et forslag om å foreta en mindre utvidelse slik at ruta også kjørte strekningen Biri - Skrinhagen - Liereng. Dette medførte imidlertid så store kostnader, at postmesteren foreslo at ruta ble kunngjort på uendret vilkår. Etter kunngjøringen kom det inn 2 søknader. Kåre Olstad (f.22.3.1930), som hadde vært vikar fra 11.10.1948, ble ansatt som landpostbud fra 1.11.1951. Han hadde tjenestefri u/l fra 1.5.1985 og døde 24.7.1987.
Torbjørn Lishagen 1.6.88. (Vik. Fåberg 1.2.90) Fast tilsatt i Fåberg fra 1.5.1994. Hjalmar Osvald Haugland fra Kolvereid utførte vikartjeneste fra 1.7.1990. Vikariatet opphørte 1.10.1972, og han gikk tilbake til sin stilling i Kolvereid. Kari Brenna tilsatt fra 1.2.1995.
|
|
208524 - Biristrand Rute 1630 Biristrand - Vingrum Biristrand - Høyby - Vingrom Opprettet 1.9.1916. Den 6.2.1916 sendte postmesteren i Gjøvik et forslag om å opprette en landpostbudrute på strekningen Biristranden poståpneri - Vingrum i Fåberg, eller Moen hvor det var en landhandler som het Henna (?). Strekningen var 13 km t/r. Henna hadde også sagt seg villig til å fungere som poståpner på stedet, dersom det ble aktuelt.
På kartet som fulget er avmerket følgende underveissteder: Fra Biristranden, Kalverud, Hellerud, Myre, Freseng, Bjørnstad meieri, Bjørnstad Dampsag - Letshus, Mo, Jevne, Moe eller Vingrum i Faaberg. 50 bruk og 294 voksne personer, deriblandt 2 landhandlere, ordføreren i Fåberg, dampsag og meieri, ville få nytte av ruta. det forelå tilbud på ruta på 400 kroner årlig.
Amtmannen som fikk forslaget til uttalelse hadde kommet til at ruta heller kunne gå fra Vingrum og ikke fra Biristranden. Postmesteren i Gjøvik protesterte på dette, og så ingen fordler med en slik ruteordning, heller flere ulemper med forsinket post o.l.
Poststyret godkjente opprettelsen av ruta fra 1.9.1916, men det var ikke sagt noe om et poståpneri på Vingrum samtidig var opprettet.
Nikolai Wiklund, Biristranden, 24 år, arbeider, ble antatt som landpostbud i ruta med en lønn på kr. 400 årlig, uforandret i 3 år.
Landpostbud Johs Sørhaugen (f. 1.2.1874) ble ansatt som landpostbud den 1.12.1925. Han døde den 15.11.1937 og ruta ble kunngjort ledig. I mellomtiden var Hans Sørum (36 år - f. 11.4.1902) vikar.
Hans Sørum ble fast antatt som landpostbud fra 1.4.1938, og det ble inngått ny kontrakt med ham. Samtidig ble ruta utvidet til 5 ganger i uka.
Oppsitterne i Åsroa søkte vinteren 1947/49 om å få posten med ruta. Samtidig tok postmesteren i Gjøvik opp spøsrsmålet om å utvide turtallet til søknedaglig.
Etter sykefravær i 1967/69 søkte han om tjenestefri med invalidepensjon fra Statens Pensjonskasse fra 1.5.1969. Hans Sørum søkte deretter avskjed som landpostbud fra 12.5.1970.
Lpb Asta Østby var vikar fra 23.9.1960. Hun sluttet 1.6.1985. Lpb Eva Doris Haslie landpostbud fra 1.7.86.
|
Andre ruter:
|
Rute 1593 Hage - Gubberud - Øveraasen Kasstad - Gubberud (lokalt i Vardal) Tømmerstigen brevhus - Gubberud Opprettet 1.7.1912 ved at rute 1592 ble delt. Arbeider O. Neraasen ble antatt til landpostbud i ruten fra 1.7.1912 med en løn på kr. 200.- årlig, uforandret i 3 år. Han var 18 år da han ble ansatt og gikk ruta første gang den 2. juli 1912. Ruta utvekslet post med rute 1592 i Hage og gikk om ettermiddagen tirsdag, torsdag og lørdag med retur samme kveld.
Den 2. august 1917 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om å utvide ruta til 4 t/u og samtidig endre utgangsstedet til gården Kasstad istedet for Hage.
Denne endringen ble gjennomført fra 1.1.1918. Endringen gikk ut på at budet gikk fra Kasstad om Skikkestad til Herberg og så tilbake til Skikkestad, hvorfra det fortsetter til Sæter, Myre o.s.v.. tilbake til Kasstad. Ved Kasstad utveksler budet post med budet i rute 1590.
Ruta ble utvidet til 4 turer pr. uke fra 1.7.1918.
Dalseng? Landpostbud Anton Brateng ble ansatt 1.12.1925. Han ble overflyttet til rute 1592 i forbindelse med ledighet, og ruta opphørte 1.1.1939 da den ble slått sammen med rute 1606.
|
|
Rute 1596 Gjøvik - Kråkjordet - Hunsjordet Opprettet 1.5.1950.
Rolf Fossheim ansatt fra 1.5.1950
|
|
Rute 1597 Nordre Toten - Gjøvik
Den 3. april 1913 sendte postmesteren i Gjøvik søknad om oppretting av av en søknedaglig Postbefordring mellem Gjøvik og Nordlien. Ruta gikk fra Gjøvik - Rambek - Vaarnæs - Stende - Omdersjavn - Annekstad - Nordliens meieri.
Hr. Even Blikseth erklærte seg villig til at befordre Posten fram og tilbake mellom Gjøvik og Nordlien mot en betaling av kr. 150.- årlig uforandret i 3 år.
Even Blichseth var befordrer. I 1916 ble godtgjørelsen forhøyet fra kr. 150.- til 400 kromer årlig. avskjed fra 1.4.1934. Kjøpmann A. Holter ble ansatt fra 1.4.1934 med kr. 400.- i årlig lønn. I 1938 søkte han om forhøyet godtgjørelse. Han opplyste at det da var 8 stopp med 11 postkasser underveis, og ruta kunne nærmere betraktes som en landpostbudrute. Ruta ble slått sammen med rute 1598 fra 1.3.1939.
Fra 1.3.1942 ble det satt i gang postførsel med rutebil av Gjøvik og Omegns rutebilselskap på strekningen Nordre Toten - Gjøvik. Fru Tilla Holter, Nordre Toten som tidligere hadde utført ruta ble fritatt for å utføre den fra samme dato.
|
|
Rute 1606 Tømmerstigen - Skyberg Gjøvik - Tømmerstigen brevhus - Gubberud - Skyberg Bilrute Nytt rutenavn 1937: Gjøvik - Skyberg. Gjøvik - Tømmerstigen - Skyberg (Kontrakt) Da rute 1605 ble delt ble de foreslått at post til gårdene: Glæstad, (Glæstadgårdene, Solbjørg, Solbjørghagen, Solbjørgbakken, Lønndalen, og Bekkevollen), Nordengen, (Lilleengen, Reinsli, Torgerstuen, Mosven, Brekken (2 gårder)), Viberg (Hågeengen, Nordberg, Søberg, Nordeng, Sten, Olestuen, Finn, Brødløs, Skoggum) Perstuen, (Nilsbakken, Lønberg, Ørneberg, Huskestuen, Skyberg, Østsberg) skulle sendes fra Gjøvik med en melketransportbil 5 ganger i uka.
Rutenavnet foreslått til nr 1606 Gjøvik - Skyberg. Kontrakt ble inngått, og endringen ble satt i verk fra 1.10.1937. Ruta kjøret 5 dager i uka med blir fra Gjøvik. Kr. Lauritzen er oppgitt som landpostbud (1942). Han kjørte melkebil på strekningen, og hadde kontrakt om posttjenesten. Under krigen måtte han slutte å kjøre ruta på grunn av bensinrasjonering, og landpostbudruta ble utført med sykkel.
I 1939 er det opplyst følgende: Rute 1606 utgår fra Gjøvik og går først gjennem rute nr. 1590 til Tømmerstigen brevhus, derfra gjennem rute nr 1593 til Gubberud, hvorfra egentlig rute nr 1606 skal begynne avleveringen, men da rute nr. 1593 bare går 3 ganger om uken hender det at den også tar med en del post til rute nr. 1593 til noen som bor like ved vegen. Ruten utføres med bil. Landpostbud Kr. Lauritsen hadde kontrakt. (endret 1.1.1939) Han sa opp kontrakten den 31.12.1943. 5.1.1944): Oppsitterne ønsket å få posten sendt med melkebil som gikk i ruta. Rutebileieren forlangte kr 1800 pr år for å medta posten og fungere som landpostbud. Dette var dobbelt så mye som Lauritzen hadde i godtgjørelse da han kjørte. 21.3.1944): Rutebileier Lauritz Nordberg overtok postførselen fra 1.3.1944. Det ble inngått ny kontrakt. I månedene januar og februar 1944 ble ruta utført midlertidig av Olaf Holthe. I januar 1947 opplyste Nordberg at det var problemer med korrespondansen med rute 1590 som skulle overlevere ham posten til ruta i Tømmerstigen. Som følge av dette begynte han å hente posten til ruta direkte på Gjøvik postkontor før han kjørte ruta. Fra 1.1.1947 foreslo postmesteren i Gjøvik at ruta fikk utgang fra Gjøvik og at godtgjørelsen ble fastsatt til kr. 3000.- pr. år.
Fra 1.5.1951 overtok A/S Gjøvik og Vardal Bilruter kontrakten.
|
|
Rute 1607 Gjøvik - Linnerud (Kontrakt)
|
|
Rute 1613 Redalen - Hansveen Opprettet 1.5.1950
Det ble inngått kontrakt med melkebilrute v/Hans Torpengen for kr- 900.- årlig. Ruta skulle utføres med 6 turer pr. år, og var 13 km. Underveis var det 5 kasser som posten skulle leveres i.
Hans Torpengen sa opp kontrakten fra 1.5.1957. Oppsitterne foreslo at ruta skulle legges til rute 1615 Snertingdal - Redalen. I mellomtiden fikk man en avtale med Kåre Torpengen som gikk med på å utføre ruta fram til 1.1.1958.
Siden ble ruta delvis utført av skogsarbeider Oskar Pettersen og poståpner Strandbakke for kr. 140.- pr. måned.
Ruta ble gjort om til regulativlønt rute fra 1.7.1958, med 3 turer pr. uke og klassisisert som sykkelrute, 12,9 km lang.
Deta var stort sett Oskar Pettersen som var vikar, fram til 1.6.1960. da ble ruta slått sammen med rute 1615 Snertingdal - Redalen, og betjent av Ivar Lønstad.
|
|
Rute 1616 Midtsnertingdal - Granum
Hans Granum kjørte melkerute 4 ganger i uka om sommeren og 3 ganger i uka om vinteren fra Snertingdal til Granum over Sveen. Fra Midtsnertingdal tok han med seg posten til oppsitterne i ruta. Det var 10 steder (18 oppsittere) hvor han hentet melk og leverte post.
I 1962 søkte han om en godtgjørelse for å levere posten. Postmesteren i Gjøvik anbefalte at ruta ble klassifisert som kontraktrute, og foreslo en godtgjørelse på kr. 360.- pr. år.
Poststyret godkjente dette, og rute nr 1616 Midtsnertingdal - Granum ble etter dette opprettet med virkning fra 1.1.1963.
I 1963 søkte Hans Granum om ytterligere godtgjørelse, og Poststyret godkjente at godtgjørelsen ble øket til kr. 720.- pr. år. fra 1.1.1967.
Da Midtsnertingdal poståpneri ble lagt ned 1.7.1972, ble strekningen lagt til rute 1619, og kontrakten med Hans Granum ble sagt opp.
|
|
Rute 1617 Midtsnertingdal - Landheim Midtsnertingdal - Ytteroa Opprettet 1.1.1944. Ført Midtsnertingdal brevhus ble opprettet forelå det i 1938 forelå det en søknad fra Snertingdal Forbrukerforening om opprettelse av en landpostbudrute fra Midtsnertingdal - Ytteroa. Til Ytterroa var det ca 8 km og posten hit ble sendt med tilfeldige folk fra Snertingdal forbrukerforening. det var 28 gårer og bruk med ca 114 voksne personer som ville få nytte av ruta.
Poststyret kunne imidlertid ikke gå med på at ruta ble opprettet på grunn av manglende bevilgning.
5 år etter, i 1943 ble saken tatt opp igjen, og med virkning fra 1.1.1944 godkjente Generaldirektoratet for Postverket at ruta ble opprettet. Ruta var 15 km t/r og ble utført 3 ganger i uka med sykkel.
Da ruta ble kunngjort ledig kom det inn 9 søknader.
Som landpostbud ble først antatt Ole Henrikshaugen (f.7.6.1909). Han sa imidlertid fra om at han ikke kom til å overta landpostbudstillingen, og som nytt landpostbud ble Ole Brenner (37 år - f. 27.7.1906) satt til å utføre ruta. Fast ansettelse fikk han fra 1.3.1944.
Ruta gikk fra Ytteroa (Landheim) til Midtsnertingdal i forbindelse med rute 1615b (nytt nr 1619). Budet brukte sykkel når det var mulig, ellers måtte han gå, eller om vinteren kunne han benytte ski eller spark. Noen ganger også hest. Posten ble levert på 23 steder underveis.
Oppsitterne søkte vinteren 1947/48 om å få utvidet postgangen i ruta fra 3 til 6 turer i uka. Postmesteren i Gjøvik var i tvil om ikke 4 eventuelt 5 turer i uka måtte anses tilstrekkelig, da postmengden var svært liten.
I 1949 foreslo postmesteren på nytt å få utvidet postgangen til 4 timer i uka. Dette ble godkjent gjennomført fra 1.5.1950. Navnet på ruta ble endret 1.6.1957 til Midtsnertingdal - Landheim.
Ole Brenner søkte avskjed fra 1.12.1965 på grunn av sviktende helse samt at han også drev en lite gård. Ruta ble slått sammen med rute 1619 fra 1.1.1966 og utført med bil.
|
|
Rute 1628 Biri - Kårstad Biri - Brennbakken - Skulhus Opprettet 1.8.1913 Den 8. april 1913 sendte postmesteren i Gjøvik forslag om opprettelse av en søknedaglig landpostbudrute i Biri. Søknad om en en slik rute ble fremmet allerede 1912, men av forskjellige grunner tok det tid før saken kunne ekspederes videre. På gården Galtestad bodde fru statsminister Schweigaard, og hun hadde bedt postmesteren om å utvirke at ruten kom istand. Det ble hevdet av søkerne at de var dårligere stillet postalt enn de som bodde lang Mjøsa på strekningen fra Biri til Bjørnstad Meieri, og i bygda til Stomlien, hvor det i mange år hadde vært landpostbudrute. Postmesteren mente at "...det kun er en Retfærdighed nu at rette paa dette Forhold." Av steder som var avmerket på kartet hvor ruta var tenkt, var Eriksrud, Sandvold, Skulehus, Klumby, Melby, Brønstad, Galtestad, Klomsten, Syversveen, Udal, Lunde og Kaarstad.
Den samlede lengde var målt til 18 km, og det var 106 bruk med 426 voksne personer som ville få nytte av ruta.
Ruta ble satt i virksomhet 1.8.1913, og Ole O. Austad, Biri (20 år - f. 24.5.1897) ble antatt som landpostbud med 500 kroner i årlig lønn, uforandret i 3 år.
Ole Austad kjøpte sykkel gjennom Postvesenet sommeren 1914. Dette var antakelig den første kontrakt av slik art i Gjøvik distrikt.
Ole Austad søkte avskjed. den 9.5.1947, etter å ha vært sykemeldt fra 9. desember 1946. Han ble innvilget avskjed fra 9.6.1947.
Ruta ble kunngjort ledig og 5 søkere meldte seg. Karl Hjalmar Eide, (f. 18.5.1899) som hadde utført vikartjeneste under det forrige landpostbuds sykdom fra 11.12.1946, og senere under ledigheten., Han hadde nedsatt hørsel, og det var tvil om han kunne tilsettes fast .Han ble imidlertid fast ansatt fra 1.3.1948. Ruta ble utført med sykkel.
Hjalmar Eide søkte avskjed fra 1.1.1965.
Ruta ble slått sammen med rute 1627 fra 1.9.1965. |
|
Rute 1629 Biri - Biristrand Biri - Hellerud
Biri - Bjørnstad Meieri Opprettet 1.9.1891 Anders Ingebretsen Roland (f. ca 1848) kontrakt fra 1.9.1904.
Kr. Næperud (Kr. Oskar Fredriksen Næperud) (f. 3.9.1892) ble ansatt som landpostbud den 8.8.1910. (det er også notert 1.8.1909 ?) Lpb Anders Roland (nevnt 1917) Søknedaglig landpostbudrute
|